lørdag 21. august 2021

Kreativitet er en muskel som må trenes og utfordres



Skal vi lykkes med skolen må vi slutte å se på skole og utdanning som en konkurranse. Jeg tror at vi må gjøre mer plass til prosjektarbeid, samarbeid og tverrfaglig arbeid for å lykkes i fremtidens skole. Den kreative muskelen må trenes, stimuleres og utfordres.

Tekst: Martin Johannessen

Problemløsing, kritisk tenking og kreativitet er viktig i skolen, ikke bare for læring, men også for at vi skal kunne utvikle oss som mennesker og som samfunn. Kompleks problemløsing, kritisk tenking, samarbeid og kreativitet topper lista over ferdigheter vi trenger i en nær forestående fremtid. Og som vi selvfølgelig trenger i dag også. Dette er altså grunnleggende ferdigheter som må få en mer fremtredende plass i klasserommet.

Det er dette vi jobber for i skolen. Oppgaven blir derfor å finne gode måter å nå dette målet på. Og da må vi se dypere og bredere enn det de grunnleggende ferdighetene i læreplanen legger opp til. Vi er nødt til å integrere problemløsing, kritisk tenking og kreativitet i alle fag i mye større grad enn i dag. Hver skoledag bør være farget av dette. Og elevene må vite at det er dette målet vi jobber for å oppnå.

Bruk tiden i klasserommet til undervisning! Bort med prøver, tester, rangeringer og unødvendige lekser. Bort med karakterer i underveisvurderingen.

Det er ikke sikkert at den beste måten å lære på er å sitte stille på en stol mens svarer på et spørsmål skriftlig. Men det er ganske vanlig form for undervisning i mange klasserom. Kan hende er det størrelsen på klassen og for få lærere som gjør at dette er en utbredt "metode". Men jeg er ikke sikker på at det er den beste.

Skole er nemlig mye mer enn bare fag. Og pedagogikk er mer enn læring. Pedagogikken tar for seg spørsmål knyttet til undervisning og oppdragelse, læring og utvikling.

Pedagogikkens nøkkelbegreper er undring, nysgjerrighet, mestring, forståelse, læring og kunnskap.

- Å vekke interesse er blant skoleverkets viktigste samfunnsoppdrag, sier Markus Lindholm i denne episoden av Rekk opp hånda:



Kreativitet er en muskel
Hvordan ser et kreativt klasserom ut?

Siden så mye står på spill for å øke kreativiteten i samfunnet, er det viktig at vi stadig utvikler og forsøker å forbedre metodene der vi identifiserer, veileder og dyrker fram de som er klare - og som kan å bli vår neste generasjon av innovatører. Tragisk nok mislykkes vi ofte med disse elevene, og lar dem falle mellom to stoler i et utdanningssystem som belønner egenskaper som heller demper kreativitet, som standardisering og effektivitet.

I boka "Læreren som talentutvikler" (Universitetsforlaget, 2015) skriver Kjell Skogen om viljestyrke, kreativitet og entrepenørskap: "Lærerne har dermed kanskje ett av våre mest komplekse og vanskelige, men samtidig mest interessante og givende yrker".

Lærernes hovedoppgave er å hjelpe alle elever til å utvikle talentene sine, i samsvar med den enkeltes forutsetninger.Tilpasset opplæring handler ikke bare om å sikre at de svakeste elevene når et akseptabelt nivå, eller at de flinke får ekstra utfordringer. Alle elever bør få hjelp til å nå det Vygotskij kaller den proksimale utviklingssonen. Kjell Skogen kaller dette å få utviklet sitt talent.

Kreativitet er som en muskel. Den må trenes, bøyes og tøyes. Den må bli utfordret og ta deg med ut av komfortsonen.

Ved å kartlegge hjerneaktivitet hos mennesker som utfører en rekke forskjellige kreative eller kunstneriske oppgaver, for eksempel å skrive, tegne og spille et musikkinstrument, har forskere funnet ut at kreativitet ikke er sentrert i ett område av hjernen. Det ser heller ut til å være et resultat av synkronisitet (tilfeldige hendelser som meningsfulle sammentreff) mellom tre hjernenettverk som vanligvis ikke fungerer sammen.

Forskere spør stadig mindre hvor kreativiteten er i hjernen, i stedet stiller de mer nyanserte spørsmål, for eksempel hvordan disse nettverkene er koblet sammen, og hvordan kan de forbedres?

På samme måte som at kreativitet ikke finnes på en bestemt plass i hjernen, må vi planlegge undervisningen for at noe uventet kan skje, noe som ikke er planlagt på forhånd.

Foto: Max Pixel

Så, hvordan står det til i norske klasserom? Er vi gode nok til å identifisere og støtte de mest kreative elevene? Er vi gode nok til å legge til rette for kreativitet, oppfinnsomhet og forskertrang?

Jeg mener ikke at vi på mirakuløst vis skal få alle elevene til å bli spektakulære oppfinnere. Du vil trenge kreativitet i alle yrker. Jeg mener at vi må legge til rette for skapertrang og virkelyst. Vi må skape et læringsmiljø der det er naturlig å eksperimentere, feile, diskutere og skape.

Et kreativt klasserom er et sted der du kan prøve og feile, undersøke nye ting, og hvor det er greit å ikke ha rett. Det er et sted der det er kult å være nysgjerrig på alt du ikke kan fra før.

Alle er født med en superhjerne hevder  Barbara Oakley og Olac Schewe som har skrevet bokaforfatterne av boka "Superhjernen - de beste strategiene for læring" (Universitetsforlaget, 2020). Menneskehjernen lærer raskere enn noe annet vi kjenner til. Hjernen er langt kraftigere enn den beste og mest avanserte datamaskinen som finnes.

Likevel er det ikke slik at alle bruker hjernen optimalt. For optimal læring må du nemlig forstå hvordan hjernen lærer, og hvilke teknikker som passer til ulike situasjoner.

I boka skriver de om konsentrasjon, hukommelse, arbeidsminnet, selvdisiplin, dybdelæring, motivasjon og effektiv lesing.

Jeg snakker med Olav Schewe i denne episoden av Rekk opp hånda:


Problemløsning og samarbeid
Elevene lærer mer når de samarbeider med andre. Læring er en sosial aktivitet. Vi kommer aldri til å lære alene i hodet, vi lærer i fellesskap. Video og bøker er nyttige å bruke for å formidle kunnskap, men vi må ha mulighet til å arbeide sammen, snakke med hverandre og løse komplekse problemer sammen.

Vi skal altså ikke bare formidle kunnskap, men sørge for at elevene lærer. Og det gjør de gjennom å prate, diskutere og jobbe sammen med andre. Egentlig ganske opplagt. Likevel er det for lite av dette i skolen etter mitt syn. Kanskje jeg tar feil, kanskje ikke.

Prøving og feiling er viktig i all pedagogisk arbeid. Problemløsing er en viktig kompetanse i skolen og i arbeidslivet. Å være en god problemløser er å ta i bruk metoder og verktøy på en hensiktsmessig måte. Kompetanse i problemløsing handler om å både ha ferdigheter og vilje til å løse problemer hvor veien fram mot målet ikke er opplagt.

Og da er vi nødt til å legge til rette for dette i klasserommet. Hver dag.

Problemløsning er å analysere og omforme et problem, løse det og vurdere gyldigheten. Det er som oftest knyttet til matematikkfaget. Men problemløsing er en aktivitet som kan benyttes i flere fag og kan brukes innen alle praktiske og teoretiske områder. Tankesettet du bruker ved problemløsing er overførbart til mange ulike situasjoner.

Problemløsing krever at man forstår problemet, planlegger og gjennomfører en løsningsprosess, overvåker og vurderer progresjonen underveis. Evne og vilje til kreativitet og kritisk tenkning er helt sentralt. Man må være kreativ for å tenke ut nye løsninger, og kritisk tenkning er viktig for å vurdere ulike løsningsalternativer.

Kritisk tenkning
I flere fag skal skolen legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenking, i ulike sammenhenger.

Jeg har laget et undervisningsopplegg for ungdomstrinnet der kritisk tenkning brukt som en måte å reagere på ekstremisme og ekstremistiske synspunkter, radikalisering, konspirasjoner propaganda, desinformasjon og falske nyheter.

Undervisningsopplegg: Hva er kritisk tenkning

Å tenke kritisk er ulike ferdigheter som utvikles gjennom oppveksten og skoletiden. Å tenke kritisk er ferdigheter som er helt nødvendige når du skal møte kravene samfunnet stiller til deg. Det er derfor viktig at vi utvikler disse ferdighetene i undervisningen.

  • Å kunne tenke kritisk er en ferdighet det går an å øve på.
  • Å kunne tenke kritisk handler om å avsløre løgner og beskytte seg mot usanne påstander.
  • Å kunne tenke kritisk handler om å ikke bli lurt av manipulering og propaganda.
  • Å kunne tenke kritisk er å forstå at konspirasjonsteorier er det stikk motsatte av kritisk tenkning.
  • Å kunne tenke kritisk handler om å finne frem til hva som er fakta.
Kreativitet, problemløsing, samarbeid og kritisk tenkning går hånd i hånd. Det er kanskje umulig å få til alt i løpet av en undervisningsøkt, men det bør absolutt være til sted i løpet av en dag eller uke.

Lykke til med nytt skoleår!




Ferdighetsmodellen: Fra nybegynner til ekspert (podcast og videoforedrag)

Toppfoto: Pxhere

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar