Rekk opp hånda! ep. 178: Hva vet vi om digitalisering i skolen? Med Øystein Gilje

Hva mener vi med digitalisering? Hva innebærer det for skolen? Er digitalisering en "usynlig" skolereform? Fører digitalisering til bedre læring?

GrunnDig er et nytt forskningsprosjekt som skal besvare spørsmålet "hva vet vi om digitalisering skolen - og hvor skal vi?"

Forskningsprosjekt skal gi lærere, skoleeiere og beslutningstakere svar på hvor vi står og hva som er veien videre i digitalisering i den norske grunnopplæringen.

Det utdanningsvitenskapelige fakultet i Oslo, Høgskulen i Volda og Kunnskapssenter for utdanning i Stavanger har fått ett år på seg å besvare spørsmålet som skal være klart i slutten av 2022.

Øystein Gilje er med i dette forskningsprosjektet. Han er professor i pedagogikk og fagleder ved FIKS (forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) ved Universitetet i Oslo. Han er gjest i ukens episode av Rekk opp hånda.

- Vi skal se på forskningen internasjonalt, gjennomføre en spørreundersøkelse blant lærere, og se på de ulike begrepene som brukes i denne sammenhengen, sier Gilje.

Debatten om digitalisering fortsetter. Jeg har pratet både med lærer Lise Røsvik og hennes beskrivelse av digitaldiktaturet, og med Carl Andreas Myrland - også lærer - som sier at ludittene må se seg i speilet. I denne episoden skal vi se fremover; hva vet vi egentlig om digitalisering i skolen?

- Spørsmålet er ikke papir eller skjerm. Men hvordan de best kan uttrykke kompetansen, hvordan de best kan arbeide med informasjon og gjøre den om til kunnskap innenfor den sammenhengen vi skaper for dem, sier Øystein Gilje.

- Vi må bygge kombinasjonen av skjerm og papir til en riktig kombinasjon innenfor det profesjonfallesskapet som finnes på hver skole.

Les også:

Hva vet vi om digitalisering i skolen? (Universitetet i Oslo)

Digitalisering i grunnopplæringen (Universitetet i Stavanger)

Foto: Martin Johannessen

 

Ingrid Grimsmo Jørgensen: Kan pedagogikk forebygge mobbing?

Kan pedagogikk forebygge mobbing?

Av Ingrid Grimsmo Jørgensen - @IngridGrimsmoJ
Høgskolelektor/pedagog - Høgskolen i Innlandet

Skoler som er gode på skolemiljø, jobber mye og bra med forholdet mellom lærer og elev, tydelig klasseledelse og regler for god oppførsel. Men selv på disse skolene skjer det mobbing. Skoler erfarer at de mindre synlige formene for mobbing og krenkelser har økt, mens de synlige og fysiske formene nesten ikke forekommer lenger. I forskning på skolers forebyggende arbeid beskrives det å bygge elevmiljøer som kollektiv og "gyldig vi" som en blindsone. Forsking peker på at skoler legger for liten vekt på hvordan skolens kjerneoppgave, undervisningen, kan skape et trygt fellesskap fritt for mobbing.

Tiltak mot mobbing. Klassemiljøarbeid har lenge hatt en sentral plass i alt arbeid mot mobbing. Til tross for det har for mange tiltak vært rettet mot enkeltbarn i miljøsaker. Skoler utfordres av mobbeforskning som tar utgangspunkt i elevens subjektive opplevelse av manglende tilhørighet og mulighet til medvirkning. Her beskrives mobbing som sosiale prosesser på avveie, forårsaket av barn og unges eksistensielle behov for å høre til og frykt for å bli utestengt fra fellesskapet. En slik forståelse krever nye tiltak for å forebygge mobbing gjennom å bidra til at alle elever opplever at de er en del av fellesskapet i skolen. Dette perspektivet setter søkelys på blant annet inklusjons- og eksklusjonsdynamikker i sosiale relasjoner, og elevers samspill og etablering og vedlikehold av ulike grupperinger. For å finne egnede tiltak som kan skape et trygt og godt miljø, må vi forstå hvordan sosiale gruppedynamikker kan utløse mobbing.

Utrygge klasser og gruppemekanismer. Selma Lyng beskriver hvordan ulike gruppemekanismer i klasser kan utgjøre det som kalles sosiale drivkrefter bak mobbing (Lyng 2018). Ulike grupperinger og vennegjenger i en klasse er helt normalt. Men negative gruppedynamikker, rigide hierarkier og klikkdannelser kan spille en viktig rolle når elever ikke har det trygt og godt på skolen. Vi vet at i en klasse der elevene er trygge på at de har sin rettmessige plass, vil det ikke være stort behov for å danne grupper for å være sikker på at man har en tilhørighet og en trygg posisjon. I utrygge klasser kan behovet for tilhørighet og frykten for å bli ekskludert, føre til at elevene grupper seg sammen for å skape tilhørighet og for å demme opp for frykten for å bli holdt utenfor. Noen ganger blir grupperinger i klassen ekstra sterke, og elever kan oppleve at det er vanskelig å krysse grensene mellom de ulike gjengene. Når det er slik blir det ofte en sterk "vi versus dem"-dynamikk og veien være kort til baksnakking, utfrysing, drittslenging og mangel på empati ovenfor "de andre". For at elevene skal anerkjenne hverandre, viser forskning at de trenger å gjøre aktiviteter sammen som gir dem positive opplevelser. Fellesskapsfølelse og tilhørighet gjør terskelen høyere for å krenke andre elever. Tilhørighet handler om følelsen om å være sammen med andre i et trygt fellesskap. Det handler om følelsen av å ha en relasjon til andre, og at man skal bry seg om hverandre. Gjennom fellesskapsbyggende undervisning kan lærere fremme opplevelsen av tilhørighet og mestring for alle elevene i klassen.

Fellesskapsbyggende undervisning og sosial læring. Gjennom begrepet fellesskapende didaktikk rettes fokuset mot skolens kjerneoppgave, nemlig undervisningen. Når lærere planlegger opplæring i de ulike fagene, må de være bevisste på hvordan opplæringen skal bidra til sosial læring og til at elevene utvikler inkluderende faglige og sosiale fellesskap. Dette gjør lærere gjennom å ta gode didaktiske valg i planleggingen av undervisningen. Elevene må få mulighet til å bli kjent på tvers av etablerte vennegjenger, slik at det over tid kan utvikle et trygt klassemiljø. Det handler om å planlegge gode samarbeidsaktiviteter hvor elevene, i dialog med hverandre, finner frem til løsninger og svar sammen. Sosial kompetanse kan omtales som en ”verktøykasse” for sosial fungering, den fungerer som "inngangsbillett" til jevnaldringsmiljøer, den bidrar til sosial inkludering og forebygger utenforskap. Gjennom samarbeidsoppgaver kan elevene øve seg på å sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer. Det er grunnlag for å fremme empati og vennskap mellom elevene. Lærer barn og unge å lytte til andre og samtidig argumentere for eget syn, gir det dem et grunnlag for å håndtere uenigheter og konflikter, og for å søke løsninger i fellesskap. For at samarbeid skal føre til positiv sosial læring, må elevene få lære om hva som kjennetegner et godt samarbeid, og få øve på å samarbeide. Åpne og rike oppgaver inviterer elevene til felles dialog og gi alle mulighet til å delta og mestre ut fra sitt nivå.

Åpne og rike oppgaver fremmer tilhørighet og mestring. Samarbeid i fagene kan bidra til at elevene må sette seg inn i hva de selv og andre tenker, føler og erfarer. De kan blant annet få øvet seg på å hevde egne meninger, regulere følelser og å ta ansvar for seg selv og andre. Når det oppstår konflikter eller utfordringer, må de få støtte og veiledning i å finne gode løsninger for seg selv og fellesskapet. Muligheten for å arbeide på sitt eget nivå kan økes ved bruk av åpne oppgaver. Dette er på bakgrunn av at det ikke er bare et riktig svar, og at oppgaven ikke er begrenset med tanke på resultatet elevene skal finne fram til. Slike oppgaver kan bidra til at elevene opplever å bli verdsatt for sine bidrag, og styrke opplevelsen av tilhørighet i klassen. Åpne og rike oppgaver skal være lett å forstå og alle skal kunne komme i gang og ha muligheter til å jobbe med den.

Lærere kan jobbe mot mobbing i undervisningen. I en sosialt orientert forståelse av mobbing er fravær av inkludering og sosial tilhørighet sentralt. Det betyr det at hvis undervisningen kan fremme inkludering og tilhørighet, så vil det også forebygge mobbing. Frode Restad ved Høgskolen i Innlandet sier at de har vært forsket for lite på mobbeforbygging med utgangspunkt i pedagogikken og feltet mangler derfor mye kunnskap om hvordan skolens kjerneoppgaver kan bidra til å motvirke mobbing. Men vi vet at tiltak som bygger klassen som kollektiv og "gyldig vi" forebygger alle former for mobbing. Vi som jobber med mobbing, er enige om vi kan ikke bruke én metode og forvente at den skal løse alt. Vi trenger å se nærmere på hvordan læreres kunnskap om undervisning, deres faglige og didaktiske kompetanse, kan bidra i dette arbeidet.

--------------------------------------

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Selma Lyng og Jorun Sandsmark om mobbeforebygging i fellesskapsperspektiv. Mobbing er mekanismer der utrygghet sprer seg i grupper, mer enn individuelle årsaker hos enkeltbarn. Mobbing er altså sosiale prosesser på avveie.

Miljøløyper er ny nettressurs for bedre skole- og læringsmiljø. Ressursen er skolebasert, det vil si at den er tilrettelagt for kollektiv læring, der lærere og skoleledere sammen utforsker kunnskapsfeltet og utvikler praksiser sammen. Ingrid Grimsmo Jørgensen har vært med på å utvikle ressursen og er gjest i denne episoden av Rekk opp hånda:

Foto: Berit Roald / NTB Scanpix

Rekk opp hånda! ep. 177: - Ludittene bør ta seg en titt i speilet, sier Carl Andreas Myrland

Den begynte som en rant på Twitter: "Vi trenger kritiske stemmer, men vi trenger kritikk basert på kunnskap, ikke fordommer."

- At du som pedagog eller forelder hevder at "skjermen" er den store stygge ulven, er en fallitterklæring, skrev Carl Andreas Myrland i en kronikk i Utdanningsnytt nylig.

Myrland henviser til en annen kronikk om "de forferdelige skjermene" og alt som er galt med digitale verktøy, og at alt var bedre før. Den hadde tittelen “Digitaldiktaturet” og var skrevet av Lise Røsvik. Hun var gjest i Rekk opp hånda i forrige episode av Rekk opp hånda.

Carl Andreas Myrland er lærer på mellomtrinnet ved Østvang skole i Løten kommune. Han underviser i naturfag, samfunnsfag og KRLE og har dessuten en tverrfaglig dag i uka på skaperverkstedet ved skolen. Jobber nå 50 prosent i skole, og den andre 50 prosenten bruker han på jobb for Lær Kidsa Koding.

- Ludittene bør ta seg en titt i speilet, sier han. Å kaste ut de digitale verktøyene av skolen er like idiotisk som å droppe historie eller norsk.

Hvilket verktøy som er det best til hvilken oppgave er opp til læreren å finne ut, sier Myrland:

- Det er min jobb å finne ut når elevene skal bruke blyanten i boka si, når skal dem skrive med tastaturet, når skal vi lage film, når skal vi lage skuespill, når skal vi bygge roboter.

Debatten om digitaliseringen i skolen fortsetter i Rekk opp hånda.

I neste episode skal jeg snakke med Øystein Gilje fra Universitetet i Oslo og det nye forskningsprosjektet som skal besvare spørsmålet "hva vet vi om digitalisering i skolen, og hvor skal vi?"

Det er et prosjekt jeg ser frem til å følge og er veldig spent på de kommer frem til. Det utdanningsvitenskapelige fakultet i Oslo, Høgskulen i Volda og Kunnskapssenter for utdanning i Stavanger har fått nøyaktig ett år på seg til å svare på dette.

Digitalisering i skolen. Hvem har ansvaret for barns personvern?

 

Digitalisering i skolen skjer raskt, og det tas stadig i bruk nye digitale løsninger, verktøy og apper som registrer, lagrer og bruker barns persondata.

Debatten om digitaliseringen av skolen har vært en diskusjon om for eller imot nettbrett. Det er imidlertid mindre oppmerksomhet om selve teknologien og forretningsmodellene bak de løsningene som brukes i utdanningssektoren. Hva bør gjøres for å hindre at personopplysninger kommer på avveie, enten fra kommersielle aktører eller i andre sektorer? Hvordan reguleres og kontrolleres innsamling, deling og bruk av elevenes persondata? Er kontrollen god nok, og hvem har ansvaret?

Tankesmien Agenda lanserer sammen med Redd Barna et notat som beskriver dagens situasjon.

I notatet har forfatterne foreslått fem konkrete tiltak, som kan styrke det offentliges forutsetninger for å tilrettelegge for god bruk av digitale løsninger, uten at det går utover kommunalt selvstyre og metodefrihet i skolen. Vi inviterer til debatt om hva slags retningslinjer som trengs i skolen, og om hvordan utdanningsmyndighetene bør forholde seg til teknologigigantene i skolen.

1. Opprette et nasjonalt testsenter (og sertifiseringsinstans) for digitale tjenester som kan teste nye digitale tjenester før de tas i bruk, for eksempel knyttet til personvern, sikkerhet og dataflyt.
2. En norsk digital standard som bevisstgjør offentlige myndigheter som innkjøpere og innbyggere som brukere til å stille krav om informasjonssikkerhet, personvern og andre digitale rettigheter.
3. Utbedre avtaler for databehandling, spesielt med tanke på eierskap til data og bedre beskyttelse av barns rettigheter.
4. Utrede bedre regler for beskyttelse av barns privatsfære. Norge bør utrede muligheter for å lage tydeligere retningslinjer for hvordan virksomheter kan ivareta de digitale rettighetene til barn under 13 år.
5. En ny digital infrastruktur for utdanning. Det bør lages en digital infrastruktur for skolen som tar utgangspunkt i elevers behov for læring, og elever bør ha tilgang til teknologi som er tilpasset dere alder og modenhet, og som samtidig ivaretar barns rett til personvern og vern mot kommersielt press.

Notatet gir en oversikt over hvordan datainnsamling i skolen foregår, hva slags type teknologi som brukes, og hvem som leverer løsningene. Store internasjonale leverandører som Microsoft, Google og Apple dominerer i dag leverandørsiden. Samtidig er utdanningsteknologi en bransje i vekst.

Les notatet her.

Notatet ble lansert onsdag 26. januar 2022. Du kan se opptak av lanseringen under:

I panelet møter du:

Hilde Nagell, rådgiver i Tankesmien Agenda

Finn Myrstad, medlem i personvernkommisjonen

Simen Sommerfeldt, forfatter av Bouvet-rapporten, "Digitalisering i skolen, har vi glemt personvernet?"

Edvard Botterli Udnæs, leder i Elevorganisasjonen

Halvard Hølleland, statssekretær i Kunnskapsdepartementet

Stilling ledig: Fast stilling som matematikklærer på Nyskolen i Oslo

 

Fast stilling som matematikklærer på Nyskolen i Oslo

Søknadsfrist: Snarest

Send søknad og CV til: sunniva.sandanger@nionett.no

Nyskolen i Oslo har en ledig stilling som lærer i matematikk med mer for deg som er engasjert, menneskekjær og faglig sterk. Vi trenger en som har ild i hjertet og is i magen, og rett og slett liker å være sammen med både barn og ungdom.

Den ledige jobben er en fast stilling som faglærer i matematikk på både barne- og ungdomstrinnet, samt ett eller flere tilleggsfag. Det trenger ikke å være en ren realfagsstilling, for eksempel kan du fint være lærer i matematikk og KRLE hvis det passer best med din utdannelse og erfaring, eller matematikk og spesialpesagogikk - her er vi åpne for ulike kombinasjoner. Som faglærer for mellomtrinn og ungdomstrinn (4. - 10. trinn) kommer du i kontakt med ulike team, som aller er glade for å samarbeide med deg. Klassene på Nyskolen er relativt små, gjerne 12-15 elever, og flere av klassene er aldersblandede med elever som spenner over tre trinn. Dette kan gi noen utfordringer, men også store fordeler både faglig og sosialt.

Lærerne ved Nyskolen deltar stadig i pedagogisk utviklingsarbeid, både i fagene og knyttet til demokrati, trivsel og aldersblanding. Hos oss har også de voksne nysgjerrigheten og lærelysten intakt, og er klare for både å lære selv og å lære bort.

Nyskolen i Oslo kan love deg spennende arbeid i et engasjert og inspirert kollegium. Du får stor innflytelse og tilsvarende ansvar, og vil ha tett kontakt med både elever, foreldre og kolleger. Du vil få lære om og delta i Nyskolens utstrakte direktedemokrati og arbeider ut fra et helhetlig syn på elevene. Du får også lære om dialogisk pedagogikk, problemløsning gjennom samarbeid og vår tverrfaglige prosjektmodell Heureka. Som lærer hos oss bidrar du til å videreutvikle en helt særegen og unik liten skole med direktedemokrati, aldersblanding og stor grad av tverrfaglighet.

Nyskolen i Oslo er en profilskole med demokrati og demokratisk deltakelse som profil og har en egen læreplan, som inneholder tillegg til den offentlige læreplanen.

Arbeidsoppgaver:

• planlegge og gjennomføre undervisning og legge til rette for elevenes læring
• delta i planlegging og gjennomføring av tverrfaglige prosjekt
• samarbeid med kontaktlærere om informasjon til foreldre og eventuelle eksterne samarbeidspartnere (PPT o.l.)
• delta på skolens fellesmøter og det pedagogiske utviklingsarbeidet
• bidra til arbeidet med individuelle opplæringsplaner (IOP) i samarbeid med spesialpedagog ved behov

Krav til kvalifikasjon

• godkjent lærerutdanning, inkludert 60 studiepoeng i matematikk
• gode muntlige og skriftlige norskferdigheter

Personlige egenskaper

• gode samarbeidsevner kombinert med evne til å jobbe strukturert og selvstendig
• gode kommunikasjonsferdigheter i arbeid med både voksne og barn
• positiv og løsningsorientert
• kunne planlegge både kortsiktig og langsiktig
• være glad i å jobbe med mennesker, både voksne, barn og ungdom
• være opptatt av demokrati, elevmedvirkning og inkludering

Vi kan tilby

• lønn etter avtale og tilpasset arbeidstidsavtale
• medlemskap i Statens pensjonskasse
• morsomt og hyggelig arbeidsmiljø
• en stilling ved en demokratisk, levende skole der du er med å utvikle skolen og løfte den til nye høyder
• høy lærertetthet
• en stilling ved en skole der vi setter gode relasjoner svært høyt, mellom ansatte, mellom voksne og elever og mellom elever
• behandlingsforsikring hos Gjensidige

Rekk opp hånda! ep. 176: Digitaldiktaturet - med Lise Røsvik

Har digitaliseringen i skolen gått for langt? Er det et problem at mange elever tilbringer flere timer foran en skjerm enn med en bok i hånda?

- Digitaliseringen i skolen har gått for langt. Det er på tide å hente fram bøkene igjen, skrev Lise Røsvik i en kronikk på NRK Ytring nylig - med tittelen Digitaldiktaturet.

Hun skriver at hun kjenner jerngrepet fra det digitale diktaturet mot strupen. Tror det er mange som kan kjenne seg igjen i det.

Lise Røsvik er lærer ved Gvarv ungdomsskole i Midt-Telemark kommune.

Lærere og elever har tilbrakt temmelig mange timer bak en skjerm siden koronaviruset stengte ned skolen og samfunnet i mars 2020. Mange mener denne plutselige digitaliseringen var bra - at den har vært skikkelig læringsfremmende - mens andre igjen mener at det ikke har vært fullt så bra. Meg inkludert.

Alt er digitalt nå: bøker, innleveringer, vurderinger. Det er kanskje effektivt. Men det har også sin pris, mener Røsvik.

- Det er flaut å bo i et av verdens rikeste land, og så har vi ikke råd til skolebøker til barna våre, sier hun.

Debatten om digitaliseringen av skolen har ofte vært en diskusjon om for eller imot nettbrett,  men debatten er større enn som så.

Leseferdighetene har gått ned her i landet ifølge nasjonale prøver. Om det skyldes lesing på skjerm, vet vi ikke.

Det er mye forskning som viser at vi lærer bedre når vi skriver for hånd. Hva går vi glipp av når alt blir skrevet på tastatur?

Lise Røsvik mener også at det må reguleres hvor mye med pc og nettbrett som blir brukt i undervisningen. Tankesmien Agenda og Redd Barna har tenkt samme tanken.

Hvem har ansvaret for barns personvern?
Onsdag 26. januar lanserer nemlig Tankesmien Agenda sammen med Redd Barna et notat som beskriver dagens situasjon. 

I notatet har forfatterne foreslått konkrete tiltak, som kan styrke det offentliges forutsetninger for å tilrettelegge for god bruk av digitale løsninger, uten at det går utover kommunalt selvstyre og metodefrihet i skolen.

De inviterer til debatt om hva slags retningslinjer som trengs i skolen:

Digitalisering i skolen. Hvem har ansvaret for barns personvern?

Onsdag 26. januar kl. 09.00 til 10.30 - på Facebook

I panelet møter du:

• Hilde Nagell, rådgiver i Tankesmien Agenda
• Finn Myrstad, medlem i personvernkommisjonen
• Simen Sommerfeldt, forfatter av Bouvet-rapporten, "Digitalisering i skolen, har vi glemt personvernet?"
• Edvard Botterli Udnæs, leder i Elevorganisasjonen
• Halvard Hølleland, statssekretær i Kunnskapsdepartementet

Mer digitalisering i Rekk opp hånda

Rekk opp hånda følger digitaliseringsdebatten i de kommende ukene. I neste episode snakker jeg med Carl Andreas Myrland som svarer på Røsviks kronikk i Utdanningsnytt. Han skriver:

- Det har igjen begynt å sirkulere en kronikk om "de forferdelige skjermene" og alt som er galt med digitale verktøy, og alt var bedre før. Men opprørte ludditter bør ta en titt i speilet.

I episoden etter det skal jeg snakke med Øystein Gilje fra Universitetet i Oslo og det nye forskningsprosjektet som skal besvare spørsmålet "hva vet vi om digitalisering i skolen, og hvor skal vi?"

Det er et prosjekt jeg ser frem til å følge og er veldig spent på de kommer frem til. Det utdanningsvitenskapelige fakultet i Oslo, Høgskulen i Volda og Kunnskapssenter for utdanning i Stavanger har fått nøyaktig ett år på seg til å svare på dette.

Safer Internet Day 8. februar 2022: Stopp netthat!

 

Unge er mye mer utsatt for hatkommentarer og hets på nett enn voksne. Det må vi gjøre noe med, for barn og unge har rett til en god og trygg hverdag - også på nett.

8. februar markerer Medietilsynet årets Safer Internet Day – og med det starter de opp en kampanje for å stoppe netthat. De ønsker å nå bredt ut.

– Det er barn og unge som er mest utsatt for hatprat på nett. Hat og hets på nett er et problem som krysser grensene mellom privatliv, skole og offentlig samtale. Hvor går grensa for hva som er lov og ikke? Dette er utgangspunktet for at Medietilsynet vil bruke Safer Internet Day til dette temaet, og også sette i gang en kampanje om temaet i samarbeid med Herman Dahl, en ung influenser de fleste norske barn og unge kjenner til, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

– Demokrati og medborgerskap er et viktig nytt element i fagfornyelsen der debatt og dialog på nett er en naturlig del. Vi håper at arrangementet vårt på SID 2022 kan være et godt utgangspunkt for å sette i gang tanker og dialog i klasserommet.

Følg sendingen fra Fyrstikkalleen skole F21 klokken 10.00 - program og informasjon her.

Herman Dahl er programleder for en digital skoletime om hva netthat er og hva vi kan gjøre i møte med hatprat. Herman er godt kjent blant norske barn og unge, og har en stemme mange unge vil lytte til.

I sendingen møter du blant andre kulturminister Anette Trettebergstuen og hatkrimgruppa i Oslo-politiet. Dette blir en sending som passer for både voksne og barn – og kan gjenbrukes som en skoletime om netthat.

Medietilsynet vil høre om ditt bidrag!
Medietilsynet ønsker alle gode initiativ og tiltak velkommen i forbindelse med Safer Internet Day 2022. Om din organisasjon har et arrangement, en kampanje eller annet – smått eller stort – så vil de gjerne at du sender informasjon om denne.

All informasjon vil bli samlet på en nettside som gir oversikt over norske SID-tiltak. Alle tiltak i perioden 1. februar til 1. mars kan meldes inn i forbindelse med SID.

Slik gjør du:

Send en e-post på info@medietilsynet.no innen 20. januar med følgende informasjon:

• Navn på organisasjon
• Navn på kampanje/ tittel
• Tema for tiltaket og en kort beskrivelse
• Målgruppe for tiltaket
• Lenke til side/ r for kampanje eller arrangement
• Tidspunkt for eventuelt arrangement
• Bilde / video / annet visuelt materiale

Safer Internet Day har vært arrangert siden 2005, og nå er det over 200 land som deltar.

Les også:

Together for a better internet

Rekk opp hånda! ep 175: Mangfoldsrevolusjon i skolen nå! Med Maiken Marie Jordal

Skal vi lykkes med fremtidens skole må vi slutte å se på utdanning som en konkurranse.

- Nok med å klemme barn inn i den samme trange boksen, skriver Maiken Marie Jordal i en kronikk i Agenda Magasin. Hun ønsker seg en mangfoldsrevolusjon i skolen. Nå.

Maiken Marie Jordal refererer til idéhistoriker Espen Schaanning som har analysert dagens skoleforståelse med begrepene horisontal og vertikal logikk.

Horisontal: En forståelse av at ulikhet er ressurser og at menneskers ulike ståsteder og erfaringer er en berikelse i samfunnet.

Vertikal: En forhåndsdefinert parameter; som i en konkurranse hvor den som hopper høyest vinner. Et slikt system krever at noen konstruerer en mal for hva slags egenskaper som verdsettes. I et system der noen vinner, må noen nødvendigvis tape.

Schanning sier også at overordnet del av læreplanen er en slags 17-mai tale prega av den horisontale logikken. Mens kompetansemålene skal måles og kartlegges - som i en konkurranse.

- Organiseringen av skolehverdagen er et problem, sier Jordal.

- Skolen blir en smal institusjon med smale normer for hva som er akseptert og ønsket. Og at det er et problem i møte med det mangfoldet som faktisk finnes i skolen. Samtidig bidrar det til at mangfoldet i skolen gjøres til et problem.

Vi snakker om skoleforståelse og læreplan ut fra begrepene horisontal og vertikal logikk. Den horisontale logikken handler om at ulikhet er en ressurs, mens den verikale logikken handler om skolen som en konkurranse med vinnere og tapere. Det skolen trenger er kompetanse på mangfold.

Maiken Marie Jordal er stipendiat ved Høgskulen i Volda og ukens gjest i Rekk opp hånda.

Les også:

Skolerevolusjon - nå! (Maiken Marie Jordal/Agenda Magasin, 2022)

Om å verdsette elever. Forskjellstenkning i norsk skolepolitikk (Espen Schaanning/ARR)

For å motivere elever må du være motivert selv

Motiverte elever har alltid lyst til å lære. Motiverte elever er utholdende. De er nysgjerrige på nye utfordringer, og de er ofte bevisste både på selve resultatet og læringsprosessen. Det store spørsmålet er hvordan motiverer jeg elevene? Hvordan motiverer jeg de såkalt svake, de sterke, de midt i mellom, de som ikke kan lese, de som helst skulle vært et annet sted og de som ikke klarer å komme seg til skolen?

En definisjon på motivasjon sier at det er “de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer, gir retning til og opprettholder atferd i ulike grader av intensitet for å oppnå et mål”. Motivasjon er det som faktisk får deg til å gjøre noe. Det er mer enn bare å ha lyst til. Jeg kan godt ha lyst til male kjøkkenet, men det er ikke dermed sagt at det blir gjort. Elevene kan ha lyst til å lære, men det er ikke sikkert at de gjør det.

