Rekk opp hånda! ep. 137: Vurdering uten prøver med Nils Håkon Nordberg

Kan god vurdering føre til dybdelæring? Hvordan kan vurdering være et verktøy for læring? Er det noen læringsaktiviteter som gir bedre mulighet for vurdering enn andre? Hva er det som kjennetegner god vurdering?

Nils Håkon Nordberg er lektor i historie, engelsk og samfunnskunnskap på Drammen videregående skole. Nå er han aktuell med boka “Vurdering uten prøver”.

- Quiz er en øvelse i klisterhjerne i mye større grad enn en øvelse i forståelse, sier han.

Derfor er det er viktig å finne læringsaktiviteter om gir deg bedre mulighet for vurdering: Fagartikkel, videopresentasjoner, problemløsningsoppgaver og mappevurdering er gode eksempler.

Det store spørsmålet blir da hvordan læringsaktiviteter kan designes slik at elevene får sjansen til å oppleve dybdelæring når de er som mest motiverte for det? Dette prøver vi å finne svar på i ukens episode av Rekk opp hånda.

- Fagartikkel er et forskningsprosjekt som kan brukes i naturfag, samfunnsfag, i historie og engelsk, sier Nils Håkon Nordberg.

Videopresentasjoner gir mulighet for at alle elevene kan vise frem muntlige ferdigheter, mappevurdering gir elevene mulighet til å velge de beste tekstene.

Foto: Martin Johannessen

Rekk opp hånda! ep. 137: Vurdering uten prøver med Nils Håkon Nordberg

Kan god vurdering føre til dybdelæring? Hvordan kan vurdering være et verktøy for læring? Er det noen læringsaktiviteter som gir bedre mulighet for vurdering enn andre? Hva er det som kjennetegner god vurdering?

Nils Håkon Nordberg er lektor i historie, engelsk og samfunnskunnskap på Drammen videregående skole. Nå er han aktuell med boka “Vurdering uten prøver”.

- Quiz er en øvelse i klisterhjerne i mye større grad enn en øvelse i forståelse, sier han.

Derfor er det er viktig å finne læringsaktiviteter om gir deg bedre mulighet for vurdering: Fagartikkel, videopresentasjoner, problemløsningsoppgaver og mappevurdering er gode eksempler.

Det store spørsmålet blir da hvordan læringsaktiviteter kan designes slik at elevene får sjansen til å oppleve dybdelæring når de er som mest motiverte for det? Dette prøver vi å finne svar på i ukens episode av Rekk opp hånda.

- Fagartikkel er et forskningsprosjekt som kan brukes i naturfag, samfunnsfag, i historie og engelsk, sier Nils Håkon Nordberg.

Videopresentasjoner gir mulighet for at alle elevene kan vise frem muntlige ferdigheter, mappevurdering gir elevene mulighet til å velge de beste tekstene.

Foto: Martin Johannessen

Rekk opp hånda! ep. 136: Karakterfrie skoler - med Tony Burner

Er det noe som opptar både elever og lærere så er det vurdering med karakterer.

Hva betyr det egentlig at en skole er karakterfri? Hva innebærer god vurderingspraksis? Hva sier forskningen?

- Vurderingsarbeidet er noe av det viktigste lærerne gjør med elevene sine, sier vurderingsforsker Tony Burner.

Tony Burner er professor i engelsk-didaktikk og vurderingsforsker ved Universitetet i Sørøst-Norge. Nylig skrev han en fagartikkel sammen med Astrid Gillespie (OsloMet) om hva rektorer mener om implementering av karakterfrie ungdomsskoler.

Les: Karakterfrie skoler: Elever og fagforeninger må involveres for å lykkes

Hvilke vurderinger er det som fremmer læring, og hvilke er det som hemmer læring? Det er tema i ukens episode av Rekk opp hånda.

Rekk opp hånda! ep. 136: Karakterfrie skoler - med Tony Burner

Er det noe som opptar både elever og lærere så er det vurdering med karakterer.

Hva betyr det egentlig at en skole er karakterfri? Hva innebærer god vurderingspraksis? Hva sier forskningen?

- Vurderingsarbeidet er noe av det viktigste lærerne gjør med elevene sine, sier vurderingsforsker Tony Burner.

Tony Burner er professor i engelsk-didaktikk og vurderingsforsker ved Universitetet i Sørøst-Norge. Nylig skrev han en fagartikkel sammen med Astrid Gillespie (OsloMet) om hva rektorer mener om implementering av karakterfrie ungdomsskoler.

Les: Karakterfrie skoler: Elever og fagforeninger må involveres for å lykkes

Hvilke vurderinger er det som fremmer læring, og hvilke er det som hemmer læring? Det er tema i ukens episode av Rekk opp hånda.

