mandag 31. mai 2021

Rekk opp hånda! ep. 143: Digital planlegging med Neddy



Neddy er et nytt digitalt planleggingsverktøy. Det er gratis, brukervennlig og praksisnært for lærere. Ideen til Neddy ble klekket ut under fjorårets koronakaos. Hensikten er å legge til rette for gode læringsopplevelser for både lærere og elever. 
Behovet for gode digitale verktøy til planlegging er stort.

Neddy er integrert med Fagfornyelsen og lar deg planlegge ut fra fag, trinn, kjerneelementer, kompetansemål, og hvilke aktiviteter og ressurser du skal bruke i klasserommet.

Ida Dahl og Fredrik Andersen er to av utviklerne av Neddy, som blir lansert i disse dager. Verktøyet er utviklet i samarbeid med lærere.

Neddy er fortsatt under utvikling, legg igjen e-posten din her, så får du en invitasjon. Etter hvert skal du kunne planlegge økter, moduler, perioder, halvårsplaner og årsplaner.

Neddy jobber forskningsbasert og tett på klasserommet for å tilby relevante løsninger med stor nytteverdi. Ved hjelp av kunstig intelligens bistår de lærere med å skape individuelt tilpassede læringsopplevelser. Gå inn på Neddy invitasjon for tidlig tilgang!



Ida Dahl er utdannet lektor med Master i IKT-støttet læring. Hun har de siste fem årene har reist Norge rundt for å bistå hele 60 kommuner med god metodisk implementering av digitale verktøy i klasserommet. Ida Dahl var tidlig inne som en av pådriverne i den "Koronadugnaden" på Facebook i 2020. Jobber nå fulltid med Neddy.

Fredrik Andersen har jobbet med IT-utvikling i rundt ti år, blant annet i Nets. Han har også en master i psykologi fra NTNU, og er opptatt av hvordan teknologi kan bidra til bedre læringsprosesser. Jobber sammen med Ida i Neddy.

mandag 24. mai 2021

Rekk opp hånda! ep. 142: Hvordan gi nyttige tilbakemeldinger til elevene, med vurderingsforsker Tony Burner



Å gi nyttige tilbakemeldinger til elevene er en kunst. Kjernen i vurderingsarbeidet er all den vurderinga du gjør underveis, som leder elevene videre i sitt læringsarbeid. Vurderingene er det som opptar elevene aller mest på skolen.

Tony Burner er professor i engelsk-didaktikk og vurderingsforsker ved Universitetet i Sørøst-Norge. Nylig snakket vi om karakterfrie skoler og vurdering uten karakterer. I denne episoden snakker vi om hvordan du kan gi nyttige og gode tilbakemeldinger.

God vurderingspraksis bygger på fire prinsipper:
  • Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem.
  • Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.
  • Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg.
  • Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.

Hva er det aller viktigste med å gi gode tilbakemeldinger? Hva sier forskningen? Det snakker vi om i denne episoden av Rekk opp hånda.

- E nyttig tilbakemelding er en tilbakemelding som forteller eleven noe om kvaliteten på arbeidet som er gjort, og noe om hvordan kvaliteten på arbeidet kan forbedres, sier Tony Burner.

PS: Det er en morsom detalj med læreplanen som sa at elevene må så vidt som mulig unngå feil. Tony sier at det var M87, men det korrekte er altså M74.

onsdag 19. mai 2021

Rekk opp hånda! ep. 141: Avlys muntlig eksamen, sier lærer Kenneth Bareksten



Nesten alle mener at muntlig eksamen bør avlyses - unntatt Kunnskapsdepartementet.

Kenneth Bareksten skrev nylig en kronikk om dette i Utdanningsnytt: “Å avlyse muntlig eksamen handler om å sikre neste skoleår”. 
Kenneth Bareksten jobber ved Engebråten ungdomsskole i Oslo, der han underviser i norsk og Krle.

Han skriver om at vi må fokusere på klassemiljøet den siste måneden i dette skoleåret som har vært ganske annerledes. Og ikke påføre elevene mer stress som vil ha en stor innvirkning på kort og lang sikt. Han mener mener klassemiljøet må trumfe muntlig eksamen.

Vi sier et klart og tydelig NEI til muntlig eksamen i denne episoden av Rekk opp hånda!


Foto: Martin Johannessen.

lørdag 15. mai 2021

Rekk opp hånda! ep. 140: Den beste skriveopplæringen - med Kjell Lars Berge og Synnøve Matre


Alle lærere bruker mye tid på å formulere gode skriveoppgaver - noen blir gode andre ikke. Hva er egentlig god skriveopplæring? Hvordan kan vi trene opp et blikk for å se kvalitet i elevtekster?

Hva er skriving? Hva er skrivekompetanse? Hva skal til for at en skole skal lykkes med skriveopplæringen? Det snakker vi om i denne episoden av Rekk opp hånda.

Synnøve Matre var leder for arbeidet med å etablere Skrivesenteret og den første lederen. Hun er professor i norskdidaktikk ved NTNU og var leder for Normprosjektet. 

