mandag 22. februar 2021

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 125: Digital dømmekraft med Bår Stenvik



Hvordan påvirker den digitale virkeligheten elevene? Hva vil det si å utvikle god digital dømmekraft?

- Det er forskjell på å styre din egen atferd på nettet og det å bli styrt, sier Bår Stenvik.

Bår Stenvik er forfatter og journalist. Han skriver om litteratur, kunst og teknologi. Og det er teknologibiten vi skal snakke om i denne episoden av Rekk opp hånda. Han har skrevet kapitlet Hva er den digitale verden? i den nye Samfunnsfag 8-boka fra Cappelen Damm.

Hva skjer med oss når sosiale medier samler på følelsene vår i form i hvilke emojier vi bruker; sint, glad og trist? Hva kan skje hvis vi ikke utvikler god digital dømmekraft?

- Sosiale medier er nesten det samme som et dataspill, sier Bår Stenvik.

Hør episoden her:



Se også denne performancen fra Bår Stenvik: Digitale demoner


Foto: Martin Johannessen

mandag 15. februar 2021

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 124: Et folk med manglende dømmekraft med Thom Jambak


 
- Om vi legger for stor vekt på ferdigheter og målbare resultater, kan vi få en nasjon bestående av folk med manglende dømmekraft, skriver Thom Jambak i en kronikk med tittelen Kunnskap, dannelse og læreplaner i Utdanningsnytt.

Kronikken tok utgangspunkt i stormingen av Kongressen i januar. Jambak trekker frem et dårlig skolesystem som en mulig årsak for at dette kunne skje.

Det er ingen som ønsker et folk med manglende dømmekraft. Vi tar diskusjonen videre til Norge og klasserommet. I denne episoden av Rekk opp hånda snakker vi om kunnskap, dannelse og lærerplaner. Hvordan styrer vi skolen? Hva kan litteraturens rolle i klasserommet være?

- Vi har en samling med litteratur, både norsk og internasjonal, som står i fare for å gå i glemmeboken. Og sammen med den, all den kunnskapen og livserfaringen som ligger der. Det er urovekkende, for å lese litteratur er å lære å mestre livet, mener Thom Jambak.

Vi drister oss derfor ut med noen gode forslag til titler i en fremtidig kanon for norskfaget.


Thom Jambak er medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet. Han er adjunkt med tilleggsutdanning og har undervist i historie og filosofi, og norsk og historie i videregående skole.

Hør alle episodene av Rekk opp hånda!

lørdag 13. februar 2021

La kidsa lese: Litteratur som grunnleggende ferdighet



La kidsa lese!

Den svenske læreren og forfatteren Jenny Edvardsson argumenterer godt for at litteraturen skal inn i alle fag:

- Vi använder för lite romaner i undervisningen, sier hun i dette intervjuet med Grunnskolläraren.

Hun har skrevet boka Skönlitteratur i värdegrundsarbetet (2020). Der dykker hun dypere ned i argumentasjonen om hvorfor romaner, noveller og dikt kan være viktige verktøy for å diskutere likestilling, solidaritet og at alle mennesker er like mye verdt.


Gjennom litterære karakterer kan du reise hvor som helst og oppleve hva som helst. Hvilke verdier har personene i boka? Ligner de på dine egne? Har de erfart noe du ikke har gjort? Helt sikkert.

Gjennom å lese lærer du om hvordan det er å være menneske i relasjon med verden. Litteratur burde være en grunnleggende ferdighet som er like naturlig i norsk som i alle andre fag.

Grunnleggende ferdigheter er nødvendige redskaper for læring og utvikling. Først lærer vi å lese, så leser vi for å lære. Det er ingenting som sier at lære-lesingen skal begrenses til fagtekster og sakprosa. Litteratur er minst like gode kilder til kunnskap, noen ganger bedre.

Man kan kanskje være pirkete å hevde at den grunnleggende ferdigheten å lese dekker dette. Men det det gjør det ikke. Litteratur handler om mye mer en rene leseferdigheter. Det handler om å forstå verden. Den gode litteraturen får oss til å stille gode spørsmål.

Lister
Jenny Edvardsson hevder at litteratur passer godt i naturfag når vi snakker om trusler samfunnet står overfor, som epidemier, klimakrisen og terrorisme. Sølvberget biblioktek og kulturhus i Stavanger har laget en liste over bøker om klima, miljø og olje.

