Rekk opp hånda! ep. 132: Bort med eksamen og fraværsgrensa, sier Edvard Botterli Udnæs i Elevorganisasjonen

Edvard Botterli Udnæs er påtroppende leder i Elevorganisasjonen. De mener selvsagt noe om fraværsgrensa, eksamen og inntaksordninger til videregående skole. Han er ukas gjest i Rekk opp hånda.

Elevorganisasjonen representerer og taler alle elever og lærlinger sin sak til politikerne, media og samfunnet ellers.

- Det er bare elevene som vet best om hvordan det er å gå på skolen, og derfor burde vi ha mest å si om egen skolehverdag. Elevorganisasjonen samler dette engasjementet og gjør det til noe produktivt, sier Edvard Botterli Udnæs.

Fraværsgrensa og eksamen er viktige temaer for Elevorganisasjonen. Og de vil endre begge to.

Selv om det totale fraværet har gått ned, slår fraværsgrensa skjevt ut. Det har blitt værre for de som allerede sliter med skolen. Den elevgruppa dyttes lettere ut av skolen enn før fraværsgrensa ble innført.

- Fraværsgrensa er et elevfiendtlig politisk tiltak, sier han. Den blir bare en ny statistikk. Den må bort ved første anledning.

Eksamen eller mappevurdering og mer formative vurderingsformer?

- Vi vil erstatte eksamen med mappevurdering. Eksamen er en utdatert sluttvurderingsform. Fagfornyelsen og eksamen er egentlig uforenlige, sier Edvard Botterli Udnæs.

- Med mappevurdering får elevene større mulighet til å lære gjennom tilbakemeldinger fra lærer og du har hatt mulighet til å se på tidligere feil og rette opp disse. Mappevurderinger kan brukes i alle fag.

Hør episoden her:

Les også:

Edvard Botterli Udnæs blir elevenes nye leder (Utdanningsnytt, 2021)

Foto: Martin Johannessen

Nyskolen i Oslo søker lærere i norsk og matematikk!

Nyskolen i Oslo søker lærere i norsk og matematikk!

To lærere med 60 studiepoeng i norsk eller matematikk, gjerne allmenlærere

100 % stilling, fast

Søknadsfrist: 8. april 2021

Send søknad og CV til: sunniva.sandanger@nionett.no

Nyskolen i Oslo søker to engasjerte, menneskekjære og faglig sterke lærere som har norsk eller matematikk i fagkretsen - vi trenger en av hver. Vi har bruk for lærere som har minst 60 studiepoeng i norsk eller matematikk, og minst en av dere må ha utdannelse til å jobbe på 1. - 4. trinn. De lærerne vi ønsker å ansette har gode erfaringer med å jobbe sammen med andre i team, og har lyst til å drive pedagogisk utviklingsarbeid både innen eget fag, tverrfaglig og knyttet til demokrati og sosial trivsel for store og små. De har humor og omsorg og har egen nysgjerrighet og lærelyst intakt, og  har erfaring fra skole eller andre relevante arenaer.

 

På Nyskolen i Oslo får du spennende arbeid i et engasjert og inspirert kollegium. Du får stor innflytelse og tilsvarende ansvar, og vil ha tett kontakt med både elever, foreldre og kolleger. Du vil lære om og delta i Nyskolens utstrakte direktedemokrati og arbeider ut fra et helhetlig syn på elevene. Du får mulighet til å lære om dialogisk pedagogikk, problemløsning gjennom samarbeid og vår tverrfaglige prosjektmodell Heureka, og du bidrar til å videreutvikle en helt særegen og unik liten skole med direktedemokrati, aldersblanding og stor grad av tverrfaglighet. 

 

Om Nyskolen i Oslo

Nyskolen i Oslo er en friskole med 100 elever fra 1. til 10. trinn og ligger sentralt på Kampen/Vålerenga. Skolens visjon er å humanisere samfunnet. Måten vi jobber mot dette, er å øve barna å bli bevisste på sin rolle i et sosialt fellesskap, både på skolen og i et større perspektiv.

Nyskolen er direktedemokratisk, og alle elevene er ukentlig med på å diskutere, drøfte og bestemme saker som angår skolehverdagen. Elevene tilhører aldersblandede grupper, der tre og tre trinn går sammen. Klassene er små, slik at læreren har god mulighet til å følge opp hvert enkelt elev tett.

Elevene jobber med tverrfaglige prosjekter flere perioder hvert år, kalt “Heureka”. I disse periodene fordyper elevene seg i egenvalgte tema innen forhåndsbestemte emner. Hver elev ender opp med en skriftlig rapport, en presentasjon og et estetisk uttrykk.

Skolen jobber etter prinsipper for dialogisk pedagogikk. Dialogisk pedagogikk er en måte å tenke på som setter møtet mellom elev og lærer i sentrum. Det er der læringen foregår; i møtet mellom mennesker.

Elever og lærere spiser varm lunsj sammen hver dag, og elever og voksne har praktiske oppgaver i og for fellesskapet.

