Amanda Gorman: Poesi bygger ikke murer, men broer

En som definitivt kommer til å få mye oppmerksomhet i årene som kommer er Amanda Gorman fra Los Angeles. Hennes fremførimg av "The Hill We Climb" under innsettelsen av Joe Biden som president i januar 2021 har allerede gått sin seiersgang.

Hun er like mye lyriker som aktivist. "The Hill We Climb" ble ferdigskrevet da stormingen av Kongressen skjedde et par uker før innsettelsen. Diktet er et godt eksempel på poesi og aktivisme.

- Det høres mer ut som en rap enn et dikt, sa en av elevene mine da vi viste dem fremføringa av "The Hill We Climb". - Godt observert, sa jeg.

Om diktet i seg selv har skyhøye poetiske kvalitetet er nemlig ikke like interessant. Det er måten det blir fremført på som bergtar.

For diktene til Amanda Gorman er like mye slam poetry. Det er ikke rimene, men rytmen og leken med språkets betydning som er det sentrale. Og stedet det formidles på er like viktig som ordene som sies. Når stedet er Capitol Hill, blir tittelen "The Hill We Climb" til noe helt konkret.

"The Hill We Climb" er et leilighetsdikt, altså et dikt skrevet til en spesiell anledning. Og den spesielle anledningnen var innsettelsen av presidentenen i USA. Det kan man godt kalle en "spesiell anledning".

Kommer på norsk til høsten

I 2017 var hun den første som ble utnevnt som USAs "National youth poet laureate". Hun ga ut diktsamlingen "The One for Whom Food Is Not Enough" to år før.

Den helt nye samlingen "The Hill We Climb: Poems" er planlagt for utgivelse på Gyldendal til høsten.

- Jeg ble dypt rørt av Amanda Gormans innsettelsesdikt. Noen ord, setninger og bøker har en kraft som kan forandre verden til et bedre sted. Amanda er i besittelse av en slik unik kraft, og vi er så stolte og begeistret over å utgi henne i Norge, sier forlagsdirektør Anne Cathrine Knudsen.

Hennes arbeider fokuserer på oppvekst i Los Angeles, undertrykkelse, feminisme, rasisme og den afrikanske diasporaen.

Amanda Gorman har vært en tydelig og interessant stemme i flere år, selv om hun ikke er særlig kjent i Norge før nå. Hun debuterte som sagt i 2015. Og i forbindelse med National youth poet laureate i 2017 hadde hun flere opptredener.

Se hvordan det gikk da Amanda Gorman forteller om den gangen hun dro på audition for en rolle i The Lion King på Broadway i 2017:

- Poetry is for everyone, because at its core it's all about connection and collaboration, sier hun i denne TED-ed-videoen fra 2019. Poesi bygger ikke murer, men broer, sier hun:

- Poetry has never been the language of barriers, it's always been the language of bridges.

Amanda Gorman er utvilsomt en god historieforteller og bruker kroppen, blikket og språket på en kreativ måte. Hun er rett og slett en god formidler. Jeg tror ikke det er særlig kontroversielt å hevde at det er konsensus på akkurat det området.

I diktet "Fury and Faith" snakker om hun om likeverd og sosial rettferdiget. Opptaket er fra 2020:

Det er ganske rart å vite at Amanda Gorman hadde store taleproblemer som barn, og samtidig imponerende hvordan hun har klart å jobbe seg ut av det. Selv ser hun på det som en styrke:

- I always saw it as a strength because since I was experiencing these obstacles in terms of my auditory and vocal skills, I became really good at reading and writing. I realized that at a young age when I was reciting the Marianne Deborah Williamson quote that 'Our deepest fear is not that we are inadequate, our deepest fear is that we are powerful beyond measure' to my mom.

Så langt er historien om Amanda Gorman en historie om å holde ut. Og det tipper jeg hun kommer til å fortsette med i mange år. Hennes historie er også en fortelling om å ikke godta sosial urettferdighet, og en historie om styrken som ligger i fellesskapet:

We are striving to forge a union with purpose,
to compose a country committed to all cultures, colors, characters and
conditions of man.

