Selvfølgelig må vi kjempe for homofiles rettigheter i skolen!

Skytingen i Oslo natt til lørdag 25. juni viser at det fremdeles er viktig å kjempe for skeives rettigheter. To ble drept og 21 ble skadet da en gjerningsmann skjøt mot sivile på tre utesteder i Oslo sentrum. Skytingen fant sted i det det såkalte homokvartalet og ett av utestedene var London Pub, et kjent utested for homofile.

Gjerningemannen er arrestert. I følge polititiet er det en norsk statsborger med iransk bakgrunn på 42 år.

Dette er et tragisk og grusomt angrep på uskyldige mennesker. Mine tanker går til de rammede og deres familie og venner.

Selvfølgelig må vi kjempe for homofiles rettigheter i skolen!

En av konsekvensene er at Oslo Pride 2022 avlyses. De skriver i en pressemelding:

"Oslo Pride har fått tydelig råd og anbefaling fra politiet om at paraden, Pride park og andre arrangementer i forbindelse med Oslo Pride avlyses. Oslo Pride anmoder derfor alle som har planlagt å delta på eller se parade om å ikke møte. Alle arrangementer i tilknytning Oslo Pride avlyses".

Pride bygger på tre hovedpremisser: at folk skal være stolte av sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet, at seksuell diversitet er et gode, og at seksuell orientering og kjønnsidentitet ikke kan forandres bevisst.

Selvfølgelig må vi kjempe for homofiles rettigheter i skolen!

Pride 2020 skulle være en festdag, der vi blant annet skulle markert at det i år er 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. Det skulle vært en dag med glede og stolthet. I steden blir det en dag i sorg.

Vi må fortsette å kjempe for retten til å elske den du vil, og retten til å være den du er. Skolen spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Overordnet del av læreplanen slår fast at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av hva som ellers skiller oss. Dermed er det en selvfølge å kjempe for homofiles rettigheter i klasserommet og på skolen.

Selvfølgelig må vi kjempe for homofiles rettigheter i skolen!

Osloskolen annonserte tidlig i juni at de skulle være med i årets Pride-parade. Det var det mange som ikke likte. En lærer mente at dette "var å pushe ideologi" på barna. Til det er det bare å si at legning ikke har noe som helst med ideologi å gjøre. Jeg håper at osloskolen står ved sitt og deltar til neste år.

På Nyskolen i Oslo markerer vi Pride på ulike måter i løpet av juni. Vi underviser om emnet fra ulike vinkler, vi arrangerte skeiv bokcafe på ungdomstrinnet og daglig leder Sunniva Sandanger farget håret:

Foto: Jónína Arnorsdottir

- Vi lever i et samfunn der ulike kjønnsuttrykk har en naturlig plass i skolen. Mennesker er forskjellige også med hensyn til kjønnsidentitet. Vi har et mangfold i dag som sørger for at alle i mye større grad enn for flere år siden kan leve åpent som dem de er, sier leder av Utdanningsforbundet i Oslo, Therese Thyness Fagerhaug til Dagsavisen.

Jeg er glad for at Utdanningsforbundet og osloskolen er såpass tydelige når det gjelder en så viktig sak som å ha rett til å være den du er uavhengig av kjønn og legning.

Selvfølgelig må vi kjempe for homofiles rettigheter i skolen!

Foto: Freepik

Derfor må kunst være integrert i undervisningen

Kunst må være en integrert del av undervisningen og kan ikke overlates til kunst og håndverkfaget alene.

Som gammel steinerskolelærer vet jeg hvor viktig det er at de kunstneriske uttrykkene er grunnfjellet i opplæringen. Det kan dreie seg om flere typer kunstneriske uttrykk som tegning, maling, resitasjon, sang og skuespill. Eller foto, video, animasjon og podcast.

Regjeringens forslag om å innføre eksamen i de praktiske og estetiske fagene er feilslått. Fagene trenger ikke en eksamen for å bli løftet. De trenger å brukes. De må heller integreres i de andre fagene.

Nylig har det kommet to ulike rapporter som tar for seg kunstnes viktige rolle på skolen. Den ene handler om kunst som nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner. Den andre handler om kunstens rolle for fysisk og psykisk helse. Begge rapportene burde leses av skolefolk med stor interesse.

Tegning er best for læring og hukommelse

Når du tegner er det nemlig flere ting som skjer i hjernen samtidig. Forskerne ved University of Waterloo i Canada har slått fast at tegning er bra for å huske nye ting du har lært. Det har jeg skrevet om tidligere i et innlegg som forklarer hvorfor tegning er best for læring og hukommelse.

Når du tegner er det flere områder i hjernen som blir aktivert. Det viser seg at tegning fungerer bedre enn lesing og skriving, fordi det tvinger personen til å prosessere informasjonen på mange flere måter: visuelt, motorisk og semantisk (hukommelse for kunnskap).

Når man tegner notatene, er man nødt til å samtidig fortolke det som blir sagt, og dermed forholde seg mye mer aktivt enn når man skriver direkte av. Dette gjør at du får en dypere forsåelse for det læringsstoffet du holder på med. Når du tegner det du har lært dobles sjansen for at de faktisk husker det, sammenlignet med andre teknikker som skriving.

Derfor burde tegning regnes som en grunnleggende ferdighet som er like viktig som lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter.

Kunst som nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner
"Kan kunst være nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner hos barn?" er både det sentrale spørsmålet og tittel på den avsluttende rapporten om forskningspiloten Kunsten å lære fra Høgskolen i Innlandet.