Vi snakker ofte om indre og ytre motivasjon. Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv, er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten.

Alfie Kohn hevder i boka “Punished by Rewards” (Houghton Mifflin, 1993) at å love godbiter til barn for god oppførsel aldri produserer noe mer enn midlertidig lydighet. Og jo mer vi bruker denne kunstige påvirkningen, eller belønningen, for å motivere folk, jo mer mister de interessen for bestikkelsen. Belønningen gjør lek til arbeid, og arbeid til et slit. Han hevder at folk faktisk gjør en dårligere jobb når de lokkes med penger, karakterer, eller andre festlige påfunn. Et opplegg som bruker belønning for å endre folks atferd er tilsvarende ineffektive i det lange løp. Det er rett og slett en dårlig idé å premiere atferd med poeng, premier og karakterer.

Vi trenger altså andre verktøy og metoder enn premiering og belønning for å motivere elevene til å gjøre skolearbeid. Motivasjon er roten til læring. For å motivere elever må du være motivert selv. 

De gode lærerne tror at elevene kan utvikle seg til å bli gode - og de fascineres av selve læringsprosessen, skriver Dr. Carol Dweck i boka “Mindset” (Random House, 2006). Hennes forskning på motivasjon har de siste årene fått bred omtale og aksept. Du blir motivert når du opplever at noe angår deg, at det er relevant og nødvendig.

Elevene kan godt ha et talent, men du må ha stor arbeidskapasitet for å bli god. Du må like å øve og du må like å bruke tid på det du vil bli god på. Kjell Skogen skriver om dette i boka “Læreren som talentutvikler” (Universitetsforlaget, 2015). Han bruker begrepene talent og viljestyrke, og hevder at prestasjon er produkt av talent og viljestyrke. Han skriver at “den praktiske konsekvensen av å ha et talent (være intelligent eller evnerik) innebærer at en har grunnleggende forutsetninger for eller er disponert for å kunne yte gode prestasjoner”.

Men for å virkelig bli god må du øve og øve. Det å bli god er altså ikke en direkte konsekvens av å ha et talent. Magnus Carlsen hadde talent for sjakk, men det var gjennom målrettet trening og øving at han ble sjakkmester.

Mange tror at å senke forventningene i klassen er bra. Det er feil. Det er også feil å øke forventningene for høyt. Du må altså drive tilpasset opplæring, og hjelpe den enkelte elev til å nå sitt potensiale. Men - stedet for å rose resultatet (bra jobba, wow, nå var du flink), still spørsmål om hvordan eleven fikk dette til, hvilke metoder brukte du og hvor lang tid brukte du. Denne typen spørsmål åpner opp for en annen dialog enn den du ville fått ved bare å rose resultatet. Når elevene er fokusert på målene de selv har vært med på å utforme øker det engasjementet, motivasjonen og utviklingen til et nytt nivå.

En viktig ingrediens for læringsgleden er at elevene føler seg intellektuelt utfordret. Belønninger, straff, trusler og andre eksterne strategier generer ikke læringsglede og motivasjon. Elever som utsettes for kontroll reagerer gjerne på to måter; de underkaster seg, eller de gjør motstand. Ingen av delene er særlig konstruktive.

Les også:

En bærebjelke i alt pedagogisk arbeid er at vi har et positivt elevsyn!

- - - - - - - - - - -

Rekk opp hånda er Norges største skolepodcast med ny episde hver mandag:

Bilde: YouthBanks International Network

Rekk opp hånda gir mikrofon til lærerstemmen!

Rekk opp hånda gir mikrofon til den viktige lærerstemmen. Vi tar pulsen på skole-Norge. Ny episode hver mandag!

I hver episode møter du en gjest med kompetanse på et aktuelt tema, og får et innblikk i norsk skole fra alle vinkler.

Rekk opp hånda har som mål å gi deg et unikt innsyn i hva og hvordan ulike lærere og andre fagfolk diskuterer skolehverdagens små og store utfordringer. Vi skal være en podcast for engasjerte lærere, skolefolk, foreldre og andre som er opptatt av skole og barns utvikling.

Vi ønsker også å gi et innblikk i det som rører seg blant ulike aktører som skriver bøker, kronikker eller på andre måter deltar i den pågående debatten om skolen. Først og fremst lager vi denne podcasten fordi vi mener skolen er verdens viktigste institusjon.

Nå er det snart 4 år siden første episode av Rekk opp hånda ble sendt i 2018. Vi har produsert 200 episoder og hatt over 600 000 nedlastinger. Det er jeg stolt av å ha fått til!

Ingenting av dette hadde vært mulig uten lytterne og ikke minst alle skolefolk som stiller opp på en samtale og om alt som foregår i skolen. Tusen takk til dere alle sammen!

Husk å abonnere, så går du ikke glipp av noe som helst. Lytt til kloke skolefolk!

Rekk opp hånda produseres av Både Og.

Følg Rekk opp hånda på Facebook og Instagram.

Les om Rekk opp hånda og andre skolepodcaster i Utdanningsnytt (desember, 2020)

Rekk opp hånda! ep. 174: De faglige konsekvensene av koronapandemien - med Marte Blikstad-Balas

- Litt satt på spissen er lærere kastet under bussen, sier professor ved Institutt for lærerutdanning ved Universitetet i Oslo, Marte Blikstad-Balas til Dagsavisen.

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, deler hennes bekymring. Han mener dette setter lærerne i en  voldsom skvis:

- I Norge forventer myndigheter og politikere at skolen skal levere et tilnærmet vanlig tilbud under helt uvanlige vilkår. Dette setter lærere og ledere i en voldsom skvis, skriver han i Utdanningsnytt.

Norge er nemlig - som det eneste av de skandinaviske landene - det eneste som ikke har tatt større nasjonale grep for å bøte på koronasituasjonen, med blant annet digital undervisning eller skole fra rommet hjemme.

– Myndighetene med ansvar for utdanning antar at lærernes mulighet for å lykkes med undervisningen er den samme enten elevene er i klasserommet eller hjemme hos seg selv, sier hun.

- Det vi ikke har gjort er å snakke om de faglige konsekvensene av pandemien, sier hun. - Nesten alle saker om skole og pandemi handler nå om smitte og hva vi kan gjøre for at færrest mulig skal bli syke, og massetesting.

- Det vi ikke har snakket om er; kan vi forvente at skolen leverer akkurat det samme som før, også under en pandemi? Der har en del andre land gjort noen grep og på ulike måter senket forventningene og tydeligjort hva mener vi er en god dag med hjemmeskole.

Hva innebærer det helt konkret å ha undervisning på ulike nivå og hva kan vi forvente som samfunn?

Marte Blikstad-Balas er gjest i årets andre episode av Rekk opp hånda. Vi snakker om de faglige konsekvensene av koronapandemien, kvalitet på digital undervisning, trafikklysmodellen, mangelfull spesialundervisning, tapt praksisopplæring og læringstap.

Les også:

Slik skiller Norge seg ut: – Lærere er blitt kastet under bussen (Dagsavisen, 2022)

Lærerleder om pensumkutt og koronaskole: – Ingenting av dette er fulgt opp (Dagsavisen, 2022)

Blir lærere kastet under bussen? (Steffen Handal i Utdanningsnytt, 2022)

Rødt nivå på vgs: Dette bekymrer elevene seg for (VG, 2022)

Skolenes Landsforbund ber om rødt nivå (Utdanningsnytt, 2022)

Ulike ønsker fra lærerorganisasjonene om endringer i trafikklysmodellen (Utdanningsnytt, 2022)

Foto: Martin Johannessen

Nyskolen i Oslo søker en barnetrinnslærer

Nyskolen i Oslo søker en barnetrinnslærer

Barneskolelærer, gjerne med ekstra kompetanse innen lese- og skriveopplæring

100 % stilling, fast

Søknadsfrist: 31. januar 2022

Send søknad og CV til: sunniva.sandanger@nionett.no

Nyskolen i Oslo søker deg som er en engasjert, menneskekjær og faglig sterk lærer, du som har ild i hjertet og is i magen, og rett og slett liker å være sammen med barn. Du er grunnskolelærere med utdannelse til å jobbe på 1. - 4. trinn, og aller helst har du ekstra kompetanse på og/eller erfaring med begynneropplæring. Du trives med å jobbe sammen i team, og har lyst til å drive pedagogisk utviklingsarbeid - både faglig og knyttet til demokrati, trivsel og aldersblanding. og har egen nysgjerrighet og lærelyst intakt, og er klar for å både lære selv og lære bort.

På Nyskolen i Oslo får du spennende arbeid i et engasjert og inspirert kollegium. Du får stor innflytelse og tilsvarende ansvar, og vil ha tett kontakt med både elever, foreldre og kolleger. Du vil lære om og delta i Nyskolens utstrakte direktedemokrati og arbeider ut fra et helhetlig syn på elevene. Du får mulighet til å lære om dialogisk pedagogikk, problemløsning gjennom samarbeid og vår tverrfaglige prosjektmodell Heureka, og du bidrar til å videreutvikle en helt særegen og unik liten skole med direktedemokrati, aldersblanding og stor grad av tverrfaglighet.

Om Nyskolen i Oslo
Nyskolen i Oslo er en friskole med 115 elever fra 1. til 10. trinn og ligger sentralt på Kampen/Vålerenga. Skolens visjon er å humanisere samfunnet. Måten vi jobber mot dette, er å øve barna å bli bevisste på sin rolle i et sosialt fellesskap, både på skolen og i et større perspektiv.

Nyskolen er direktedemokratisk, og alle elevene er ukentlig med på å diskutere, drøfte og bestemme saker som angår skolehverdagen. Elevene tilhører aldersblandede grupper, der tre og tre trinn går sammen. Klassene er små, slik at læreren har god mulighet til å følge opp hvert enkelt elev tett.

Elevene jobber med tverrfaglige prosjekter flere perioder hvert år, kalt “Heureka”. I disse periodene fordyper elevene seg i egenvalgte tema innen forhåndsbestemte emner. Hver elev ender opp med en skriftlig rapport, en presentasjon og et estetisk uttrykk.

Skolen jobber etter prinsipper for dialogisk pedagogikk. Dialogisk pedagogikk er en måte å tenke på som setter møtet mellom elev og lærer i sentrum. Det er der læringen foregår; i møtet mellom mennesker.

Elever og lærere spiser varm lunsj sammen hver dag, og elever og voksne har praktiske oppgaver i og for fellesskapet.

Manifestet for Nyskolen i Oslo er et dokument som klargjør skolens pedagogiske og verdimessige grunnlag og utgjør en forpliktende kontrakt for alle som arbeider på Nyskolen i Oslo og Nyskolens skolefritidsordning uansett funksjon på skolen. Den uttrykker også skolens forventninger til elever og foreldre. Visjonene er konkretisert i blant annet vår lokale læreplan i demokrati og demokratisk deltakelse.

Arbeidsoppgaver

• utarbeide periodeplaner og undervisningsopplegg
• gjennomføre undervisning og legge til rette for elevenes læring
• utarbeide individuelle opplæringsplaner (IOP) i samarbeid med spesialpedagog
• delta i planlegging og gjennomføring av tverrfaglige prosjekt
• samarbeid med foreldre, andre lærere og eventuelle eksterne samarbeidspartnere (PPT o.l.)
• delta på skolens fellesmøter og det pedagogiske utviklingsarbeidet
• kontaktlæreransvar

Krav til kvalifikasjon

• utdannet lærer, gjerne allmennlærer, med 60 studiepoeng i matematikk eller norsk
• gode muntlige og skriftlige norskferdigheter

Personlige egenskaper

• gode samarbeidsevner
• evne til å jobbe strukturert og selvstendig
• gode kommunikasjonsferdigheter i arbeid med både voksne og bar
• høy omstillingsevne
• positiv og løsningsorientert
• kunne planlegge både kortsiktig og langsiktig
• være glad i å jobbe med mennesker, både voksne, barn og ungdom
• være opptatt av demokrati, elevmedvirkning og inkludering

Vi kan tilby

• lønn etter avtale og tilpasset arbeidstidsavtale
• medlemskap i Statens pensjonskasse
• morsomt og hyggelig arbeidsmiljø
• en stilling ved en demokratisk, levende skole der du er med å utvikle skolen og løfte den til nye høyder
• høy lærertetthet
• en stilling ved en skole der vi setter gode relasjoner mellom ansatte og elever svært høyt
• behandlingsforsikring hos Gjensidige
• 100 % stilling, fast

Søknadsfrist: 31. januar 2022

Send søknad og CV til: sunniva.sandanger@nionett.no

En bærebjelke i alt pedagogisk arbeid er at vi har et positivt elevsyn!

En bærebjelke i alt pedagogisk arbeid er at vi har et positivt elevsyn! At vi ser på elevene som positive og viktige bidragsytere til et godt læringsmiljø og et godt skolemiljø. For å lykkes med dette må vi inkludere alle elevene i undervisningen. Våre positive forventninger til elevene kan være med på å gi dem den motivasjonen de trenger i klasserommet. Et positivt elevsyn teller mer enn alle studiepoeng til sammen.

Et positivt elevsyn betyr også å møte elevene med respekt. Det kan du gjøre ved å være bevisst ditt eget kroppsspråk, stemmebruk, språkbruk og ikke minst din egen holdning til elevene, skolen og læringsmiljøet i klasserommet. Det er også viktig å møte elevenes foresatte med respekt og positive holdninger.

Når du tar på deg inkluderingsbrillene ser du hvor viktig det er å styrke skolens kapasitet til å skape et fellesskap for elevene uavhengig av læreforskjeller og utfordringer. Det handler om å utvikle en skole der ansatte og elever opparbeider seg, og bruker kompetanse der respekt for forskjellighet, egenart og ulike kulturer gjelder. For å øke inkluderingen, må skolen kontinuerlig arbeide for å motvirke de ulike utstøtningsmekanismene som finnes i skolen. En forutsetning er at skolen må se forskjellighet og mangfold som en verdi og styrke. Begrepet normalitet må skiftes ut med begrepet forskjellighet. Midt i dette arbeidet står du; læreren.

Å ha et positivt elevsyn betyr også å ha ambisjoner på vegne av eleven. Om du underviser på barneskolen, ungdomsskolen eller videregående spiller egentlig ikke så stor rolle. Du må stille krav til elevene på alle klassetrinn. Du må stille krav i alle fag. Både læreren og elevene må prestere og gjøre sitt beste. Elever uten en god lærer kommer ingen vei. På samme måte kommer du ikke særlig langt som elev hvis du ikke prøver å gjøre så godt du kan.

Å ha ambisjoner på elevenes vegne gjelder både for det sosiale og det faglige. Du må legge til rette for et godt læringsmiljø i klasserommet. Det skal være trygt å rekke opp hånda for si sin mening. Det skal være trygt å spørre om å få være med på leken i pausen. Det skal være trygt å vise følelser overfor andre. Alle elever skal føle seg trygge på hverandre og særlig deg som lærer. Trivsel, læring og mestring går hånd i hånd med trygghet, nysgjerrighet og opplevelser.

Å møte eleven faglig er å gi konstruktive tilbakemeldinger og gi oppmuntring underveis. Det høres enkelt ut, men alle som har stått i et klasserom vet at det kan være vanskelig.

Alle fag har mange løsninger og mange svar. Derfor er det viktig å få greie på hva eleven tenker og hvorfor de har kommet fram til akkurat det svaret. Gode klasseromsdiskusjoner er gull verdt for elevene. Å hjelpe elevene å se etter løsningen på problemet, er like viktig som svaret de finner til slutt.

Som lærer må du være foran eleven for å oppmuntre, men du må også være bak for å hjelpe til og ved siden av, så barnet ikke er alene. Dessuten må du stille krav til eleven. For å stille gode krav til elevene, må du motivere. For å motivere elevene, må du være motivert selv.

Foto: Pixabay/geralt

Rekk opp hånda! ep. 173: Dysleksivennlig undervisning - med Åsne Midtbø Aas

 

5-7 % av Norges befolkning har dysleksi. I hver klasse er det 1-3 elever med slike lese- og skrivevansker. Derfor har hver eneste lærer - ikke bare spesialpedagogene - behov for kunnskap om hvordan undervisningen kan bli dysleksivennlig.

Dysleksi er en livslang lærevanske. Men når den oppdages tidlig og eleven får tilpasset undervisning og trening i å bruke kompenserende verktøy, blir ikke dysleksi et hinder.

Åsne Midtbø Aas er pedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge og en rutinert foredragsholder. Nå er hun aktuell med “Dysleksihåndboka for lærere”. En dysleksihåndbok er akkurat en sånn bok jeg har savna!

I årets første episode av Rekk opp hånda snakker vi om hva dysleksi er, og hva vi som lærere bør se etter for å oppdage det og sette i gang en utredning. Vi snakker om samarbeid med foresatte, tilpasset undervisning, mestring, motivasjon og tillit. Og så snakker vi om hva lærerne og elevene bør ha i den digitale verktøykassa.

Hør også: Digitalisering gir muligheter - med Åsne Midtbø Aas (Rekk opp hånda, ep. 103, 2020)

Foto: Martin Johannessen