mandag 28. mars 2022

UNICEF: SAM (Sammen Aktiv Mening) Et undervisningsopplegg for mellomtrinnet om psykisk helse



To år med pandemi har rammet barn og unge ekstra hardt. Skolevegring, spiseforstyrrelser og forsterking av andre psykiske plager er noen av konsekvensene vi nå ser slår inn hos mange barn og unge. Nå lanserer UNICEF et gratis undervisningsopplegg om psykisk helse.

Det nye undervisningsopplegget SAM skal gi elever på mellomtrinnet et verktøy for å ta vare på sin psykiske helse og forebygge sykdom. SAM står for står for Sammen og Aktiv med Mening, og skal bidra til åpenhet og kunnskap om egen og andres psykiske helse.

- Selv før pandemien slet altfor mange barn og unge psykisk. Stengte skoler og fritidstilbud, dårligere helsetilbud, mangel på venner og andre bekymringer har gjort livet verre for mange. Vi frykter vi kommer til å merke konsekvensene i lang tid fremover, sier direktør for Barns rettigheter og bærekraft, Kristin Oudmayer.

En UNICEF-rapport lansert høsten 2021 slo fast at psykiske helseplager er mer utbredt blant unge i Europa enn i resten av verden. Og Norge kommer høyt her, og foran de andre skandinaviske landene. Tallet for Norge i 2019 var 18,2 % mot et snitt i Europa på 16,3%, og i verden på 13,2 %.

Derfor tror Oudmayer dette nye opplegget er et viktig verktøy for skolene å bruke akkurat nå – når barn og unges liv sakte har begynt å vende tilbake igjen.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Ellen Sandøe Kristin Oudmayer fra UNICEF om opplegget.

- Prinsippet er enkelt og allment. Både fysisk og psykisk aktivitet bidrar til god mental helse, sier Sandøe.


Gratis og fleksibelt
Opplegget er gratis og fleksibelt, og kan enkelt gjennomføres på skolen over to dobbelttimer med noe hjemmearbeid imellom.

SAM består av ti videosnutter, og til hver film følger det forslag til aktiviteter, diskusjon og refleksjon som kan brukes i klassen. Nøkkelen i SAM er å gjøre noe Sammen, å gjøre noe Aktivt og å gjøre noe med Mening.

- Prinsippet er enkelt og allment. Både fysisk og psykisk aktivitet bidrar til god mental helse. Og vi trenger meningsfulle aktiviteter og følelse av fellesskap for å ha det bra, sier skolefaglig rådgiver Ellen Sandøe i UNICEF Norge.

Folkehelse og livsmestring
Opplegget er tilpasset de nye fagplanene i skolen og passer inn i flere fag under det tverrfaglige temaet "Folkehelse og livsmestring". Dette temaet skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.

Undervisningsopplegget bygger på modellen ABC som opprinnelig ble utviklet av forskningsmiljøer i Australia og Danmark. ABC står for Act, Belong og Commit. ABC er også anbefalt som metode av den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen som så på konsekvensene for barn og unge etter pandemien.

- Alle barn har rett til best mulig fysisk og psykisk helsehjelp. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet ekstra viktig. SAM skal gi elevene kunnskap og verktøy til å mestre sitt eget liv med medgang og motgang på en best mulig måte, sier Kristin Oudmayer.

Undervisningsopplegget SAM fra UNICEF Norge er laget i samarbeid med Nordic Screens, og er støttet av Stiftelsen Dam.

For ytterligere informasjon kontakt:
Direktør for Barns rettigheter og bærekraft, Kristin Oudmayer, tlf. 902 51 866 eller Kommunikasjonsdirektør Jean-Yves Gallardo, UNICEF Norge tlf. 992 89 629

Rekk opp hånda! ep. 190: Løsninga på den digitale skolen - med Erlend H. Markussen



Debatten om digitaliseringen av skolen pågår fortsatt. Jeg har snakket med flere lærere og skolefolk om dette etter nyttår. Med Lise Røsvik som snakker om digitaldiktaturet, med Carl Andreas Myrland som mener foreldre må ta sin del av ansvaret for den digitale grensesettinga, og med Øystein Gilje som sammen med andre forskere skal svare på spørsmålet om hva vi vet om digitaliseringen i skolen.

