Rekk opp hånda! ep. 184: - Hopp for hjertet og spis frokost, sier Mina Gerhardsen

Hopp for hjertet heter hoppetaukonkurransen i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Konkurransen er for mellomtrinnet og går ut på å hoppe hoppetau så mye som mulig både i pausene og i klasserommet.

I år arrangeres konkurransen fra 3. til 13. mai. Påmeldingen er nå åpen og påmeldingsfristen er 10. mars. Det er læreren som melder på klassen. Påmeldte klasser får tilsendt utstyret som trengs for å delta.

Hoppetaukonkurransen har vært arrangert i over 15 år og årlig deltar rundt 100 000 elever.

Påmeldingsfrist er 10. mars - og det er selvfølgelig gratis å delta!

- Det er en enkel aktivitet som alle kan være med på. Flere skoler melder tilbake at det også er positivt for klassemiljøet, sier Mina Gerhardsen.

- Vi ønsker også at skolene skal bli inspirert til å ta med fysisk aktivitet med i læringen, og få bevegelse med inn i undervisningen. Det er mange som lærer ekstra godt hvis de har kroppen med.

Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen og er ukens gjest i Rekk opp hånda. Vi snakker om hoppetaukonkurransen, frokostspising (ja, det er veldig viktig!) og litt om kunsten å holde taler.

Foto: Martin Johannessen

Invasjonen av Ukraina

Russlands invasjon av Ukraina er brutal og skremmende. Det nok mange elever som synes krig i Europa er skummelt, særlig hvis de har fått med seg frykten om bruk av atomvåpen.

I en TV-tale på søndag (27. februar) sa Russlands president Vladimir Putin at han har bedt landets forsvarsminister om å sette atomvåpen-styrkene i det som kalles "kampberedskap".

- Dette er en farlig retorikk og uansvarlig oppførsel fra Putins side, sier Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg til CNN.

- Vladimir Putin truer ikke med at han skal bruke atomvåpen, men han vil at verden skal tro at han er villig til å bruke det, sa professor Sven Holtsmark ved Institutt for Statsvitenskap ved UiO tidligere.

Det er fire kjernekraftverk i Ukraina med en samlet ytelse på 13 gigawatt (GWₑ). Kraftverkene bidrar med rundt 53 prosent av landets produksjon av elektrisk energi, ifølge Store norske leksikon.

Utviklingen av kjernekraft i Ukraina startet i 1970 med bygging av Tsjernobyl kjernekraftverk. Kraftverkets første reaktor ble satt i drift i 1978 og ble etterfulgt av til sammen fire reaktorer. Kraftverket er mest kjent for Tsjernobyl-ulykken i 1986 som regnes for å være den alvorligste kjernekraftulykke i verden.

Ukraina er dessuten nummer 4 i verden når det gjelder total verdi av naturressurser.

På grunn av svartjordsbeltet er Ukraina et rikt jordbruksland, selvforsynt med de aller fleste jordbruksprodukter. I sovjettiden ble Ukraina regnet som Sovjetunionens kornkammer. Ukraina hadde 19 prosent av Sovjetunionens befolkning, men sto for hele 23 prosent av jordbruksproduksjonen. De viktigste jordbruksproduktene er korn, sukkerbete, poteter og andre grønnsaker. (SNL/Økonomi og næringsliv i Ukraina).

I klasserommet må vi kunne ta opp emnet, på en alderstilpasset og ikke-skremmende måte. Vi må snakke om at alle mennesker er like mye verdt og har de samme rettighetene.

Konflikten mellom Russland og Ukraina har pågått i flere år. I nesten åtte år har folk på begge sider av kontaktlinjen lidd på grunn av beskytninger, kamphandlinger, traumer og økonomiske problemer. Familier og lokalsamfunn har allerede vært splittet. Invasjonen vil forlenge og forverre den allerede uholdbare situasjonen.

– Når kraftige eksplosive våpen beregnet på åpen slagmark brukes i tettbygde strøk, medfører det en langt større risiko for at sivile og viktig infrastruktur rammes, sier Ivar Stokkereit, leder for folkrett i Røde Kors.

Mange elever i norske klasserom har nær familie fra og i Russland. Når vi snakker om invasjonen er det viktig å understreke at ingen enkeltpersoner kan holdes ansvarlig for det som presidenten og militæret i Russland nå gjør. Ingen barn er ansvarlige for voksnes handlinger når det gjelder krig.

Kanskje du har en klassevenn fra Ukraina eller Russland? Da kan det være fint å vise dem ekstra omtanke nå.

Det er også elever på skolen som har opplevd krigshandlinger mot nære pårørende andre steder i verden, blant annet på grunn av russisk militære. Det er viktig å ivareta alle sammen, samtidig som som du gir nødvendig informasjon, uten at det fremmer bekymring.

- Vi må også snakke om verdien av demokrati, av dialog og av det å se mennesker som nettopp mennesker. Å humanisere verden handler om at ingen reduseres til egenskaper, etnisitet, nasjonalitet, legning eller andre sånne kategorier. Det er fint å snakke sammen om at konflikter alltid kan løses, at det alltid er mulig å tilgi, å komme seg videre og å bygge nye realasjoner, skriver Sunniva Sandanger, daglig leder ved Nyskolen i Oslo, i en epost.

Redd Barnas ferske rapporter fra Øst-Ukraina viser at over 100 000 barn og deres familier allerede er på flukt.

– Våre rapporter fra felt sier at over 100 000 barn og deres familier nå er flukt fra Øst-Ukraina. Det bor rundt 400 000 barn i de mest utsatte områdene og vi er veldig bekymret for disse svært sårbare barna, sier Nora Ingdal som er utenlandssjef i Redd Barna.

Bakgrunn

Konflikten mellom Russland og Ukraina dreier seg om landområder, makt og sikkerhetspolitikk – men også om historie, identitet og folkerett. Det er særlig fem grunner til at det er krig nå, skriver VG:

1. Ukrainas forhold til Russland
2. Uenighet med Nato
3. Anerkjennelse av fylkene Donetsk og Luhansk (Donbass)
4. Interne spenninger i Ukraina
5. Putins ønske om kontroll over Ukraina

De to landene var tidligere del av Sovjetunionen, som i 1991 ble oppløst.

Siden da har det vært uenighet i Ukraina om hvilken retning landet skal ta: Skal de knytte seg mer mot Russland, eller mot Vesten? Etter oppløsningen av Sovjetunionen var deler av Sør- og Øst-Ukraina preget av en høy andel etniske russere med sterk tilknytting til Russland. Samtidig ville sentrale og vestlige deler av landet knytte seg tettere til Europa.

Russland tok Krim-halvøya, som tilhørte Ukraina, i 2014. Samme år tok russiskstøttede separatiststyrker kontroll over regionene Donetsk og Luhansk (kjent som Donbass), har konflikten mellom de to landene vært betent.

En av grunnene til at Ukraina søker seg mot Vesten er annekteringen av Krim og støtten Russland har gitt til separatistene i Donbass.

FN-Sambandet: Ukraina-konflikten har pågått siden 2014. Konflikten har på ny blitt brennaktuell i 2022, spesielt etter at Russland invaderte Ukraina i slutten av februar. Men hva handler egentlig konflikten om? Hvordan begynte den? Og hva er de underliggende årsakene og drivkreftene i konflikten?

Noen tips til klasserommet
I Russland trosser tusenvis av modige mennesker regimet, og demonstrerer i gatene med stor personlig risiko for eget liv og helse. Militæret i Ukraina slåss alene mot overmakten. Det er viktig å vise solidaritet både med folket i Ukraina og demonstrantene i Russland.

Vi må gjøre alt vi kan for å stanse krigen i Ukraina. Å jobbe for demokrati og demokratiske holdninger er alltid viktig selv om det er fred i Norge.

Det flommer over av nyheter om Russlands invasjon av Ukraina. I krisesituasjoner kan det være ekstra vanskelig å vite hva som er sant og ikke. Det er også viktig å tenke grundig gjennom hvordan du skal møte elevene når de kommer tilbake på skolen på mandag. Her er noen tips:

Situasjonen følges time for time, og noen av de store nettavisene har tidslinjer som det kan være nyttig å følge med på: Dagbladet - VG - NRK.

Faktisk.no: Slik vurderer du informasjon om krigen i Ukraina
Natt til 24. februar invaderte russiske styrker Ukraina. Russland har allerede styrker i utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk i Øst-Ukraina, og angriper nå flere byer andre steder i landet.

Voksne For Barn: Hvordan snakke med barn om Ukraina
Mange barn blir urolige og engstelige av sterke inntrykk, som bildene og overskriftene fra Ukraina. Her finner duråd om hvordan du kan snakke med barn om skremmende situasjoner.

Redd Barna: Slik snakker du med barn om krig

Mange barn opplever krig som skremmende og vanskelig. Barn hører og ser nyhetssendinger som daglig bringer sterke bilder og reportasjer av menneskelige lidelser.

UNICEF: Hvordan snakke med barn om krig?

Mange barn bærer på frykt og bekymringer rundt krigen i Ukraina. Slik snakker du med barna om det.

Røde Kors: UKRAINA - podcast med studieark

Hva skjer med mennesker i Ukraina akkurat nå? En 7 minutter lang podkast gir deg et lite innblikk. Studiearket som hører til gir kunnskap, og kan være et godt verktøy for å ramme inn samtaler om situasjonen.

Statped: Tematavler om krigen i Ukraina

Barn har behov for å snakke om det som skjer i verden. Statped har laget to eksempler på tematavler som dere kan bruke som inspirasjon til å lage eget materiell, eller finne/legge til ord i kommunikasjonsmiddelet som ditt barn eller elev bruker. Det er viktig at du bruker den kommunikasjonsformen, og den type oppsett som dere vanligvis benytter.

Statped: Slik snakker du med barn og unge om kriser

Barn har behov for å snakke om det som skjer i verden. Vektlegg alltid personens språklige og kognitive utviklingsnivå. Det er viktig både med tanke på hva dere snakker om, hvordan dere snakker og hvilke ord som er aktuelle å benytte. Her er noen ressurser du kan benytte i samtale med barna.

Udir: Oppfølging etter kriser og traumer
Her er noen råd hvor hvordan dere kan snakke med barn og unge om vanskelige hendelser. Vanskelige hendelser kan være både noe barnet opplever selv og kriser i samfunnet, som terror og krig.

Klinikk for krisepsykologi: Krig i Ukraina - hva sier vi til barna?

Krig i Ukraina henger over oss, voksne som barn. Gjennom mange tiår har klinikken kommet med råd når krig pågår eller truer. Her har de samlet noe informasjon og råd for foreldre og andre voksne.

NRK: Slik kan du snakke med barnet ditt om krig og frykt

Psykologspesialist Willy Tore Mørch mener vi skal snakke åpent med barn og unge om krigen som nå pågår i Ukraina. 11 år gamle Marlen tror de fleste barn allerede har fått med seg det som skjer.

• Lytt til barna og gi de muligheter til å spørre og å snakke om hva det er de ikke forstår, er redde for eller undrer seg over.
• Husk at barnet får med seg mer enn du tror. Nyheter er ikke laget for barn, og de kan ofte få med seg bruddstykker av helheten, men klarer ikke sette sammen hele bildet.
• Et utgangspunkt for samtale kan være avisoppslag som barna har sett, et nyhetsinnslag på TV eller kanskje kjenner barnet noen som kommer fra området eller har slektninger der.
• Vær så konkret som mulig, unngå å bruke vanskelige ord og begreper.
• Små barn får ikke med seg hele konteksten, og kan engste seg over det de ser, hører eller opplever at de voksne bekymrer seg over. De eldre barna kan forstå mer, men har også behov for å snakke om sine tanker og frykter.
• Trygg barna ved å fortelle om alt som nå gjøres for å finne løsninger på krigen og konflikten. Snakk om de voksnes ansvar og innsats for å få slutt på krig og vold.
• Forklar at det internasjonale samfunnet aktivt er til stede. Gjennom FN, Flyktninghjelpen og andre hjelpeorganisasjoner.
• Voksne bør støtte barn som ønsker å hjelpe til. Barn kan lage basar eller innsamlingsaksjoner, de kan lage teater og utstillinger eller sende brev og tegninger med oppfordringer om fred til egen og andres regjeringer.

Helsingforskomiteen: 8 spørsmål og svar om Ukraina

Med utviklingen i og rundt Ukraina de siste dagene og timene har det kommet mange påstander om landet, ikke minst fra den russiske presidenten. Helsingforskomiteen ønsker å svare på noen av de hyppigst fremmede påstandene om Ukraina, og forhåpentligvis demme opp for flommen av desinformasjon fra den russiske propagandamaskinen.

Framtida Junior: Blir du redd av det som skjer i nyheitene? Desse ekspertane kjem med tips
Dersom du synest det som skjer i Ukraina og Russland er skummelt, er du ikkje aleine. Framtida Junior har snakka med fleire ekspertar, som gir deg sine beste tips for å takla det.

NRK Supernytt:

Tema: Russland har gått til krig mot Ukraina. Hvem er egentlig Vladimir Putin?

Tema: Hvorfor ble det krig? Russland, Ukraina og Nato.

Ekstrasending: Krigen i Ukraina

TV2: Ekspertenes råd om å snakke med barna dine om krigen i Ukraina

Det kan være vanskelig for barn å skjønne hva som skjer i Ukraina nå. Her får du tips til hvordan du best mulig kan snakke med barnet ditt om krig.

Aftenposten Junior Skole: Hva lurer elevene på om krigen i Ukraina?
Lurer de på hvorfor Russland sendte militære inn i Ukraina? Hvem presidenten i Russland egentlig er? Om vi i Norge har noe å frykte – eller noe helt annet? Da kan du sende klassens spørsmål til dem, og så vil de be en ekspert om å svare på dem.

Lyrikk
Jeg anbefaler også diktet til forfatter Simon Stranger som han publiserte på Facebook 22. februar 2022: DIKT FOR PRESIDENTER

Om bare noen
kunne invadere hjemmene
til noen av verdenslederne
bryte seg inn
i huset til
Vladimir Putin
for eksempel
mens han sover
(helt stille
med kinnet på puta og lukkede øyne
og drømmer bare han selv
kjenner til)

Diktet ble også ukas dikt i Boktips: Det er et sterkt dikt om Ukraina-krisen og krigens redsler.

- - - - - - - - - - - - -

Rekk opp hånda er en møteplass der skolefolk kommer til orde. I hver episode møter du en gjest med kompetanse på et aktuelt tema, og får et innblikk i norsk skole fra alle vinkler. Ny episode hver mandag!

Bilde: SNL / Lisens: CC BY NC SA 3.0

Litteratur som lærebøker: En dynamisk litterær kanon sortert etter fag og emner

Jeg har tidligere skrevet om litteratur som grunnleggende ferdighet. Gjennom litterære karakterer kan du reise hvor som helst og oppleve hva som helst. Hvilke verdier har personene i boka? Ligner de på dine egne? Har de erfart noe du ikke har gjort? Helt sikkert.

Gjennom å lese lærer du om hvordan det er å være menneske i relasjon med verden. Litteratur burde være en grunnleggende ferdighet som er like naturlig i norsk som i alle andre fag.

Grunnleggende ferdigheter er nødvendige redskaper for læring og utvikling. Først lærer vi å lese, så leser vi for å lære. Det er ingenting som sier at lære-lesingen skal begrenses til fagtekster og sakprosa. Litteratur er minst like gode kilder til kunnskap, noen ganger bedre.

Man kan kanskje være pirkete å hevde at den grunnleggende ferdigheten å lese dekker dette. Men det det gjør det ikke. Litteratur handler om mye mer en rene leseferdigheter. Det handler om å forstå verden. Den gode litteraturen får oss til å stille gode spørsmål.

Det er for lite litteratur i skolen som det er, og det kan derfor virke naivt å hevde at litteratur må inn i alle fag. Men jeg mener det i fullt alvor. Jeg tror at romaner, dikt og noveller er minst like viktige som sakprosa og fagtekster.

Til og med i norskfaget er det for lite litteratur, og kanskje også en for snever tilnærming.

Litteraturen bidrar dessuten med levende fortellinger i tillegg til "tørre" fakta. Litteraturen kan derfor gjøre fagene mer levende enn de er i dag. Den gode litteraturen utvider alltid virkelighetsbegrepet. Å lese er en kilde til stadig større forestillingskraft, livsglede og innlevelse i andre menneskers tilværelse.

- Uten evnen til å føle andres følelser, vil man ikke kunne ha et velfungerende, demokratisk samfunn, hevder litteraturprofessor Per Thomas Andersen i boka Forstå fortellinger (Universitetsforlaget, 2019).

- Uten at en relativt stor del av befolkningen har genuin innlevelsesevne, vil det tolerante samfunn krakelere.

Så viktig er det. Derfor er det ekstra viktig at vi gjør noe med dette i skolen.

Litteratur som grunnleggende ferdighet handler om å likestille romaner, noveller og dikt som like naturlige læremidler som fakta og sakprosa. Både gammel og ny litteratur vil gjøre nytten.

Den gode litteraturen kan endre måten vi forstår verden. Det er viktig når vi tenker på at læring handler om endring. Gjennom bøkene kan vi observere virkeligheten vi er en del av. Litteratur er mer enn et personlig møte mellom tekst og leser.

Litteraturen er derfor en grunnleggende forutsetning for at dette møtet skal ha mulighet til å oppstå. Litteratur er faktisk en grunnleggende ferdighet vi må begynne å ta på alvor i skolen.

EN DYNAMISK LITTERÆR KANON SORTERT ETTER FAG OG EMNER

Det jeg ønsker meg er en dynamisk litterær kanon, eller bokliste, som er sortert etter fag og emner. Det er en altfor stor jobb å gjøre alene, men jeg setter i gang likevel.

Dette er ikke bare en liste over enkeltbøker, men en oversikt over lister som ulike aktører har satt sammen. Enkelte emner er likevel representer med enkeltbøker, for eksempel Norge og oljen og naturfag. Jeg tar veldig gjerne imot tips!

FOLKEHELSE OG LIVSMESTRING:

Folkehelse og livsmestring (Foreningen !les): Som tverrfaglig tema i skolen skal folkehelse og livsmestring "gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende".

Bøker om psykisk helse (Foreningen !les): Den 10. oktober er Verdensdagen for psykisk helse. I den anledning har Foreningen !les samla et utvalg av boktips som på ulike måter omhandler temaet.

BÆREKRAFTIG UTVIKLING:

Bærekraftig utvikling (Foreningen !les): Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen "skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres». Dette skal blant annet skje ved at «elevene skal møte et mangfold av tekster, lese kritisk og delta i dialog".

Bærekraftsbiblioteket (FN-Sambandet): Bærekraftsbiblioteket består av 17 boklister med aktiviteter til alle 17 bærekraftsmålene, og tilbyr deltakerne en litterær og samtalebasert forståelse av verdens felles arbeidsplan. Bærekraftsbiblioteket er et opplegg for skoler, biblioteker og andre organisasjoner til å arrangere lesesirkler for barn i alderen 6–12 år.

Boktips på Verdens miljødag 2020 (Foreningen !les): 5. juni er Verdens miljødag. Den markeres for å øke bevisstheten om miljøspørsmål. Foreningen !les har samla en del boktips i anledningen dagen.

Bøker om klima, miljø og olje (Sølvberget): I disse listene finner du bøker om klimaendringer, klimakrise og miljøvern - emner som flere forfatter har skrevet om. Du finner også bøker som på ulike måter kan knyttes til olje og oljeindustrien. Her finnes bøker om hvordan oljeindustrien har påvirket det norske samfunnet, men særlig bøker rettet mot uetiske sider ved industrien. Dessuten har de tatt med en roman om hva som kunne skjedd om Norge ikke kom ut av unionen med Sverige fordi Sverige oppdaget oljen og tok den til sin egen - i Jon Ewos ungdomsroman 1920.

Dystopiske miljøkollapser (Bergen offentlige bibliotek): Det er skrevet mange romaner om hvor ille det kan gå med jorden og menneskeheten på grunn av klimaendringer og miljøkatastrofer. Hva har egentlig gått galt i disse bøkene? Kan bøker som The Handmaid’s tale, Uår og Veien gi oss noen konkrete tips om hvordan vi unngår katastrofene?

DEMOKRATI OG MEDBORGERSKAP:
Demokrati og medborgerskap (Foreningen !les): Som tverrfaglig tema i skolen skal "demokrati og medborgerskap gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser".

Bøker om demokrati og medborgerskap (Søvberget): Mye av skjønnlitteraturen og faglitteraturen på denne listen kan være et godt utgangspunkt for å få innsikt i utfordringer for demokratiet og hvorfor demokratiet ikke kan tas for gitt, at det må utvikles og vedlikeholdes.

RASISME/ANTIRASISME:

Foreningen !les har laget en liste med utvalgte boktips som omhandler rasisme.

Håndbok mot rasisme (Minotenk): Denne boka skal gi en forståelse til alle om hva rasisme er og et språk til de som er utsatt for rasisme. Den skal gi kunnskap om hvordan vi alle kan kjempe mot rasisme. Og den skal være et verktøy for lærere som vil diskutere rasisme i klasserommet. Boka er gratis.

5 filmer som beskriver rasisme i USA (Transit Magasin): Dette er ikke litteratur. Men også gode spillefilmer er gode kilder til å forstå komplekse problemer.

Bøker om kulturmøter, innvandring og rasisme (Sølvberget): Bøker om kulturmøter og kulturforskjeller, innvandring, asylsøkere, flyktninger og rasisme. Dette er bare noen av stikkordene som kan relateres til tekstene i denne lista. Felles er likevel at de tar for seg møter mellom kulturer der ulike nasjonaliteter og religioner møtes. Mange av tekstene tar opp dagsaktuelle tema i samfunnsdebatten.

SKEIV KULTUR:

Pride: Boktips om skeiv litteratur (Foreningen !les): Her finner du et utvalg nyere titler innen skeiv litteratur for ulike målgrupper.

Skeivt kulturår med skeive boktips fra NLB (Norsk lydbokbibliotek): I 2022 er det 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. Dette markeres og feires over hele landet under Skeivt kulturår. Hos NLB får du skeive boktips gjennom hele året.

Skeiv fantasy og sci-fi (Deichman): Alle vet jo om Kirk og Spock - men det har skjedd en del siden! Senest siden N.K. Jemisin vant tre Hugo-priser på rad, kan vi konstatere at sci-fi og fantasy ikke lenger er dominert av Straight White Men. De siste årene har det kommet utrolig mye mangfoldig fabelprosa - så oppdag nye univers, kjønn, og måter å være på!

Fem skeive bøker i anledning Pride (Boktips): Nettstedet har samlet fem bøker som på ulike måter tar opp kjønnsnormer, seksualitet, kjærlighet og familierelasjoner.

Skeiv litteratur (Tronsmo): Tronsmo har en lang liste over skeiv litteratur.

UB anbefaler skeiv liutteratur (Universitetsbiblioteket): Universitetsbibliotekets samlinger inneholder mye skeiv litteratur. Her presenterer de et utvalg av fagbøker, skjønnlitteratur og tegneserier knyttet til LHBTQ-tematikk, kjønn og seksualitet. Listen er oppdatert i juni 2021.

Skeive bøker gjennom historien (Skeivt Arkiv): Bøker og tidsskrifter har spilt en viktig rolle i kampen for synlighet og rettigheter for skeive verden over. I Norge var bøkene som omtalte homofile og lesbiske i første halvdel av 1900-tallet noen av de første (så smått) positive representasjonene av denne gruppen, og de sto i kontrast til det ensidig negative bildet som ble skapt av nyhetsmediene.

KVINNEDAGEN 8. MARS:

Kvinnedagen (Foreningen !les): I anledning Den internasjonale kvinnedagen 8. mars har vi samlet et utvalg boktips til barn, ungdom og voksne.

Forlaget Oktober: Tips til bøker om 8. mars. Det er bøker om kvinnekamp, om kjønnsroller, makt og status, og samfunnets blikk på kvinner.

NORGE OG OLJEN:

Merkelig nok er det ikke særlig mange bøker om det norske oljeeventyret, men noe er det blitt. At en så viktig 

Sølvberget har laget en liste over fagbøker om oljelandet Norge. Jeg tar den med, selvo om den faller litt utenfor tematikken.

Magnar Johnsgaard: Svart regn (Cappelen Damm, 1997): Den første norske oljeromanen! Svart regn skildrer oljeleternes verden. Romanen følger mannskapet på en borerigg i Nordsjøen gjennom et tiår og tegner et fandenivoldsk bilde av oljeeventyret.

Atle Berge: Puslingar (Samlaget, 2019): Berge vant Arbeidernes litteraturpris i 2020 for denne boka. Handlingen foregår i 1980 da olje-Norge syder - men så kantrer Aleksander Kielland-plattformen i Nordsjøen:

"Puslingar foregår i skyggen av Alexander Kielland ulykken, på strilalandet ikke langt fra Mongstad. I denne boka er ikke olja og Nordsjøen en kulisse, boka lever og puster med oljeungen Marita som mistet faren i ulykken og vil bli ingeniør."

Hogne Hognset: Trataten (trilogi, Kagge forlage, 2010-2012): Hongset debuterte som romanforfatter som 70-åring med spenningsromanen Varsleren i 2010, som var første bok i Traktaten-trilogien. I 2011 kom Skyggen og i 2012 ble trilogien avsluttet med Hevneren.

Erik Grønner: Brent B (Gyldendal, 2007): Om Statoil, Norsk oljebransje, finansvindel og miljøkamp

Våren 2007 skal et nytt kapittel skrives i landets eventyrlige offshorehistorie. Det er gjort et stort oljefunn i Lofoten, og fisk og miljø må gi tapt for utvinning av hydrokarboner på Lokefeltet. Men de har kanskje valgt feil navn på feltet denne gangen. Loke er den svikefulle blant gudene i Åsgard...

TV-serien Lykkeland fra NRK kan også brukes i klasserommet. Spillefilmen Nordsjøen er et annet forslag.

ANDRE VERDENSKRIG:

Det finnes mange gode bøker om andre verdenskrig. Aftenposten har en liste med både sakprosa og skjønnlitteratur: Elleve bøker om andre verdenskrig som bør leses.

Ti romaner som gir liv til mennesker i krig (Stavanger Aftenblad): Her anbefaler Aftenbladet 10 romaner og romanserier med handling fra Den andre verdenskrig.

Bøker om 2. verdenskrig (Boktipset): Bøker fra og om 2. verdenskrig synes aldri å gå av moten. Temaet er praktisk talt utømmelig. Da snakker vi både om historiske verk og ren fiksjon. I denne artikkelen formår vi ikke mer enn å gi en liten oversikt over det enorme omfanget, og kanskje gi noen innfallsvinkler for den som ønsker å leser mer om "Krigen".

De ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig: De ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig var en kåring foretatt til Norsk sakprosafestival 2015. Lista inneholdt ikke de "klassiske heltehistoriene" som hadde svært høye lesertall etter krigen, som bøkene av for eksempel Max Manus eller Gunnar Sønsteby. Heller ikke bøker om krigshandlingene i Nord-Norge.

Jon Michelet: En sjøens helt (Oktober, 2012-2018): Med verket En sjøens helt har Michelet gitt krigsseilerne et minnesmerke som vil leve i generasjoner framover. Michelet har sterkt bidratt til at krigsseilerne har fått fokus på sin innsats under 2. verdenskrig. Etter utgivelsen og mottakelsen av En sjøens helt-romanene har krigsseilerne for første gang fått en unnskyldning fra staten via tidligere Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Da VG i 2014 kåret de viktigste nordmennene siden 1814 i forbindelse med Grunnlovsjubileet, stemte leserne fram den ukjente krigsseileren som nr. 1 på lista. Dette hadde nok ikke skjedd uten Michelets bøker.

MATEMATIKK:

Det såkalte Monty Hall-paradokset inspirerte matematikkprofessor Tom Lindstrøm til å starte sin egen bokspalte, og fem år senere formelig bugner Onkel Toms hylle av omtaler av lesestoff med matematisk tilsnitt.

NATURFAG:
Jeg har ikke funnet noen lister over romaner som har naturfag som tema. Men det jeg tenker er viktig i dette faget er å komme nærmerne innpå menneskene bak de store vitenskapelige fremskrittene og som dermed har endret historien.

På barnetrinnet er de klassiske Historien om-bøkene fine, både for deg og for elevene.

11 viktige vitenskapsfolk (Norsk romsenter): Det er mange forskere som har gjort viktige fremskritt i sin forskning på verdensrommet og romfart, men noen er kanskje viktigere enn andre.

