lørdag 28. august 2021

Læreplan i demokrati og demokratisk deltagelse



Nyskolen i Oslo er nå godkjent av Utdanningsdirektoratet som en profilskole, med demokrati og demokratisk deltagelse som profil. Det betyr at vi må ha en egen læreplan i demokrati. Hensikten er å gi elevene opplæring i demokrati, og praktisering av demokrati. I dette blogginnlegget skal jeg forklare hva det innebærer.

Av Martin Johannessen

Vårt spesielle fokus på demokrati er innarbeidet i de fleste fag, noe som fremgår av vår nye læreplan, som er en utvidet versjon av Fagfornyelsen. Vi har lagt til egne kompetansemål i fagene samfunnsfag, norsk, krle og naturfag.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker meg med Sunniva Sandanger, daglig leder på Nyskolen i Oslo, som har hatt ansvaret for arbeidet med læreplanen i demokrati: 


Demokrati i skolen
Demokrati har også tidligere vært med i styrende skoledokumenter, uten at det har ført til at elevene utøver demokrati på skolen. Ofte blir demokratiet "ivaretatt" ved at elevene kan bli valgt inn i elevrådet. Men det gjelder for eksempel ikke elevene i første til fjerde klasse. Kan vi da si at vi har et reelt demokrati på skolene, når mange av elevene ikke får være med?

Nå kommer det en ny opplæringslov der demokrati og elevmedvirkning skal bli mer tydelig. Også arbeidet med elevrådet skal bli bedre.

– Hittil har loven bare pekt på elevråd, men vi vet at mange elever har ønsket å organisere elevdemokratiet på andre måter for at flere stemmer skal bli hørt, sier Guri Melby til NTB.

Mer elevdemokrati, rett til å fullføre videregående skole og rådgiving i læretiden for lærlinger er noen av elementene i ny opplæringslov:

  • Regjeringen vil ta sentrale elevrettigheter inn i opplæringsloven.
  • Det skal tas grunnleggende hensyn til hva som er best for elevene. Elever skal bli hørt i alle saker som berører dem.
  • Elevene skal selv kunne bestemme hvordan de vil organisere elevdemokrati. Digital stemmegivning er en mulighet som nevnes.

Elevråd kan være god demokratiopplæring. Hvis det skal skje, må skolens ledelse og lærerne på banen og invitere elevene og elevrådet inn der avgjørelsene blir tatt. Eller at skolens ledelse kommer til elevene for å fatte en viktig beslutning. Elevene må faktisk være med på å ta avgjørelser. Elevene må faktisk være med på å bestemme. Først da kan vi snakke om et ekte skoledemokrati.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med leder i Elevorganisasjonen, Edvard Botterli Udnæs, om hva som skal til for å lykkes med elevrådet:



Elevenes medvirkning
Bare for å slå det fast: demokrati handler om mye mer enn politiske valg og prinsippet om maktfordeling. Selv om det helt klart er viktig, handler det om mye mer.

Demokrati på skolen og i klasserommet handler om elevmedvirkning og å utvikle et demokratisk sinnelag. Det handler om å lære elevene hvordan vi i fellesskap tar de beste beslutningene. For å bli gode på dette må vi øve, øve og øve litt til.

På Nyskolen i Oslo har vi lang erfaring med demokrati i praksis. Helt siden starten i 2004 har elevene vært med på å fatte beslutninger som er viktige for skolehverdagen. Helt siden starten har elevene hatt stemmerett fra de går i første klasse. Vår erfaring er at vi tar bedre beslutninger sammen med de det gjelder; nemlig elevene.

Det motsatte ville vært om lærerne tok alle beslutningen uten elevene. Tror det er mange som kan kjenne seg igjen i det.

Allmøter
På Nyskolen har vi tre allmøter i løpet av uka. Det er elevrådet som har ansvarer for å sortere hvilke saker som skal til hvilket møte. Her kommer en kort forklaring på de ulike møtene.

Saksmøtete for alle ansatte og elever: Saksmøte er Nyskolens øverste organ hvor elever og ansatte tar opp saker de vil skal diskuteres og/eller stemmes over. Gjennom saksmøtet får alle elever og ansatte en mulighet til å påvirke sin egen hverdag på skolen.

Møtet ledes av elever fra ungdomstrinnet (møteleder, referent og ordstyrer). Elevene leder disse møtene i fire uker på rad før en ny gruppe overtar. Alle elever og ansatte har stemmerett.

Barnetrinnsmøtete for elever og ansatte på barnetrinnet: Dette møtet ledes normalt av de elevene som sitter i elevrådet sammen med en lærer. På disse møtene diskuteres det, og stemmes over saker som angår barnetrinnet.

Ungdomsmøte med elever og ansatte fra ungdomstrinnet: Dette møtet ledes normalt av de samme elevene som leder saksmøtet. Her blir saker som angår ungdomstrinnet tatt opp.

Vi er en liten skole med 120 elever og det er forholdsvis lett og samles. Andre skoler med flere elever kan samles på andre måter som er forsvarlige og som gjør det mulig å diskutere og stemme over saker; møter på trinnet, møter på småskolen/mellomtrinnet eller andre møteformer.

Læreplan i demokrati
Med den nye lærerplanen vår gjør vi arbeidet med demokrati enda mer synlig med egne kompetansemål i samfunnsfag, norsk, krle og naturfag. Det er samfunnsfag som har de fleste målene.

For å bli god kjent som profilskole med egen plan for demokrati måtte vi formulere teksten slik at den har samme språklyd som fagfornyelsen. Dette ble gjort i samråd med jurister fra Udir.

Vi har dessuten flere tillegg enn kompetansemålene, omtalen av faget og tverrfaglig tema. Kompetansemålene er således et godt utgangspunkt for å jobbe tverrfaglig med demokrati og medborgerskap.

Også i overordnet del har vi egne formuleringer:

"Nyskolen i Oslo har som mål å humanisere samfunnet. Å humanisere samfunnet betyr at alle mennesker, uten unntak, respekteres som ukrenkelige og verdifulle i kraft av seg selv, og at alle mennesker, uten unntak, viser omtanke for andre. Et humanisert samfunn er et samfunn der menneskeverdet gjelder alle, og der fellesskap og individuell frihet hele tiden er i balanse."

Eksempler på kompetansemål i samfunnsfag er:

Etter 2. trinn: Samtale om og gje døme på oppgåver og plikter for elevar på skulen.

Etter 4. trinn: Reflektere over og gje døme på kva som gjev barn og unge tryggleik og kjensle av å høyre til på skulen.

Etter 7. trinn: Presentere for yngre elever korleis demokratiet på skulen fungerer og kva for rettar elevane på skulen har.

Etter 10 trinn: Presentere og gje døme på hersketeknikkar og samtale om hersketeknikkar i skulekvardagen, i media og på andre arenaer.

Eksempler på kompetansemål i norsk er:

Etter 2. trinn: Samtale om og øve på å se en sak fra flere sider, både i faktiske hendelser i skolehverdagen og knyttet til eksempler fra barnelitteratur.

Etter 4. trinn: Gjenkjenne at ulike aktører i en debatt eller konflikt har ulike perspektiver og sette seg inn i ulike måter å se saker på.

Etter 7. trinn: Fremme synspunkter på saker i lokalsamfunnet, som gruppe eller individ og kjenne til hvordan de kan fremme synspunktene sine offentlig.

Etter 10. trinn: Utforske forholdet mellom språk og makt og reflektere over hvordan språklige ferdigheter henger sammen med mulighetene for medbestemmelse i samfunnet.

Du kan lese hele læreplanen her - alle tillegg fra Nyskolen er markert med gult.

For å plass til alt dette har vi laget et eget demokratifag som dykker dypere ned i målene fra samfunnsfag. Det betyr at vi har et høyere timetall enn minstetallet i Fagfornyelsen. Vi jobber også tverrfalig med blant annet to store prosjektperioder i løpet av skoleåret.

Hva vil oppnå med dette arbidet? Hvordan vet vi at vi lykkes med å utdanne elevene til bli ansvarlige og aktive borgere?

– Vi ønsker at elever fra Nyskolen skal være de menneskene som senere kan si ifra når noen blir dårlig behandlet, sier Sunniva Sandanger i et intervju med Bedre skole i 2018.

En skole som skal fremme demokratiske verdier og la elevene oppleve demokrati i praksis må være preget av en demokratisk væremåte. Det innebærer at alle får opplæring i og praktiserer dialog, altså kommunikasjon med interesse og oppmerksomhet begge veier.

Det krever at vi har grunnleggende respekt for hverandres behov og trygghet, tilhørighet og særpreg, og det krever at vi får utvikle resiliens, sosiale ferdigheter og kunnskap slik at vi kan komme oss gjennom vanskeligheter uten å ty til vold eller krenkelser, og samtidig arbeide for mål vi har satt oss. Ansvaret for å utvikle et slikt miljø hviler på den enkelte lærer i alle situasjoner, ikke bare i samhandling med elever, men også overfor kolleger og foreldre.

Jeg gleder meg til å sette i gang med dette arbeidet! Ta gjerne kontakt dersom du ønsker å lære mer om hvordan du kan sette demokrati på timeplanen: martin@johannessen@nionett.no






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar