Å skrive fortellinger en ganske vanlig oppgave i skolen. Men hvordan gjør man det egentlig? Hva skal til for å skrive en god fortelling? I dette blogginnleget skriver jeg om hvordan du kan planlegge og skrive en god fortelling. Nederst i saken finner du en presentasjon du kan bruke i klasserommet.
Av Martin Johannessen
Dette undervisningsopplegget er laget for ungdomstrinnet, men kan også brukes på videregående.
Fortellinger er en metode vi bruker for å ordne handlinger og hendelser slik at det blir meningsfylt å lese den. Vi kan dele det inn i fem områder:
- Hva som blir gjort
- Når og hva som skjedde
- Hvem som gjorde det
- Hvordan det ble gjort
- Hvorfor det ble gjort
En fortelling kan være en kort eller lengre historie om noe som har skjedd, men mange fortellinger er fri diktning (fiksjon). Hensikten med slike tekster kan blant annet være å fortelle, underholde, fantasere, bevege og å påvirke.
Kompetansemål
Dette undervisningsopplegget er knyttet til flere kompetansemål i norskfaget etter 10. trinn, og du vil finne lignende mål for videregående:
- skrive tekster med funksjonell tekstbinding og riktig tegnsetting og mestre rettskriving og ordbøying på hovedmål og sidemål
- uttrykke seg i ulike sjangre og eksperimentere med sjangre på kreative måter
- lage sammensatte tekster og begrunne valg av uttrykksformer
Spenningskurven
Alle gode fortellinger følger en spenningskurve. Derfor er det viktig å bruke denne når du planlegger historien din.
Som du ser av illustrasjonen over har spenningskurven to akser; en for tid og en for spenning. Tidsaksen begynner med begynnelsen og fortsetter med presentasjon av personer, miljø og konflikter som trappes opp og når et vendepunkt før klimaks i fortellingen din inntreffer. Til slutt roes det ned ved at konflikten blir løst og hovedpersonen ofte sitter igjen med ny innsikt (harmoni) eller at det er åpen slutt.
Planleggingen
Dette må med når du planlegger fortellingen:
- En grunnsituasjon
- Navn på hovedpersonen
- Navn på andre personer
- Konsept og tema
- Konflikter
- Miljø og skildringer
- Slutten
Begynnelsen
Det finnes mange måter å begynne en fortelling på. Eventyret begynner med “det var en gang” og slutter med “snipp, snapp, snute”.
Andre fortellinger begynner med en spennende situasjon som egentlig skjer langt ut i fortellingen. Dermed blir leseren interessert i å finne ut hvordan det egentlig henger sammen.
Det er viktig med et tydelig anslag i begynnelsen som forteller noe om hva fortellingen skal handle om - men som ikke røper hvordan det går.En god fortelling kan ta utgangspunkt i en grunnsituasjon: Det regnet ute / sola skinte fra skyfri himmel / paraplyen min var ødelagt.
Karakterene
Noen ganger er det lurt å gi hovedpersonene et navn, men det er ikke nødvendig. Uansett er dette lurt å tenke på når du planlegger:
- Navn: Hva heter karakteren?
- Handling: Hvilken rolle spiller karakteren i fortellingen og plottet?
- Mål: Hva vil karakteren oppnå?
- Motivasjon: Hvorfor vil karakteren oppnå dette? Hva er styrkene og hva er svakhetene? Har karakteren noen hemmeligheter?
- Konflikt/hindring: Husk at det er konfliktene som driver fortellingen fremover. Hva stopper karakteren fra å oppnå målet?Avslutning (“åpenbaring”): Hva lærer karakteren og hvordan blir hen forandret?
Litt av det samme gjelder for de andre karakterene du skal ha med i fortellingen:
- Navn: Hva heter de?
- Relasjon: Hvilken relasjon har de andre karakterene til hovedpersonen (venn, kjæreste, familie, fiende, allierte…)
- Allierte: Hvem er de ? Hvordan hjelper de til?
- Fiender: Hvem er de? Hvorfor kjemper de i mot?
- Fortellerstemmen: Hvem er fortellerstemmen?
Konsept og tema
Alle fortellinger har et tema. Det kan være store saker som kjærlighet og død, eller andre temaer som misunnelse og rettferdighet. Det som er viktig er at du bestemmer deg for hva som er ditt tema.
- Ide: Hva er hovedideen din?
- Form: Hvilken sjanger skriver du i?
- Sted: Hvordan ser det ut der fortellingen finner sted?
- Overraskelser: Finn ut noe du kan overraske leseren med.Viktige gjenstander: Er det en gjenstand som spiller en viktig rolle i fortellingen din?
Konflikt og frampek
Det er konfliktene som driver fortellingen fremover. Disse er derfor veldig vikitge for akkurat din historie. En fortelling uten konflikt eller dramatiske hendelser av noe slag kan fort bli kjedelig.
Konflikt: Konflikter skaper spenning. Aristoteles beskrev allerede i år 335 f.Kr. hvordan konfliktene mellom hovedpersonene i et drama driver handlingsforløpet framover.
Frampek: En god historie må kunne overraske mottakeren. Det bor en detektiv i oss alle. Derfor elsker vi fortellinger som gir små hint om det vi har i vente.
Sitatet fra den russiske forfatteren Anton Tsjekhov er talende i så måte:
"Dersom det henger et gevær på veggen i første akt, må det fyres av i siste akt."
Dramaturgi
Hvordan skal fortellingen starte? Hva skal den slutte med? Hvordan unngå at den virker flat og kjedelig? Med andre ord: Hvordan konstruerer du en god fortelling?
Dramaturgi handler om hvordan du bygger opp en fortelling.
Det er som sagt konfliktene mellom aktørene som driver fortellingen framover.
Dramaturgien kan oppsummeres i fem punkter:
- Anslag: Skal vekke publikums interesse. Viser gjerne hovedkonflikten.
- Presentasjon: Tema, bakgrunnsinformasjon, personer og miljøer presenteres.
- Utdyping: Utdyper presentasjonen, appellerer ofte til publikums følelser.
- Konfliktopptrapping: Konflikten/problemstillinga tilspisses.Konfliktløsing: Handlingstopp, spenningen utløses og problemet ”løses”.
SluttenSkriver du en novelle skal slutten gjerne være åpen, men den trenger ikke å være det.
Slutten på fortellingen din må sørge for at historien “går opp”, at det ikke er noen logiske brister.
Alle “trådene” du har lagt må nøstes opp sånn at leseren skjønner hvorfor karakterene handlet som som de gjorde underveis.
Revidering underveis
"The first draft of anything is shit," sa den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway i en tilbakemelding til en forfatter han hjalp med å skrive.
Jeg er veldig glad i LOSE-skjemaet og bruker det ofte med mine elever. Det er lett å forstå og lett og bruke.
Å la elevene LOSE teksten sin handler om at de skal revidere det de selv har skrevet. Å lese over sin egen tekst er minst like viktig som å skrive teksten. LOSE-skjemaet viser til fire typer endring:
- Legge til
- Omorganisere
- Slette
- Erstatte
 |
Klikk på bildet for en større versjon. |
Presentasjon
Under finner du en presentasjon du kan bruke i klasserommet. Helt bakerst finner du en kildeliste som kan være nyttig for videre arbeid med skriving og gode fortellinger.
Du vil bruke omlag 60 minutter på presentasjonen.
Boktips:
Per Thomas Andersen: Forstå fortellinger. Innføring i litterær analyse (Universitetsforlaget, 2019)