Her er et utvalg biografier om viktige vitenskapsfolk:

Nicolaus Copernicus: Copernicus - skaperen av en ny himmel: Vi kjenner Copernicus (1473 - 1543) fra historiebøkene som mannen som for snart 500 år siden skapte det heliosentriske verdensbilde, der Solen overtok Jordens plass som verdens midtpunkt. Men de færreste vet noe særlig mer om ham.

Galileo Galilei: Da jorden stod stille. Galileo Galilei og hans tid: Fortellingen om Galileo Galileis (1564 - 1642) liv og tid, om hans epokegjørende eksperimenter og oppdagelser, om hans stillhet og ærekjærhet, om fyrstehuset Medici, hans beskyttere, om fiender og venner i striden for sannheten – alt dette er levendegjort i denne boken.

Johannes Kepler: Keplers heks. Et liv med astronomi, religionsstrid, politiske intriger og hekseprosesser: Johannes Kepler (1571 - 1630) var en banebrytende astronom og matematiker. I denne biografien skildres hans liv og samtid på en levende måte. Det var Kepler som fant de tre lovene for planetenes bevegelser, blant annet at planetene beveger seg i ellipser med solen i det ene brennpunktet.

Isaac Newton: Isaac Newton - den siste trollmannen: Alle kan historien om Newton og eplet, men få kjenner noe mer til vitenskapsmannen Isaac Newton (1642-1727). Det er ingen overdrivelse å si at nesten alt vi gjør i vår moderne verden, er basert på Isaac Newtons vitenskapelige bragder.

Edmund Halley: Edmund Halley (1656 - 1742) er en britisk astronom og matematiker,som først regnet bane av en komet, senere oppkalt til hans ære. Han er også kjent for sin rolle i utgivelsen av "Matematiske prinsipper for naturlig filosofi" av Isaac Newton.

Charles Darwin: Darwin. Verden ble aldri den samme: Charles Darwins (1809 - 1882) evolusjonsteori står forholdsvis sterkt i Norge, men det er allikevel mange som har et ubevisst forhold til problemstillingen om hvordan arter utvikler seg. Kreasjonistene, som hevder at verden og livet på jorda er skapt av en guddommelig makt, kan lett påvirke de som ikke vet nok om Darwins teorier.

Henrietta Swann Leavitt: Leavitt (1868 - 1921) oppdaget at lysstyrken til en blinkende stjerne er forbundet med hvor ofte den pulserer. Dette betød mye for astronomien. På grunn av Henriettas oppdagelse, så kan man nå regne ut avstander mellom galakser og stjerner, og ikke minst størrelsen på melkeveien. Både asteroiden ”5383 Leavitt” og krateret ”Leavitt” på Månen ble oppkalt etter henne.

Astronomihistorien kryr av innflytelsesrike mannlige astronomer. Men hva med kvinnene? Her kan du lese korte biografier over 10 kvinner som har satt dype spor i astronomiens historie.

Mary Sherman Morgan: Rocket Girl. The Story of Mary Sherman Morgan, America's First Female Rocket Scientist: Mary Sherman Morgan (1921 - 2004) vokste opp på en fattig gård i Nord-USA i en tid der det ikke var vanlig at jenter kunne bli rakettforskere. Allikevel var hun en av de viktigste rakettforskerne på 1950 og 1960-tallet. Hun hjalp USA i romkappløpet ved at hun fant opp drivstoffet som heter hydyne. Dette stoffet ble brukt for å skyte opp USAs første satellitt i bane rundt jorden, nemlig Explorer 1. Det triste og spesielle med denne historien er at Mary Sherman Morgan ikke har fått nok skryt og er nesten ikke kjent.

Albert Einstein: E=mc2 - en biografi om verdens mest berømte ligning: E=mc2 er en fascinerende og lettfattelig fortelling om verdens mest berømte ligning - om menneskene bak den og de grensesprengende konsekvenser den fikk for hvordan vi oppfatter oss selv og vår plass i universet. Albert Einstein (1879 - 1955) er sentral i fortellingen, men dette er ingen Einstein-biografi. Forfatter David Bodanis tar derimot for seg hvert ledd i ligningen og forklarer dens innhold, bakgrunn og historie på en underholdende og lærerik måte.

Stephen Hawking: Superstjernen Stephen Hawking: Et spennende portrett av kanskje vår tids mest kjente vitenskapsmann. Få vitenskapsmenn har preget vår tid som Stephen Hawking (1942 - 2018). Forfatterne Michael White og John Gribbin tegner et spennende og lettlest portrett av dagens mest kjente vitenskapsmann. Vi møter Hawking som privatperson og som den lynende intelligente forskeren som ser universets hemmeligheter og som på grunn av en nervesykdom sitter lenket til en rullestol.

SAMFUNNSFAG:

Politikk og samfunn (Sølvberget): Politikken og samfunnsstrukturene er en del av all litteratur, og det kan derfor være vanskelig å gjøre et utvalg. Sølvberget har delt temaet inn i underkategorier; "Politikk", "Totalitære samfunn, overvåkning ogsosial kontroll" og "Klassikere". Her kan du lese mer om overvåking og sosial kontroll.

Romaner med handling fra 2.verdenskrig (Sølvberget): Nyttig liste med romaner som handler om andre verdenskrig.

Boktips til FNs internasjonale barnedag (Foreningen !les): FNs internasjonale barnedag har som mål "å fremme internasjonal samhandling og å gjøre barn over hele verden bevisste på deres rettigheter. Hovedmålet er å forbedre velferden til verdens barn".

KRLE:

Forbudte bøker (Sølvberget): Hvert år arrangeres "Banned books week" i USA. Det finnes en rekke bøker som har blitt bannlyst, forbudt og forsøkt fjernet i ulike land. Det finnes mange bøker som har vært kontroversielle, forbudte og/eller sensurert opp igjennom tidene i forskjellige land.