Rekk opp hånda! ep. 135: Kunsten å svekke allmenndannelsen med Roar Ulvestad

Fullføringsreformen og forslaget om å skrelle bort antall fellesfag til et minimum er det mange som har reagert sterkt på. Overskrifter som oppsiktsvekkende uklokt og parodisk historieløst sier litt om reaksjonene.

Siste ord i debatten om fullføringsreformen er ikke sagt. Nå har kunnskapsministeren allerede rukket å skrote forslaget om et nytt fremtidsfag, men det er fremdeles usikkert hva som skjer med fellesfagene.

- Det viktigste for meg har hele tiden vært at elevene skal bruke mindre tid på fellesfag, ha mer fordypning, og mer valgfrihet. Det er ikke viktig for meg å forfølge framtidsfaget - det var aldri det viktigste for meg, uttaler Guri Melby til Dagbladet.

- Vi har kommunisert for dårlig om det nye faget, sier hun.

Roar Ulvestad er lektor i norsk og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Han lurer på hva formålet med reformen er.

I et debattinnlegg i Utdanningsnytt skriver Roar Ulvestad følgende: Om vi svekker videregående opplæring ved å fjerne ett eller flere fellesfag, har vi svekket allmenndannelsen for framtidens befolkning som helhet.

- Valgfrihet er en av grunnverdiene til Venstre, sier Ulvestad. Men hva er viktigst; at 16-åringen skal kunne velge, eller at den samme 16-åringen ti år seinere skal kunne velge?

- Hvis man tar vekk grunnleggende kunnskaper, svekker det valgmulighetene senere i livet. Det lukker en del dører, sier han.

Les: Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden

Rekk opp hånda! ep. 135: Kunsten å svekke allmenndannelsen med Roar Ulvestad

Fullføringsreformen og forslaget om å skrelle bort antall fellesfag til et minimum er det mange som har reagert sterkt på. Overskrifter som oppsiktsvekkende uklokt og parodisk historieløst sier litt om reaksjonene.

Siste ord i debatten om fullføringsreformen er ikke sagt. Nå har kunnskapsministeren allerede rukket å skrote forslaget om et nytt fremtidsfag, men det er fremdeles usikkert hva som skjer med fellesfagene.

- Det viktigste for meg har hele tiden vært at elevene skal bruke mindre tid på fellesfag, ha mer fordypning, og mer valgfrihet. Det er ikke viktig for meg å forfølge framtidsfaget - det var aldri det viktigste for meg, uttaler Guri Melby til Dagbladet.

- Vi har kommunisert for dårlig om det nye faget, sier hun.

Roar Ulvestad er lektor i norsk og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Han lurer på hva formålet med reformen er.

I et debattinnlegg i Utdanningsnytt skriver Roar Ulvestad følgende: Om vi svekker videregående opplæring ved å fjerne ett eller flere fellesfag, har vi svekket allmenndannelsen for framtidens befolkning som helhet.

- Valgfrihet er en av grunnverdiene til Venstre, sier Ulvestad. Men hva er viktigst; at 16-åringen skal kunne velge, eller at den samme 16-åringen ti år seinere skal kunne velge?

- Hvis man tar vekk grunnleggende kunnskaper, svekker det valgmulighetene senere i livet. Det lukker en del dører, sier han.

Les: Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden

Meld din klasse på "Et grenseløst skoleprosjekt" høsten 2021"

Skoleprosjektet tar utgangspunkt i Leger Uten Grensers glemte kriser og glemte fremskritt, som blir lansert hver sommer. På denne nettsiden vil elevene etter prosjektstart få tilgang til detaljert informasjon om de ulike krisene, feltbrev og informative videoer.

Læringsopplegget går ut på at ungdomsskoleelever får mulighet til å utvikle sin kritiske sans og forståelse av det moderne informasjonssamfunnet gjennom å drøfte og fordype seg i hvorfor noen land og kriser får mer oppmerksomhet enn andre.

Skoleprosjektet passer inn flere av kompetansemålene for norsk, samfunnsfag, KRLE, mediefag og "med innsats for andre". Det kan også brukes tverrfaglig.

Alle skolene som deltar får besøk og foredrag av en feltarbeider.

Elevene får deretter i oppgave å skape oppmerksomhet rundt én eller flere av de glemte krisene. Prosjekter fungerer best erfaringsmessig gjennom gruppearbeid.

Dette kan gjøres på en rekke måter og her finner du konkrete forslag til oppgaver, tips og andre relevante kilder og bilder elevene kan bruke i skoleprosjektet.