Eksekutive funksjoner er betegnelse vi bruker for en persons evne til problemløsning, planlegging, logisk tenking, gjennomføring av oppgaver og regulering av atferd.

Til sammen har ca 220 elever i alderen 6-8 år vært involvert. Over en periode på 12 uker ble elevene eksponert for ulike kunstfaglige aktiviteter med kunstnere og lærere fra 6 ulike kunstformer, musikk, teater, dans, litteratur, visuell kunst og foto/film (digital kunst).

Marie Hundevadt, rådgiver for kultur i Oppland fylkeskommune, har vært prosjektleder for piloten. De hevder at "etter gjennomgang av alle data, både kvalitative og kvantitative, er det gode indikasjoner på at en læreplan med kunst som læringsform kan øke elevenes eksekutive funksjoner (EF) over tid."

Det er et veldig interessant funn som burde få oss lærere til å hoppe og sprette av begeistring. For det betyr at det er lurt å ha en kunstnerisk og leken tilnærming til undervisningen for de yngste; vi burde tegne mer, synge mer, male mer, spille mer teater.

Og selvsagt vil det være smart å fortsette med kunstneriske aktiviteter i fagene oppover i skoleløpet også.

Kunstens rolle for fysisk og psykisk helse
Kunst i undervisningen er ikke bare positivt for de eksekutive funksjonene. Det er bra for helsa også.

En ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) slår nemlig fast at kunst spiller en betydelig rolle for fysisk og psykisk helse.

Definisjonen av kunst er bred i rapporten: den inkluderer blant annet musikk, dans, litteratur, teater, visuell kunst og animasjon.

Noe av det de har funnet ut er at du ikke trenger å være utøvende kunstner for å fra nytte av helsefordelene. Det er bra for helsa å gå på teater også. Å gå på konsert eller museum gir også positive utslag.

Noen av funnene er svært konkrete. Blant annet pekes det på at å spille et instrument kan bedre immunsystemet, eller at lytting til musikk kan hjelpe med å kontrollere glukosenivået i blodet.

Piroska Östlin er regionaldirektør for WHO Europa. Hun sier: "Å bringe kunst inn i folks liv gjennom aktiviteter som dansing, synging, og å gå på museum og konserter tilfører en ekstra dimensjon til hvordan vi kan forbedre den fysiske og mentale helsen vår".

Alt dette er gode argumenter for at kunstfagene må integreres mye bedre i de teoretiske fagene enn vi gjør i dag. Kanskje vil fagfornyelsen og tverrfaglighet åpne opp for dette på en bedre måte enn tidligere. Jeg håper hvertfall det.

Jeg er overbevist om at kunsten må få en mye større rolle i undervisningen og aller helst bli integrert i alle fag på alle klassetrinn. Dessuten har kunst en verdi i seg selv som er minst like viktig som all annen nytteverdi.

Rapportene leser du her:

Kan kunst være nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner hos barn?

What is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being?

Foto: pxfuel

Rekk opp hånda! ep, 203: Hvor lenge må man jobbe i skolen for å få fast stilling?

Hvor lenge må man egentlig jobbe i skolen for å få fast stilling? Og holder det med en femmer i matte?

Det er lov å være forbanna når du fortsatt ikke har fått fast stilling etter 10 år i skolen. Terje Boklund er i tillegg en forbanna god lærer (etter eget utsagn).

Terje Boklund er lektor i Oslo-skolen på tiende året, men er fremdeles ikke fast ansatt. I en kronikk i Aftenposten skriver han: Mangelen på faste stillinger må være en av de mest alvorlige problemstillingene vi står overfor i skolen.

Man skulle tro at det var bra for skolen at læreren var fast ansatt. Det motsatte fører til mangel på forutsigbarhet - både for elever og læreren.

Terje Boklund er ikke bare forbanna. Han er en forbanna god lærer også. Nå må skoleledelsen skjerpe seg. Fast ansettelse burde være normalen. Vi snakker om lærerens arbeidsvilkår i ukens episode av Rekk opp hånda.



Foto: Magnus Andersen/Både Og

Undervisningsopplegg: Hvordan bygge en Da Vinci-bro

Denne geniale konstruksjonen lagde Leonardo Da Vinci på slutten av 1400-tallet. Den er like genial i dag. Dessuten er den lett å bygge.

Du kan bygge den i mange ulike størrelser. Jeg anbefaler å først bygge en modell, for så å bygge en bro i stor versjon. I videoene under ser du hvordan prinsippet fungerer.

Det geniale med broen er at du ikke trenger spiker, skruer, lim eller annet festemateriale. Den kan enkelt settes opp og den kan enkelt plukkes ned. 

Vitensenteret: Hvordan bygge Leonardos bro.

Leonardo Da Vinci kalte konstruksjonen for "trygghetsbroen". Den var lett å frakte for både folk og militære. Med broen kunne de lett kunne komme seg over elver eller andre hindringer.

I 2001 åpnet kunstneren Vebjørn Sand Da Vinci-broen i Ås kommune. Det var en del i hans Da Vinci-prosjekt. Da Vinci-broen er en gangbro, og ligger i Nygårdskrysset i Ås kommune over E18. Broen er 108 meter lang.

------------------------------------------

Er du interessert i skole og utdanning? Er du lærer eller forelder, skoleleder eller lærerutdanner? Da er Rekk opp hånda podcasten for deg!

Rekk opp hånda er en møteplass der skolefolk kommer til orde. I hver episode møter du en gjest med kompetanse på et aktuelt tema, og får et innblikk i norsk skole fra alle vinkler.

Rekk opp hånda har som mål å gi deg et unikt innsyn i hva og hvordan ulike lærere og andre fagfolk diskuterer skolehverdagens små og store utfordringer. Vi skal være en podcast for engasjerte lærere, skolefolk, foreldre og andre som er opptatt av skole og barns utvikling.

Vi ønsker også å gi et innblikk i det som rører seg blant ulike aktører som skriver bøker, kronikker eller på andre måter deltar i den pågående debatten om skolen. Først og fremst lager vi denne podcasten fordi vi mener skolen er verdens viktigste institusjon.

Rekk opp hånda! ep. 202: Er nysgjerrighet den nye oljen?

Det finnes et hav av ulike digitale verktøy skoler kan ta i bruk. Det kan være vrient å finne ut hvilken man skal velge - jeg sliter hvertfall med det. Og ikke minst hvordan man bruker dem på en best mulig måte.

Curipod er ett av dem. Nysgjerrighet er den nye oljen, hevder de. Hvorfor er nysgjerrighet så viktig i skolen?

Du finner også undervisningsopplegg laget av Curipod og andre lærere for alle fag og trinn med fokus på dybdelæring og utforskende læring.

Jens Aarre Seip er grunder og daglig leder i Curipod. Curipod er en slags blanding av Kahoot og powerpoint. - Hensikten er å pirre nysgjerrigheten og skape diskusjon, sier han.

Curipod er lærerikt for elever. Det blander lek med læring, og har en god brukervennlighet. Vi snakker om nysgjerrighet og digitale verktøy i ukens episode av Rekk opp hånda.

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 201: Hva skjer i ungdomshjernen? Med Marte Roa Syvertsen

Man sier ofte at ungdommen er stengt på grunn av ombygging. Men i hjernen skjer det en hel del. Nevrolog Marte Roa Syvertsen er aktuell med boka "Ungdomshjernen: Vill og visjonær" (Bonnier forlag, 2022).

Hjernen er under utvikling frem til vi er ca 25 år. Hva er det egentlig som skjer i ungdomsårene? Er det forskjell på gutter og jenter?

Hjernen er et fantastisk organ: 86 milliarder nevroner er i sving. Vi vet mer og mer om hjernen og nå vet vi etter hvert ganske mye mer om ungdomshjernen også.

Ungdom er nemlig mer åpne for endringer, nye mennesker og nye løsninger. Potensialet for læring er dessuten på topp når vi er ungdom. Hvorfor er det sånn?

- Når det gjelder læring og ungdomshjernen, så lærer den raskere enn den voksne hjernen, sier Syvertsen. Det dannes nye nettverk mellom hjernecellene, som vi kaller synapser. Det er grunnlaget for å lage ny kunnskap.

Synapsene må stimuleres mange ganger, ellers forsvinner den. Dette er den nevrobiologiske forklaringen på at repetisjon er nøkkelen til læring. Jo sterkere synapsen er, desto sterkere er læringen.

- Ungdom trenger ikke like mange slike stimuleringer for å lære noe nytt, sier hun. Ungdom lærer dermed raskere enn oss voksne.

All læring innebærer en eller annen form for innsats, og derfor må du også ønske å tilegne deg kunnskap eller utvikler ferdigheter.

- Du må ville lære for å kunne lære, sier Syvertsen.

Vi tar et dypdykk i ungdomshjernen i ukens episode av Rekk opp hånda.

Boktips:

Ungdomshjernen: Vill og visjonær (Bonnier forlag, 2022), av Marte Roa Syertsen

Menneskehjernen: Farlig og fantastisk (Bonnier forlag, 2021), av Marte Roa Syvertsen

Superhjernen - de beste strategiene for læring (Universitetsforlaget, 2020), av Olav Schewe og Barbara Oakley

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Pride 2022: Skeive lesetips

Juni er Pride-måneden. Det burde alle skoler markere på en eller annen (eller flere) måter. På ungdomstrinnet på Nyskolen i Oslo har vi arrangert skeiv bokcafe. Alle elevene først har lest skeiv litteratur og det ender i en bokcafe i klasserommet der de snakker sammen om det de har lest.

De yngste elevene vil ha sitt eget pridetog i nærmiljøet før sommerferien.

Pride bygger på tre hovedpremisser: at folk skal være stolte av sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet, at seksuell diversitet er et gode, og at seksuell orientering og kjønnsidentitet ikke kan forandres bevisst.

I 2022 er det dessuten Skeivt kulturår som markerer at det er 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge.

Den gode litteraturen kan endre måten vi forstår verden. Det er viktig når vi tenker på at læring handler om endring. Gjennom bøkene kan vi observere virkeligheten vi er en del av. Litteratur er mer enn et personlig møte mellom tekst og leser. Litteratur hjelper deg med å forstå verden.

Her finner du flere lister over skeiv litteratur:

Pride: Boktips om skeiv litteratur (Foreningen !les): Her finner du et utvalg nyere titler innen skeiv litteratur for ulike målgrupper.

Skeivt kulturår med skeive boktips fra NLB (Norsk lydbokbibliotek): I 2022 er det 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. Dette markeres og feires over hele landet under Skeivt kulturår. Hos NLB får du skeive boktips gjennom hele året.

Skeiv fantasy og sci-fi (Deichman): Alle vet jo om Kirk og Spock - men det har skjedd en del siden! Senest siden N.K. Jemisin vant tre Hugo-priser på rad, kan vi konstatere at sci-fi og fantasy ikke lenger er dominert av Straight White Men. De siste årene har det kommet utrolig mye mangfoldig fabelprosa - så oppdag nye univers, kjønn, og måter å være på!

Fem skeive bøker i anledning Pride (Boktips): Nettstedet har samlet fem bøker som på ulike måter tar opp kjønnsnormer, seksualitet, kjærlighet og familierelasjoner.

Skeiv litteratur (Tronsmo): Tronsmo har en lang liste over skeiv litteratur.

UB anbefaler skeiv liutteratur (Universitetsbiblioteket): Universitetsbibliotekets samlinger inneholder mye skeiv litteratur. Her presenterer de et utvalg av fagbøker, skjønnlitteratur og tegneserier knyttet til LHBTQ-tematikk, kjønn og seksualitet. Listen er oppdatert i juni 2021.

Skeive bøker gjennom historien (Skeivt Arkiv): Bøker og tidsskrifter har spilt en viktig rolle i kampen for synlighet og rettigheter for skeive verden over. I Norge var bøkene som omtalte homofile og lesbiske i første halvdel av 1900-tallet noen av de første (så smått) positive representasjonene av denne gruppen, og de sto i kontrast til det ensidig negative bildet som ble skapt av nyhetsmediene.

Les også:

Pride og politikk (NUPI Skole): Hva har Pride og politikk med hverandre å gjøre? Hvordan startet Pride-bevegelsen? Hvordan er det å være skeiv og markere Pride i andre land?

-----------------------------------------------

Er du interessert i skole og utdanning? Er du lærer eller forelder, skoleleder eller lærerutdanner? Da er Rekk opp hånda podcasten for deg! Ny episode hver mandag:

Rekk opp hånda! ep. 200: Smart bruk av av teknologi i skolen - med Jan Gamre og Steinar Sevje fra Kreasjon

Kreasjon bistår av kompetanseprosjekter med eLæringskurs og workshoper. De leverer egen kurskatalog til skoler, og vi bidrar overfor eksterne oppdragsgivere som bygger egne kurs.

De ønsker å være med i den store samtalen om bruk av teknologi i skolen – særlig utforskende og skapende elevaktiviteter og en vurderingspraksis som støtter oppunder at elevenes eierskap til egen læring.

Jan Gamre er lærer i bånn og gründer og daglig leder av Kreasjon. Han har god erfaring med digitaliseringsprosjekter i skolene gjennom mange år. Han har bidratt sterkt i byggingen av flere kompetansemiljø, gjennom blant andre Rikt og Kreasjon. Han har også startet Whyzo, som tilbyr gratis tverrfaglige læringsopplegg med utforskende og skapende elevaktivitet.

- Vi hjelper skoler i starten av sin digitale satsing, men også de med etablert praksis, sier han.

Steinar Sevje var den første til å starte opp med iPad i Bærum kommune og har vært involvert i alle faser av 1:1 prosjektet i Bærum. Og er nå leder for koding og skaperverksted i Kreasjon.

Hvordan kan smart bruk av teknologi i skolen føre til bedre læring? Hvilke egenskaper må lærerne i dag ha for å lykkes med elevene sine? Kan teknologien løse alle skolens problemer?

Les også:

Er digitalisering en "usynlig" skolereform? (Lærerbloggen, 2022)

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 199: Tips til 10 nettsteder du kan bruke i naturfag

I denne episoden gir jeg deg 10 tips til nettsteder du kan bruke i naturfag. Selv om naturvitenskapen er delt opp i ulike fagdisipliner, som biologi, fysikk og kjemi og geofag, er målet at skolefaget naturfag både teoretisk og praktisk framstår som et helhetlig fag.

På nettstedene og oppleggene under finner du mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang.

Jeg starter med et lite boktips. Boka Tettere på Naturfag i klasserommet på Fagbokforlaget. Naturfag på sitt beste kan nemlig engasjere elevene i praktiske problemstillinger i klasserommet med situasjoner som må løses her og nå. Det er dette blant annet boka handler om. Alltid lurt å holde seg oppdatert på fersk litteratur.

Du finner lenker til alle tipsene under.

1. Loop Miljøskole
Et eldorado av gode undervisningsopplegg. Hensikten med oppleggene til Loop Miljøskole er å lære barn og unge om å leve bærekraftig og ta vare på naturressursene. Alt er selvfølgelig gratis og tilpasset de nye kompetansemålene i fagfornyelsen.

Her finner du opplegg tilpasset barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående. Du kan også sortere opplegg etter diverse emner som avfallsreduksjon, biologisk mangfold, resirkulering, sirkulær økonomi og mange, mange fler.

2. Engasjerende naturfag
Kari Folkvord og Grethe Mahan er ansvarlig for Engasjerende naturfag-bloggen. Sammen har de skrevet tre bøker om naturfagundervisning, der de er spesielt opptatt av hvilke arbeidsmåter - eller pedagogiske grep - vi velger å bruke i teoriundervisningen, og hvordan dette påvirker elevenes engasjement og læring. Her finner du mange og gode opplegg.

3. Insektøkologene
Noen ganger kommer jeg over et nettsted eller en blogg som er usedvanlig god og som alle skolefolk burde vite om. Insktøkologene er en slik blogg. Her møter vi en formidlingsevne på høyt nivå. Bloggen er full av underholdende fortellinger om insekter, som det er en fryd å lese. De tre som skriver bloggen har alle høy faglig kompetanse, og en evne til å fortelle en historie som fenger både lærere og elever.

Skal du undervise om insekter, må du sjekke ut insektøkologene først!

4. Det periodiske system - interaktivt
Lær om hvert enkelt element i den periodiske tabellen gjennom videoer. Genialt! I videoene diskuteres alt mulig som har med det enkelte grunnstoffet å gjøre; anvendelse i hverdagen, oppdagelsen av det, hvordan det reagerer i ulike kjemiske prosesser, eller om det er relatert til en hendelse. Det er Universitetet i Nottingham i England som har produsert videoene.