Tabuer og forbudte bøker (Sølvberget): Det finnes flere romaner som har vært forbudt i Norge, eller i andre land. En av de aller første romanene som vakte sterke reaksjoner i Norge, var Hans Jægers Fra Kristiania-bohemen (1885), men som ble beslaglagt umiddelbart. Andre romaner som særlig har vakt reaksjoner i Norge, og da gjerne på grunn av sine seksuelle og erotiske beskrivelser, er Agnar Mykles roman Sangen om den røde rubin (1956) og Uten en tråd (1966) av Jens Bjørneboe.

NORSK:

Tekster til klasserommet (Sølvberget): Alle norsklærere har ofte tenkt "at dette kunne jeg ha brukt i en norsktime". Men så forsvinner liksom ideene i myldret av andre oppgaver. Lærer Marita Aksne har derfor samlet en lett blanding av ny prosa og poesi av skandinaviske forfattere som kan inngå i kategorien "klasseromstekster".

Verdas poesidag: (Diktanbefalingar frå Foreningen !les): 21. mars er Verdens poesidag. Her finner du et utvalg anbefalinger av diktbøker til barn, ungdom og voksne.

Folkeeventyr: En digital liste over de norske folkeeventyrene.

ENGELSK:

100 Books Across America (LitHub): Fiction and nonfiction for every state in the union. A reading list for your last-second literary road trip.

The 100 best novels written in English: the full list (The Guardian): After two years of careful consideration, Robert McCrum has reached a verdict on his selection of the 100 greatest novels written in English.

Free Books (I Love Intelligence): 70 legal sites to download books on a large variety of topics.

SAMISK LITTERATUR:

Her finner du flere lister over samisk barne- og ungdomslitteratur fra 2009 til 2020, fra Samisk bibliotekstjeneste - Sámi girjerádjubálvalus. Nettstedet skriver jevnlig om nye bøker.

DEN KALDE KRIGEN:

Fortellinger fra Europa under og etter kommunismen (Sølvberget): - Vi anbefaler her noen romaner av europeiske forfattere som skriver om denne sentrale tiden i nyere, europeisk historie.

FLERE LISTER
Norges litterære kanon er utformet i en rekke lister, redigerte utvalg og andre ulike versjoner, som hver for seg forsøker å etablere og definere en samlet oversikt over de viktigste, beste eller mest innflytelsesrike norske forfattere og bøker skrevet i Norge. Noen av utvalgene er skapt gjennom juryarbeid, andre er utformet av én enkelt redaktør, mens atter andre er basert på avstemning eller spørreundersøkelser.

Narrativ rettleiing – om litteratur i karriererettleiinga: Kan litterære referansar gi auka innsikt for vegsøkjar? Karriererettleier Trond Lygre tipsar vegsøkarar om ulike bøker i karriererettleiingssamtalen når det høver seg.

- - - - - - - - - - -

Rekk opp hånda er en møteplass der skolefolk kommer til orde. I hver episode møter du en gjest med kompetanse på et aktuelt tema, og får et innblikk i norsk skole fra alle vinkler. Ny episode hver mandag.

Bilde: Pixabay

Rekk opp hånda! ep. 183: - Vi trenger ikke en ny skolereform, sier Marit Himle Pedersen

Høyre har foreslått en helhetlig ungdomsskolereform i Stortinget. Senterpartiet og SV har også kommet med lignende forslag. Senterpartiet vil styrke arbeidslivsfaget. SV vil ha en en mer praktisk og variert skoledag.

Trenger skolen egentlig en ny reform akkurat nå? Hvorfor trenger vi ikke en ny skolereform? 

- Vi trenger ikke en ny skolereform, mener Thom Jambak og Marit Himle Pedersen, sentralstyremedlemmer i Utdanningsforbundet. De har skrevet kronikken Skal det aldri bli arbeidsro i skolen? i Agenda Magasin.

Vi er så vidt i gang med å implementere den nye læreplan, vi er i gang med en fullføringsreform for elevene i videregående og det er varslet en gjennomgang av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS).

I de siste tjue årene har skolen gått gjennom en rekke satsinger, alle løsrevet fra hverandre. Det har vært liten vilje til å diskutere helheten. Kan det bli for mye skoleutvikling?

- Lærerne og skolen trenger arbeidsro, sier Marit Himle Pedersen.

- Politikerne svikter når det gjelder rammene for utvikling, fortsetter hun. - Lærerne har ikke tid til å utvikle den gode undervisningen. Nye reformer sørger ikke for arbeidsro og mulighet til utvikling.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med ungdomsskolelærer Marit Himle Pedersen, som også er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.

Les andre reaksjoner på ungdomsskolereformen:

Representantforslag om en helhetlig ungdomsskolereform (Stortinget, 2022)

Thom Jambak og Marit Himle Pedersen: Skal det aldri bli arbeidsro i skolen? Agenda Magasin, 2022)

Sunniva Holmås Eidsvoll: En demotiverende ungdomsskolereform fra Høyre (Utdanningsnytt, 2022)

Elise Farstad Djupedal: Hvordan skape en mer motiverende ungdomsskole? (Agenda Magasin, 2022)

Kirsten Ropeid: Stortinget vil ha ungdomsskolereform (Utdanningsnytt, 2022)

Kaja Mejlbo: I praksis vil det stå på pengene (Leder i Utdanningsnytt, 2022)

Skolenes landsforbund: Levedyktig ungdomsskolereform betinger midler (2022)

Skolenes landsforbund: Midler må følge ungdomsskolereformen (2022)

Arne O. Walbye: Raske reformer i ungdomsskolen (Utdanningsnytt, 2022)

Boktips: "Kontaktlærer i grunnskolen" av Heidi Granberg

Hva gjør egentlig en kontaktlærer? Det beskriver Heidi Granberg i boka Kontaktlærer i grunnskolen (Fagbokforlaget, 2021).

