mandag 30. august 2021

Rekk opp hånda! ep. 153: Foreldremøtet - med Gøril Lyngstad og May Iren Jacobsen



Trenger vi egentlig foreldremøter? Hvem er de til for, og hva skal de brukes til? For mange er foreldremøtet en nervepirrende, men uunngåelig begivenhet. Heldigvis finnes det flere gode måter å gjennomføre møtene på.

Etter mange år i skolen som lærer og pappa, har jeg vært med på bortimot 50 foreldremøter. I tillegg kommer utviklingssamtalene, epostene, telefonsamtalene og andre formelle og uformelle møter. Med så mye øving skulle man tro man ble ekspert, men det er jeg altså ikke.

"Foreldremøtet" er en bok jeg har ventet lenge på. Den er skrevet av Gøril Lyngstad. Hun og grunnskolelærer May Iren Jakobsen er gjester i denne episoden av Rekk opp hånda.

Gøril Lyngstad er inspektør i Osloskolen og har erfaring med foreldresamarbeid fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), som lærer, rådgiver, avdelingsleder og som forelder til to barn.

May Iren Jakobsen jobber ved Langhus skole i Nordre Follo kommune. Hun har allerede gjennomført høstens foreldremøte.

Da jeg hadde min første klasse som lærer og arrangerte mitt aller første foreldremøte, tenkte jeg “nå er jeg voksen”.

Det er mange grunner til at mange gruer seg til foreldremøtet.

- Det er lite fokus på det i utdanninga, mange føler seg alene og mange opplever at foreldremøtet har stivna i en sjanger, sier Gøril Lyngstad.

Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig både for skolemiljøet og læringsmiljøet. I boka finner du mange tips til hvordan du kan gjennomføre dine foreldremøter. Dette snakker vi om i ukas episode.

lørdag 28. august 2021

Læreplan i demokrati og demokratisk deltagelse



Nyskolen i Oslo er nå godkjent av Utdanningsdirektoratet som en profilskole, med demokrati og demokratisk deltagelse som profil. Det betyr at vi må ha en egen læreplan i demokrati. Hensikten er å gi elevene opplæring i demokrati, og praktisering av demokrati. I dette blogginnlegget skal jeg forklare hva det innebærer.

Av Martin Johannessen

Vårt spesielle fokus på demokrati er innarbeidet i de fleste fag, noe som fremgår av vår nye læreplan, som er en utvidet versjon av Fagfornyelsen. Vi har lagt til egne kompetansemål i fagene samfunnsfag, norsk, krle og naturfag.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker meg med Sunniva Sandanger, daglig leder på Nyskolen i Oslo, som har hatt ansvaret for arbeidet med læreplanen i demokrati: 


Demokrati i skolen
Demokrati har også tidligere vært med i styrende skoledokumenter, uten at det har ført til at elevene utøver demokrati på skolen. Ofte blir demokratiet "ivaretatt" ved at elevene kan bli valgt inn i elevrådet. Men det gjelder for eksempel ikke elevene i første til fjerde klasse. Kan vi da si at vi har et reelt demokrati på skolene, når mange av elevene ikke får være med?

Nå kommer det en ny opplæringslov der demokrati og elevmedvirkning skal bli mer tydelig. Også arbeidet med elevrådet skal bli bedre.

– Hittil har loven bare pekt på elevråd, men vi vet at mange elever har ønsket å organisere elevdemokratiet på andre måter for at flere stemmer skal bli hørt, sier Guri Melby til NTB.

Mer elevdemokrati, rett til å fullføre videregående skole og rådgiving i læretiden for lærlinger er noen av elementene i ny opplæringslov:

  • Regjeringen vil ta sentrale elevrettigheter inn i opplæringsloven.
  • Det skal tas grunnleggende hensyn til hva som er best for elevene. Elever skal bli hørt i alle saker som berører dem.
  • Elevene skal selv kunne bestemme hvordan de vil organisere elevdemokrati. Digital stemmegivning er en mulighet som nevnes.

Elevråd kan være god demokratiopplæring. Hvis det skal skje, må skolens ledelse og lærerne på banen og invitere elevene og elevrådet inn der avgjørelsene blir tatt. Eller at skolens ledelse kommer til elevene for å fatte en viktig beslutning. Elevene må faktisk være med på å ta avgjørelser. Elevene må faktisk være med på å bestemme. Først da kan vi snakke om et ekte skoledemokrati.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med leder i Elevorganisasjonen, Edvard Botterli Udnæs, om hva som skal til for å lykkes med elevrådet:



Elevenes medvirkning
Bare for å slå det fast: demokrati handler om mye mer enn politiske valg og prinsippet om maktfordeling. Selv om det helt klart er viktig, handler det om mye mer.

Demokrati på skolen og i klasserommet handler om elevmedvirkning og å utvikle et demokratisk sinnelag. Det handler om å lære elevene hvordan vi i fellesskap tar de beste beslutningene. For å bli gode på dette må vi øve, øve og øve litt til.

På Nyskolen i Oslo har vi lang erfaring med demokrati i praksis. Helt siden starten i 2004 har elevene vært med på å fatte beslutninger som er viktige for skolehverdagen. Helt siden starten har elevene hatt stemmerett fra de går i første klasse. Vår erfaring er at vi tar bedre beslutninger sammen med de det gjelder; nemlig elevene.

Det motsatte ville vært om lærerne tok alle beslutningen uten elevene. Tror det er mange som kan kjenne seg igjen i det.

Allmøter
På Nyskolen har vi tre allmøter i løpet av uka. Det er elevrådet som har ansvarer for å sortere hvilke saker som skal til hvilket møte. Her kommer en kort forklaring på de ulike møtene.

Saksmøtete for alle ansatte og elever: Saksmøte er Nyskolens øverste organ hvor elever og ansatte tar opp saker de vil skal diskuteres og/eller stemmes over. Gjennom saksmøtet får alle elever og ansatte en mulighet til å påvirke sin egen hverdag på skolen.

Møtet ledes av elever fra ungdomstrinnet (møteleder, referent og ordstyrer). Elevene leder disse møtene i fire uker på rad før en ny gruppe overtar. Alle elever og ansatte har stemmerett.

Barnetrinnsmøtete for elever og ansatte på barnetrinnet: Dette møtet ledes normalt av de elevene som sitter i elevrådet sammen med en lærer. På disse møtene diskuteres det, og stemmes over saker som angår barnetrinnet.

Ungdomsmøte med elever og ansatte fra ungdomstrinnet: Dette møtet ledes normalt av de samme elevene som leder saksmøtet. Her blir saker som angår ungdomstrinnet tatt opp.

Vi er en liten skole med 120 elever og det er forholdsvis lett og samles. Andre skoler med flere elever kan samles på andre måter som er forsvarlige og som gjør det mulig å diskutere og stemme over saker; møter på trinnet, møter på småskolen/mellomtrinnet eller andre møteformer.

Læreplan i demokrati
Med den nye lærerplanen vår gjør vi arbeidet med demokrati enda mer synlig med egne kompetansemål i samfunnsfag, norsk, krle og naturfag. Det er samfunnsfag som har de fleste målene.

For å bli god kjent som profilskole med egen plan for demokrati måtte vi formulere teksten slik at den har samme språklyd som fagfornyelsen. Dette ble gjort i samråd med jurister fra Udir.

Vi har dessuten flere tillegg enn kompetansemålene, omtalen av faget og tverrfaglig tema. Kompetansemålene er således et godt utgangspunkt for å jobbe tverrfaglig med demokrati og medborgerskap.

Også i overordnet del har vi egne formuleringer:

"Nyskolen i Oslo har som mål å humanisere samfunnet. Å humanisere samfunnet betyr at alle mennesker, uten unntak, respekteres som ukrenkelige og verdifulle i kraft av seg selv, og at alle mennesker, uten unntak, viser omtanke for andre. Et humanisert samfunn er et samfunn der menneskeverdet gjelder alle, og der fellesskap og individuell frihet hele tiden er i balanse."

Eksempler på kompetansemål i samfunnsfag er:

Etter 2. trinn: Samtale om og gje døme på oppgåver og plikter for elevar på skulen.

Etter 4. trinn: Reflektere over og gje døme på kva som gjev barn og unge tryggleik og kjensle av å høyre til på skulen.

Etter 7. trinn: Presentere for yngre elever korleis demokratiet på skulen fungerer og kva for rettar elevane på skulen har.

Etter 10 trinn: Presentere og gje døme på hersketeknikkar og samtale om hersketeknikkar i skulekvardagen, i media og på andre arenaer.

Eksempler på kompetansemål i norsk er:

Etter 2. trinn: Samtale om og øve på å se en sak fra flere sider, både i faktiske hendelser i skolehverdagen og knyttet til eksempler fra barnelitteratur.

Etter 4. trinn: Gjenkjenne at ulike aktører i en debatt eller konflikt har ulike perspektiver og sette seg inn i ulike måter å se saker på.

Etter 7. trinn: Fremme synspunkter på saker i lokalsamfunnet, som gruppe eller individ og kjenne til hvordan de kan fremme synspunktene sine offentlig.

Etter 10. trinn: Utforske forholdet mellom språk og makt og reflektere over hvordan språklige ferdigheter henger sammen med mulighetene for medbestemmelse i samfunnet.

Du kan lese hele læreplanen her - alle tillegg fra Nyskolen er markert med gult.

For å plass til alt dette har vi laget et eget demokratifag som dykker dypere ned i målene fra samfunnsfag. Det betyr at vi har et høyere timetall enn minstetallet i Fagfornyelsen. Vi jobber også tverrfalig med blant annet to store prosjektperioder i løpet av skoleåret.

Hva vil oppnå med dette arbidet? Hvordan vet vi at vi lykkes med å utdanne elevene til bli ansvarlige og aktive borgere?

– Vi ønsker at elever fra Nyskolen skal være de menneskene som senere kan si ifra når noen blir dårlig behandlet, sier Sunniva Sandanger i et intervju med Bedre skole i 2018.

En skole som skal fremme demokratiske verdier og la elevene oppleve demokrati i praksis må være preget av en demokratisk væremåte. Det innebærer at alle får opplæring i og praktiserer dialog, altså kommunikasjon med interesse og oppmerksomhet begge veier.

Det krever at vi har grunnleggende respekt for hverandres behov og trygghet, tilhørighet og særpreg, og det krever at vi får utvikle resiliens, sosiale ferdigheter og kunnskap slik at vi kan komme oss gjennom vanskeligheter uten å ty til vold eller krenkelser, og samtidig arbeide for mål vi har satt oss. Ansvaret for å utvikle et slikt miljø hviler på den enkelte lærer i alle situasjoner, ikke bare i samhandling med elever, men også overfor kolleger og foreldre.

Jeg gleder meg til å sette i gang med dette arbeidet! Ta gjerne kontakt dersom du ønsker å lære mer om hvordan du kan sette demokrati på timeplanen: martin@johannessen@nionett.no






torsdag 26. august 2021

Hva er dialogisk pedagogikk?



Hva er dialogisk pedagogikk

Dialogisk pedagogikk er en måte å tenke på som setter møtet mellom elev og lærer i sentrum. For det er der læringen foregår; i møtet mellom mennesker.

Av Martin Johannessen

Alle barn er forskjellige. Alle elever er ulike. Derfor må vi ta utgangspunkt i barna og hva de allerede kan for å drive tilpasset undervisning. Vi må navigere med elevene som kompass.

Tilpasset opplæring er viktig. Man kan ikke behandle ulike elever likt. Dersom målet er at alle skal nå så langt som mulig, så må elevene behandles forskjellig.

Og selv om du baserer deg på tradisjonelle metoder eller mer progressiv pedagogikk må det bli skreddersøm. Du må tilpasse undervisninga til det enkelte barnet.

Er det tidkrevende? Javisst er det tidkrevende. Men vi har tid. Det tar 10 år å bli ferdig med grunnskolen. Det er hva vi gjør i klasserommet som er viktig.

Dialogisk pedagogikk er ikke en enkelt fastlagt retning som innebærer én bestemt didaktisk metode, men et overordnet pedagogisk prinsipp som skal prege alt arbeid på skolen. I dialogisk pedagogikk ligger at kunnskap oppstår i møtet mellom mennesker:

  • Læring foregår i et møte mellom elever og lærere og mellom elever
  • Læreren har et bevisst forhold til sin sterke posisjon i møte med eleven og søker å unngå manipulasjon
  • Elevene er bevisste på og trygge på at læreren vil veilede dem mot mer kunnskap og hjelpe dem til å få brukt sitt potensiale
  • Eleven kommer med reelle bidrag i læringsprosessen som blir verdsatt av læreren
  • Åpenhet og tillit er grunntonen i læringssituasjonene
  • Lærerne har som grunnholdning at elevene kan og vil lære og kan og vil ta ansvar, altså at elevene kan og vil myndiggjøres
  • Lærerne har respekt for hver enkelt elev som grunnholdning
  • Elevene har som grunnholdning at lærerne respekterer dem
  • Foreldre og lærere jobber begge for å fremme samarbeid mellom hjem og skole, tilstreber å ha en respektfull dialog og er seg bevisst sine ulike roller og ulike kunnskaper og referanserammer

Derfor må du som lærer beherske forskjellige faglige tilnærminger og metoder. Sånn unngår du at eleven tilpasser seg metoden. For å utvikle elevenes potensiale må du tilpasse undervisninga!

I stedet for å spørre folk "hva feiler det deg?!" spør de "hva har skjedd med deg?". Det handler om å bli sett, akseptert og forstått. Om å spørre "hvorfor" i stedet for å dømme og sykeliggjøre.

Læreren har en meget sentral rolle i forhold til klassemiljøet. Noen lærere er overbeviste om at elevene i utgangspunktet er late, passive eller uskikkelige og derfor må kontrolleres. Andre, som vektlegger selvbestemmelse er mer tilbøyelige til å ta sjansen på å gi elevene vesentlig innflytelse i forhold til hva som skal foregå på skolen, slik at elevene får lyst til og interesse for å lære.

Hvis utgangspunktet vårt er at alle mennesker er unike, blir alle former for kategoriseringer en for lettvint måte å dele inn elevene. Vi bruker fremdeles begrep som atferdsvansker. Mitt forslag til begrep er væremåter. Jeg synes det er mer dekkende og mindre stigmatiserende.

Forskning på læring er viktig. Der kan du finne informasjon som er bra for nettopp din undervisning for dine elever i ditt fag.

Det er opplagt at ulike metoder vil virke inn på ulike måter, avhengig av hvem du er og hvordan du organiserer undervisninga.

Jeg tror ikke at forskning kan si hva som er den beste måten å undervise på. Men den kan vise vei. Vi må derfor hele tiden lete etter forbedringer og være nysgjerrig på ny forskning.

Hvordan skal vi bruke forskning er opp til den enkelte skole og lærerne. Det er ikke noen som skal styres av politikerne. Til det er det altfor viktig til å bli overlatt til andre enn de som faktisk jobber i skolen.

Det pedagogiske arbeidet og innholdet må alltid være skolens ansvar.

Podcast
I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Bjørn Bolstad, seniorrådgiver ved FIKS, Universitetet i Oslo, om elevaktivitet, elevmedvirkning og elevidentitet.

- Elevmedvirkning betyr ikke bare at elevene skal være aktive i opplæringen. Det betyr at de skal være med og bestemme. Alt vi skal få til, skal vi trene på gradvis. Det gjelder alt vi skal få til. Elevene trenger å øve på hvordan de har innflytelse.

mandag 23. august 2021

Rekk opp hånda! ep. 152: Læreplan i demokrati med Sunniva Sandanger (Nyskolen i Oslo)



Nyskolen i Oslo er nå godkjent av Udir som en profilskole, med demokrati og demokratisk deltagelse som profil. Det betyr at vi må ha en egen læreplan i demokrati. Hensikten er å gi elevene opplæring i demokrati, og praktisering av demokrati.

Sunniva Sandanger er daglig leder på Nyskolen i Oslo. Hun var også med å starte Nyskolen tilbake i 2004. Hun har sammen med alle de ansatte formulert den nye læreplanen i demokrati. Hun er ukas gjest


Læreplanen er organisert at Nyskolen har flettet inn egne mål i overordnet del og kompetansmål i fagene. Disse er markert med gult. 

Et eksempel er Nyskolens tillegg i verdigrunnlaget:

"Nyskolen i Oslo har som mål å humanisere samfunnet. Å humanisere samfunnet betyr at alle mennesker, uten unntak, respekteres som ukrenkelige og verdifulle i kraft av seg selv, og at alle mennesker, uten unntak, viser omtanke for hverandre. Et humanisert samfunn er et samfunn der menneskeverdet gjelder alle, og der fellesskap og individuell frihet hele tiden er i balanse. Skolen må derfor drives slik at elevene er preget av demokratiske verdier."

Et annet eksempel er dette:

"Skolen skal til enhver tid sikre operative arenaer for praktisering av demokrati. Dette gjøres ved å gjennomføre regelmessige demokratiske møter, allmøter, der alle elever og ansatte har både tale- og stemmerett og beslutninger kan tas med reell myndighet. Alle elever og ansatte skal ha anledning til å ta opp saker i disse møtene."

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker vi om hvorfor elevmedvirkning er viktig, og hvordan demokrati og demokratisk deltagelse kan gjennomføres og øves på i prakis.


Mer om Nyskolen:





Foto: Martin Johannessen

lørdag 21. august 2021

Kreativitet er en muskel som må trenes og utfordres



Skal vi lykkes med skolen må vi slutte å se på skole og utdanning som en konkurranse. Jeg tror at vi må gjøre mer plass til prosjektarbeid, samarbeid og tverrfaglig arbeid for å lykkes i fremtidens skole. Den kreative muskelen må trenes, stimuleres og utfordres.

Tekst: Martin Johannessen

Problemløsing, kritisk tenking og kreativitet er viktig i skolen, ikke bare for læring, men også for at vi skal kunne utvikle oss som mennesker og som samfunn. Kompleks problemløsing, kritisk tenking, samarbeid og kreativitet topper lista over ferdigheter vi trenger i en nær forestående fremtid. Og som vi selvfølgelig trenger i dag også. Dette er altså grunnleggende ferdigheter som må få en mer fremtredende plass i klasserommet.

Det er dette vi jobber for i skolen. Oppgaven blir derfor å finne gode måter å nå dette målet på. Og da må vi se dypere og bredere enn det de grunnleggende ferdighetene i læreplanen legger opp til. Vi er nødt til å integrere problemløsing, kritisk tenking og kreativitet i alle fag i mye større grad enn i dag. Hver skoledag bør være farget av dette. Og elevene må vite at det er dette målet vi jobber for å oppnå.

Bruk tiden i klasserommet til undervisning! Bort med prøver, tester, rangeringer og unødvendige lekser. Bort med karakterer i underveisvurderingen.

Det er ikke sikkert at den beste måten å lære på er å sitte stille på en stol mens svarer på et spørsmål skriftlig. Men det er ganske vanlig form for undervisning i mange klasserom. Kan hende er det størrelsen på klassen og for få lærere som gjør at dette er en utbredt "metode". Men jeg er ikke sikker på at det er den beste.

Skole er nemlig mye mer enn bare fag. Og pedagogikk er mer enn læring. Pedagogikken tar for seg spørsmål knyttet til undervisning og oppdragelse, læring og utvikling.

Pedagogikkens nøkkelbegreper er undring, nysgjerrighet, mestring, forståelse, læring og kunnskap.

- Å vekke interesse er blant skoleverkets viktigste samfunnsoppdrag, sier Markus Lindholm i denne episoden av Rekk opp hånda:



Kreativitet er en muskel
Hvordan ser et kreativt klasserom ut?

Siden så mye står på spill for å øke kreativiteten i samfunnet, er det viktig at vi stadig utvikler og forsøker å forbedre metodene der vi identifiserer, veileder og dyrker fram de som er klare - og som kan å bli vår neste generasjon av innovatører. Tragisk nok mislykkes vi ofte med disse elevene, og lar dem falle mellom to stoler i et utdanningssystem som belønner egenskaper som heller demper kreativitet, som standardisering og effektivitet.

I boka "Læreren som talentutvikler" (Universitetsforlaget, 2015) skriver Kjell Skogen om viljestyrke, kreativitet og entrepenørskap: "Lærerne har dermed kanskje ett av våre mest komplekse og vanskelige, men samtidig mest interessante og givende yrker".

Lærernes hovedoppgave er å hjelpe alle elever til å utvikle talentene sine, i samsvar med den enkeltes forutsetninger.Tilpasset opplæring handler ikke bare om å sikre at de svakeste elevene når et akseptabelt nivå, eller at de flinke får ekstra utfordringer. Alle elever bør få hjelp til å nå det Vygotskij kaller den proksimale utviklingssonen. Kjell Skogen kaller dette å få utviklet sitt talent.

Kreativitet er som en muskel. Den må trenes, bøyes og tøyes. Den må bli utfordret og ta deg med ut av komfortsonen.

Ved å kartlegge hjerneaktivitet hos mennesker som utfører en rekke forskjellige kreative eller kunstneriske oppgaver, for eksempel å skrive, tegne og spille et musikkinstrument, har forskere funnet ut at kreativitet ikke er sentrert i ett område av hjernen. Det ser heller ut til å være et resultat av synkronisitet (tilfeldige hendelser som meningsfulle sammentreff) mellom tre hjernenettverk som vanligvis ikke fungerer sammen.

Forskere spør stadig mindre hvor kreativiteten er i hjernen, i stedet stiller de mer nyanserte spørsmål, for eksempel hvordan disse nettverkene er koblet sammen, og hvordan kan de forbedres?

På samme måte som at kreativitet ikke finnes på en bestemt plass i hjernen, må vi planlegge undervisningen for at noe uventet kan skje, noe som ikke er planlagt på forhånd.

Foto: Max Pixel

Så, hvordan står det til i norske klasserom? Er vi gode nok til å identifisere og støtte de mest kreative elevene? Er vi gode nok til å legge til rette for kreativitet, oppfinnsomhet og forskertrang?

Jeg mener ikke at vi på mirakuløst vis skal få alle elevene til å bli spektakulære oppfinnere. Du vil trenge kreativitet i alle yrker. Jeg mener at vi må legge til rette for skapertrang og virkelyst. Vi må skape et læringsmiljø der det er naturlig å eksperimentere, feile, diskutere og skape.

Et kreativt klasserom er et sted der du kan prøve og feile, undersøke nye ting, og hvor det er greit å ikke ha rett. Det er et sted der det er kult å være nysgjerrig på alt du ikke kan fra før.

Alle er født med en superhjerne hevder  Barbara Oakley og Olac Schewe som har skrevet bokaforfatterne av boka "Superhjernen - de beste strategiene for læring" (Universitetsforlaget, 2020). Menneskehjernen lærer raskere enn noe annet vi kjenner til. Hjernen er langt kraftigere enn den beste og mest avanserte datamaskinen som finnes.

Likevel er det ikke slik at alle bruker hjernen optimalt. For optimal læring må du nemlig forstå hvordan hjernen lærer, og hvilke teknikker som passer til ulike situasjoner.

I boka skriver de om konsentrasjon, hukommelse, arbeidsminnet, selvdisiplin, dybdelæring, motivasjon og effektiv lesing.

Jeg snakker med Olav Schewe i denne episoden av Rekk opp hånda:


Problemløsning og samarbeid
Elevene lærer mer når de samarbeider med andre. Læring er en sosial aktivitet. Vi kommer aldri til å lære alene i hodet, vi lærer i fellesskap. Video og bøker er nyttige å bruke for å formidle kunnskap, men vi må ha mulighet til å arbeide sammen, snakke med hverandre og løse komplekse problemer sammen.

Vi skal altså ikke bare formidle kunnskap, men sørge for at elevene lærer. Og det gjør de gjennom å prate, diskutere og jobbe sammen med andre. Egentlig ganske opplagt. Likevel er det for lite av dette i skolen etter mitt syn. Kanskje jeg tar feil, kanskje ikke.

Prøving og feiling er viktig i all pedagogisk arbeid. Problemløsing er en viktig kompetanse i skolen og i arbeidslivet. Å være en god problemløser er å ta i bruk metoder og verktøy på en hensiktsmessig måte. Kompetanse i problemløsing handler om å både ha ferdigheter og vilje til å løse problemer hvor veien fram mot målet ikke er opplagt.

Og da er vi nødt til å legge til rette for dette i klasserommet. Hver dag.

Problemløsning er å analysere og omforme et problem, løse det og vurdere gyldigheten. Det er som oftest knyttet til matematikkfaget. Men problemløsing er en aktivitet som kan benyttes i flere fag og kan brukes innen alle praktiske og teoretiske områder. Tankesettet du bruker ved problemløsing er overførbart til mange ulike situasjoner.

Problemløsing krever at man forstår problemet, planlegger og gjennomfører en løsningsprosess, overvåker og vurderer progresjonen underveis. Evne og vilje til kreativitet og kritisk tenkning er helt sentralt. Man må være kreativ for å tenke ut nye løsninger, og kritisk tenkning er viktig for å vurdere ulike løsningsalternativer.

Kritisk tenkning
I flere fag skal skolen legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenking, i ulike sammenhenger.

Jeg har laget et undervisningsopplegg for ungdomstrinnet der kritisk tenkning brukt som en måte å reagere på ekstremisme og ekstremistiske synspunkter, radikalisering, konspirasjoner propaganda, desinformasjon og falske nyheter.

Undervisningsopplegg: Hva er kritisk tenkning

Å tenke kritisk er ulike ferdigheter som utvikles gjennom oppveksten og skoletiden. Å tenke kritisk er ferdigheter som er helt nødvendige når du skal møte kravene samfunnet stiller til deg. Det er derfor viktig at vi utvikler disse ferdighetene i undervisningen.

  • Å kunne tenke kritisk er en ferdighet det går an å øve på.
  • Å kunne tenke kritisk handler om å avsløre løgner og beskytte seg mot usanne påstander.
  • Å kunne tenke kritisk handler om å ikke bli lurt av manipulering og propaganda.
  • Å kunne tenke kritisk er å forstå at konspirasjonsteorier er det stikk motsatte av kritisk tenkning.
  • Å kunne tenke kritisk handler om å finne frem til hva som er fakta.
Kreativitet, problemløsing, samarbeid og kritisk tenkning går hånd i hånd. Det er kanskje umulig å få til alt i løpet av en undervisningsøkt, men det bør absolutt være til sted i løpet av en dag eller uke.

Lykke til med nytt skoleår!




Ferdighetsmodellen: Fra nybegynner til ekspert (podcast og videoforedrag)

Toppfoto: Pxhere

mandag 16. august 2021

Rekk opp hånda! ep. 151: Hvordan lykkes med elevrådet - med Edvard Botterli Udnæs i Elevorganisasjonen



Nytt skoleår betyr valg av nytt elevråd. Elevrådet er et av skolens viktigste demokratiske prosjekt. Likevel er det mange skoler som liksom ikke helt får det til. I denne episoden skal vi snakke om hva du må gjøre for å lykkes med elevrådet på din skole.

Edvard Botterli Udnæs er leder i Elevorganisasjonen. Elevorganisasjonen har litt over 400 medlemsskoler, med omlag 180 000 elever. De er dermed den største ungdomsorganisasjonen i Norge.

Elevrådene er viktige demokratiske prosjekter - og skal sørge for reell elevmedvirkning.

Elevråd ble lovfestet og pliktig for hver skole allerede i 1964: “Hvorvidt elevråd kan anses som demokratiske er gjenstand for diskusjon” står det på WikiPedia.

Men, en skole her i Oslo trekker sine representanter i stedet- og det er jo ikke særlig demokratisk.

Hvordan etablerer man et elevråd når det er et nytt skoleår? Hva er det viktig å huske på? Det snakker vi om i denne episoden av Rekk opp hånda.

lørdag 14. august 2021

Boktips: "Nysgjerrighet. Dybdelæring i informasjonssamfunnet" av Markus Lindholm


 
Den nye boka til Markus Lindholm er noe av det mest interessante jeg har lest på lenge. Nysgjerrighet. Dybdelæring i informasjonssamfunnet (Universitetsforlaget, 2021) burde finnes i bokhylla til alle skolefolk.

- Å vekke interesse er blant skoleverkets viktigste samfunnsoppdrag, sa Lindholm da jeg snakket med ham i denne episoden av Rekk opp hånda:


Nysgjerrighet og kunnskapsglede er en forutsetning for livslang læring og innovasjon. Likevel vet vi lite om hva som fremmer eller hemmer nysgjerrighet gjennom oppvekst og utdanning. Og hva skjer med nysgjerrigheten når all kunnskap bare er et tastetrykk unna?

Hva er forskjellen på nysgjerrighet og undring? Hvordan har det seg at noe begynner å interessere?

Et personlig mål jeg har for mine elever er at de skal være nysgjerrige og hige etter ny kunnskap. Det får jeg ikke alltid til, men jeg prøver så godt jeg kan. Denne boka hjelper meg å få det til.

Pedagogikkens nøkkelbegreper er jo nettopp undring, nysgjerrighet, mestring, forståelse, læring og kunnskap.

Markus Lindholm tar deg med på en oppdagelsesreise i nysgjerrighetens fenomenologi, der han undersøker dens røtter i både evolusjonsbiologi, kulturhistorie, filosofi og utviklingspsykologi. Han introduserer rammene for en nysgjerrighetspedagogikk, som plasserer dybdelæring i et kroppslig-kognitivt perspektiv.

---------------------------------------

Markus Lindholm er biolog, professor i naturfagdidaktikk på Steinerhøyskolen og seniorforsker ved Norsk Institutt for Vannforskning/NIVA. Har også undervist ved flere skoler.

onsdag 11. august 2021

Ferdighetsmodellen: Fra nybegynner til ekspert (podcast og videoforedrag)


 
Brødrene Dreyfus har sett nærmere på hvordan mennesker lærer seg nye ferdigheter og hvordan læreprosesser ser ut. Det er interessant for oss skolefolk.

Tekst: Martin Johannessen

Hubert L. Dreyfus (1929 - 2017) var professor i filosofi ved Universitetet i California. Broren Stuart E. Dreyfus er professor emerius ved samme universitetet. Sammen har de blant annet skrevet boka Mind Over Machine (1986). Og det er i den boka de beskriver de en fasemodell for hvordan vi tilegner oss ferdigheter.

De baserer sin teori på empiriske studier og observasjoner av sensomotoriske ferdighetsutøvelse som sykling, svømming, flyvning og kognitiv ferdighetsutøvelse som sjakkspilling.

De har gjort en rekke studier av menneskers læreprosesser og hevder læring av ferdigheter skjer gjennom ulike faser:

Nybegynner: Som nybegynner lærer man ved å bli vist og undervist. Man lærer at visse regler, fakta og trekk ved en situasjon er spesielt relevante å forholde seg til. Nybegynnerens læringssituasjon er beskyttet fra ”det virkelige livet.

Avansert begynner: Den avanserte begynneren har større praktisk erfaring enn nybegynneren. Viktige dimensjoner og forhold i situasjonen blir gjenkjent. Utøveren ser likhetstrekk med tidligere erfarte situasjoner, men gjenkjennelse er konkret og kontekstavhengig.

Kompetent utøver: Den kompetente utøver (etter å ha jobbet et halvt år) har erfaringsgrunnlag for å velge ut og prioritere i en situasjon. Innslag av fortolkning og skjønn er i noen grad til stede. Erfaringsgrunnlaget er betydelig større enn hos den avanserte nybegynneren.

Kyndig utøver: Den kyndige utøveren gjenkjenner nye situasjoner intuitivt og umiddelbart. Handlinger er preget av raske intuitive koblinger mellom tidligere erfaring og nye situasjoner. Intuisjon og analyse står i et vekselvirkningsforhold til hverandre. Skjønnsmessige vurderinger og fortolkende trekk er mer fremtredende enn hos den kompetente utøveren.

Ekspert: Forskjellen på eksperten og den kyndige utøveren er at eksperten har en intuitiv lynkjapp oppfatning av hva som er den beste beslutningen, strategien eller handlingen. Handlingen er basert på en helhetlig vurdering av situasjonen.

De har også to mulige trinn til: mester og innovatør. Dette diskuterer de i filmen "The Skill - model" (2008).


Podcast
Postdoktor Magnar Ødegård ved Universitetet i Oslo har skrevet en doktoravhandling om denne forskningen. Han er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda.

- Ferdighetsmodellen kan ha stor nytte for analyse av både elever og læreres ferdighetsutvikling, sier han.


Videoforedrag
I dette videoforedraget legger Hubert Dreyfus vekt på at for å nå ekspertnivået må man tørre å utsette seg selv for risikofylte handlinger (i kontrast til rutinebaserte handlinger). Man blir ikke ekspert uten å ha gjort seriøse feil som man har lært noe av:



I alle perioder og i alle fag skal elevene lære noe nytt.

Hvis vi blir gode til å lære på mange forskjellige måter, er det nesten ikke noe som kan stoppe oss fra å utvikle oss på en god måte. Å ha et mangfold av metoder er positivt. Og det er derfor viktig å vite hvor vi er i læringsprosessen.

Jeg tenker at dette kan være særlig nyttig i møte med elever som motsetter seg læring, elever som mener undervisningen er kjedelig eller vegrer seg for sette i gang med aktiviteter som oppleves utrygt fordi de ikke allerede kan det.

Mange elever forventer at de ikke skal få til ting på skolen og opplever dermed at de er dumme. Det er de jo ikke, de har bare ikke lært de skal lære akkurat nå. Alle er nybegynnere når de skal begynne på noe nytt.

Dette gjelder både for faglig og sosial læring.

Kilder:

Dreyfus og Dreyfus sin modell for ferdighetstilegnelse

Wikibøker: Dreyfus og Dreyfus sin modell for ferdighetstilegnelse

Hubert & Stuart Dreyfus Fenomenologisk modell for læring og læreprosesser

Foto: Picpedia

mandag 9. august 2021

Rekk opp hånda! ep. 150: Nysgjerrighetens pedagogikk med Markus Lindholm


Ukas episode av Rekk opp hånda er et aldri så lite jubileum. Jeg vier episode nr. 150 til nysgjerrighet og undring. To viktige elementer i all god pedagogikk.

Hva er forskjellen på nysgjerrighet og undring? Hvordan har det seg at noe begynner å interessere?

Et personlig mål jeg har for mine elever er at de skal være nysgjerrige og hige etter ny kunnskap. Det får jeg ikke alltid til, men jeg prøver så godt jeg kan.

Pedagogikkens nøkkelbegreper er jo nettopp undring, nysgjerrighet, mestring, forståelse, læring og kunnskap.

Markus Lindholm er biolog, professor i naturfagdidaktikk på Steinerhøyskolen og seniorforsker ved Norsk Institutt for Vannforskning/NIVA. Har også undervist ved flere skoler. Nå er han aktuell med boka Nysgjerrighet. Dybdelæring i informasjonssamfunnet (Universitetsforlaget, 2021).

Vi dykker dypere ned i nysgjerrighetens pedagogikk i denne episoden av Rekk opp hånda.

mandag 2. august 2021

Rekk opp hånda! ep. 149: 10 tips til en god skolestart for lærere

 

Nå er det august og skolestart er rett rundt hjørnet. Snart er det planleggingsdager. Og snart må periodeplaner og halvårsplaner være på plass.

Siste rest av Fagfornyelsen skal også innføres. Og det er fortsatt sånn at det er mye må du huske og huske på. Og mye å tenke på.

Det er over 600 000 elever i grunnskolen og nesten 3000 skoler her i landet. Og cirka 60 000 elever begynner i første klasse på skolen sin for aller første gang og har magen full av sommerfugler. Og tusenvis av andre skal fortsette der de slapp i juni. Og ganske mange skal begynne på en helt ny skole.

Alle sammen fortjener et trygt og godt skolemiljø. Alle sammen fortjener gode lærere.

Derfor er det viktig at vi får skolestarten til å bli så god som mulig. 
Du kan bidra til nettopp dette!

Det er ganske mange lærere som har sin første arbeidsdag også. De har minst like mange sommerfugler i magen som de ferske førsteklassingene. Et nytt skoleår er en stor begivenhet. Både for lærere og elever og foreldre.