I dette intervjuet med CNN forteller Amanda Gorman om hvordan hun skrev og diktet, og forberedte seg til å snakke med omtrent hele verden som publikum:

Les også:

Offisiell nettside: The Amanda Gorman

Videoene fant jeg på nettsidene til Open Culture

Undervisningsopplegg (ungdomstrinnet): The Hill We Climb - fra Gyldendal

Foto: Wikimedia Commons

10 podcaster du kan bruke i klasserommet

Podcaster er tilgjengelig overalt og kan være fine å bruke i klasserommet. Det gjelder bare å finne de som egner seg best til dine elever. Under finner du link til 10 podcaster jeg mener du kan bruke. Noen er på engelsk og noen er norske.

Hvis du har lyst til å komme i gang med podcast i med dine elever, kan du ta en titt på denne guiden: Kom i gang med podcast i klasserommet (Lærerbloggen, 2020).

Hvis du trenger å søke opp et emne på en hvilken som helst podcast er søkemotoren Listen Notes suveren. Enkel og gratis å bruke. Søk på nesten hva som helst og du vil få en liste med tips.

10 podcaste du kan bruke i klasserommet
Audio Poem of the Day: Dette er en podcast som legger ut et nytt dikt hver dag. Ypperlig i engelsktimene fordi du får høre den riktige uttalen. De kan være fine å bruke som en del av den digitale undervisningen. Diktene er dessuten tilgjengelige som tekst.

KRLEpodden: Dette er en podkast om KRLE-faget og religion i skolen. Episodene kan brukes i undervisningen, og fungerer som en plattform hvor de som jobber med faget kan utveksle ideer, argumenter og perspektiver.

Den gang da: Enkel og grei historiepodkast som tar for seg forskjellige historiske perioder og temaer som pengenes historie eller den romerske keisertiden.

Hardcore History: Mange mener dette er den best epodcasten av dem alle! Episodene er muligens for lange til å spille av i klasserommet, men kvaliteten er skyhøy. Det er journalist Dan Carlin som er ansvarlig for podcasten.

Encyclopedia Womannica: Dette er en podcast med korte episoder om bemerkelsesverdige kvinner gjennom historien. Serien tar deg gjennom forskjellige kulturer, land og århundrer og setter søkelys på kvinner hvis historier ofte har blitt oversett av dominerende historiske fortellinger.

Hele historien: En podcast fra NRK med sterke historier fra norsk virkelighet. Fortalt av de som opplevde dem. Podcasten tar for seg hendelser som har gjort inntrykk i offentligheten og media.

Historiepodden: Verdenshistorien har utrolig mye fascinerende å by på. Her serveres du heftige begivenheter, og møter noen av tidenes mest fengslende helter og skurker, svindlere og bedragere.

Forklart: En podcast fra Aftenposten. Her får du de største nyhetssakene forklart på 15 minutter. Ypperlig i for eksempel samfunnsfagtimene. De har også en Forklart Junior for de yngre elevene.

Juniorrådet: Dette er en podkast for barn, også den produsert av Aftenposten. Den skal hjelpe elevene med å forstå og takle små og store problemer du møter på skolen, hjemme og på nett.

Smartere på 10 minutter: Hvorfor sier vi "hallo"? Er 5G helseskadelig? Finnes det noe som lever evig? Selda Ekiz gir deg vitenskapelige fun facts op en morsom og lærerik måte.

Flere gode tips her:

Listen and Learn: The 40 Best Educational Podcasts in 2021

Edutopia: 8 Podcasts for Learning

Foto: Hippopx

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 120: Guri Melby og Steffen Handal svarer på hva som skal til for at lærerne blir i yrket

 

Ting skjer fort nå. Koronakrisen er en belastning for alle, ikke bare for skolefolk. Men vi fokuserer på lærerne i denne episoden av Rekk opp hånda.

- Det blir i hvert fall et halvår til med unntakstilstand, sier Guri Melby.

I en undersøkelse som Respons Analyse har gjort for Utdanningsforbundet kommer det frem at 53 prosent av lærerne enten har søkt seg bort, eller vurderer å jobbe utenfor skolen.