Å være kontaktlærer er en stor og viktig oppgave. Men lærer du nok om det i lærerutdanninga? Er det sånn at alle lærere er forberedt på den hverdagen som møter dem når de setter sine føtter inn i klasserommet med rollen og ansvaret som kontaktlærer?

Heidi Granberg håper at boka kan gjøre overgangen fra lærerstudent til lærer noe lettere.

- I denne boken skulle jeg ønske at jeg kunne delt en suksessoppskrift på hvordan det er mulig å bli en god kontaktlærer for alle elever. Dessverre er det ikke så enkelt, skriver hun.

Det er mye å tenke på når du tar på deg ansvaret for en klasse som kontaktlærer. Granberg skriver at du må satse på relasjoner den første tiden, at elevens beste må være i sentrum, at du må være godt forberedt og at du må være ydmyk og sette tydelige grenser.

Hver for seg høres det kanskje ikke så omfattende ut, men i sum er det faktisk være ganske overveldende for nyutdannede lærere.

Granberg skriver om sin egen erfaring som nyutdannet lærer. Hun skriver også om kontaktlærerens kjerneoppgaver: kontaktlæreren i møte med elevene, i undervisningen, arbeidet med elevenes skolemiljø og samarbeid med foresatte og eksterne aktører.

- En lærer må alltid lete etter det positive hos hver eneste elev i klasserommet, skriver Granberg.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Heid Granberg om boka og kontaktlærerollen:

Boka er det inn i åtte kapitler som tar for seg de ulike delene av det å være kontaktlærer:

Se innholdsfortegneles og les utdrag fra boka her.

1. Fra lærerstudent til kontaktlærer

2. Kontaktlærer i grunnskolen

3. Kontaktlærer i møte med elevene

4. Kontaktlærer i undervisningen

5. Kontaktlærer og og arbeidet med elevenes skolemiljø

6. Kontaktlærer i samarbeid med andre

7. Kontaktlærer i samarbeid med foreldrene

8. Kontaktlærer i et samfunnsperspektiv

Kontaktlærerkonferansen 2022
Kontaktlærerkonferansen 28. - 29. april 2022 skal være en overlevelsespakke for deg som kontaktlærer. Fokus på rollen som kontaktlærer og praktiske tips til oppgavene som følger med. Blant foredragsholderne finner du blant andre Heidi Granberg.

Om forfatteren

Heidi Granberg er utdannet lærer fra Høgskolen i Vestfold. Hun har tatt tilleggsutdanning i samfunnsfag, og høsten 2021 fullfører hun sin mastergrad i utdanningsledelse ved Universitetet Oslo. Fra 2002 til 2018 jobbet hun som kontaktlærer i Østre Toten kommune. Siden 2018 har hun jobbet som kontaktlærer ved Slemdal skole i Oslo. Ved siden av jobben som kontaktlærer har hun et stort engasjement for lærerrollen. De siste årene har hun skrevet mange kronikker og debattinnlegg om sin arbeidshverdag samt gjestet flere radioprogram i NRK, og i Rekk opp hånda og andre podkaster.

Rekk opp hånda! ep. 182: - Det er på tide å heve ambisjonene, sier Steffen Handal i Utdanningsforbundet

Lærerne ble de store taperne i lønnskampen i fjor. Varehandel og finans hadde en utvilking på over 4%, mens lærerne bare havnet på 2,3%.

– Lærerne taper og lærerkrisen forsterkes, konstaterer Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

Undervisningspersonell har over tid kommet dårligere ut i kommunene. Sånn kan det ikke fortsette. Færre vil søke seg til yrket. Det er allerede for få lærere med utdanning i skolen. En av fem lærere i skolen mangler lærerutdanning. Det er dramatiske tall.

Utdanningsforbundet er i gang med en nasjonal kampanje om lærerkrisen: “Savnet lærer”.

Kampanjen skal belyse lærerkrisen og sette problemer med rekruttering i sammenheng med lærernes lønnsnivå. Lærere i skoleverket tjener mindre enn alle andre yrkesgrupper med like lang utdanning, både i offentlig og privat sektor.

Det er en sammenheng mellom rekruttering og lærerlønna. Det går utover elevene. Det er et samfunnsproblem og et politisk ansvar.

- Det er først når barn og unge møter lærerutdannede lærere at de virkelig kan få den opplæringen som de har krav på, sier Handal.

Faktisk mangler vi 16 400 årsverk i skolen. - Det går ut over barn og unge, sier Handal.

- Det er på tide å heve ambisjonene!

Kampanjen Savnet lærer handler om å sette søkelyset på lærerkrisen og hvordan den går ut over elevene, lærerkompetansen og lærerutdanningen, og selvfølgelig lønn.

Besøk Utdanningsforbundet på nett. Last ned kampanjemateriell. Bruk lærerstemmen! Still krav!

Les også:

Handal om lærerne som lønnstapere: – Uansvarlig av KS (Utdanningsnytt, 2022)

Handal: – Lærerne taper og lærerkrisen forsterkes (Pressemelding fra Utdanningsforbundet, 2022)

– Krever realt lønnsløft for våre medlemmer (Skolenes landsforbund, 2022)

- Det er vår tur nå (Norsk lektorlag, 2022)

Her er lønnsfasiten fra i fjor: Lærerne den store taperen (VG, 2022)

Lærerne ble lønnstapere for andre år på rad (Utdanningsnytt, 2022)

KS gir tre grunner til at lærerne er lønnstapere (Utdanningsnytt, 2022)

Nå er vår nasjonale kampanje om lærerkrisen i gang (Utdanningsforbundet, 2022)

Kampanje: Savnet lærer (Utdanningsforbundet, 2022)

– Fortsatt ikke nok barnehagelærere (Utdanningsforbundet, 2022)

Hvem tar regninga? (Lars West Johnsen i Dagsavisen, 2022)

Foto: Martin Johannessen