Den nye sesongen med Rekk opp hånda kommer til å handle om alle sider av skolen; om fag, om læringsmiljø, om digitalisering, om god praksis i klasserommet, om forskning og aktuell skoledebatt.

Rekk opp hånda er en podcast hvor du kan være flue på veggen i det mystiske lærerværelset og få et unikt innblikk i hva og hvordan ulike lærere og andre fagfolk diskuterer skolehverdagens små og store utfordringer. Dette er en podcast for engasjerte lærere, foreldre og andre som er opptatt av skole og barns utvikling.

Her er mine 10 tips til en god skolestart for lærere:



1. Vær blid og si hei! Et vennlig smil er det enkleste og beste trikset i boka for at folk skal føle seg sett. Hvis du føler deg sett allerede første skoledag er sjansen stor for at du føler deg sett de neste dagene også. Dessuten er det hyggelig.

Dette skoleåret byr selvfølgelig på alternative måter å hilse elevene inn i klasserommet på. Jeg liker spesielt godt når elevene rekker frem hendene som en skål og at læreren svarer med en dæsj antibac og sier god morgen.

Da får du sett eleven i øynene allerede når timen begynner og det er jo en bra ting.

2. Vær godt forberedt! Du er sjefen i klasserommet. Det er du som kan faget du underviser i best. Alle skal lære seg å skrive, lese, regne og tenke selvstendige tanker. Alle skal lære seg å løse problemer som oppstår. Alle skal lære seg å lære. En faglig trygg lærer motiverer elevene.

3. Vær nysgjerrig! Alle mennesker har en historie som er spennende. Alle elever har en historie å fortelle. Det er din jobb å tro på den!

Dessuten er det egentlig ikke grenser for hva du kan være nysgjerrig på - særlig hvis du er nysgjerrig fra før.

4. Finn juvelen i hvert barn! Læring er mye mer enn det vi kan måle gjennom tester og prøver. Elevene har mange talenter og mange gode egenskaper. Dessverre er det ikke alltid at disse ferdighetene blir viet særlig oppmerksomhet i skolen. Men hva om vi virkelig gjorde en innsats for å finne disse juvelene i hvert enkelt barn, finne talentene, interessene, egenskapene og ferdighetene, at vi fokuserte på overfloden av evner og ferdigheter – virkelig fant juvelene – og så jobbet aktivt for å inkludere dem i undervisningen?

Juvelen kan være interesser som tegning, at de spiller et instrument, sport (fotball, turn, sjakk eller isdans), eller er drivende god til å spille Fortnite.

5. Vær inkluderende! Når du tar på deg inkluderingsbrillene ser du hvor viktig det er å styrke skolens kapasitet til å skape et fellesskap for elevene uavhengig av læreforskjeller og utfordringer.

Det handler om å utvikle en skole der ansatte og elever opparbeider seg, og bruker kompetanse der respekt for forskjellighet, egenart og ulike kulturer gjelder. For å øke inkluderingen, må skolen alltid arbeide for å motvirke de ulike utstøtningsmekanismene som finnes i skolen. En forutsetning er at skolen må se forskjellighet og mangfold som en verdi og styrke.

6. Ha et positivt elevsyn! En bærebjelke i alt pedagogisk arbeid er at vi har et positivt elevsyn. At vi ser på elevene som positive og viktige bidragsytere til et godt læringsmiljø og et godt skolemiljø. For å lykkes med dette må vi inkludere alle elevene i undervisningen. Våre positive forventninger til elevene kan være med på å gi dem den motivasjonen de trenger i klasserommet. Et positivt elevsyn teller mer enn alle studiepoeng til sammen.

7. Vær ambisiøs! Å ha ambisjoner på elevenes vegne gjelder både for det sosiale og det faglige. Du må legge til rette for et godt læringsmiljø i klasserommet.

Det skal være trygt å rekke opp hånda for si sin mening. Det skal være trygt å spørre om å få være med på leken i pausen. Det skal være trygt å vise følelser overfor andre.

Alle elever skal føle seg trygge på hverandre og særlig deg som lærer. Trivsel, læring og mestring går hånd i hånd med trygghet, nysgjerrighet og opplevelser.

8. Vær motivert! Som lærer må du være foran eleven for å oppmuntre, men du må også være bak for å hjelpe til og ved siden av, så elevene ikke er alene. Dessuten må du stille krav. For å stille gode krav til elevene, må du motivere. For å motivere elevene, må du være motivert selv.

9. Holde deg oppdatert! Kunnskap er ikke statisk. Alle fag er i stadig endring. Sørg for å holde deg faglig oppdatert! Les bøker, les artikler, se videoer, hør på podcaster, bli med på kurs og konferanser. En faglig oppdatert lærer, er en bedre lærer.

10. Vær snill mot kollegaene dine! 
Å være ny lærer på en skole kan være skummelt. Derfor er det viktig at nettopp du sørger for å være snill mot alle de nye lærerne som begynner på din skole. Det skader ikke å være snill mot de du kjenner fra før heller.

Oppsummert blir det sånn:

Vær blid og si hei
Vær godt forberedt
Vær nysgjerrig
Finn juvelen i hvert barn
Vær inkluderende
Ha et positivt elevsyn
Vær ambisiøs
Vær motivert
Hold deg oppdatert
Vær snill mot kollegaene dine


Lykke til med nytt skoleår!