Samtidig er det mangel på kvalifiserte lærere. Det er en alvorlig situasjon.

Det såkalte praksissjokket sørger dessuten for at 30 prosent forsvinner ut av skolen de første fire åra.

- Det er en akutt krise i tillegg til en kronisk krise, sier Steffen Handal.

Og plutselig har det blitt ganske mye verre. Vi har gått dra Covid-19 til B117, som er navnet på den britiske varianten. Tiden er inne for gode ideer og gjennomførbare forslag.

I denne episoden svarer Guri Melby og Steffen Handal på hva som skal til for at lærerne skal bli i yrket. Vi tar også en kort prat om hva som skal skje med eksamen.

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 119: Hva blir årets OD-prosjekt med Hedda Oven Halvorsen

Operasjon Dagsverk arrangeres 4. november, men allerede nå pågår jobben med å velge årets prosjekt. Og det er tre sterke kandidater. Hedda Oven Halvorsen er påtroppende leder i Operasjon Dagsverk (OD) og er ukas gjest i Rekk opp hånda.

Det er tre prosjekter å velge mellom i år: Et i Nepal, et i Sør-Afrika og et i Columbia. Du kan lese mer om prosjektene her. Frist for å stemme på din skoles kandidat er 27. februar.

Jeg anbefaler alle ungdomsskoler og videregående skoler til å både delta i årets OD-dag og til å være med å velge årets prosjekt. Å være med å velge årets OD-prosjekt er demokratilæring i praksis.

Operasjon Dagsverk er mye mer enn en dag der ungdommer jobber inn penger til årets prosjekt.

- Å myndiggjøre ungdom er et av våres viktigste mål, sier Hedda Oven Halvorsen.

OD-dag kommer i forbindelse med internasjonale uke, som mange skoler er med på å gjennomføre.

- Det viktigste for OD er å ha en informasjonskampanje på høsten hvor norske skoler kan delta og få undervisning relatert til verdensproblematikk eller årets prosjekt. Og så har man OD-dagen i etterkant som et handlingsalternativ, sier OD-lederen.

OD har også distriktskomiteer over hele landet. Dem kan du ta kontakt med å bestille et foredrag for elevene dine helt gratis.

Du finner også en mengde gode undervisningsopplegg på nettsidene til OD.

Foto: Martin Johannessen

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 118: Hvordan skrive et læreverk med Marte Blikstad-Balas og Hege Scarpellino

Nye læreplaner betyr nye læreverk - både digitalt og på papir. Men; Hvordan lager man et læreverk, hva må man tenke på og hva er det som gjør at det blir bra til slutt?

Det finner vi ut i denne episoden av Rekk opp hånda.

Norsk 8 - 10 er det nye læreverket til Cappeln Damm. Foreløpig er bøkene for 8. og 9. trinn klare. Boka for 10. trinn kommer til høsten.

Marte Blikstad-Balas er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og har skrevet en rekke bøker og har dessuten vært gjest flere ganger tidligere. Hege Scarpellino er tidligere ungdomsskolelærer og redaktør i Cappelen Damm.

Foto: Martin Johannessen

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 117: Lærerrollen i krisetid med Heidi Granberg

Trafikklysmodellen: grønt, gult eller rødt - og plutselige endringer. Hvordan står det til med lærerrollen i krisetider? Det snakker om i denne episoden av Rekk opp hånda.

Bør det være et maksantall elever en lærer kan møte i løpet av en uke? Bør lærerne ha mer i lønn? Bør lærerne komme fremover i vaksinekøen?

Mange ungdomsskoler og videregående har vært på rødt nivå siden før jul, men fra januar er alle røde. Også barnehager og barneskoler kommet på rødt nivå i flere kommuner  som Rogaland, Bærum, Stavanger og Lørenskog. Foreløpig holder Oslo seg på gult nivå.

Heidi Granberg har et stort hjerte både for elevene og lærerne. Hun er lærer osloskolen og har vært gjest flere ganger tidligere og snakket om ulike aspekter av lærerrollen.

Hør alle episodene av Rekk opp hånda her.

Foto: Martin Johannessen

Undervisningsopplegg: Slik styres Norge

 

Dette undervisningsopplegget er laget for ungdomstrinnet, men kan også brukes på videregående. Kompetansemålene er hentet fra samfunnsfag etter 10. trinn:

• beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Noreg i dag og reflektere over sentrale utfordringar
• reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst

Nederst i denne saken finner du en presentasjon du kan bruke i klasserommet. Presentasjonen tar for seg hvordan Norge styres og forklarer sentrale begreper. Til slutt i presentasjonen er det et sett med spørsmål og oppgaver du enten kan bruke som de er, eller tilpasse til dine elever.

Dette blogginnlegget kan gjerne brukes som innledende tekst.

Sentral makt

2021 er valgår i Norge. Stortingsvalget og sametingsvalget blir avholdt mandag 13. september 2021. Å forstå hvordan Norge styres er en viktig kunnskap.

I Norge har vi tre styringsnivåer. Det ene er staten med Stortinget, regjeringen og statsforvaltningen. Så har vi fylkeskommunene og så kommunene. Fylkeskommunen og kommunen kaller vi for de lokale styringsorganene.

Prinsippet om maktfordeling var viktig da Grunnloven ble skrevet våren 1814. Makten er fortsatt delt, men parlamentarismen endret balansen mellom statsmaktene. I Norge har vi tre statsmakter:

• Stortinget
• Regjeringen
• Domstolene

I Norge deles altså makta mellom den lovgivende makt på Stortinget, den utøvende makt i regjeringen og den dømmende makt hos domstolene.

Hensikten med maktfordelingsprinsippet er at ingen av statsmaktene skal dominere over noen av de andre, og at de skal være uavhengige av hverandre.

Lokal makt

I Norge har vi tre styringsnivåer. Det ene er staten med Stortinget, regjeringen og statsforvaltningen. Så har vi fylkeskommunene og så kommunene.

Fylkeskommunen og kommunen kaller vi for de lokale styringsorganene.

Fra 2020 er det 356 kommuner i Norge. Våren 2017 vedtok Stortinget å redusere antall kommuner i Norge fra 426.

Kommunens oppgave er å arbeide for interessene til de som bor der, den skal ta seg av de nære oppgavene.

Tanken bak dette lokaldemokratiet er at de som bor i den enkelte kommune, kjenner de lokale problemene best og vet hvordan de skal løses.

I dag har vi 11 fylkeskommuner. Oslo er både en kommune og en fylkeskommune.

Fylkeskommunen har styringsorganer som tilsvarer dem i kommunene. Det folkevalgte organet er fylkestinget, og politisk leder er fylkesordføreren. Fylkesutvalget tilsvarer formannskapet i kommunene.

De politiske hovedutvalgene er knyttet opp mot fagavdelingene i fylkesadministrasjonen.

Du finner flere undervisningsopplegg tilpasset Fagfornyelsen her.

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 116: Da Norge lærte å lese med Merethe Roos

Det fine med å være lærer er at du alltid lærer noe nytt. Når du har hørt den episoden av Rekk opp hånda vet du hva torgslaget er, når det første postkortet ble sendt og hva som skjedde med leseferdighetene her i landet på 1800-tallet.

For hva er vel bedre å sparke igang 2021 med, enn et tilbakeblikk? Ikke til 2020, men til selveste 1800-tallet da Norge fikk sin egen grunnlov.

Hva skjedde egentlig i Norge på den tiden? Hva skjedde med skolen,leseferdighetene, avisene og politikken - hva skjedde med Norge som nasjon. Jeg kan avsløre at det skjedde en hel del.

Merethe Roos er professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge og redaktør for Norsk pedagogisk tidsskrift. Hun er forfatter av en rekke bøker og artikler utgitt i Norge og utlandet.

Hun er aktuell med boka En kort introduksjon til Norge på 1800-tallet. Den er en av flere bøker i en serie som handler om norges historie som utgis på Cappelen Damm.

Foto: Hans Kristian Heide / Både Og