Rekk opp hånda! ep. 221: Intensiv lesetrening med Aski Raski

 

Aski Raski har etter hvert etablert seg som et solid og godt opplegg for leseopplæringen for de yngste elevene.

I startpakken fra Aski Raski møter elevene en kombinasjon av digitale, papirbaserte og praktiske aktiviteter. Disse optimaliserer samspillet mellom leseteknikk og teknologi.

Nøkkelen til å lære å lese, er å høre alle lydene i ordene. Den fonologiske bevisstheten er derfor viktig når det gjelder både lesing og skriving. Elevene trener seg på å lytte ut første lyd, telle stavelser og ord og gjøre analyse av stavelser, ord og setninger.

Ingunn Vatshelle Bratberg er kursansvarlig og innholdsutvikler i Aski Raski. Vi snakker om god leseopplæring i ukens episode av Rekk opp hånda.



Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 220: Folkehøgskole for 16-åringer

 

Noen ungdommer trenger et alternativ til den tradisjonelle skolen. Dette kan de for eksempel få via opplæring hos bedrift (med praksisbrevordningen). Eller noe annet. For eksempel folkehøgskole - men det har vanligvis vært for de som er ferdig med videregående.

Per Gunnar Hamnøy er rådgiver og lærer i arbeidslivsfag ved Sjøholt folkehøgskole i Ålesund. Og der er halvparten av elevene 16-åringer.

En av tre elever på yrkesfag fullfører ikke videregående i løpet av 6 år. Mange tiltak har vært forsøkt for å gjøre noe med dette. Kan et bredt folkehøgskole-tilbud få bukt med dette?

Vi snakker om motivasjon, mestring og gode opplevelser på folkeghøskole i ukens episode av Rekk opp hånda!

Rekk opp hånda! ep. 219: Drama som helhetlig undervisningsforløp - med Marie Haug Myhr og Kari Strand

 

Drama- og teaterpedagogene har lansert en splitter ny digital læringsressurs, med mål om å gi lærere hjelp til å ta i bruk interaktive, estetiske læringsmetoder i skolen.

Denne digitale læringsressursen har som mål om å gi lærere hjelp til å ta i bruk interaktive, estetiske læringsmetoder i skolen. Læringsressursen og innholdet i de ulike undervisningsforløpene er aktuelt med tanke på LK20, tverrfaglighet, og fokus på estetisk- og sosial læring.

Ukens gjester er Marie Haug Myhr, som er utdannet skuespiller, dramapedagog og spesialpedagog, og Kari Strand som er daglig leder i Drama- og teaterpedagogene som har utviklet opplegget.

Her finner du opplegget: Læringsressurs – Drama- og teaterpedagogene (dramaogteater.no)

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 218: - Å jobbe i skolen er det mest meningsfylte som finnes, sier Øyvind Børven

 
- Å jobbe i skolen er det mest meningsfylte som finnes, sier Øyvind Børven.

Øyvind Børven er rektor og lærer i medieutvikling ved Akademiet vgs i Fredrikstad. Han er dessuten er kjent for oss skolefolk gjennom podcasten Et bedre skole-Norge - der han titt og ofte deler suksesshistorier og andre relevante saker for oss som jobber i skolen. Nå er han også aktuell med boka “Hvordan skape en god skole preget av mestring, fellesskap og relevans”.

Vi snakker om det profesjonelle læringsfellesskapet og skoleledelsens rolle i arbeidet med å skape en best mulig skole for alle; lærere, elever, skoleledere og foresatte i ukens episode av Rekk opp hånda:

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 217: Planlegg undervisningen med Neddy Planlegger

Alle lærere bruker mye tid på å planlegge undervisning. Både enkelttimer og perioder, men også halvårsplaner. Hvordan kan dette arbeidet bli enklere å håndtere? Kan det bli skikkelig gøy? Går det an å involvere elevene? Kan planleggingen bli mer effektiv?

- Ja, mener Ida Dahl og Hanna Karlsen som har utviklet Neddy Planlegger. Målet er å få til kreativ læring på elevenes og lærernes premisser. De er gjester i ukens episode av Rekk opp hånda.

Sjekk Neddy Planlegger og opprett en konto her.

Hør også:

Neddy Notis en genial måte å gi beskjed på

Tenk om du kunne ha gule lapper på telefonen din. Tenk deg at alle beskjedene du gir som lærer i løpet av en dag faktisk blir sett og hørt og lest. Kan alle beskjedene du du gir i løpet av dagen være med på å skape gode relasjoner?

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 216: Neddy Notis en genial måte å gi beskjed på

 

Hvor mange beskjeder gir du i løpet av en dag? Hvor mange kommer helt frem?

Tenk om du kunne ha gule lapper på telefonen din. Tenk deg at alle beskjedene du gir som lærer i løpet av en dag faktisk blir sett og hørt og lest. Kan alle beskjedene du du gir i løpet av dagen være med på å skape gode relasjoner?

Se for deg denne situasjonen: Lærer Anne i 4A ser at to av gutta i 5B er ugreie mot hverandre i den først pausen. Dette har hun lyst til å si fra om, men er ikke sikker på om hun rekker det før neste time begynner.

Denne situasjonen står alle skolefolk i flere ganger i uka. Det er frustrerende å ikke rekke å gi beskjed.

Neddy Notis løser dette problemet. Det er helt nytt verktøy, en digital notatblokk for enkel og trygg oppfølging. Så enkelt at det faktisk blir brukt. Sjekk ut Neddy Notis her.

Hanna Karlsen og Ida Dahl holder på med dette på heltid. De er ukens gjester i Rekk opp hånda:

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 215: Veronica Danielsen brenner for et bedre samarbeid mellom skolen og vitensenterne

 

- Jeg tror at alle egentlig digger vitenskap. Vitenskapen må bare bli presentert på rett måte. Og det er her jeg kommer inn i bildet, sier Veronica Danielsen.

Hun er utdannet fysikkdidaktiker og vitenskapsformidler ved ViteMeir, Vitensenteret i Sogn og Fjordane. Hun brenner for et bedre samarbeid mellom skole og og alle de gode vitensenterne rundt om i landet.

Finn ut mer om hva Veronica Danielsen holder på med nettsiden hennes.

Hvordan kan samarbeidet mellom vitensentrene og skolen bli bedre? Hvordan kan elevene våre bli nysgjerrige på den spennende vitenskapen? Det finner vi ut i ukens episode av Rekk opp hånda:

Les også:

Veronica (27) er vitskapsformidlar – får betalt for å ha det moro (Framtida, 2022)

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 214: Hva ønsker vi å oppnå med utdanning? Med Merethe Roos og Kim Helsvig

 

- Medienes søkelys på resultater og opptakstall speiler tendenser vi har sett siden 1990-tallet, der Norge meldt seg på i et race der det først og fremst er om å gjøre å forbedre konkurranseevnen i den internasjonale kunnskapsøkonomien.

Det skriver professor i historie Merethe Roos og Kim Helsvig, også professor og historiker. - Hva ønsker vi å oppnå med utdanning? spør ukens gjester i Rekk opp hånda.

De skriver at skoleprestasjoner blir sett på som et slags universalmiddel som både skal sikre økonomisk konkurransekraft og løse problemer med økende sosiale og økonomiske forskjeller.

Hva kunne vi gjort annerledes? Hvordan kan skolen bli bedre på sine egne premisser? spør jeg.

Vi snakker om hva vi vil med utdanning i ukens episode av Rekk opp hånda.

Les også:

Hva ønsker vi å oppnå med utdanning? (Merethe Roos og Kim Helsvig, VG 2022)

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep, 213: Hvordan går det med fagfornyelsen? Med Berit Karseth (UiO)

Nå har det allerede gått to år siden siden fagfornyelsen ble innført. Hva vet vi om hvordan det har gått så langt? Hvordan vet vi at elevene lærer bedre i og med den nye læreplanen? Er det noe som kunne vært gjort annerledes?

Berit Karseth er professor på institutt for pedagogikk ved universitetet i Oslo. Hun er prosjektleder for Evaluering av Fagfornyelsen (EVA2020) som skal undersøke intensjoner, prosesser og praksiser.

I prosjektet Evaluering av Fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser undersøkes:

‒ kvaliteten på det nye læreplanverket gjennom analyser av hvordan læreplanen og støtteressurser framstiller skolefaglig innhold, skolens verdigrunnlag og relasjoner og tyngdepunkt mellom ulike didaktiske elementer


‒ utviklingen av læreplanverkets ulike deler og hvordan læreplanverk og støtteressurser følger opp de politiske intensjonene med Fagfornyelsen

‒ endringsprosessene i spennet mellom statlig nivå, skoleeiernivå, skolenivå, profesjonsfaglig samarbeid og undervisningspraksis


‒ virkninger forstått som hvordan Fagfornyelsen påvirker skolens praksis og elevenes læring, sammenhenger mellom politiske intensjoner, endringsprosesser og arbeidsformer i år læreplaner tas i bruk i skolers praksis.

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 212: Bli med på årets Operasjon Dagsverk - med Magnhild Beate Orvik

 

Hvordan kan eleven få best utbytte av Operasjon Dagsverk? Magnhild Beate Orvik er leder av Operasjon Dagsverk og ukens gjest i Rekk opp hånda.

Internasjonale uker arrangeres fra 17. til 28. oktober og selve OD-dagen er torsdag 3. november. Jeg oppfordrer med dette alle skoler til å delta i årets OD-aksjon.

Hver høst arrangeres Operasjon Dagsverk og internasjonal uke. Men; OD er mye mer enn en dag der ungdommer jobber inn penger til årets prosjekt. OD er en solidaritetsaksjon og holdningskampanje av og for ungdom der målet er å bevisstgjøre elevene på internasjonale spørsmål.

Årets prosjekt handler om psykisk helse for ungdom i Uganda. Prosjektet har tre målsettinger:

1. Bryte ned fordommer
2. Støtte skoleungdom
3. Påvirke politikerne

Alle skoler som gjennomfører Internasjonal uke og OD-dagen må ha en skolekomite. OD skal være et elevstyrt prosjekt og skolekomiteen må bestå av elever sammen med en lærer eller to. Det kan også være lurt at du lar elevene dine høre denne episoden som en forberedelse.

Du finner ressursene du trenger til arrangering her.

Husk at du også kan bestille folk fra OD og få besøk på skolen din. Dette gjelder hele landet. I år tilbyr de foredrag om årets prosjekt, om tre grunner til at verden er urettferdig, i tillegg kan du bestille gjennomføring av en øvelse med elevene på skolen. Se oversikt her.

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 211: - Først når nordmenn får øynene opp for hva det samiske er, vil de forstå seg selv, sier Hadi Strømmen Lile

Hva tenker du om påstanden “det samiske folk er en del av det norske folk”? Og har vi egentlig tatt et oppgjør med fornorskningspolitikken?

I juni leste jeg en kronikk i Samtiden som med tittelen Den store norske uvitenheten. Den var en øyeåpner for meg når det gjelder undervisning om samisk kultur. Den er skrevet av Hadi Strømmen Lile.

Hadi Strømmen Lile er rettssosiolog og samerettsforsker. Han jobber som førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold. Lile har doktorgrad fra Juridisk fakultet ved UiO, og skrev en rettssosiologisk avhandling om i hvilken grad niendeklassinger i Norge lærer det de skal om det samiske folk.

- Kunnskapsnivået vårt er for lavt, mener Lile. - En stor andel nordmenn har heller ingen interesse av å gjøre noe med sin mangel på kunnskap.

Hva er det viktig å lære om det samiske folk og kultur? Hvem var samenes Martin Luther King? Hvordan snakke om, og undervise i samisk kultur er tema i ukens episode av Rekk opp hånda.



Les også: 

Undervisningsopplegg: Samenes nasjonaldag 6. februar (Lærerbloggen)

- Fornorskingspolitikken slår tilbake som en slags historisk bumerang (NRK, 2022)

Netflix skal lage samisk film (NRK, 2022)

Foto: Magnus Andersen/Både Og

UNICEF Norge inviterer alle under 18 år til å filme og sende inn taler til Barnas tale 2022

UNICEF Norge inviterer alle under 18 år til å filme og sende inn taler til Barnas tale 2022.

I år skal Barnas tale for første gang vises på selveste NRK 1 før kongens og statsministerens nyttårstaler. 

Barnas tale er en fin anledning for klassen til å jobbe med hvordan lage og holde en tale om noe som engasjerer dem. Midt i blinken i arbeidet med demokrati og medborgerskap!

Barn og unge har mange viktige synspunkter som fortjener å bli hørt. Barnas tale gir elevene øvelse i muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter og løfter deres tanker, meninger og engasjement.

Her finner du ideer til hvordan du kan bruke Barnas tale i undervisningen. Kanskje en av dine elever får holde tale på NRK1 i forkant av H.M.Kongens og statsministerens nyttårstaler i år?! Alle barn og unge under 18 år i Norge kan sende inn bidrag, enten alene eller sammen med andre. Dere kan også velge én av elevenes taler som dere filmer og sender inn eller la en elev fremføre en tale klassen lager i fellesskap.

Frist for innsening er 14. oktober, 2002

Du finner undervisningsopplegg med inspirasjonsfilm for elever og lærere på UNICEF Norges undervisningssider.

NRK Super-profilen, Selma Ibrahim, skal være årets programleder for programmet i tilknytning til Barnas tale. Se mer informasjon her.

─ Jeg kjenner en viss ærefrykt over å skulle lede Barnas Tale. Å jobbe i programmer rettet mot barn er jo ikke nytt for meg, men dette programmet har en helt spesiell betydning. I Barnas Tale skal barns meninger tas på alvor og løftes frem. Vi skal få de voksne til faktisk å lytte til barna. Derfor vil jeg gå så langt som å si at dette kanskje er den aller viktigste nyttårstalen, sier Ibrahim.

Rekk opp hånda! 210: - Risikofylt og utforskende lek er en nødvendig kilde til læring og mestring, sier Øyvind Kvalnes

- Risikofylt og utforskende lek er en nødvendig kilde til læring og mestring, sier Øyvind Kvalnes.

Kvalsnes er forfatter og filosof som har spesialisert seg på moralfilosofi, ansatt som  professor i organisasjonsatferd på BI.

Før sommeren skrev han en artikkel i Bedre skole som het “Risikofylt lek i skolen” sammen med professor Ellen Beate Hansen Sandseter (NTNU). De har også skrevet boka “Risikofylt lek: En etisk utfordring” (Universitetsforlaget, 2022).

I blurben på boka står det: Barn trenger spenning og utfordringer for å utvikle seg på sunne måter og bli selvstendige og robuste. Det er avgjørende at de får handlingsrom for risikofylt lek utenfor de voksnes radar. Gjennom å løpe, klatre, sykle og hoppe blir barn kjent med sin egen kropp og tilværelsens muligheter.

- Noe av det viktigste barn trenger å bygge opp gjennom oppveksten er risikoforståelse, skriver de.

Vi snakker om den risikofylte leken, barnas risikoforståelse, curlingforeldre og hva de er redde for i denne episoden av Rekk opp hånda. Vi kommer dessuten med noen råd til engstelige foreldre og lærere.



Les også: 

Innendørs risikofylt lek: Muligheter for spenning og variasjon i barnehagens lekemiljøer? (Utdanningsforskning, 2022 - fagfellevurdert)

- Risikofylt lek lavere konfliktnivå, mer lekeglede og engasjerte voksne (Utdanningsnytt, 2016)

Fagartikkel: Mestring og risikofylt lek i barnehagen (Audun Rørvik Rosslund, 2016)

Barn og spenningsaktiviteter – den risikofylte leken (Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet, 2018)

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Barbara Anna Zielonka: Ultralæring på timeplanen

Av Barbara Anna Zielonka: Ultralæring på timeplanen

Siden 2017 har jeg gjennomført flere Genius Hour-prosjekter med elevene mine ved Nannestad vgs. Prosjektene tar vanligvis mellom 4 til 10 uker. Prosjektene har styrket elevenes motivasjon og lærelyst, og gitt elevene læringsutbytte som går på tvers av fagene de har hatt.

Å se engasjerte elevene som blir medskapere av personalisert pensum (co-creators of personalized curriculum), har uten tvil vært, det kuleste jeg har opplevd når det gjelder bruk av prosjektbasert læring og nyere vurderings- og arbeidsformer.

For å implementere enda mer dybdelæring, tverrfaglighet og utvikle evnen til livslang læring hos alle elevene, ga jeg elevene mine muligheten til å ta et skritt videre dette skoleåret. Nemlig ved å delta i et ultralæring- eller mikro ultralæringsprosjekt.

Ifølge Scott Young, forfatteren av Ultralearning: Master Hard Skills, Outsmart the Competition, and Accelerate Your Career, defineres ultralæring som “en strategi for å tilegne seg ferdigheter og kunnskap som er både selvstyrt og intens” (s.25). Denne strategien er stadig mer verdifull i denne verden vi lever i der de som lærer raskt og effektivt er de som er suksessrike. Derfor er det kanskje på tide å vise våre elever hvordan de kan bli ultralearners og hva som må gjøres for å oppnå det. I boka presenterer Young ni universelle prinsipper som alltid finnes i hans ultralæring prosjekter (s. 48):

1. Metalearning: velge den mest effektive måten å lære et ønsket emne eller ferdighet
2. Focus: bygge opp konsentrasjonsevne og eliminere distraksjoner
3. Directness: lære ved å gjøre det du ønsker å bli god på
4. Drill: fokusere på å forbedre dine svakeste ferdigheter
5. Retrieval: teste deg selv for å finne ut om du har lært noe og vurdere ferdighetsnivået ditt
6. Feedback: identifisere om du forbedrer deg og sjekke hvilke områder som trenger ekstra hjelp
7. Retention: være klar over hva du glemmer og finne ut måter for å få det til å feste seg
8. Intuition: utvikle en dyp forståelse av emner
9. Experimentation: løse problemer fra forskjellige vinkler og utforske nye måter å gjøre ting på

Elevene som valgte å jobbe med dette frivillige prosjektet fikk først introduksjon i de ni prinsippene og ble kjent med Young sine prosjekter for å forstå hvordan deres eget prosjekt skulle se ut. Deretter fikk de denne planen de skulle følge i løpet av 2 måneder:

1. Gjør din forskning

• Hva vil du lære?
• Hvor lang tid vil du bruke på det?
• Hvilke ressurser vil du bruke? (finn bøker, videoer, kurs, veiledninger, guider og mennesker som kan være dine mentorer)
• Definer ditt utgangspunkt (eg. Jeg skal lære spansk i 12 uker ved å bruke italki.com / Jeg skal ta Coursera kurs i… mellom uke...og...)
• Finn ut informasjon om andre som har allerede lært det du har lyst til å lære
• Identifiser muligheter for reel praksis

2. Planlegg tiden din

• Bestem hvor mange timer du skal bruke og hvilke dager du skal bruke på dette prosjektet
• Velg når du skal lære (på kveldstid, på morgen, i pauser?)
• Bruk kalender og sett av tid til praksis
• Test planen du satt en uke før du starter det ekte prosjektet

3. Gjennomfør planen og still deg spørsmålene

• Har jeg gjort research og funnet ut hvordan man kan lære dette emnet eller ferdigheten?
• Har jeg intervjuet de som har lært dette allerede?
• Har jeg brukt 10% av hele prosjektsiden på forberedelser til dette prosjektet?
• Er jeg fokusert på prosjektet mitt?
• Hvor lang tid bruker jeg og hvor skarp er din oppmerksomhet?
• Hvordan kan jeg overføre kunnskap jeg får fra bøker, videoer, kurs til det virkelige livet?
• Hvordan kan jeg dele opp komplekse oppgaver?
• Kan jeg forklare hva jeg lærte i går, for en uke siden eller forrige måned?
• Husker jeg ting jeg har lært uten å se på notatene?
• Har jeg funnet minst tre personer som kan gi meg “usable” tilbakemeldinger flere ganger i prosessen?
• Får jeg tilbakemeldinger om innsatsen min?
• Bruker jeg tilbakemeldingene på en god måte?
• Bruker jeg dybdelæring eller overflatelæring?
• Hvordan henter jeg fram det jeg har lært fra langtidshukommelsen (retrieval practice)?
• Kan jeg forklare det jeg har lært til andre?
• Trenger jeg å finne nye tilnærminger eller nye ressurser for å oppnå mitt mål?

4. Gjennomgå testresultatene dine

• Finn ut hva fungerte, og hva ikke fungerte (dette gjelder prosjektene som ble suksessrike og de som ikke var det)
• Hva kan jeg gjøre for å unngå feil/nederlag neste gang?

5 Vedlikeholde og mestre det du har lært

• Hva vil jeg gjøre med ferdighetene/kunnskapene jeg har utviklet?

Gjennom deltakelsen i dette prosjektet ble elevene bedre kjent med selvstyrt læring, og var aktive medskapere av egen læring. De har også sett at et godt ultralæringsprosjekt med fantastiske og skreddersydde ressurser kan hjelpe dem lære ting raskere og mer effektivt enn tradisjonelle undervisningstimer og utstyre dem med et sett med metalæringsferdigheter (metalearning skills).

Ved å ta i bruk prinsippene for ultralæring, fikk elevene også en mer virkelighetsnær erfaring knyttet til livslang læring. Læringen som ikke bare bidrar til aktivt medborgerskap og personlig utvikling, men læringen som kommer til å øke konkurranse- og sysselsettingsevnen i framtiden deres.

Å ha et mindset for livslang læring og kjenne til forskningsbaserte læringsstrategier er en av de viktigste ferdighetene elevene våre bør utvikle i løpet av skoletiden uansett linje de tar.

Vil du vite mer om ultralæring, anbefaler jeg å lese Youngs bok Ultralearning: Master Hard Skills, Outsmart the Competition, and Accelerate Your Career og James Clears bok Atomic Habits: An Easy & Proven Way to Build Good Habits & Break Bad Ones.


Referanser:

Clear, J. (2018). Atomic habits: tiny changes, remarkable results: an easy & proven way to build good habits & break bad ones. New York, New York: Avery, an imprint of Penguin Random House.

Young, S. (2019). Ultralearning: Master Hard Skills, Outsmart the Competition, and Accelerate Your Career. Harper Collins.

Illustrasjon: ReadingGraphics

Rekk opp hånda! ep. 209: - Begynneropplæringen må være basert på trygghet, kreativitet og mestring, sier Mari Lura Elvedahl

Elevene til Mari Lura Elvedahl tror hun kan alt om ord og bokstaver og at hun bor på skolen. Og det er jo nesten sant. Hun jobber nå som leselærer på første og andre trinn på Sørbø skole i Sandnes.

Hun har skrevet boka Skabeloner og andre rare skapninger STL+ (InfoVest forlag, 2020).

Hun driver også nettstedet BokstavMari der du finner kurs og veiledning innen STL+ (skriving til lesing).

Skriving og lesing er grunnleggende ferdigheter. Og begynneropplæringen selvfølgelig viktig. Det finnes mange mnåter å gjøre dette på. - Begynneropplæringen må være basert på trygghet, kreativitet og mestring, sier Elvedahl.

Det er mye som skal skje de første årene på skolen. Et godt læringsmiljø er et mål i seg selv. Hvordan skaper vi et godt og trygt læringsmiljø? Hvordan kan vi skape en skole som barna husker med glede? Dette snakker vi om i ukens episode av Rekk opp hånda.

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 208: - God vurderingspraksis er et bærekraftig samspill mellom lærer og elev, sier Fredrik Skalstad

Faget innsats for andre blir muligens behandlet noe stemoderlig i norske skoler. Et fag enkelte mener kan være litt trasig å få tildelt. Sånn bør det selvfølgelig ikke være.

Fredrik Skalstad har tanker om dette. Han er lærer på to forskjellige skoler i Oslo; Teglverket skole og Wang ungdomsskole der han er musikklærer, trener og veileder rettet mot vurderingspraksis.

September er den internasjonale barnekreftmåneden og det finnes mange aktiviteter du kan gjøre knyttet til faget innsats for andre. Du finner tipsene her.

Vi snakker om å gjøre noe for andre, lærerstreiken og vurderingspraksis i denne episoden av Rekk opp hånda:

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Gode tips til foreldremøtet

Det nye skoleåret er i gang og det er straks klart for årets første foreldremøte. I dette innlegget finner du gode tips til hvordan du kan planlegge og gjennomføre det på en god måte.

Da jeg hadde min første klasse som lærer og arrangerte mitt aller første foreldremøte, tenkte jeg “nå er jeg voksen”.

Etter 18 år i skolen som lærer og pappa, har jeg vært med på bortimot 50 foreldremøter. I tillegg kommer utviklingssamtalene, epostene, telefonsamtalene og andre formelle og uformelle møter. Med så mye øving skulle man tro man ble ekspert, men det er jeg altså ikke.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Gøril Lyngstad og Maj Iren Jakobsen om hvorfor vi trenger foreldremøter, hvem de er til for, og hva de skal brukes til. For mange er foreldremøtet en nervepirrende, men uunngåelig begivenhet. Heldigvis finnes det flere gode måter å gjennomføre foreldremøtene på.

- Det er lite fokus på det i utdanninga, mange føler seg alene og mange opplever at foreldremøtet har stivna i en sjanger, sier Gøril Lyngstad.

Lyngstad har også skrevet boka Foreldremøtet (Cappelen Damm/Skoleserien). Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig både for skolemiljøet og læringsmiljøet. I boka finner du mange tips til hvordan du kan gjennomføre dine foreldremøter.

Forskriften til opplæringslova paragraf 20 sier at skolen skal arrangere foreldremøter hver høst, like etter skolestart, for å informere om skolen, innholdet i opplæringen, hvordan foreldre kan medvirke, rutiner og andre ting som kan være relevante for foreldrene.