Dystopiske romaner kan si oss mye om hva slags samfunn vi ikke vil ha, men like mye om hvilke verdier et samfunn burde ha for å fungere godt. Mona Fonnes fra biblioteket i Bergen tipser om ti dystopiske miljøkollapser.

Alle fag er dessuten delt opp i tema og emner. Og det skal godt gjøres å finne et emne som ikke er behandlet i en roman, novelle eller dikt. Du trenger ikke å bruke hele romanen, gode utdrag
er også bra.

Litteraturlistene for samfunnsfag, engelsk og Krle kan bli ganske lange. Sølvberget har laget flere emnelister som kan være nyttige når du skal finne relevant litteratur. Jeg tar gjerne imot tips til annen litteratur som kan knyttes opp til ulike emner.

Foreningen Les har også ulike lister knyttet opp til emner. For eksempel denne om kreft der de har samlet et utvalg av bøker for barn, ungdom og voksne som på ulike måter omhandler sykdommen.

Denne lista tar for seg emner innen rasisme.


Menneskeverdet
Menneskeverdet er forankret i overordnet del av lærerplanen: Skolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten.

Romaner og fiktive fortellinger åpner opp et helt univers av innlevelse og empati; de utgjør et gigantisk bibliotek i menneskekunnskap.

- Å lese litteratur er å lære å mestre livet, skriver Thom Jambak i Utdanningsnytt- Den gode litteraturen får oss til å stille spørsmål ved vår egen atferd.

Læring kan defineres som en relativt varig endring (eller potensiell endring) i atferd som følge av erfaring. Å lese bøker er en erfaring.

En læringsform er lære ved å se på konsekvensene av din egen atferd. Da gjør vi erfaringer ved å prøve ut ulike handlinger, og læring skjer ved erfaringen disse konsekvensene gir. Igjen; her er litteraturen en bunnløs kilde til all slags konsekvenser og erfaring.

Ved å lese skjønnlitterære tekster blir du ikke bare en god leser, men du utvider den mentale horisonten din til favne om mennesker, opplevelser og situasjoner fra alle kriker og kroker av verden.

Litteratur i undervisningen
Det er for lite litteratur i skolen som det er, og det kan derfor virke naivt å hevde at litteratur må inn i alle fag. Men jeg mener det i fullt alvor. Jeg tror at romaner, dikt og noveller er minst like viktige som sakprosa og fagtekster.

Til og med i norskfaget er det for lite litteratur, og kanskje også en for snever tilnærming.

– Det ser ut til at litteraturen totalt sett får en svært liten og tilbaketrukket plass i norskfaget, sier forsker Ida Lodding Gabrielsen til Forskning.no.

Sammen med professor Marte Blikstad-Balas og og Michael Tengberg fra Karlstads universitet har hun undersøkt bruken av litteratur på ungdomstrinnet. De finner at det er særlig fire hovedkategorier som går igjen:

  • Undervisning om sjanger og litterære virkemidler
  • Individuell stillelesing
  • Muntlig eller skriftlige bokpresentasjoner
  • Litterære samtaler i klasserommet

Det er viktige å jobbe med dette for å forstå hva litteratur er. Siden må det bli like viktig å bruke denne litteraturen til forståelse i andre fagene.

- Skjønnlitteraturen kan reise nyanserte spørsmål, og gi et innblikk i en fiktiv skjebne som både er partikulær, og kan si noe om noe universelt, skriver forfatter Maria Kjos Fonn i Samtiden.

- Skjønnlitterære bøker er ikke først og fremst debattbøker. Men de kan være nyttige tilskudd til debatt.

Litteraturen bidrar dessuten med levende fortellinger i tillegg til "tørre" fakta. Litteraturen kan derfor gjøre fagene mer levende enn de er i dag. D
en gode litteraturen utvider alltid virkelighetsbegrepet. Å lese er en kilde til stadig større forestillingskraft, livsglede og innlevelse i andre menneskers tilværelse.

Litteratur som grunnleggende ferdighet handler om å likestille romaner, noveller og dikt som like naturlige læremidler som fakta og sakprosa. Både gammel og ny litteratur vil gjøre nytten.

Den gode litteraturen kan endre måten vi forstår verden. Det er viktig når vi tenker på at læring handler om endring. Gjennom bøkene kan vi observere virkeligheten vi er en del av. Litteratur er mer enn et personlig møte mellom tekst og leser. Litteraturen er derfor en grunnleggende forutsetning for at dette møtet skal ha mulighet til å oppstå. Litteratur er faktisk en grunnleggende ferdighet vi må begynne å ta på alvor i skolen.

mandag 8. februar 2021

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 123: Hva skjer med voksenopplæringen under koronakrisen med Britt Rødal Vikhagen



Hva skjer egentlig med voksenopplæringen under koronakrisen. De er det eneste utdanningstilbudet uten egen smittevern-veileder. Eller nesten, de skal følge veilederen for videregående skoler. Men voksenopplæringen og videregående befinner seg på to forskjellige planeter.

Britt Rødal Vikhagen jobber med voksenopplæring i Oslo i grunnskoleavdelinga - altså med voksne som ikke har grunneskoleopplæring. Hun er ukens gjest i Rekk opp hånda.

- Voksenopplæringen blir mer og mer "den glemte skolen", sier hun. - Det er overraskende lite fokus på voksenopplæringa.

Voksenopplæringa er ikke prioritert når det kommer til ressursbruk, fagbøker og materiell, og i debatten om god integrering. 
Det er ingen spesielle faglige krav utenom lærerutdanning for å jobbe i voksenopplæringa.

Voksenopplæringa er et sammensatt system med en sammensatt elevgruppe. De har for eksempel et eget tilbud for hørselshemmede deltakere som har norsk som andrespråk og bruker tegn. Det krever en spesiell kompetanse for å lære disse norsk.

Voksenopplæringa er kommunestyrt, mens norskopplæring som du har plikt til å gjennomføre når du kommer til Norge, er statlig. Det er en utfordring både for lærere og elever. Hvem har egentlig ansvaret når?

Når voksne folk som har vært mange år i yrkeslivet, men ikke har grunnskole, kommer til Norge, får de ikke egne fagbøker. Det må ofte bruke det de yngste elevene i skolen bruker. Lærerne på voksenopplæringa har ikke egne lærerverk til denne gruppen. Derfor må lærerne produsere eget materiell.



Foto: Martin Johannessen

onsdag 3. februar 2021

10 analoge aktiviteter i en digital tid



Med nettskole og hjemmekontor kan det lett bli en overdose skjermaktivitet. Hadde dette vært på 70-tallet ville vi fått firkanta øyner alle sammen.

Den digitale skolen er ikke optimal - for å si det forsiktig. Å sitte foran en skjerm å snakke til diverse mjuta emojies eller en og annen elev som har skrudd på kamera er ikke motiverende verken for elevene eller oss.

Kroppsspråket blir borte. Øyekontakten forsvinner. Selve interaksjonen og relasjonen mellom lærer og elev blir vanskelig å opprettholde. Evnen til konsentrasjon smuldrer opp som tørt kritt.

Det er vanskelig nok å holde elevene unna distraksjoner i klasserommet. Og når rommene deres blir digitale klasserom har vi null mulighet til sjekke at de gjør det de faktisk skal gjøre.

I dette blogginnlegget finner du tips til 10 analoge aktiviteter du trenger i en digital tid.


1. Når det piper i telefonen
Ring til bestemor eller bestefar eller noen andre du ikke har snakket med på lenge. Det er alltid hyggelig å få en overraskende telefon.

2. Posten skal frem!
Samme opplegg som det første tipset. Jeg tipper det er ganske lenge siden du faktisk sendte et brev til noen. Men jeg tror jeg kan garantere at mottageren vil bli veldig glad for å få noe annet enn regninger i postkassa.

3. Ut på tur, aldri sur
Gå en tur alene eller med familie og venner. Og er det både snø og bakke i nærheten, ta med dere et akebrett eller to. Ta med skøyene til skøytebanen. Eller bare gå en rolig tur og nyt fraværet av dingser og duppeditter.

4. Opp i trærne
Ut i skogen, opp i trærne eller bare en ekstra tur i skolegården. Uteskole er gøy! Uteskole gir deg mange muligheter til frihet og stor grad av tilpasset opplæring. Uansett om skolen din ligger midt i byen eller i mer landlige omgivelser er det mye å se og lære.


5. Brettspill, sjakk og kort
Børst støvet av bunken med brettspill du har i bokhylla. Finn fram kortstokken og spill i vei. Det er sikkert lurt å lære seg noen helt nye spill også. Det kan jo tross alt bli litt kjedelig med vriåtter kveld etter kveld. Det er alltid fint å lære noe nytt. Finn fram sjakkbrettet også. Du vil uansett trenge ganske mange timer for å bli bedre enn Magnus Carlsen.


6. En god bok gjør deg klok
Det skader aldri å lese en bok. Jo flere bøker du leser, jo mindre skade gjør det. De fleste har uleste bøker i bokhylla, så tilgangen skulle være sikret. Og hvis du vil ha gode tips, så har Lesesenteret i Stavanger en lang rekke med forslag.

7. Lær deg navnet på 10 fugler
Alle ser forskjell på måke og kråke. Men vet du hvordan en pilfink eller en nøtteskrike ser ut? De er faktisk blant landets ti mest vanlige fugler. Både byen og naturen kryr av fugler du kanskje ikke vet navnet på. Da er det en god ide å gjøre noe med det.

8. Lær deg navnet på 10 trær
Det samme gjelder kanskje for trær? De fleste vet hvordan en bjørk eller et juletre ser ut. Men vet du hvordan or, ask og alm ser ut? En lærer jeg hadde på lærerutdanninga mente at alle burde vite navnet på mist ti trær, så her er det bare å komme seg ut.

9. Alle verdens land og riker
Akkurat nå er det 193 land i verden. Oppgaven blir å lære deg navnet på alle sammen. Det er sikkert lurt å begynne med en verdensdel, for eksempel Europa. Når du har lært deg navnene på disse (over 40) går du videre til neste verdensdel. Hvis du trenger en bonusoppgave kan du lære deg hovedstedene også. Husk: Googling er forbudt, leksikon er lov.

10. Mat må man ha
Lag mat sammen. Det er mye hygge rundt det å lage et måltid sammen. Og middag må man jo ha. Ta med barna på kjøkkenet og kok og stek. Man kan jo alltids trene på enkle matematiske emner også, men det viktigste er å lage maten sammen og spise sammen.

Trippel bonus:
11. Lag noe fint
Enkel snekring kan fint gjøres hjemme. Hvis du har noen rester og materialer liggende er det utrolig hva man kan lage. Det trenger ikke være nyttig, det holder at det er gøy. Finn fram strikkepinner og heklepinner og rot fram garnnøstene du helt sikkert har liggende et sted. Det er alltid noen som trenger nye grytekluter.

12. På Facebook-gruppa Tips til hjemmeaktiviteter for barn deles det morsomme og fine aktiviteter hver eneste dag.

13. Aktive barn med brakkesyke er ingen spøk. Her finner du flere gode tips til flere inneaktiviteter for aktive barn.

mandag 1. februar 2021

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 121: Læring hjemmefra med Kenneth Bareksten



Når rommet ditt blir klasserom
Veldig mange elever sitter hjemme og lærer det de ellers skulle lært på skolen. Det byr på nye utfordringer. Når gutterommet og jenterommet blir et digitalt klasserom er det mye vi må tenke på.

Norsklærer Kenneth Bareksten har flere gode ideer det er verdt å lytte til. Han er ukas gjest i Rekk opp hånda.

Kenneth Bareksten jobber ved Engebråten ungdomsskole i Oslo, der han underviser i norsk og Krle. Nylig skrev han kronikken Læring hjemmefra er ikke bare et spørsmål om logistikk og oppgaver i Utdanningsnytt. 

- Å ha en forståelse for de psykologiske mekanismene som trigger læring, er spesielt avgjørende med tanke på hjemmeskole, skriver han.

Gode rutiner er alfa og omega for å lykkes med nettundervisningen. Det er særlig fire ting vi må tenke på.

Det første er altså gode rutiner. Alle elevene må møte opp til alle timene. Timeplanen bør ligne mest mulig med den "analoge" planen. Sett også opp digitale arbeidsrom på forhånd. Det gjør det enklere å dele elevene opp i grupper for samarbeid.

Ikke ha for lenge sekvenser heller. Det er smartere å dele opp øktene i midre deler der elevene kan jobbe i grupper eller med læringspartner. Og sørg for god elevmedvirkning. Ta elevene med på råd om hva og hvordan og hvorfor de skal jobbe best mulig.


Foto: Martin Johannessen