5. Energiutfordringen
Undervisningsopplegget Energiutfordringen er et gratis og digitalt verktøy om energi og klimatema utarbeidet av Enova, NTNU og lærere og baserer seg på kompetansemål i naturfag og samfunnsfag. Det er et interaktivt og nettbaserte verktøyet utarbeidet for elever på 5.-7. trinn.

6. Nordic ESERO - bring verdensrommet inn i klasserommet
Nordic ESERO tilbyr flere og flere klasseromsressurser som passer til bruk i grunnskolen, men som fint kan brukes på andre trinn også med litt tilpasning. De fleste av aktivitetene tar én til to klokketimer å gjennomføre, og det krever relativt lite ressurser bortsett fra planlegging. Men det skal du jo gjøre likevel.

Her finner du opplegg om mars, månen, solsystemet, eksoplaneter, raketter, romfartøy, satellitter, vær, atmosfære og mye annet om verdensrommet.

7. Dyreskolen
Dyreskolen er en enkel og engasjerende innføring i matens opprinnelse, dyrs behov og etisk matforbruk. Undervisningsmateriellet vil gi elevene på småtrinnet kunnskap om de viktigste gårdsdyra i norsk landbruk og havbruk.

Å diskutere dyrevelferd er et eget kompetansemål i naturfag etter 4. trinn. Materiellet bidrar til å oppnå flere av læreplanens kompetansemål i naturfag, mat og helse, KRLE, samfunnsfag og norsk.

8. NRK Skole: Naturfag
Må også tipse om naturfagsiden til NRK Skole. Her finner du mange filmer sortert under fenomer og stoffer, Forskerspiren, kropp og helse, mangfold i naturen, og teknologi og design. Mye nyttig der altså.

9. Plastic Pirates
Skal dere jobbe med plastforsøpling, så sjekk nettstedet Plastic Pirates. Veldig gode ressurser for alle trinn. Gratis å laste ned - inkludert lærerveiledninger.

10. Naturfag.no
Dette er Naturfagsenterets nettsted for lærere. Her finner du læringsressurser, metoder og mye mer. De har har som mål å være et sentralt sted for lærere i naturfag og å skape interesse og entusiasme for metodisk fornyelse, blant annet gjennom mer aktivitetsbasert undervisning med fokus på læring. Minner også om tidsskriftet Naturfag som kommer ut to ganger i året. Det er gratis å abonnere.

Bonustips:

Skolerom: Skoleromsidene har mye bra for de fleste fag inkludert naturfag. Det er enkelt å søke seg fram, Jeg skrev “naturfag” i søkefeltet og fikk opp opplegg som “hvorfor er himmelen blå”, “hva er en regnskog?” og “syrer og baser”.

Øyeblikket er en serie korte vitenskapsinnslag som viser deg verden slik den egentlig er. Filmsnuttene tar for seg ulike temaer som salt, buldring, tatoverings-penn, kviser og en hel del andre temaer. Hver filmsnutt varer i ca 1 minutt og er godt egnet til å introdusere diverse fagemner. Serien er produsert av NRK.

Den magiske kroppen er et program hvor barn lærer barn nyttig og artig fakta om den fantastiske kroppen vår. Serien viser 15 av kroppens mest fascinerende organer. Alt formidlet på en leken og nyskapende måte. Programmet ledes av de nysgjerrige kidsa, Eiril og Filip.

Jeg tar med et tips til, siden vi er så godt i gang: Atomify er en gratis app som kan lastes ned til de fleste mobiler og nettbrett. Med Atomify kan du få en visuell forståelse av sammenhengen mellom temperatur, trykk og volum for ulike typer atomer, uansett om de er i fast form, væske eller gass.

Appen kan du laste ned fra iTunes/Apple eller Google Play.

Bilde: Science kid/Public Domain Vectors

Rekk opp hånda! ep. 198: - Lesing er noe av det mest kreative du kan gjøre, sier Kari Spjeldnæs

For en stund siden leste jeg en kronikk med tittelen "Oppmerksomheten glipper når telefonen bipper", skrevet av Kari Spjeldnæs. For hva er det egentlig som skjer med konsentrasjonsevnen vår når telefonen tar mye av oppmerksomheten? Hva skjer med evnen vår til å lese? Hva er det som skjer med oss når vi leser? Hva er egentlig lesing?

- Lesing er noe av det mest kreative du kan gjøre, sier Spjeldnæs.

Kari Spjeldnæs er doktorgradsstipendiat ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania. Hun er litteraturviter med mer enn tretti års arbeidserfaring fra norsk bokbransje.

- Hvis vi skal være tilstede når vi leser for å kunne hente ut mening fra teksten, må vi være digitalt frakoblet, sier Spjeldnæs. Digitox-prosjektet tar for seg flere sider av denne problemstillingen.

Hun arbeider nå med en doktorgrad der hun skal forske på endringer i lesevaner og konsekvenser av digitalisering for litteraturlesere og -utgivere. Forskningsprosjektet heter “Invaderende medier, ambivalente brukere og digital detox”. Det er selvfølgelig interessant for oss skolefolk.

- Lesing er en tankedans, sier hun. Det er en vakker formulering!

- Meningen i en tekst oppstår når jeg som leser tar til meg de bokstavene forfatteren har skrevet til ord og setninger. Men jeg må berike dem ved at de går en runde i mitt eget hode, med mine egne erfaringer. Da først vil teksten gi mening som vi kan forholde oss til.