- Et godt samarbeid mellom skolen og foreldrene har stor betydning for elevenes trivsel og læring. Med litt investering i forkant, tydelig mål og styrt opplegg kan foreldremøtene bli noe alle ser fram til, skriver hun.

Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) sender også i disse dager flere gode tips til alt du må vite om foreldremøtet som kan være nyttig å lese:

Fem tips til deg som skal på foreldremøte

Hva gjør en klassekontakt?

Alt du trenger å vite om Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU)

Slik jobber du godt i FAU (miniforedrag)

Har du spørsmål om skole? Kontakt FUG for gratis råd og veiledning

Et godt samarbeid mellom skolen og foreldrene har stor betydning for elevenes trivsel og læring. Med litt investering i forkant, tydelig mål og styrt opplegg kan foreldremøtene bli noe alle ser fram til.

– Foreldremøtene har mange steder nærmest stivnet i en egen sjanger, hvor det er lagt opp til enveisinformasjon fra skolen, og foreldrene sitter tause helt til de skal gå hjem. Slik bør det jo ikke være, sier Gøril Lyngstad i et intervju i Aftenposten.

Rekk opp hånda! ep. 207: Tverrfaglig opplæring i skolen - med Dag Johannes Sunde og Hans-Marius Fløtre Christensen

Hvordan ser et godt planlagt tverrfaglig prosjekt ut? Hvordan jobber man best på tvers av fag? Hva er den pedagogiske gevinsten for elevene (og lærerne)?

- Når grensene mellom fagene i skolen brytes, vil fagene berike hverandre og styrke elevenes læring og utvikling.

Det hevder forfatterne av boka Kunsten å bryte grenser. Tverrfaglig opplæring i skolen (Universitetsforlaget, 2022), Dag Johannes Sunde og Hans-Marius Fløtre Christensen.

Dag Johannes Sunde er lærer i bånn - blanta nnet fra Ringstabekk skole i Bærum, han har også jobbet hos Udir. I dag jobber han som spesialrådgiver for byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo og som studieleder på institutt for estetiske fag ved OsloMet. Hans-Marius Fløtre Christensen er også lærer i bånn og er nå rektor ved Ringstabekk skole i Bærum.

Vi snakker om forskjellen på tverrfalig og flerfaglig læring, om det mer tidkrevende å planlegge på tvers av fag, og om det er noen knep det er ekstra lurt å lære seg - enten som lærer eller rektor.



Les også:

Hva er flerfaglig og tverrfaglig undervisning? (UiO FIKS)

Tverrfaglig tilnærming: Hva og hvorfor (Bjørn Bolstad)

Foto: Magnus Andersen/Både og

Rekk opp hånda! ep. 206: Hva gjør vi med uro i klasserommet - med Magnar Ødegård

Uro i klasserommet er velkjent for all lærere. Noen ganger får man bukt med det, andre ganger ikke. Noen ganger virker tiltakene, mens andre ganger blir det bare verre. Uro i klasserommet har liksom kommet for å bli. Eller?

Det er oppsiktsvekkende lite forskning om om uro i norske klasserom. Temaet blir i liten grad nevnt i stortingsmeldinger og andre politiske dokumenter. Likevel skal alle elever i skolen ha rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

- Hva lærere og ledelse skal gjøre med uro i klasserommet har fått for lite oppmerksomhet, sier universitetslektor Magnar Ødegård.

Magnar Ødegård forsker på den menneskelige væremåte. Rett mann til å diskutere uro i klasserommet med, tenker jeg. Doktorgradsavhandlingen hans handler blant annet om eksistensielle betingelser for hvordan og hvorfor uro oppstår og manifesterer seg i skolen. Ødegård jobber ved Høgskolen i Østfold.

- Lærerne forteller at de i liten grad var forberedt på mengden relasjonelt arbeid som er nødvendig for å skape et godt læringsmiljø, sier Ødegård. 

Læringsmiljø, relasjonelle og akademiske forhold er uløselig sammenknyttet. Om en av disse svikter risikerer vi at elevene ikke bare får et svakere faglig utbytte, men også en dårligere sosial utvikling i tillegg til lav trivsel og motivasjon.

- Vi kan kanskje få ro - arbeidsro - i klasserommet. Men er det noe mål for mennesker å være rolige? spør Ødegård.

Mer å lese og høre:

60 % av elevene blir forstyrret av uro i klasserommet (Utdanningsforskning, 2018)

- Elever rapporterer at uro i skolen er et utbredt problem og at lærere strever med å håndtere dette.

Disse seks grepene fra læreren skaper ro i klasserommet (Forskning.no, 2021)
Svenske forskere peker på seks metoder som gir elever ro i klasserommet. Men nyutdannede lærere er lite forberedt på hva som kreves i klasserommet, ifølge norsk forsker.

Fra nybegynner til eksepert (Rekk opp hånda, 2020)

Brødrene Hubert L. Dreyfus og Stuart E. Dreyfus ved Universitetet i California har forsket på hvordan mennesker lærer seg nye ferdigheter og hvordan læreprosesser ser ut. 

- Ferdighetsmodellen kan ha stor nytte for analyse av både elever og læreres ferdighetsutvikling, sier Magnar Ødegård.

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 205: Gode tips til ferske lærere - med Heidi Granberg

I dag begynner mange elever på skolen, og neste uke begynner resten. Men hvordan er det å være lærer å ha sin aller første arbeidsdag?

Det er ikke bare enkelt å være nyutdannet lærer og stå foran klassen sin for aller første gang. I denne episoden av Rekk opp hånda gir vi deg noen gode tips vi håper du vil få bruk for som nyansatt lærer.

Det er mye å sette seg inni: Foreldremøter, utviklingssamtaler, klasseledelse, kollegasamarbeid, kontaktlærerrollen, vurdering med og uten karakter, IOP, elever med utfordrende atferd, plikter og forventninger, og midt oppi det hele: undervisningen.

Gjest: Heidi Granberg er lærer og forfatter og har vært gjest i Rekk opp hånda en rekke ganger. Hun har skrevet boka Kontaktlærer i grunnskolen (Fagbokforlaget, 2021) der hun blant annet deler gode tips til lærere som står i klasserommet for første gang.

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 204: Blogging i klasserommet - med Kenneth Bareksten og Sveinung Bjørkøy

Å la elevene blogge i klasserommet er en skikkelig god ide. På Engebråten skole i Oslo er de nå i gang med dette. Ved å la elevens stemme blir publisert på denne måten sørger du både for god skriveopplæring og demokratisk praksis.

I denne episoden av Rekk opp hånda får du greie alt du trenger å vite for å komme i gang med blogging med elevene dine i klasserommet.

Ukens gjester: Kenneth Bareksten er lærer ved Engebråten skole, har vært gjest i Rekk opp hånda flere ganger tidligere - blogger selv også. Sveinung Bjørkøy er rektor ved Engebråten skole.

Her kan du lese Engebråtenbloggen.

Engebråtenbloggen ble lansert helt i slutten mai. Hensikten er å fremme elevstemmen og samfunnsengasjementet.

Hvordan organiserer man dette? Hvem bestemmer hva som skal bli publisert? Hvilke utfordringer kan man forvente å møte? Dette snakker vi om i ukens episode av Rekk opp hånda!

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Selvfølgelig må vi kjempe for homofiles rettigheter i skolen!

Skytingen i Oslo natt til lørdag 25. juni viser at det fremdeles er viktig å kjempe for skeives rettigheter. To ble drept og 21 ble skadet da en gjerningsmann skjøt mot sivile på tre utesteder i Oslo sentrum. Skytingen fant sted i det det såkalte homokvartalet og ett av utestedene var London Pub, et kjent utested for homofile.

Gjerningemannen er arrestert. I følge polititiet er det en norsk statsborger med iransk bakgrunn på 42 år.

Dette er et tragisk og grusomt angrep på uskyldige mennesker. Mine tanker går til de rammede og deres familie og venner.

Selvfølgelig må vi kjempe for homofiles rettigheter i skolen!

En av konsekvensene er at Oslo Pride 2022 avlyses. De skriver i en pressemelding:

"Oslo Pride har fått tydelig råd og anbefaling fra politiet om at paraden, Pride park og andre arrangementer i forbindelse med Oslo Pride avlyses. Oslo Pride anmoder derfor alle som har planlagt å delta på eller se parade om å ikke møte. Alle arrangementer i tilknytning Oslo Pride avlyses".

Pride bygger på tre hovedpremisser: at folk skal være stolte av sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet, at seksuell diversitet er et gode, og at seksuell orientering og kjønnsidentitet ikke kan forandres bevisst.

Selvfølgelig må vi kjempe for homofiles rettigheter i skolen!

Pride 2020 skulle være en festdag, der vi blant annet skulle markert at det i år er 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. Det skulle vært en dag med glede og stolthet. I steden blir det en dag i sorg.

Vi må fortsette å kjempe for retten til å elske den du vil, og retten til å være den du er. Skolen spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Overordnet del av læreplanen slår fast at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av hva som ellers skiller oss. Dermed er det en selvfølge å kjempe for homofiles rettigheter i klasserommet og på skolen.

Selvfølgelig må vi kjempe for homofiles rettigheter i skolen!

Osloskolen annonserte tidlig i juni at de skulle være med i årets Pride-parade. Det var det mange som ikke likte. En lærer mente at dette "var å pushe ideologi" på barna. Til det er det bare å si at legning ikke har noe som helst med ideologi å gjøre. Jeg håper at osloskolen står ved sitt og deltar til neste år.

På Nyskolen i Oslo markerer vi Pride på ulike måter i løpet av juni. Vi underviser om emnet fra ulike vinkler, vi arrangerte skeiv bokcafe på ungdomstrinnet og daglig leder Sunniva Sandanger farget håret:

Foto: Jónína Arnorsdottir

- Vi lever i et samfunn der ulike kjønnsuttrykk har en naturlig plass i skolen. Mennesker er forskjellige også med hensyn til kjønnsidentitet. Vi har et mangfold i dag som sørger for at alle i mye større grad enn for flere år siden kan leve åpent som dem de er, sier leder av Utdanningsforbundet i Oslo, Therese Thyness Fagerhaug til Dagsavisen.

Jeg er glad for at Utdanningsforbundet og osloskolen er såpass tydelige når det gjelder en så viktig sak som å ha rett til å være den du er uavhengig av kjønn og legning.

Selvfølgelig må vi kjempe for homofiles rettigheter i skolen!

Foto: Freepik

Derfor må kunst være integrert i undervisningen

Kunst må være en integrert del av undervisningen og kan ikke overlates til kunst og håndverkfaget alene.