Manifestet for Nyskolen i Oslo er et dokument som klargjør skolens pedagogiske og verdimessige grunnlag og utgjør en forpliktende kontrakt for alle som arbeider på Nyskolen i Oslo og Nyskolens skolefritidsordning uansett funksjon på skolen. Den uttrykker også skolens forventninger til elever og foreldre. Visjonene er konkretisert i blant annet vår lokale læreplan i demokrati og demokratisk deltakelse. 

Arbeidsoppgaver

• utarbeide periodeplaner og undervisningsopplegg

• gjennomføre undervisning og legge til rette for elevenes læring

• utarbeide individuelle opplæringsplaner (IOP) i samarbeid med spesialpedagog

• delta i planlegging og gjennomføring av tverrfaglige prosjekt

• samarbeid med foreldre, andre lærere og eventuelle eksterne samarbeidspartnere (PPT o.l.)

• delta på skolens fellesmøter og det pedagogiske utviklingsarbeidet 

• eventuelt kontaktlæreransvar

Krav til kvalifikasjon

• utdannet lærer, gjerne allmennlærer, med 60 studiepoeng i matematikk eller norsk

• gode muntlige og skriftlige norskferdigheter

Personlige egenskaper

• gode samarbeidsevner

• evne til å jobbe strukturert og selvstendig

• gode kommunikasjonsferdigheter i arbeid med både voksne og barn

• høy omstillingsevne

• positiv og løsningsorientert

• kunne planlegge både kortsiktig og langsiktig

• være glad i å jobbe med mennesker, både voksne, barn og ungdom

• være opptatt av demokrati, elevmedvirkning og inkludering

Vi kan tilby

• lønn etter avtale og tilpasset arbeidstidsavtale

• medlemskap i Statens pensjonskasse

• morsomt og hyggelig arbeidsmiljø

• en stilling ved en demokratisk, levende skole der du er med å utvikle skolen og løfte den til nye høyder

• høy lærertetthet

• en stilling ved en skole der vi setter gode relasjoner mellom ansatte og elever svært høyt

• behandlingsforsikring hos Gjensidige

To lærere med 60 studiepoeng i norsk eller matematikk, gjerne allmenlærere

100 % stilling, fast

Søknadsfrist: 8. april 2021

Send søknad og CV til: sunniva.sandanger@nionett.no

 

Rekk opp hånda! ep. 131: Hva vil AP med skolepolitikken? Torstein Tvedt Solberg svarer

 

Til høsten er det valg og partiene står i kø for å tilby den beste skolepolitikken. Partiene utarbeider i disse dager nye forslag til partiprogram. Hva er det viktigste politikere kan gjøre for at skolen skal bli bedre enn den er i dag?

- Vi vil ha mindre testing og mindre målstyring. Vi vil fort i gang med en tillitsreform, sier Torstein Tvedt Solberg.

Torstein Tvedt Solberg er Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson på Stortinget. Han er ukas gjest i Rekk opp hånda. Hvor mye skal politikerne få bestemme i skolen?

Arbeiderpartiet er i gang med å utarbeide nytt partiprogram for perioden 2021 - 2015. Blant forslagene er å innføre et gratis skolemåltid i grunnskolen og etablere en kunnskapsskole hvor alle trives, tas på alvor og har muligheten til å lykkes. Les alle forslagene her.

- En stor utfording er at vi har et snevert teoretisk pedagogisk kunnskapssyn. Mer praktisk læring er viktig for oss. Det må gis mer penger til utstyr, sier Torstein Tvedt Solberg.

Selv kan jeg foreslå kraftig lønnsøkning på mellom 50 og 100 000, mer autonomi til lærerne, at læreplanen blir et pedagogisk dokument, kvitte oss med karakterene, og at det er lurt å delegere mer ansvar til skoleledere og lærere.

Hør episoden her:

Velkommen til bærekraftig livsstilsutfordring (Sustainable Lifestyle Challenge) - av Barbara Anna Zielonka

Velkommen til bærekraftig livsstilsutfordring (Sustainable Lifestyle Challenge)

Av Barbara Anna Zielonka

De siste par årene har jeg vært vitne til en stigende øko-angst blant noen av mine elever på videregående skole. Hver gang vi har snakket om naturkatastrofer som jordskjelv, skogbrann, skred, vulkanutbrudd, flom eller havstygning, klimaflyktninger eller tap av plante- og dyrearter, har det vært noen som ropt ut at “vi har ødelagt planeten vår" eller "vi er dømt”. Dette scenarioet har gjentatt seg i mange klasser og for å endre dette tenkte jeg at det er på tide å vise mine elever hvordan de kan skifte fra økoangst til AGENCY (å være egen agent og ha kapasiteten til å gjennomføre en målrettet handling).

Les mer: Sustainable Lifestyle Challenge

Hva er Sustainable Lifestyle Challenge?
Det er min siste tverrfaglige prosjektidé som består av seks hovedtemaer, som mat, fotavtrykk, null avfall, kosmetikk, mote og vann. Den røde tråden mellom disse seks temaene er BÆREKRAFT - et komplekst begrep som ofte defineres som integrering av miljø, helse, sosial rettferdighet og økonomisk vitalitet for å skape blomstrende, sunne, mangfoldige og motstandsdyktige samfunn for denne generasjonen og fremtidige generasjoner. Det er også ett av de tre tverrfaglige teamene i overordnet del av læreplanverket.

Sustainable Lifestyle Challenge er en mulighet for både deg personlig og elevene dine til å lære om miljøvennlige alternativer ved å endre livsstil. Hovedmålet med denne utfordringen er å redusere påvirkningen på miljøet ved å endre måten vi lever fra dag til dag. Jeg tror at alle, ved å bli mer bevisste forbrukere, kan bidra til en varig og positiv endring av forholdene i verden. Vi lærere kan i denne sammenheng særlig bidra ved å lage oppgaver som engasjerer elevene både mentalt og følelsesmessig.

Hvordan fungerer Sustainable Lifestyle Challenge?
Hver uke eller annenhver uke dykker vi inn i et nytt tema ved å fullføre forskjellige utfordringer som krever forskjellige ferdigheter. Utfordringene blir lagt ut på nettet, slik at elevene som jobber raskere enn resten av klassen, kan starte på et nytt emne og fullføre flere eller mer kompliserte utfordringer.

Temaene dekker grunnleggende læringsområder, men tillater også utvidelse langt utover. Elevene dokumenterer sitt arbeid med digitale porteføljer (Sway / Wix / Wordpress/ Google Sites/ Spaces/ Weebly for Education / Edublogs), og mottar digitale utmerkelser (digital badges), som fungerer både som anerkjennelse av læring eller prestasjon og som digitalt bevis på prestasjonen. Etter å ha fullført alle utfordringene, som faller inn i seks forskjellige områder, velger elevene det feltet som de interesserer seg mest for, til fordypning. Til slutt får elevene lage egen problemstilling og presentere sluttproduktet som podcast, hjemmeside, e-artikkel, spil, app eller video. Elevene blir også oppfordret til å ta kontakt med eksperter som jobber med bærekraftige løsninger til daglig.

Hvorfor ble dette prosjektet opprettet?
En av grunnene er at jeg har undervist i bærekraftsmål siden 2015. Det har vært et av favorittemnene mine og hovedtemaet i mange av mine globale prosjekter (Sustainable Consumption Project, Be the Change, Take the Challenge).

For det andre har jeg alltid ønsket å gjøre denne læringsopplevelsen så interessant og autentisk som mulig. Å diskutere alternative livsstiler eller påpeke løsninger er en ting, men å innføre dem i ditt eget liv, er noe helt annet. Denne utfordringen lar elevene og lærere se på valgene de tar hver eneste dag og finne ut hvordan de skal leve et mer bærekraftig liv ved å analysere forbruket sitt, finne bedre valg og implementere dem i livet.

For det tredje var jeg interessert i å utforme læring som kunne foregå både online og i klasserommet, og hvor dybdelæring har forrang fremfor overflatelæring.

For det fjerde ønsket jeg å lage en serie leksjoner der “øko-literacy” og økologisk intelligens ville være en kollektiv tilnærming til velvære.

Hva ligger i det for deg og elevene dine?

• utfordringer som lar elevene tenke og handle nå (ENGAGE-INVESTIGATE-ACT)

• utfordringer som kan skreddersys til elevenes behov og interesser

• utfordringer for elever som har mye kunnskap om et emne eller minimal kunnskap

• utfordringer som gir muligheter for mer overordnet og abstrakt tenking, dybdelæring, problemløsning og kreativitet

• utfordringer som gir et valgelement (både i oppgaven og i sluttproduktet) og lar elevene jobbe etter sine styrker og interesser

• utfordringer som lar elever føle eierskap til oppgavene

• utfordringer som kan gjøres både hjemme og på skolen (dette var kjempeviktig for meg fordi skolen min veksler mellom gult og rødt nivå)

• utfordringer som hjelper elevene med å utvikle en dyp innsikt i viktigheten av bærekraft

• utfordringer som hjelper elevene våre til å vokse til ansvarlige borgere som virkelig bryr seg om å opprettholde livet og utvikler en lidenskap for å bruke sin økologiske intelligens i deres personlige og profesjonelle liv

• utfordringer som tilbyr autentisk vurdering (vurderinger som ber elevene delta i komplekse og realistiske scenarier eller praksis)

• utfordringer som gir elevene muligheter til å demonstrere hva de er i stand til å oppnå.

En dag vil elevene våre være entreprenører, rådgivere, håndverkere, leger, jurister, lærere, servicearbeidere, forskere, sykepleiere, foreldre og hvem vet, kanskje eleven din vil en gang bli en verdensomspennende kjent beslutningstaker.

Det vi lærer dem i dag på skolen, vil utvilsomt påvirke deres fremtidige daglige livsvalg og miljøvennlige vaner. Ved å delta i Bærekraftig livsstilsutfordring lærer de om hvordan de kan leve en bærekraftig og miljøvennlig livsstil, hvordan de kan redusere øko-angst og hvorfor de skal ta ansvar for sine handlinger og å opprettholde naturens helse for både vår generasjon og fremtidige generasjoner som er en av vår tids største utfordringer.

Kunst som tekst: Å bygge broer mellom leseferdighet og kunst

Tekster kan være vanskelig selv for gode lesere og særlig vanskelig for de som sliter med bokstavene. Kunst er en fin inngang til lesing og språkutvikling.

Kunst og bilder er et universelt språk som alle har tilgang til. Alle kan si noe om hva de ser. Alle kan si sin mening. Det visuelle er et sted der alle elever kan lykkes. Alle barn kan lese kunst.

Lesing er en grunnleggende ferdighet. Elevene skal lære å lese i matematikk, i samfunnsfag, i naturfag, og i musikk og kunst og håndverk. Og de kan lære å lese i kunst.

Når du leser en tekst eller en bok danner ordene temaet eller ideen. Det er det samme konseptet som gjelder når du ser på et kunstverk; bare at det er bildet som kommunisere ideen. Bildet kan gi deg minst like mye informasjon som en tekst.

Kunstverk og bilder er et godt utgangspunkt for samtaler i klasserommet i alle fag.

- Vi leser bildene, men ikke med munnen. Vi leser det med øynene, sier Ivelisse (7) i videoen under:

Å kunne lese innebærer blant annet å kunne avkode en rekke symboler, bokstaver og å gi mening til et abstrakt uttrykk. Hva betyr det? Denne filmen fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen viser noen eksempler på hvordan man kan ta i bruk varierte lesemetoder i undervisningen:

Begge disse filmene ga meg nye tanker om hvordan jeg kan strukturere og planlegge leseopplæringa. Jeg tror de er nyttige for hele skoleløpet; helt fra første klasse og ut videregående.

Å tenke med øynene

Hvordan bygger vi broer mellom leseferdighet og kunst? Du bruker øynene både når leser en tekst og når du betrakter et bilde. Dermed kan vi si at øynene er et verktøy for tenking.

Som Ivelisse (7) sa i den første videoen, kan vi lese kunst med øynene våre. Det er en veldig god observasjon. I klasserommet er det derfor lurt å bruke kunst som en metode til å forstå ulike konsepter, ideer og kompetansemål i lærerplanen.

Ved å bruke kunst bevisst som en måte å forstå noe på, bygger du broer mellom leseferdigheten og kunst. Du utvider verktøykassa med et nytt verktøy.

Elevenes tolkning

Det er ikke nødvendigvis historien bak et kunstverk som er det viktigste. Like viktig er hvordan elevene leser og tolker det. Å snakke sammen om kunst er gode verktøy for å forstå verden.

Og like viktig er det at elevene selv lager egne bilder som en del av læringen.

Les også: Tegning er best for læring og hukommelse.

Mye av den eldre kunsten har myter, religion og det gudommelige som motiv. Selv i renessansen, som satte mennesket i sentrum, finner vi klassiske religiøse motiv som Bottocellis Venus' fødsel (1486) og Michelangelos mektige takmalerier i det sixtinske kapell (1508-1512), som illustrerer dette blogginnlegget. Begge disse verkene er gode utgangspunkt for undervisning som har med emnet det beskriver å gjøre.

Picassos storslagne fremstilling av den tyske terrorbombingen av den baskiske byen Gernika (Guernica, 1937) illustrerer konkrete hendelser, men også en kamp for frihet.

Selv sier kunstneren at "den spanske striden er reaksjonens kamp mot folket, mot friheten. (...) I dette arbeidet, som jeg vil kalle Guernica, og i alle mine senere arbeider har jeg lagt inn min avsky for den militære kasten som har senket Spania i et hav av lidelse og død."

Bombingen ble utført på vegne av den nasjonalistiske opprørsstyrken under den spanske borgerkrigen. Mellom 250 og 1600 mennesker ble drept.

Selve maleriet Guernica er enormt; 3,50 m høyt og 7,80 m bredt. Så tidlig som 1968 ville Franco få bildet til Spania. Men Picasso nektet å tillate dette før Spania igjen ble en demokratisk republikk. I 1975, to år etter Picassos egen død i 1973, døde også Franco, og Spania ble omgjort til et demokratisk, konstitusjonelt monarki, med ny spansk grunnlov i 1978. I 1992 ble bildet overført til et spesialbygd galleri i Museet "dronning Sofias kunstsenter" i Madrid.

I kunstverket til Picasso er krig motivet, mens frihet er budskapet. Hva tenker elevene om dette i dag?

Tekst gjennom å betrakte

Felles for både kunstverk og foto er at de er visuelle og at elevene skaper teksten gjennom å betrakte, gjennom samtaler og dialog.

Pieter Claesz: Vanitas - Still Life (1625)

Bildet over er et stilleben. Ordet kommer fra tysk; Still-leben (stille liv). På fransk har det blitt til Nature Morte (død natur). De viser som regel oppstilte hverdagsgjenstander enten fra naturen (blomster, frukt) eller ting skapt av mennesker (vaser, lys, smykker). Stilleben har funnes i kunsten siden oldtiden. Det er med andre ord noe som har vært viktig for menneskene i svært lang tid.