Lange tekster og hele bøker blir stadig sjeldnere i skolen. Vi snakker om lesing, og hvor viktig det faktisk er i skolen, i denne episoden av Rekk opp hånda.

- En bok eller en lang artikkel trenger en hjerne som går inn i teksten og blir der en stund. Leseren får med seg innhold og mening i en tekst ved å involvere egen tankekraft.

Les også:

Oppmerksomheten glipper når mobilen bipper (Kari Spjeldnæs, Dagens Perspektiv, 2022)

Digitox: Invaderende medier, ambivalente brukere og digital detox (Universitetet i Oslo)

Lengre tekster og romaner er en utopi når mobiler florerer i klasserommet (Kenneth Bareksten, 2022)

La kidsa lese: Litteratur som grunnleggende ferdighet (Lærerbloggen, 2021)

Dybdelesing - med Marte Blikstad-Balas (Rekk opp hånda, 2019)

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 197: Læringsidentitet - med Øysten Gilje

 

Læring foregår i både formelle og uformelle situasjoner og på tvers. Begge er like viktig for elevenes læring. Men hva er egentlig læringsidentitet - og hvordan utvikles den?

Øystein Gilje er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo og faglig leder av FIKS (forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) Han har vært gjest i Rekk opp hånda flere ganger og er nå aktuell med boka Læringsidentitet. Elevmedvirkning i den digitale skolen (Universitetsforlaget, 2022).

Hva er pedagogikk? Trenger begrepet en utvidelse for å favne den tiden vi lever i nå? Hva er det som definerer formell utdanning og læring? Hva er læringsidentitet? Hva er frihetsgrader? Dette er spørsmål vi forsøker å besvare i ukens episode av Rekk opp hånda.

Les også:

Læringsutbytte ved ulike frihetsgrader i naturfag (NTNU)

Læringsidentitet: Bla i boka og les forord og innledning her (Universitetsforlaget)

Om boka Læringsidentitet av Øystein Gilje (Skolemagasinet)

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 196: Sammen og aktiv med mening. Gjester: Ellen Sandøe og Kristin Oudmayer fra UNICEF

To år med pandemi har rammet barn og unge ekstra hardt. Skolevegring, spiseforstyrrelser og forsterking av andre psykiske plager er noen av konsekvensene vi nå ser slår inn hos mange barn og unge. Derfor trenger vi gode opplegg i skolen.

Nå lanserer UNICEF et gratis undervisningsopplegg om psykisk helse:
SAM - Sammen og aktiv med mening.

Ellen Sandøe og Kristin Oudmayer jobber begge i UNICEF Norge. Ellen er skolefaglig rådgiver for skole og barnehage, Kristin er direktør for barns rettigheter og bærekraft. Og har dessuten skrevet flere viktige bøker om mobbing som skolefolk burde ha i bokhylla. De er gjester i ukens episode av Rekk opp hånda.

- Prinsippet er enkelt og allment. Både fysisk og psykisk aktivitet bidrar til god mental helse. Og vi trenger meningsfulle aktiviteter og følelse av fellesskap for å ha det bra, sier Ellen Sandøe.

- Alle barn har rett til best mulig fysisk og psykisk helsehjelp. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet ekstra viktig. SAM skal gi elevene kunnskap og verktøy til å mestre sitt eget liv med medgang og motgang på en best mulig måte, sier Kristin Oudmayer.

Foto: Magnus Andersen/Både Og

60 undervisningsopplegg om rasisme, likestilling, menneskerettigheter, ytringsfrihet, konspirasjonsteorier og demokrati

Overordnet del av læreplanverket slår fast at skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis:

Opplæringen skal fremme oppslutning om demokratiske verdier og demokratiet som styreform. Den skal gi elevene forståelse for demokratiets spilleregler og betydningen av å holde disse i hevd. Å delta i samfunnet innebærer å respektere og slutte opp om grunnleggende demokratiske verdier som gjensidig respekt, toleranse, den enkeltes tros- og ytringsfrihet og frie valg. Demokratiske verdier må fremmes gjennom aktiv deltakelse i hele opplæringsløpet.

Demokrati og medborgerskap er også et tverrfaglig tema som skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser.

For å være en aktiv deltager i samfunnet er det dermed mye som må på plass. I dette blogginnlegget har jeg samlet 60 undervisningsopplegg som dreier seg demokrati og demokratiske holdninger, rasisme, likestilling, ytringsfrihet, menneskerettigheter og konspirasjonsteorier.

Demokrati er mer enn en styreform. Det er også et grunnleggende tankesett. Skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere, og gi dem kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge.

10 undervisningsopplegg om rasisme

Overordnet del slår fast at skolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten. Å jobbe mot rasisme er dermed et av skolens viktigste oppdrag.

10 undervisningsopplegg om likestilling

Visste du at 12 millioner jenter under 18 år blir giftet bort hvert år? Eller at kvinner i 17 land i verden ikke får lov til å gå ut av huset, hvis ikke mannen sier det er greit?

10 undervisningsopplegg om ytringsfrihet

Ytringsfrihet er friheten til å søke, motta og meddele informasjon og opplysninger. Og det er friheten til å uttrykke oss på den måten vi selv ønsker.

10 undervisningsopplegg om menneskerettigheter

Overordnet del av læreplanverket slår fast at kolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten.

Demokrati og demokratiske holdninger er dermed noe vi skal etterstrebe i skolen og i klasserommet. Alle mennesker er like mye verdt uansett bakgrunn.