Som gammel steinerskolelærer vet jeg hvor viktig det er at de kunstneriske uttrykkene er grunnfjellet i opplæringen. Det kan dreie seg om flere typer kunstneriske uttrykk som tegning, maling, resitasjon, sang og skuespill. Eller foto, video, animasjon og podcast.

Regjeringens forslag om å innføre eksamen i de praktiske og estetiske fagene er feilslått. Fagene trenger ikke en eksamen for å bli løftet. De trenger å brukes. De må heller integreres i de andre fagene.

Nylig har det kommet to ulike rapporter som tar for seg kunstnes viktige rolle på skolen. Den ene handler om kunst som nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner. Den andre handler om kunstens rolle for fysisk og psykisk helse. Begge rapportene burde leses av skolefolk med stor interesse.

Tegning er best for læring og hukommelse

Når du tegner er det nemlig flere ting som skjer i hjernen samtidig. Forskerne ved University of Waterloo i Canada har slått fast at tegning er bra for å huske nye ting du har lært. Det har jeg skrevet om tidligere i et innlegg som forklarer hvorfor tegning er best for læring og hukommelse.

Når du tegner er det flere områder i hjernen som blir aktivert. Det viser seg at tegning fungerer bedre enn lesing og skriving, fordi det tvinger personen til å prosessere informasjonen på mange flere måter: visuelt, motorisk og semantisk (hukommelse for kunnskap).

Når man tegner notatene, er man nødt til å samtidig fortolke det som blir sagt, og dermed forholde seg mye mer aktivt enn når man skriver direkte av. Dette gjør at du får en dypere forsåelse for det læringsstoffet du holder på med. Når du tegner det du har lært dobles sjansen for at de faktisk husker det, sammenlignet med andre teknikker som skriving.

Derfor burde tegning regnes som en grunnleggende ferdighet som er like viktig som lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter.

Kunst som nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner
"Kan kunst være nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner hos barn?" er både det sentrale spørsmålet og tittel på den avsluttende rapporten om forskningspiloten Kunsten å lære fra Høgskolen i Innlandet.

Eksekutive funksjoner er betegnelse vi bruker for en persons evne til problemløsning, planlegging, logisk tenking, gjennomføring av oppgaver og regulering av atferd.

Til sammen har ca 220 elever i alderen 6-8 år vært involvert. Over en periode på 12 uker ble elevene eksponert for ulike kunstfaglige aktiviteter med kunstnere og lærere fra 6 ulike kunstformer, musikk, teater, dans, litteratur, visuell kunst og foto/film (digital kunst).

Marie Hundevadt, rådgiver for kultur i Oppland fylkeskommune, har vært prosjektleder for piloten. De hevder at "etter gjennomgang av alle data, både kvalitative og kvantitative, er det gode indikasjoner på at en læreplan med kunst som læringsform kan øke elevenes eksekutive funksjoner (EF) over tid."

Det er et veldig interessant funn som burde få oss lærere til å hoppe og sprette av begeistring. For det betyr at det er lurt å ha en kunstnerisk og leken tilnærming til undervisningen for de yngste; vi burde tegne mer, synge mer, male mer, spille mer teater.

Og selvsagt vil det være smart å fortsette med kunstneriske aktiviteter i fagene oppover i skoleløpet også.

Kunstens rolle for fysisk og psykisk helse
Kunst i undervisningen er ikke bare positivt for de eksekutive funksjonene. Det er bra for helsa også.

En ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) slår nemlig fast at kunst spiller en betydelig rolle for fysisk og psykisk helse.

Definisjonen av kunst er bred i rapporten: den inkluderer blant annet musikk, dans, litteratur, teater, visuell kunst og animasjon.

Noe av det de har funnet ut er at du ikke trenger å være utøvende kunstner for å fra nytte av helsefordelene. Det er bra for helsa å gå på teater også. Å gå på konsert eller museum gir også positive utslag.

Noen av funnene er svært konkrete. Blant annet pekes det på at å spille et instrument kan bedre immunsystemet, eller at lytting til musikk kan hjelpe med å kontrollere glukosenivået i blodet.

Piroska Östlin er regionaldirektør for WHO Europa. Hun sier: "Å bringe kunst inn i folks liv gjennom aktiviteter som dansing, synging, og å gå på museum og konserter tilfører en ekstra dimensjon til hvordan vi kan forbedre den fysiske og mentale helsen vår".

Alt dette er gode argumenter for at kunstfagene må integreres mye bedre i de teoretiske fagene enn vi gjør i dag. Kanskje vil fagfornyelsen og tverrfaglighet åpne opp for dette på en bedre måte enn tidligere. Jeg håper hvertfall det.

Jeg er overbevist om at kunsten må få en mye større rolle i undervisningen og aller helst bli integrert i alle fag på alle klassetrinn. Dessuten har kunst en verdi i seg selv som er minst like viktig som all annen nytteverdi.

Kunstneren Flu Hartberg mener det er trist at man i elleve-tolv-års alderen slutter å tegne. I tillegg til at tegning er et universalspråk, gir det en mulighet til å tolke verden rundt seg.

– Kanskje det er tegning som skal redde planeten vår fra utslettelse, sier han i dette foredraget.

Rapportene leser du her:

Kan kunst være nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner hos barn?

What is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being?

Foto: pxfuel