Et stilleben som det over er derfor en en god samtalestarter i klasserommet: Hva ser du? Hvilken historie forteller bildet? Hvilken person var mennesket som nå er en hodeskalle?

Eksempel: Foto som utgangspunkt for tekst

Med kjente (og ukjente) nyhetsbilder kan det være annerledes. Det er klart at det ikoniske bildet av den ni år gamle vietnamesiske jenta Phan Thị Kim Phúc som kommer løpende på en vei etter å ha blitt alvorlig forbrent på ryggen av napalm i 1972, er direkte knyttet til konkrete hendelser. Men det er også et bilde som danner utgangspunkt for refleksjon og diskusjon om krig og menneskerettigheter.

Den iranske fotografen Bahareh Bisheh tok bildet under i juli 2012. Hun lastet det opp til Flickr med bildeteksten I have a mother... Ingen forklarende tekst eller bakgrunnshistorie. Dermed begynte historiene å komme av seg selv.

Den mest utbredte versjonenen at bildet ble tatt på et barnehjem, og at jenta på bildet aldri hadde sett sin egen mor. Barnet skulle derfor ha tegnet moren og krøpet "inn" i henne.

En annen historie forteller at barnet på bildet er fra et barnehjem i Syria, og har mistet sin mor i krigshandlingene.

Senere har Bahareh Bisheh gitt den egentlig forklaringen til bildet: Den lille jenta på bildet er min kusine som faktisk sovnet på asfalten utenfor huset mitt. Hun må ha lekt en stund, for hun bare la seg ned for å hvile og så sovnet hun. Jeg sto på en stol for å ta bildet. Det er ikke noe barnehjem involvert eller noen tragisk historie. Jeg benyttet bare anledningen til å være kreativ.

La elevene dine skrive egne historier om bildet. Hvem er jenta, hvem tegnet moren og hva skjedde etterpå? Vent til elevene har skrevet teksten før du avslører den egentlige historien.

Bildet kan dessuten være inspirasjon for at elevene kan lage egne versjoner med kritt, seg selv og kamera - og nye tekster.

Eksempel: Kunst i norsk

Bildet under kan se ut som et fotografi, men er det ikke. Det er malt med vannfarger av kunstneren Jason Rowles fra Pennsylvania, USA. Bildet heter Occupied (okkupert).

Rundt 4000 mennesker regnes som bostedsløse i Norge, men det er ikke det samme som å være uteligger. En bostedsløs person er i Norge definert som en person uten egen bolig, og som ikke klarer å skaffe seg en på egenhånd.

Med utgangspunkt i dette bildet kan vi snakke om hva det vil si å ha et hjem, og hva det vil si å ikke ha det. Hva skjer når tryggheten vi opplever i å ha et sted å sove, blir borte? Hva skjer når vi ikke lenger har et sted å bo?

Som du skjønner er kunstverk og foto en ubegrenset kilde til diskusjon og forståelse. Derfor mener jeg at det er lurt å bruke dette i undervisningen. Og jeg tror elevene også setter pris på denne tilnærmingen til fagstoffet i skolen.

Hvordan finne bilder

Google og Pinterest er ikke de eneste stedene i jakten på bilder du kan bruke i klasserommet. Flere av de store museene rundt om i verden har hele eller deler av katalogen fritt tilgjengelig på nett.

Her kan du laste ned kunst fra verdens største og beste museer grats og helt lovlig og gratis.

Nettstedet Open Culture har linker til enda fler av verdens museer og gallerier - alt sammen gratis og lovlig. (Scroll nedover til du finner overskriften Free Art & Images).

Se også: Museo - søkemotor for å finne bilder fra flere store museer.

Kilder:

Art as Text: Bridging Literacy and the Arts (Edutopia, 2019)

Å lese i kunst og håndverk (Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen)

Boktips: Kunsten å lese bilder, av Peter Larsen og Sigrid Lien (Spartacus, 2008)

Kunsten å lese bilder (Universitetet i Bergen, 2009)

Derfor må kunst være integrert i undervisningen (Lærerbloggen, 2020)

Kan kunst være nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner hos barn?

What is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being?

How to Use Art to Teach History (Edutopia, 2020)

A Middle School Photography Project That Develops Interpersonal Skills (Edutopia, 2020)

Rekk opp hånda! ep. 130: KS respekterer ikke lærernes arbeidssituasjon, sier Linn Therese Myhrvold i UDF

Lærerne skal gå ned i lønn mener NHO. Vi må likevel jobbe mer og fortsatt stå i frontlinja. Snart er det påske. La oss håpe på gjenoppstandelse av respekten for læreryrket.

Nylig skrev 124 frustrerte lokallagsledere i Utdanningsforbundet en kronikk:

Er det noe det siste året har vist, så er det at lærerne trenger mer frihet til å styre over egen arbeidstid. Lærerne har vist at de tar ansvar, finner gode løsninger og kan omstille seg i et vanvittig tempo, helt uten detaljstyring og kontroll fra arbeidsgivers side.

Overtidskompensasjon er stikkord i denne episoden av Rekk opp hånda.

Linn Therese Myhrvold er initiativtager til kronikken. Hun er lærer og lokallagsleder og hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Østre Toten.