10 undervisningsopplegg om konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteori er en teori hvor noe forklares som resultat av en konspirasjon; forestilling om at noe er resultat av en sammensvergelse.

Konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda.

Konspirasjonsteorier er ofte gode historier det er gøy å tro på - og som kan være vanskelig å skjønne at ikke er sanne. Konspirasjonsteorier er det motsatte av kritisk tenkning.

10 undervisningsopplegg om demokrati

Demokrati er mer enn en styreform. Det er også et grunnleggende tankesett. Skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere, og gi dem kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge.

Bilde: Pixabay

Rekk opp hånda! ep. 195: Hvorfor husker vi bedre når vi noterer med penn og papir? Med Ingeborg Stana

Om digitalisering fører til bedre læring er et spørsmål som egentlig står ubesvart? Er det sant at vi husker vi bedre når vi noterer med penn og papir? Fører tastaturskriving til kjedeligere tekster? Det skal snakker vi om i denne episoden.

Ingeborg Stana er professor i visuelle fag ved Institutt for estetiske fag ved OsloMet og kunster. Hun har skrevet flere vitenskapelige artikler om kreativitet, men også fagbøker og lærebøker. Hun har også undervist i tegning i mange år både på videregående og i høyere utdanning.

Debatten om digitalisering i skolen er på ingen måte over. Ingeborg Stana snakker om fordelene ved analog skriving i ukens episode av Rekk opp hånda.

- Mye av skrivingen foregår digitalt helt fra start på barneskolen, sier hun i et intervju med Forskning.no. Dette er både Ingeborg Stana og jeg skeptisk til.

- Kort sagt er det å lære å skrive for hånd på barneskolen helt nødvendig for en best mulig utvikling av hjernen. En hjerne som ikke utvikles optimalt, kan igjen gå utover skoleprestasjoner, sier Stana.

Hvorfor husker vi bedre når vi bruker penn og papir fremfor tastatur og skjerm? Er det sånn at hjernen oppfører seg helt annerledes?

- Håndskrift gir hjernen flere knagger for å huske, sier Stana. Det er veldig uheldig hvis opplæringen i å skrive for hånd fjernes fra undervisningen.

Det har vært kjent en stund at vi husker bedre det som er skrevet for hånd, men i 2020 kom en studie fra NTNU hvor forskerne hadde undersøkt hvorfor det er slik.

Forskerne undersøkte hjerneaktiviteten til 12 unge voksne og 12 barn. De så tydelig at hjernen oppførte seg helt annerledes ved tegning og håndskriving enn ved tasting, som er mye enklere bevegelser.

Ved å bruke håndskrift skapes det mye mer aktivitet i de sensomotoriske delene av hjernen. Gjennom å trykke pennen på papiret, se bokstavene man lager og høre lyden av å skrive, aktiveres mange sanser.

Et annet interessant spørsmål er kvaliteten på det som skrives på tastatur i motsetning til blyant eller penn: Blir det kjedeligere tekster når vi skriver på tastatur?

I forskning fra 2014 registrete forskerne at tekstene har blitt mer standardiserte og mindre sjangeroverskridende. Det blir altså kjedeligere tekster.

Forskningen forteller oss at kjennetegnet på den oppvoksende App-generasjonen er at de er mindre risikosøkende og mindre eksperimenterende enn fra tidligere generasjoner, konkluderer studien.

Les også:

Hvorfor husker vi bedre når vi noterer med penn og papir? (Forskning.no, 2021)

Er digitalisering en “usynlig” skolereform? (Lærerbloggen 2022)

Tegning er best for læring og hukommelse (Lærerbloggen, 2019)

Foto: Ansgar Valbø

10 undervisningsopplegg om konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteori er en teori hvor noe forklares som resultat av en konspirasjon; forestilling om at noe er resultat av en sammensvergelse.

Konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda.

Konspirasjonsteorier er ofte gode historier det er gøy å tro på - og som kan være vanskelig å skjønne at ikke er sanne. Konspirasjonsteorier er det motsatte av kritisk tenkning.



Konspirasjon er en sammensvergelse eller et komplott. En konspirasjon er ofte en hemmelig sammenslutning for å skade noen, eller holde sannheten skjult for allmennheten. En konspirasjonsteori er altså en teori om at det foregår en konspirasjon.

Noen kjennetegn på konspirasjoner er:

• Konspiratorisk tankegang viser ofte til en eller få kilder.
• Konspiratorisk tankegang henter gjerne kilder fra ukjente steder.
• Konspiratorisk tankegang bygger ofte på mistillit.
• Konspiratorisk tankegang anser ofte kritiske spørsmål som angrep.
• Konspiratorisk tankegang legger ofte vekt på at den egentlige sannheten holdes skjult.

Vi snakker ofte om at de finnes tre hovedkategorier: hendelseskonspirasjoner, systemiske konspirasjoner og superkonspirasjoner, som er en slags blanding av de to første.

Her er noen eksempler på konspirasjonsteorier:

Amerikanske myndigheter planla 9/11

Romvesner har landet på jorden

Holocaust er en løgn

Månelandingen i 1969 skjedde ikke på ordentlig

Qanon - verden er styrt av pedofile

Konspirasjonsteorien Eurabia

Her er 10 undervisningsopplegg om konspirasjonsteorier:

1. Tenk.Faktisk: Konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteorier kan være spennende historier, og vi har eksempler på at de kan gi store konsekvenser. Men hvordan kan vi kjenne igjen en konspirasjonsteori?