Skoleprosjektet vårt er nå lagt opp til å passe inn i de nye kompetansemålene for ungdomsskolen i blant annet norsk, samfunnsfag, KRLE, mediefag og med innsats for andre. Skoleprosjektet kan også brukes tverrfaglig, og erfaringsmessig fungerer prosjektet godt i grupper.

I forbindelse med skoleprosjektet finner du en egen nettside hvor all relevant informasjon ligger tilgjengelig her.

Dette kan du få:

• Besøk av feltarbeider (digitalt om fysisk besøk ikke er mulig)
• Materiale og informasjon som elevene kan bruke i prosjektet
• Forslag til oppgaver
• Delta i skoleprosjektkonkurransen

Om læringsopplegget
Hvert år mister millioner av mennesker livet i humanitære kriser rundt om i verden. Uten medienes søkelys blir noen kriser fort glemt.

Læringsopplegget går ut på at ungdomsskoleelever får mulighet til å utvikle sin kritiske sans og forståelse av det moderne informasjonssamfunnet gjennom å drøfte og fordype seg i hvorfor noen land og kriser får mer oppmerksomhet enn andre.

Elevene vil få muligheten til å gå i dybden og skape oppmerksomhet rundt én eller flere av de glemte krisene. Dette kan elevene gjøre på mange ulike måter som skrive artikler eller kronikker, lage film eller podcast eller arrangere et event.

Det vil ligge mange forslag på oppgaver på skoleportalen.

Påmeldingsfristen er 1. juni og påmeldingen må skje via kontaktskjemaet på denne siden.

Meld din klasse på "Et grenseløst skoleprosjekt" høsten 2021"

Skoleprosjektet tar utgangspunkt i Leger Uten Grensers glemte kriser og glemte fremskritt, som blir lansert hver sommer. På denne nettsiden vil elevene etter prosjektstart få tilgang til detaljert informasjon om de ulike krisene, feltbrev og informative videoer.

Læringsopplegget går ut på at ungdomsskoleelever får mulighet til å utvikle sin kritiske sans og forståelse av det moderne informasjonssamfunnet gjennom å drøfte og fordype seg i hvorfor noen land og kriser får mer oppmerksomhet enn andre.

Skoleprosjektet passer inn flere av kompetansemålene for norsk, samfunnsfag, KRLE, mediefag og "med innsats for andre". Det kan også brukes tverrfaglig.

Alle skolene som deltar får besøk og foredrag av en feltarbeider.

Elevene får deretter i oppgave å skape oppmerksomhet rundt én eller flere av de glemte krisene. Prosjekter fungerer best erfaringsmessig gjennom gruppearbeid.

Dette kan gjøres på en rekke måter og her finner du konkrete forslag til oppgaver, tips og andre relevante kilder og bilder elevene kan bruke i skoleprosjektet.

Skoleprosjektet vårt er nå lagt opp til å passe inn i de nye kompetansemålene for ungdomsskolen i blant annet norsk, samfunnsfag, KRLE, mediefag og med innsats for andre. Skoleprosjektet kan også brukes tverrfaglig, og erfaringsmessig fungerer prosjektet godt i grupper.

I forbindelse med skoleprosjektet finner du en egen nettside hvor all relevant informasjon ligger tilgjengelig her.

Dette kan du få:

• Besøk av feltarbeider (digitalt om fysisk besøk ikke er mulig)
• Materiale og informasjon som elevene kan bruke i prosjektet
• Forslag til oppgaver
• Delta i skoleprosjektkonkurransen

Om læringsopplegget
Hvert år mister millioner av mennesker livet i humanitære kriser rundt om i verden. Uten medienes søkelys blir noen kriser fort glemt.

Læringsopplegget går ut på at ungdomsskoleelever får mulighet til å utvikle sin kritiske sans og forståelse av det moderne informasjonssamfunnet gjennom å drøfte og fordype seg i hvorfor noen land og kriser får mer oppmerksomhet enn andre.

Elevene vil få muligheten til å gå i dybden og skape oppmerksomhet rundt én eller flere av de glemte krisene. Dette kan elevene gjøre på mange ulike måter som skrive artikler eller kronikker, lage film eller podcast eller arrangere et event.

Det vil ligge mange forslag på oppgaver på skoleportalen.

Påmeldingsfristen er 1. juni og påmeldingen må skje via kontaktskjemaet på denne siden.

Rekk opp hånda! ep. 134: Skoler som lærer kollektivt med Jan Merok Paulsen

Lærer vi best i fellesskap gjennom tillitsbasert ledelse? Eller holder det at ledelsen er tydelig i hva de vil oppnå?

Hva er organisatorisk læring? Hva er kollektiv profesjonsutvikling? Det skal vi finne ut i denne episoden av Rekk opp hånda.

- Tillitsbasert ledelse reduserer kontrollbehovet, sier Jan Merok Paulsen.

Jan Merok Paulsen har doktorgrad i organisasjons- og ledelsesfag og er professor i skoleledelse tilknytta OsloMet. Han er aktuell med boka “Skoler som lærer kollektivt”. Boka bringer forskningslitteraturen på organisatorisk læring inn i norsk skolesammenheng.

Foto: Martin Johannessen

Rekk opp hånda! ep. 134: Skoler som lærer kollektivt med Jan Merok Paulsen

Lærer vi best i fellesskap gjennom tillitsbasert ledelse? Eller holder det at ledelsen er tydelig i hva de vil oppnå?

Hva er organisatorisk læring? Hva er kollektiv profesjonsutvikling? Det skal vi finne ut i denne episoden av Rekk opp hånda.

- Tillitsbasert ledelse reduserer kontrollbehovet, sier Jan Merok Paulsen.

Jan Merok Paulsen har doktorgrad i organisasjons- og ledelsesfag og er professor i skoleledelse tilknytta OsloMet. Han er aktuell med boka “Skoler som lærer kollektivt”. Boka bringer forskningslitteraturen på organisatorisk læring inn i norsk skolesammenheng.

Foto: Martin Johannessen

Rekk opp hånda! ep. 133: En hyllest til alle lærere i en vanskelig tid med Heidi Granberg

Alle skal holde to meter avstand, men ikke de nesten 900 000 elevene og lærerne i grunnskolen og på videregående. Mange lærer er overarbeidet, smitteutsatt og underbetalt for ekstraarbeidet under pandemien.

Det har vært et vanskelig år, for å si det forsiktig.

I 2017 skrev Heidi Granberg en tekst - et dikt - i anledning Verdens lærerdag. Nå har hun skrevet en pandemi-versjon: Et dikt til alle lærere i en vanskelig tid. Diktet hører du i denne episoden av Rekk opp hånda.

Les: Et dikt til alle lærere i en vanskelig tid.

- Pandemien har gjort meg bevisst på hvor viktig jeg er for elevene mine, sier Heidi Granberg. Den har gjort meg mer bevisst på hvor viktige jeg er for samfunnet, for at samfunnet skal gå rundt.

- Men lærerstemmen er litt svakere enn jeg trodde, legger hun til. Vi må gjøre noe med både lønn og arbeidsvilkår hvis vi skal beholde lærerne og barnehagelærerne.

Mange lærer er overarbeidet, smitteutsatt og underbetalt for ekstraarbeidet under pandemi. Over halvparten har enten søkt seg bort eller vurderer en jobb utenfor skolen.

- Jeg tror det er et opprør på gang i hele vår profesjon, sier Granberg. - Jeg er spent på som skjer med flukten fra yrket. Kampviljen i en eventuell streik vil være sterkere enn noen gang. Folk orker ikke å jobbe døgnet rundt for så lite.

Foto: Martin Johannessen

Rekk opp hånda! ep. 133: En hyllest til alle lærere i en vanskelig tid med Heidi Granberg

Alle skal holde to meter avstand, men ikke de nesten 900 000 elevene og lærerne i grunnskolen og på videregående. Mange lærer er overarbeidet, smitteutsatt og underbetalt for ekstraarbeidet under pandemien.

Det har vært et vanskelig år, for å si det forsiktig.

I 2017 skrev Heidi Granberg en tekst - et dikt - i anledning Verdens lærerdag. Nå har hun skrevet en pandemi-versjon: Et dikt til alle lærere i en vanskelig tid. Diktet hører du i denne episoden av Rekk opp hånda.

Les: Et dikt til alle lærere i en vanskelig tid.

- Pandemien har gjort meg bevisst på hvor viktig jeg er for elevene mine, sier Heidi Granberg. Den har gjort meg mer bevisst på hvor viktige jeg er for samfunnet, for at samfunnet skal gå rundt.

- Men lærerstemmen er litt svakere enn jeg trodde, legger hun til. Vi må gjøre noe med både lønn og arbeidsvilkår hvis vi skal beholde lærerne og barnehagelærerne.

Mange lærer er overarbeidet, smitteutsatt og underbetalt for ekstraarbeidet under pandemi. Over halvparten har enten søkt seg bort eller vurderer en jobb utenfor skolen.

- Jeg tror det er et opprør på gang i hele vår profesjon, sier Granberg. - Jeg er spent på som skjer med flukten fra yrket. Kampviljen i en eventuell streik vil være sterkere enn noen gang. Folk orker ikke å jobbe døgnet rundt for så lite.

Foto: Martin Johannessen