Overtidsarbeidet må være avtalt på forhånd, hevder KS. Men når skolen din går fra gult nivå til rødt nivå over natta, hvor smart er det egentlig å ringe til sin leder for å avtale det opplagte; at du må jobbe ekstra for å få undervisningsopplegget i orden?

- Ikke bare er det frekt og svært provoserende. Det vitner også om liten respekt for lærerne og deres arbeidssituasjon, skriver Myhrvold og de andre lokallagslederne.

- KS vil ikke være med på å ta ansvar for situasjonen og da sitter lærerne igjen med Svarte Per, sier Myhrvold. Kanskje KS later som om de ikke forstår lærernes arbeidstidsavtale?

Les også:

Nå er det nok - KS må handle (Utdanningsforbundet)

Lærere raser over NHOs lønnsutspill (ABC Nyheter)

Åpent brev til politisk og administrativ ledelse i Oslo-skolen (Aftenposten)

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 129: Fordelene med digitalt klasserom med Kjersti Heldaas

Kjersti Heldaas jobber på Nøtterøy videregående utenfor Tønsberg. Nylig skrev hun om digitale klasserom i facebook-gruppa Status Lærer:

"Jeg har tenkt mye på hvordan vi ordlegger oss i koronadebatten. Selv har jeg gått over til å kalle hjemmeundervisning for digitalt klasserom. Slik jeg ser det er det jo ikke hjemmeundervisning slik vi kjenner det fra tidligere, der foreldrene tar barna ut av skolen og underviser dem hjemme. Det vi snakker om er lærerstyrte økter der elevene sitter sammen i et digitalt klasserom."

- Koronakrisen har gjort mye med meg som lærer. Særlig bevisstheten om egen undervisning og tydeligere tanker om formålet med undervisninga, sier Kjersti Heldaas.

- Når du underviser i Teams krever det helt andre metoder, sier hun.

Hva fungerer egenlig best? Korte økter og tett elevkontakt er viktige stikkord. Vi må lytte til elevene, og veksle mellom akriviteter og ha kortere økter.

Vi snakker om fordelene med digital læring, nye metoder og uforutsigbarhet i denne episoden av Rekk opp hånda.

Rekk opp hånda fyller 3 år!

Den aller første episoden med Rekk opp hånda ble publisert 12. mars 2018. Nå har det gått tre år med ukentlige podcaster om en av verdens viktigste instutisjoner; skolen. Det har blitt over 150 episoder og over en halv million nedlastinger. Det er det all grunn til å feire!

Først vil jeg si tusen takk til alle som lytter, deler og diskuterer. Og tusen takk til alle som har stilt opp og pratet om skole og skolepolitikk, lærerutdanning og lærerrollen, Fagfornyelsen og fag, elevene og livet i klasserommet.

I den første sesongen var Janne Rønningen med som programleder før Jørgen Moltubak tok over i 2019. Tusen takk til begge to for verdifulle bidrag til solid innhold i podcasten!

Vi har publisert over 150 episoder, inkludert daglige koronaspesialer da skolene stengte ned i mars 2020. For meg har det vært en eneste lang etterutdanning med gode samtaler med kloke skolefolk av alle slag. Med over en halv million nedlastinger vet vi at at Rekk opp hånda er en viktig podcast for lærere, skoleledere, studenter og lærerutdannere.

En podcast lager ikke seg selv. Jeg vil derfor takke Magnus, Eskil og Stian i Både Og for å ha trua på podcasten og for full støtte hele veien. Både Og har eksistert siden 1989, og er det eldste produksjonsbyrået av radioreklame i Norge. Nå lager de podkast og redaksjonell radio, reklamefilm og postproduksjon av film. Sammen lager vi landets største skolepodcast. Det er jeg stolt av!

Rekk opp hånda! er en podcast hvor du kan være flue på veggen i det mystiske lærerværelse og få et unikt innblikk i hva og hvordan ulike lærere og andre fagfolk diskuterer skolehverdagens små og store utfordringer. Dette er en podcast for engasjerte lærere, foreldre og andre som er opptatt av skole og barns utvikling.

Rekk opp hånda! har som mål å gi våre lyttere et innblikk i skolehverdagen. Vi ønsker også å gi et innblikk i det som rører seg blant ulike aktører som skriver bøker, kronikker eller på andre måter deltar i den pågående debatten om skolen.

 

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 128: Ett år med koronaskole: - Dugnaden er over, Geir Sand Nilsen

For ett år siden, 12. mars 2020, stengte skolene og Norge ned. Samtidig startet Geir Sand Nilsen facebook-gruppa Korona-dugnad for digitale lærere. På kort tid fikk den over 60 000 medlemmer og ble et pedagogisk episenter.

Tusenvis av lærere delte tips og opplegg, diskuterte og hjalp hverandre i den nye digitale skolehverdagen.

Ett år etter er mange skoler fremdeles på rødt nivå, viruset har mutert flere ganger og pandemien fortsetter å herje.

Mange lærere er bekymret. Elever melder om dårlig psykisk helse. Skoleleder jobber på spreng for å holde tritt med statdige endringer mellom gult og rødt nivå. Og smittevernveiledere som ble laget ifjor passer ikke lenger.

- Det eneste vi vet er at ting kommer til å endre seg, sa Geir Sand Nilsen for nøyaktig ett år siden.

- Dugnaden er over. Bruken av det ordet nå er et hån mot de som jobber i skolen, sier han nå.

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 127: Håndtere vold og seksuelle overgrep mot barn med Silje Vold fra Redd Barna

Vold og seksuelle overgrep mot barn noe vi må forholde oss til som skolefolk. Vi må lære oss hvordan vi skal forebygge og avdekke - og hvordan vi skal håndtere situasjonen når den dukker opp.

Silje Vold er spesialrådgiver på vold og seksuelle overgrep i Redd Barna og har ansvar for utvikling av undervisningsopplegg om vold og seksuelle overgrep. Hun er ukens gjest i Rekk opp hånda.

Vi snakker om hvorfor er det viktig at barn lærer om vold og overgrep. Hva vi skal se etter? Hvordan kan dette håndteres på en god måte?

- Det er tydelig forankra i Fagfornyelsen at barn skal lære om vold, kropp, grenser, seksuelle overgrep og sine rettigheter, sier Silje Vold.

- Barna sjøl må få kunnskap. Barn må få begrepene. Barn må lære hva vold er; fysisk vold, psykisk vold. Barn må lære hva seksuelle overgrep er. De må lære at det aldri er deres skyld. De må lære hvordan de kan få hjelp, at de har rett på å få hjelp, sier hun.

- Når barn lærer dette så får de også begreper som gjør det lettere for de å sette ord på hva de opplever.

1 av 5 barn i Norge har opplevd vold hjemme. 1 av 20 har blitt utsatt for seksuelle overgrep fra en voksen. Halvparten av disse barna har aldri fortalt det til noen. Som lærer er du av de viktige tillitspersonene til barna. Derfor må du vite hva du skal gjøre når et barn betror seg til deg.

Redd Barnas underskriftskampanje Stopp vold og overgrep mot barn jobber for et kompetanseløft om vold og overgrep for lærere og voksne som jobber med barn. De håper at lærere og voksne i skolen kan ta del i å engasjere seg i for å bidra til en endring for barn som trenger å bli beskyttet fra vold og overgrep. Jeg har signert - det burde du gjøre også!

Redd Barna mener at kunnskapsministeren må sette i gang et kompetanseløft om vold og overgrep for alle voksne som jobber i skoler og barnehager, og at alle landets kommuner må lage en plan for hvordan barn og unge skal få lære om vold og overgrep i barnehagen og på skolen.)

Alle voksne som jobber i skoler og barnehager må ha kunnskap om forebygging og avdekking av vold og overgrep. Vold og overgrep mot barn kan også skje i barnehagen eller på skolen. Dette skal ikke skje! Alle barnehager og skoler må lage gode planer og rutiner for å sikre at de er et trygt sted å være.

Her finner du Redd Barnas filmer og undervisningsopplegg for skole og barnehage om vold og seksuelle overgrep.

Foto: Martin Johannessen.

10 tips til å komme i gang med skolehage

 

Organisasjonen Økologisk Norge står bak skolehageprosjektet Dyrk framtida - flere skolehager i Norge. Prosjektet går enkelt og greit ut på å etablere mange flere skolehager i Norge enn det er i dag. Det er en storstilt satsning tørke støv av skolehagen, og løfte, styrke og modernisere den inn i vår tid.

Skolehagen er nemlig fortsatt en viktig læringsarena selv om den har blitt nedpriotitert de siste 30 årene. Økologisk Norge skal derfor i løpet av årene 2020-2023 etablere til sammen 40 nye skolehager på Østlandet. 10 er allerede etablert.

Podcast

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med prosjektleder Markhus Hustad om alle fordelene ved å ha en skolehage i tilknytning til skolen din. Matsikkerhet og bærekraft er viktige stikkord. Hør episoden her:

10 tips til å komme i gang med skolehage:

1. Forankering i ledelsen

Ledelsen må være med hvis du vil lykkes med skolehagen. Både tid og ressurser må på plass.

2. Planlegging

For å lykkes med skolehagen må du være ute i godt tid. God planlegging er derfor andre tips. Du finner gode tips til hva du må huske å ha med i planlegginga her. Det er ikke alle skoler som har plass til en skolehage i skolegården, men kanskje det finnes eiendommer eller parker i nærheten dere kan bruke.

3. Få med foreldrene

Det er viktig å ha med foreldrene på laget. Derfor må du ta med FAU i planlegginga. Det er lurt å danne en skolehagegruppe med medlemmer fra ledelsen, lærerne og foreldrene. Lag Teams-gruppe, Facebook-gruppe eller en annen måte å kommunisere på for skolehagegruppa for å sikre god informasjonsflyt. Når sommerferien kommer må du nemlig ha en plan for hvem som skal luke og vanne.

4. Økonomi

Å drifte en skolehage er ikke gratis. Derfor er det lurt å søke om midler. Både Sparebankstiftelsen og Den naturlige skolesekken deler ut midler.

5. Såkalender

Ulike frø må puttes i jorda til ulike tider. Noen frø må forkultiveres inne, mens andre frø kan puttes rett i jorda. Ved å lage en såkalender får du oversikt. Dere må også bestemme hvor de forskjellige frøene skal være. Å lage et kart over området er derfor på sin plass. Du finner en nyttig såkalender i håndboka "Dyrk framtida!" (pdf).

6. Spa opp jorda

Når planene er på plass og de forkultiverte frøene har begynt å spire er det på tide komme seg ut. I planleggingsfasen har du allerede sikret deg kompost eller gjødsel som du kan bruke. Jorda på spavendes og lukes for å gjøre det klart.

7. Plante frøene

Å plante et frø er en fin opplevelse. En god tommelfingerregel er at de yngste begynner med de største frøene. Du har allerede laget en plan over hvilke frø som skal hvor i skolehagen. Det er også fint å pynte med blomster rundt hagen. Ringblomster er lette å dyrke og fine å se på. Bladene kan dessuten spises og er fin pynt på maten.

8. Luking og vedlikehold

Alle elevene må inkluderes i arbeidet med å vedlikeholde skolehagen. Sett av tid på timeplanen! Det er også lurt å pynte selve hagen med gjerder av steiner og kvist. Alle barn liker å leke seg ting de finner ute. En skolehage kan være et eldorado for kreative barnehender.

9. Dugnader

Skolehagegruppa har ansvar for at hagen blir vedlikeholdt. Dere burde invitere til dugnader og sosiale sammenkomster. Det er en hyggelig aktivitet for store og små. Og når sommerferien kommer må dere ha en plan for hvem skal skal vanne og og luke.

10. Høst det du sår

Når barna kommer tilbake til skolen etter sommerferien blir det spennende å se hvordan hagen har utviklet seg siden sist. Etter hvert blir det tid for innhøsting av alt dere har sådd. En fin avslutning på skolehageåret er å spise opp maten som supper eller deilige gryter med mat barna har sådd selv.

Lykke til!

Undervisningsopplegg, verktøy og ressurser

På nettsiden Skolehager i Norge finner du alt du trenger for å komme i gang. Der har de samlet ideer, opplegg, ressurser og verktøy som er nyttige for dere som både starter og driver en skolehage.

Der finner du blant annet et ressursbibliotek. Det er sortert på trinn (barneskole, barnehage, ungdomsskole, vgs), type (matlaging, kursfilm, undervisningsaktivitet, håndbok, dyrking, planlegging) og fag (naturfag, mat og helse, samfunnsfag).

Du finner også ut hvordan du kommer i gang med selve skolehage: hvordan du går fra ide til ferdig skolehage, alt om organisering og planlegging, hvordan inkludere skolehagen i nærmiljøet og økonomien i det hele.

De har også laget et kart over skolehager i Norge. Målet er at alle skolehagene i landet skal med. Hvis du har en skolehage som ikke finnes på kartet må du gi beskjed.

Foto: Mother Earth News/illustrasjon av Keith Ward

Podcast: Rekk opp hånda! ep. 126: Fordelene med skolehagen med Markus Hustad

Skolehager, matsikkerhet og bærekraft er stikkord i ukas episode av Rekk opp hånda. Vi snakker om alle fordelene ved å ha en skolehage i tilknytning til skolen din. Egentlig trenger du bare en spade og en plan for å komme i gang.

- Respekt for mat og landbruk er det viktigste, sier Markus Hustad.

Markus Hustad er prosjektleder i skolehageprosjektet Dyrk framtida - flere skolehager i Norge som organisasjonen Økologisk Norge står bak.

Prosjektet går enkelt og greit ut på å etablere mange flere skolehager i Norge enn det er i dag. Det er en storstilt satsning tørke støv av skolehagen, og løfte, styrke og modernisere den inn i vår tid.

Skolehagen er nemlig fortsatt en viktig læringsarena selv om den har blitt nedpriotitert de siste 30 årene. Økologisk Norge skal derfor i løpet av årene 2020-2023 etablere til sammen 40 nye skolehager på Østlandet. 10 er allerede etablert.

På nettsiden Skolehager i Norge finner du alt du trenger for å komme i gang. Der har de samlet ideer, opplegg, ressurser og verktøy som er nyttige for dere som både starter og driver en skolehage.

Der finner du blant annet et ressursbibliotek. Det er sortert på trinn (barneskole, barnehage, ungdomsskole, vgs), type (matlaging, kursfilm, undervisningsaktivitet, håndbok, dyrking, planlegging) og fag (naturfag, mat og helse, samfunnsfag).

Du finner også ut hvordan du kommer i gang med skolehage: hvordan du går fra ide til ferdig skolehage, alt om organisering og planlegging, hvordan inkludere skolehagen i nærmiljøet og økonomien i det hele.

De har også laget et kart over skolehager i Norge. Målet er at alle skolehagene i landet skal med. Hvis du har en skolehage som ikke finnes på kartet må du gi beskjed.

Foto: Martin Johannessen