Kjell Lars Berge var også med å starte Skrivesenteret og er professor i tekstvitenskap ved universitetet i Oslo.

Synnøve Matre er i tillegg en av redaktørene av boka “Nye grep om skriveopplæringa” der Kjell Lars Berge er en av bidragsyterne. Og det er Normprosjektet som er det forskningsmessige utgangspunktet.

- Alle elever har potensiale til å bli gode skrivere, sier Kjell Lars Berge. - Og det er læreren i klasserommet som er avgjørende.

torsdag 13. mai 2021

Og verst av alt er fokuset på snittkarakteren



Tenk deg at du sitter sammen med en venn. Du forteller om en fin opplevelse du har hatt. Du prøver så godt du kan å beskrive dette, fordi du ønsker at vennen din også skal glede seg over din opplevelse. Du smiler og gestikulerer og gjør så godt du kan. Du viser også stolt fram noen fine bilder fra turen. Vennen din svarer “3+”. Tre pluss.

Ble du motivert til å fortelle mer nå?

Jeg har aldri trodd at karakterer fremmer læring. Heller ikke at de er med på å motivere elevene. Jeg tror faktisk at det er motsatt; at karakterene tar bort fokuset fra selve læringen, at de på en måte står i veien for god læring.

Karakterer er som en pedagogisk kakerlakk, de har alltid vært der. De har overlevd alle reformer og læreplaner. Men kommer de til å overleve fremtidens skole? Jeg håper ikke det.

Det er lovpålagt å gi karakterer ved endt semester på ungdomstrinnet. Likevel velger mange lærere å sette karakterer på prøver og innleveringer gjennom hele ungdomstrinnet. Og det er mange prøver og innleveringer i løpet av de tre årene elevene går på ungdomsskolen!

Jeg mener det er unødvendig. Det som er nødvendig er å veilede elevene, motivere til læring, vurdere for læring. Hensikten må alltid være å hjelpe eleven videre i sitt arbeid i de ulike fagene. En karakter kan oppfattes som et sluttpunkt, en summativ vurdering. Hit, men ikke lenger.

Den formative vurdering har til hensikt å støtte eleven og få eleven til å se hvor han eller hun står i læringsprosessen. Og gjennom arbeidet med egenvurdering får deltakerne innsikt i egne læringsbehov. Hensikten med vurderingen underveis er å hjelpe elevene til å utvikle seg videre.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker meg med vurderingsforsker Tony Burner ved Universitetet i Sørøst-Norge om karakterfrie skoler:



I stedet bruker flertallet av lærerne tid på å ha prøver med karakter, til å ha innleveringer med karakterer, til å gi lekser med karakterer. Og altfor mange regner ut et snitt ved hvert semester. Og karaktersnittet oppleves av elevene som “gjennomsnittet av sine evner”. Det er feil.

Det er mulig å undervise og lære uten at det settes karakterer underveis. Den amerikanske forfatteren og foreleseren Mark Barnes argumenterer sterkt for dette i boka “Assessment 3.0” (Corwin, 2015). Karakterer er subjektive, hevder forfatteren. Og de er derfor ikke egnet som gyldig tilbakemelding. Og verst av alt er fokuset på snittkarakteren!

Karakterer er en kontrollfunksjon. Den skal kontrollere at elevene har nådd de ulike kompetansemålene. De fungerer også som en ingrediens i den store sorteringssuppa inn til videregående skole. Men etterhvert som skoleårene går, blir karakterene mindre relevant. Og når du til slutt havner i (eller utenfor) arbeidslivet, har de ingen verdi.

Men - elever som utsettes for kontroll reagerer gjerne på to måter; de underkaster seg, eller de gjør motstand. Ingen av delene er særlig konstruktive. Karakterer er dermed en lite egnet måte å skape motivasjon hos elevene.

For å motivere elevene må du være motivert selv. Når elevene er fokusert på målene de selv har vært med på å utforme øker det engasjementet, motivasjonen og utviklingen til et nytt nivå. En viktig ingrediens for læringsgleden er at elevene føler seg intellektuelt utfordret. Belønninger, straff, trusler og andre eksterne strategier generer ikke læringsglede og motivasjon.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med lærer Nils Håkon Nordberg om vurdering uten prøver:


På Nyskolen i Oslo, der jeg jobber, driver vi med dialogisk pedagogikk. Dette er ikke en enkelt fastlagt retning som innebærer én bestemt didaktisk metode, men et overordnet pedagogisk prinsipp som skal prege alt arbeid på skolen. I dialogisk pedagogikk ligger at kunnskap oppstår i møtet mellom mennesker. Alt relasjonsarbeid mellom elever og ansatte er derfor alltid i fokus

Når relasjonen er god, og elevene føler seg trygge i læringssituasjonen, oppstår ofte motivasjon for læring. Å holde på denne motivasjonen, både for lærere og elever, blir dermed et mål i seg selv.

Hver time du bruker på en prøve, er én time mindre undervisning. I løpet av et skoleår kan det bli ganske mange timer. Dersom hensikten med disse prøvene er å kontrollere oppnådd måloppnåelse, er det dårlig bruk av tid. Måloppnåelse kan dokumenteres på mange andre måter - uten at det er nødvendig å sette karakter.

For mange elever oppleves prøver som stress. De pugger og pugger til prøven, men glemmer hva de har lært etter kort tid. Og da har de vel strengt tatt ikke lært. Jeg kaller denne formen for sandslottpedagogikk. Den ser fin ut ved første øyekast, men forsvinner med en gang den første bølgen strømmer innover stranda.

Undervisningen bør derfor ha vekt på undervisning og ikke på testing. Og undervisningen bør gjennomføres uten at det settes karakterer.



Les også:







mandag 10. mai 2021

Rekk opp hånda! ep. 139: Barn som er redde for skolen - med Branca Lie



Hva er forskjellen på skolevegring og skolefobi? Hvorfor er noen barn redde for skolen? Hva er det som er spesielt med barn med skoleangst?


Elever som av ulike grunner ikke klarer å komme seg på skolen er tema i ukens episode av Rekk opp hånda. Gjest er Branca Lie, lærer, spesialpedagog og pedagogisk psykolog.

Hva kan skolen og hjelpeapparatet gjøre? Hva kan foreldrene gjøre? Hvordan kan vi få elevene tilbake til skolen?

Branca Lie har mange års erfaring i å undervise i ulike spesialpedagogiske og pedagogisk-psykologiske emner. Er faglig tilknyttet som emeritus forsker ved Høgskolen Innlandet – seksjon for psykologi.

Branca Lie er forfatter av flere bøker som handler om begavede barnehagebarn og begavede elever med ulike vansker. Nå er hun aktuell med boka “Redde for skolen. Om skolefobi og skolevegring”.


Foto: Martin Johannessen

onsdag 5. mai 2021

Undervisningstimer på direkten om barnerettigheter og bærekraftig utvikling



Undervisningstimer på direkten om barnerettigheter og bærekraftig utvikling
Fra 18. til 21.mai sender UNICEF Norge i samarbeid med Nordic Screens fire undervisningstimer om barnerettigheter og bærekraftig utvikling direkte på unicef.no/skole og Elevkanalen.no. Her har du mulighet til å gi elevene dine undervisningstimer med "noe ekstra"!

Sendingene går direkte fra 12:00 til 12:45, 18. til 21.mai. Det blir spennende gjester, relevante og viktige temaer og videoinnslag om de ulike temaene. Klassene vil også få mulighet til å stille spørsmål til programlederne underveis. Den foreløpige timeplanen ser slik ut:

Tirsdag 18.5. kl.12-12:45: Bærekraftig utvikling og barnerettighetene
Onsdag 19.5. kl.12-12:45: Økonomiske forhold.
Torsdag 20.5. kl.12-12:45: Sosiale forhold; Helse og utdanning.
Fredag 21.5. kl.12-12:45: Klima og miljø


I etterkant blir sendingene gjort gratis tilgjengelig for lærerne i Elevkanalen og på UNICEFs skolesider. Det er altså en mulighet, men ikke en forutsetning, å følge sendingen på direkten. Lærere inviteres til å hente frem innholdet og bruke det i undervisningen i flere år fremover.

Opplegget tar utgangspunkt i de nye læreplanene og dekker fag som samfunnsfag, KRLE, naturfag og engelsk. Hovedmålgruppe er 5. til 7.klasse, men sendingene egner seg også for ungdomsskoleelever. Sett av tiden og bli med på undervisningstimer utenom det vanlige!

Sendingene er støttet av Stiftelsen Dams Ekstraprogram i forbindelse med koronaepidemien.

mandag 3. mai 2021

Rekk opp hånda! ep. 138: Læring gjennom spill og fysisk aktivitet med Wittario



Wittario er en ny digital plattformen som flytter elevene ut av klasserommet og inn i en morsom og effektiv jakt etter kunnskap utendørs. Opplegget er gratis å bruke, legger til rette for læring gjennom spill og fysisk aktivitet, og kan tilpasses alle fag.

Kombinasjonen av utendørs bevegelse, spillmekanikk og oppslukende læring gjør Wittario til en spennende app i skolesammenheng. Variasjon og samarbeid er andre stikkord.

Bjørn Christensen har 25 års erfaring som lærer og har fremdeles et bein i skolen. Hyppig bruker av utendørsklasser og interaktive spill som en del av utdanningen. Odd Rune Stalheim er førsteamanuensis ved fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen Innlandet. Begge er involvert i arbeidet med Wittario.

Spillpedagog Bjørn Christensen og forsker Odd Rune Stalheim forklarer hvordan du kan bruke Wittario med dine elever. Vi snakker om digital uteaktivitet i ukens episode av Rekk opp hånda.

Les mer: Wittario