2. DEMBRA: "Infodemi"? Rykter, falske nyheter og konspirasjonsteorier om koronapandemien
Målet med opplegget er å gi elevene kjennskap til begrepene feilinformasjon og infodemi. Opplegget er delt i tre deler.

Du finner flere beslektede undervisningsopplegg fra DEMBRA her.

3. Skolestudio: Lær mer om konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteorier kan by på underholdende historier. Det å lete etter sammenhenger og forklaringer er dessuten en naturlig del av det å være menneske, og konspirasjonsteorier i ulike former vil derfor alltid eksistere. Men når konspirasjoner blir brukt til å splitte folk eller til å forsvare grusomheter, da kan konspirasjonstenkning bli ordentlig farlig.

4. 22. juliressurser: Konspirasjonsteorier

Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet som kan brukes på mange måter. Du finner gode kilder og ressurser på nettsiden.

5. Faktafyk 2022: Konspirasjonsteorier

Detter er et solid opplegg. Du finner all den informasjonen du trenger i lærerveiledingen over. Den ene delen handler om konspirasjonsteorier og algoritmer, den andre er knyttet til 22. juli.

6. Fagbokforlaget: Hatprat og konspirasjonsteorier som trusler mot demokratiet

Internett og nye digitale plattformer og apper gir flere aktører makt på en måte som aldri før har vært mulig. Aldri før har det vært enklere å si sin mening, diskutere med andre eller å slippe til flere ulike avsendere i et stadig større mediemangfold. Likevel fører også denne utviklingen med seg noen utfordringer for demokratiet.

7. Undervis.no: Konspirasjonsteorier

Hensikten er å gi elevene innsikt i kjennetegn på konspirasjonsteorier, hvordan konspirasjonsteorier blir fremstilt, innblikk i hvorfor noen er mer tilbøyelige til å tro på slike teorier enn andre, hvilke konsekvenser konspirasjonsteorier kan føre til og øve de i å tenke kritisk rundt det de leser, ser og hører.

8. Læringsbanken: Jorden er flat og andre verdenskrig har ikke skjedd!

Opplegget tar utgangspunkt i konspirasjonsteorier der målet at elevene skal få innsikt i viktigheten av god kildekritikk og kritisk tenkning.

9. Aschehoug undervisning: Konspirasjonsteorier og kritisk tenkning

Dette undervisningsopplegget er knyttet til artikkelen "Konspirasjonsteori og kritisk tenkning" av Asbjørn Dyrendal som ligger på Aunivers.no. Det anbefales at elevene leser den før de går i gang med oppgavene nedenfor.

10. Folk og forsvar: Falske nyheter

Falske nyheter er et begrep som først og fremst brukes om nyhetslignende saker som bevisst sprer desinformasjon, propaganda, konspirasjonsteorier eller lignende. Der det tidligere kun var mediehus med ansvarlige redaktører som stod for nyhetssaker, er det nå mulig for alle å være "journalister" via Internett og sosiale medier.

Andre ressurser og informasjonsmateriell:

22. juli-senteret: Konspirasjonsteorier

Jødisk museum: Konspirasjon

HL-Senteret: Konspirasjonsteorier. Enkle forklaringer på en kompleks verden?

NDLA: Film: Konspirasjonsteoriar
Var det amerikanske myndigheiter som stod bak terrorangrepa i USA 9/11? Ønskjer muslimane å overta Europa? Det kan oppstå alternative teoriar i etterkant av store hendingar og fenomen. Få svar på kva, korleis og kvifor i denne filmen.

Store norske leksikon: Konspirasjonsteori

WikiPedia: Konspirasjonsteori

Ublogg: Konspirasjonsteorier er det stikk motsatte av kritisk tenkning

Samfunnsviteren: Konspirasjonsteorier skaper mistillitssamfunn

Lærerbloggen: Hva er kritisk tenkning? (undervisningsopplegg)

Nysgjerrigper: Konspirasjonsteorier og farlige rykter

Asbjørn Dyrendal og Terje Emberland: Hva er konspirasjonsteorier

Dette er et boktips. Det er nødvendig å kjenne konspirasjonstenkningens mekanismer for å forstå mange av historiens mørkeste hendelser. Men også for å forstå samtiden: konspirasjonsteorier gjennomsyrer for eksempel verdensbildet til massemorderen fra 22. juli 2011.

Transit magasin: En ny verdensorden. Konspirasjonsteoriene rundt FNs utviklingsagenda – Agenda 21

Forskning.no: Nå vet forskerne mer om hvem som tror på konspirasjons­teorier

NRK: Stor europeisk studie: Dette har konspirasjonsteoretikere ofte til felles

NRK: Slik kjenner du igjen en konspirasjonsteori
Lever Hitler? Er jorda flat? Kan vaksiner gi autisme? Vi tviler, frykter og søker bekreftelse på internett. Hvordan vet vi om det vi leser er sant?

NRK: Folkeopplysningen – Konspirasjonen

NRK: Trygdekontoret – Propaganda spessial

NRK: Urix (29. sep. 2021) – Konspirasjonsteoriene

Schrödingers Katt: 9/11 konspirasjonsteori

Flere undervisningsopplegg:

10 undervissningsopplegg om rasisme

10 undervissningsopplegg om likestilling

10 undervisningsopplegg om ytringsfrihet

10 undervisningsopplegg om menneskerettigheter

10 undervisningsopplegg om demokrati

Podcast

I denne episoden av Lektor Lomsdalens innfall snakker Christian Lomsdalen med Kjetil Braut Simonsen. Simonsen er forsker ved Jødisk Museum i Oslo, og han har særlig arbeidet med antisemittismens og høyreekstremismens historie:

Bilde: Pxfuel