Derfor er det befriende å lese en kronikk i Dagsavisen med denne overskriften: Løsninga på den digitale skolen. Den er skrevet av Erlend H. Markussen, matematikklærer, samfunnsfaglærer, musikklærer og teknologioptimist.

- Å kjøpe nettbrett uten tilbehøret, er som å kjøpe ny bil uten vinterdekk, skriver han. For det er i tilbehøret løsninga ligger, mener han. Nærmere bestemt i den digitale pennen.


Vi må ha pedagogiske mål, men debatten om digitale enheter er preget av fantasiløshet. Digitale verktøy skal nemlig ikke erstatte lærebøkene, men heller erstatte kladdebok og pennal. Dét er en original tanke.

- Det er en skandale at hovedfokuset har vært på hvordan digitale enheter kan erstatte læreboka, som konsumentverktøy, når det største potensialet ligger i produksjon – altså mer som erstatning for kladdeboka og pennalet, sier Markussen.


Les også:

Debatten om digitaliseringen av skolen har ofte vært en diskusjon om for eller imot nettbrett, men debatten er større enn som så. I dette blogginnlegget har jeg samlet aktuelle episoder av Rekk opp hånda som tar for seg problematikken. Nederst i saken finner du en liste over kronikker og saker som belyser temaet ytterligere.

Foto: Martin Johannessen

fredag 25. mars 2022

Påsken: Undervisningsopplegg og ressurser


Påsken er rett rundt hjørnet! Her har jeg samlet flere undervisningsopplegg, ressurser og filmer du kan bruke i klasserommet i forbindelse med høytiden.

Påsken er både en gammel hedensk vårfest og den viktigste høytid i både kristendommen og jødedommen. Jødene feirer påske til minne om utgangen fra Egypt, og kristne feirer påske til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse.

- Kan man egentlig fortelle om korsfestelse til barnehagebarn? Klart man kan. I denne teksten skal jeg gi noen eksempler på hvordan det kan gjøres gjennom bruk av konkreter, bevissthet rundt innramming og konkret eksempel på tilpasning av fortellingen.

Matematikksenteret: Påske i barnehagen
Her finner du seks påskeaktiviteter hvor barna i barnehagen kan få undersøke og få erfaring med mengder, antall, former, sortering og matematiske problemer. Gjennom alle aktivitetene kan barna stille spørsmål, resonnere, argumentere og søke løsninger - samtidig som de kan glede seg til påske!

Oslo Viken barnehager: Ideer til påskeaktiviteter
Her finner du mange gode tips til hva du kan gjøre utendørs sammen med barna!

Statped: Kort om påsken på norsk tegnspråk
Seks tema som mange forbinder med påsken, presenteres med illustrasjoner, tegnillustrasjoner og norsk tegnspråk. På de siste sidene i ressursen kan en bryne seg på noen påskenøtter og en avlesningsoppgave med svaralternativ.



Lag morsomme aktiviteter sammen med barna til påske som inspirerer til lek, utforsking og samtaler.

Undervisningsmetoder:
Påske
Her finner du en rekke oppgaver; kryssord, tankekart, ord og begreper, ordliste og mye mer. Passer best for de yngste elevene.

Naturfag.no: Eggsperimenter
Her finner du morsomme aktiviteter og artikler som handler om egg.

Her er tips til hvordan du kan eksperimentere med påskens viktigste ingrediens: egg.

Her finner du korte og informative tekster om påskens farger og synboler; gult, lilla, grønt, hvitt, korset, påskeliljen, vårblomster og kvister, solen, lammet, tornekronen, hanen og påskebrød

Undervisingstips: Påske - de ulike dagene
Her finner du tekster og linker til påskens dager, fra palmesøndag til andre påskedag.

Lærersekken: Påske
Mange morsomme opplegg fra Lærersekken. Kun PDF-filer som du enkelt kan skrive ut fra nettsiden.

Påsken er den viktigste høytiden i kristendommen. Den feires til minne om Jesu lidelse, død og at han sto opp igjen fra de døde.

Superkviss-programleder Anne Kathrine blir kidnappet! Hvem er den skyldige? Er det deltaker Truls Pedersen, medprogramleder Kristine Magnesen eller er det rett og slett sminkedama? Alle har sine grunner! Følg med på NRK Supers påskekrim.


Her er et opplegg for minoritetsspråklige elever om hva påsken betyr for kristne, og hva som er typisk for påskefeiringen i Norge. Hva er grunnen til at vi feirer påske? Hvorfor kaller vi det palmelørdag og skjærtorsdag? Hva har kyllinger og egg med påsken å gjøre? Opplegget kan også egne seg for en vanlig KRLE-time.

Spireserien: Påske
Her finner du litt av hvert. Hvorfor legger påskeharen egg? du finner tips til hvordan du kan lage et påskemysterie i klasserommet, opplegg om påskeevangeliet og påskepynt.

Skrivesenteret: Påskekrim
Dette er et helhetlig skriveopplegg som egner seg godt å arbeide med før påske.I denne ressursen finner du modelltekster, skriverammer, kriterier og film som bidrar til inspirasjon og støtte. En annen sentral del i ressursen er elevrespons. Læreren veileder gjennom hele prosessen, og tekstene blir til slutt samlet i en felles krimbok som leses for et annet trinn på skolen.

Skrivesenteret: Skrøner og krim
Et undervisningsopplegg som beskriver hvordan bibliotek og grunnskole kan samarbeide om å skape engasjement for lesing og skriving.

Dette er en ressurs for mellomtrinnet og ungdomsskolen. Her finnder du blant annet den samme teksten på flere språk: arabisk, kurdisk, somali og mange fler.

Her finner du flere morsomme oppgaver: Veien til kyllingen, ord-fra-ord, tallblomst og påskeeggjakt.

Aktivitetene passe best for elever på 3.–7. trinn og er hentet fra norskverket Salto.

Opprinnelsen til påske finner vi i historien om israelsfolket og flukten fra Egypt. I kristendommen har påske blitt en høytid der man feirer Jesu oppstandelse. Men påske handler også om påskeegg, hyttetur, krimbøker og ferie.

Birgers norkside: Lær om påskefeiring i Norge
Her finner du fire forskjellige oppgaver om påsken: dagene i påsken, nye ord om påsken, påskefeiring i Norge og påsken - en kristen høytid.

Her finner du flere påskeaktiviteter som er morsom både for barna og de voksne.

Her er åtte tips til påskeaktiviteter hele familien kan gjøre sammen i påsken, uansett om dere er på fjellet, ved sjøen, i byen eller hjemme.

Fyll påsken med hyggelige aktiviteter for hele familien! I høytider som påsken får vi mer tid til å gjøre noe sammen med barna. Her er tips til morsomme påskeaktiviteter for både store og små.

Egg, appelsiner og mysterier er gjengangere i norsk påskefeiring. Her er noen tips til påskeaktiviteter dere kan gjøre i barnehagen.

Å pynte med hjemmelaget påskepynt, spise påskehare-boller og lage påskeegg-jakt i hagen. Det er mye moro man kan finne på sammen i påsken – enten man er hjemme, på hytta eller et annet sted. Her er 11 gode tips.

Fantasifull har en rekke gode opplegg for barnehagen som også passer for de yngste elevene i skolen: Kylling og håndavtrykk - Duskekyllinger - Påskegg av filt - Skåler til påske - Pynt egg med garn - Tips og triks med egg - Figurer i trolldeig - Vi lager påskefigurer - Gøy med karse.

Tilknytningspedagogene har også noen fine opplegg: Påskekort - Påskeuro - Skål til påskegodt - karsefrø - Vinduspynt.

Hobbyassistenten: Påskeverksted
Hobbyarbeid er en morsom måte for barn og unge å bli kjent med innholdet i påsken. Her er noen idéer til velprøvde aktiviteter.

Noen engelske sider
Activity Village har et stort utvalg av påskeaktiviteter du kan glede deg over sammen med elevene dine, inkludert fargeleggingssider, utskrifter, vitser, håndverk og puslespill. Her finner du ulike arbeidsark med tema påske, som passer for de yngste elevene.

Mes English har flere påskeoppgaver du kan bruke i engelsktimene. Education har påskeoppgaver for alle trinn. Du finner også fine ting på Inner Child Fun.

Illustret vitenskap: Hvor stammer påskeharen fra?
Omkring påske er det i mange land vanlig at foreldre lar påskeharen komme med egg. Men hvorfor er det nettopp en hare?

Over på den andre siden av svenskegrensa lever en påsketradisjon som vi ikke ser så mye til i Norge.


På disse sidene kan du lære om kan lære om hvorfor vi feirer påske, og hva som skjedde de ulike dagene i påsken. Hva pleier folk i Norge å gjøre i påsken?

Aktiv i Oslo: Tradisjoner i påsken
Fin side som forteller om alle påskens tradisjoner og historie. De viktigste symbolene på påske er korset, egg og kyllinger, lam, den gule fargen og håpefullt lysegrønt fra nyutsprunget løv og spirer. Gult som påskefarge er spesielt for de nordiske landene, i andre land er det andre påskefarger.

Påskemorgen skal du etter gammel tradisjon spise egg massevis av egg og gjerne egg med farget skall. Putter du biter av løkskall i vannet når du koker eggene blir de fine og påskegule.

Her finner du typiske påskeoppskrifter: 
Appelsinsmoothie - Karse i maten - Kos- og påskemat - Påskeeggedosis - Påskekake - Påskemat - Påskemat - Påskemuffins - Påskewienerbrød - Victoriuscake.

- - - - - - - - - - - - 
Rekk opp hånda er en møteplass der skolefolk kommer til orde. I hver episode møter du en gjest med kompetanse på et aktuelt tema, og får et innblikk i norsk skole fra alle vinkler.

Rekk opp hånda har som mål å gi deg et unikt innsyn i hva og hvordan ulike lærere og andre fagfolk diskuterer skolehverdagens små og store utfordringer. Vi skal være en podcast for engasjerte lærere, skolefolk, foreldre og andre som er opptatt av skole og barns utvikling.


Bilde: Pxhere

torsdag 24. mars 2022

Rekk opp hånda! ep. 189: Tips til 10 nettsteder du kan bruke i KRLE



Jakten på gode ressurser og opplegg er en evig jakt for alle lærere. I denne episoden gir jeg deg tips til 10 nettsteder du kan bruke i KRLE-faget.

Blant kjerneelementene i faget er kjennskap til religioner og livssyn, utforskning av eksistensielle spørsmål og svar, og etisk refleksjon. Nettstedene jeg tipser om dekker flere av områdene og kompetansemålene i faget. Mange av nettstedene har dessuten lenker til flere ressurser og undervisningsopplegg.


1: KRLE-podden
KRLE-podden er en podkast om KRLE-faget og religion i skolen. Innholdet er laget med tanke på fagmiljøet, lærere og studenter. NRK sin Verdibørsen er også bra.

2: HL-senteret: minoriteter, religion og livssyn
Kunnskapsbasen til HL-senteret tar opp en rekke tema som er knyttet til KRLE-faget: diskriminering, etnisitet, fundamentalisme, integrasjon, minoriteteter, multikulturalsime, liberalisme, religion og livssyn.

3: Jødisk museum
Jødisk Museum i Oslo har et stort og variert pedagogisk tilbud rettet mot grunnskolen, videregående skole og høyere utdanning.

4: DEMBRA - demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme
Dembra støtter skoler og lærerutdanninger i arbeidet med forebygging av gruppefiendtlighet og udemokratiske holdninger. På disse sidene finner du bakgrunnstoff, pedagogiske refleksjoner og undervisningsmateriell til bruk i skolen og lærerutdanningen, og for din egen utvikling som lærer.

5: ReligionsOraklene er en gruppe religionsforskere fra Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

6: Verdidebatt
Den kristne avisa Vårt Lands diskusjonsforum på nett favner et bredt spekter av spørsmål som berører verdier, religioner, livssyn og samfunn.

7: Salongen
Salongen er et nettmagasin for filosofi og idéhistorie. De skriver om bøker, forskning og aktuelle debatter innen fagfeltet.

8: Framtida: Aktuelle artiklar og tema for bruk i KRLE-faget
Avisa Framtida har samlet flere gode artikler som er knyttet til KRLE-faget. Sakene er sortert etter livssyn og religion, etikk, filosofi, teknologi og LHBT.

9: Undervisningsopplegg fra Religionslærerforeningen
Her finner du kvalitetssikra undervisningsopplegg fra kvalifiserte lærere, kategorisert etter tema - for videregående skole.

10: Uenighetens fellesskap
Uenighetens fellesskap er et unikt formidlingsprosjekt hvor flere titalls vidt ulike tros- og livssynssamfunn forteller om sitt syn i ulike spørsmål.

Bonustips: Hvem skrev bibelen er en dokumentar som er tilgjengelig på NRK TV: Lenge har Bibelens opphav vært et mysterium. Med nye arkeologiske funn og vitenskapelige fremskritt er svaret nærmere enn noen gang før.


Flere tips til nettsteder: 100 nettsteder du kan bruke i klasserommet
Her er 100 nettsteder du kan bruke i klasserommet. Du finner lister for fag som matematikk, norsk, samfunnsfag, naturfag, kunst- og håndverk, kroppsøving, KRLE og engelsk. Og du finner gode nettsteder og apper som retter seg mot spesialundervisningen. Lykke til!

mandag 21. mars 2022

Rekk opp hånda! ep. 188: Feiring vgs satser på læring og fullføring for alle elever



Feiring videregående skole er et nytt tilbud i Eidsvoll kommune. Det er en spennende skole med høy lærertetthet. De er en skole for elever som har lærevansker eller psykiske eller fysiske utfordringer som gjør at du trenger særskilt tilrettelagt opplæring.

Elevene på Feiring har på grunn av psykiske/fysiske utfordringer eller lærevansker behov for mer tilrettelegging i utdanningen enn det offentlig skole kan gi dem. Målet til skolen er læring og fullføring for alle elevene.

Gudrun Fodstad er rektor ved skolen. Eivor Grue kontaktlærer er yrkesfagleder i Helsefagarbeiderklassen. Har studert pedagogikk og norsk og er sykepleier. De er gjester i ukens episode av Rekk opp hånda.


- Våre elever har en historie knyttet til sykdom, eller vært utsatt for mobbing, sier Ellen Grue. Mange av elevene våre har kjent på en annerledeshet, mens hos oss har alle kjent på det samme. Det er normalen hos oss.

Feiring vgs er en internatskole og 80 prosent av elevene bor på skolen og er et landsdekkende tilbud. Det er gratis for elevene å gå på skolen; opphold, fritidstilbud, mat og utdanning.

- Vi satser på læring, fullføring og bestått for alle elever, sier Gudrun Fodstad.

Vi snakker om tilpasset undervisning, inkludering, trygghet og at alle skal oppleve tilhørighet i ukens episode av Rekk opp hånda.


Foto: Martin Johannessen

fredag 18. mars 2022

Rekk opp hånda! Rasisme, antirasisme, kontroversielle temaer



Her er fire episoder av Rekk opp hånda som tar for seg rasisme, antirasisme, kontroversielle temaer og hvordan det er å komme som flyktning til Norge.

Hvorfor unngår lærere kontroversielle tema i klasserommet?
- Ikke vær bekymra for at temperaturen går opp. Du må legge til rette for at eleven kan være uenige, sier Beate Goldschmidt-Gjerløw.

Ifølge en undersøkelse blant lærere gjennomført for et par år siden, viser det seg at blant temaene flest lærere har unngått av frykt for at det kan virke støtende på enkeltelever, er religion, seksualitet og rasisme. Hvorfor er det sånn? Hva kan vi gjøre for å motivere lærere til å snakke om vanskelige tema i klasserommet?



Antirasistisk undervisning
Sahar Memarpour og Øyvind Amundsen Østby er lærere ved Sofienberg ungdomsskole i Oslo som vant årets Benjaminpris. Vi snakker sammen om rasisme og antirasistisk undervisning.

- Vi jobber mye tverrfaglig på skolen vår, sier Memarpour. Vi har jobbet med temaer som inkludering, og seksualitet og identitet.

- Vi har et godt felleskap med elevene våre, sier Østby. Vi har et elevmangfold som er veldig sunt på Sofienberg.



Ungdom som flykter til Norge
Det er over 80 millioner flyktninger i verden og cirka 34 millioner som har flyktet fra sitt hjemland til et annet land. I snitt er de som flykter på flukt i 17 år! Noen av dem kommer aldri frem. Noen av dem kommer til Norge og noen av dem er ungdommer. Hvorfor måtte de flykte?

Mohd hadde bodd hele sitt liv i en palestinsk flyktningler utenfor Damaskus i Syria. Familien hadde bodd der i generasjoner, helt siden 1948. Han var 16 år og satt og spilte Counter-Strike da bombeangrepet kom.

- Det var som om krigen i spillet fylte rommet mitt, sier han. Mohd forteller sin historie om oppveksten i en flyktningleir og den framatiske flukten til Norge i denne episoden av Rekk opp hånda.



Å jobbe med rasisme i skolen
Dembra står for demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme og udemokratiske holdninger. Rasisme er dessverre utbredt i skolen - særlig på barneskolen og ungdomsskolen.

Overordnet del slår fast at skolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten. Å jobbe mot rasisme er dermed et av skolens viktigste oppdrag.

Mari Erstad er barneskolelærer og Dembra-veileder med kontorplass på Holocaust-senteret på Bygdøy i Oslo.


Kurs: Hvordan snakke om hverdagsrasisme i klasserommet?
28. mars 2022 10:00–15:00, HL-Senteret

Mange ungdommer er genuint opptatt av likeverd og rettferdighet, og temaet hverdagsrasisme engasjerer unge mennesker som vokser opp i vårt mangfoldig samfunn.

Hverdagsrasisme er et viktig tema som har vært på dagsorden i Norge med jevne mellomrom. Hvordan man definerer rasisme eller hverdagsrasisme er ikke alltid lett å enes om. Derimot er det stor enighet om at hverdagsrasisme eksisterer i Norge og at den bør imøtegås og forebygges.For å bekjempe fenomenet mener forskere at samfunnet må fortsette å snakke om hverdagsrasisme og at personlige erfaringer med hverdagsrasisme skal ha en sentral plass i samtalen. Men hvordan skal vi snakke om et så sensitivt og betent tema i klasserommet?

28. mars arrangerer HL-senteret lærerkurs som tar for seg hverdagsrasisme og hvordan lærere kan snakke om hverdagsrasisme med sine elever. Kurset tar utgangspunkt i senterets nye utstilling «U/synlig - hverdagsrasisme i Norge» og vil presentere både faglig påfyll om temaet og diskutere konkrete pedagogiske tilnærminger og didaktisk metodikk. Kurset er beregnet for lærere fra barneskolen (mellomtrinnet), ungdomskolen og videregående skole.

torsdag 17. mars 2022

Dialogisk pedagogikk: - Å lytte og delta konstruktivt i dialog krever trening, hevder professor Olga Dysthe



Dialogisk pedagogikk er en måte å tenke på som setter møtet mellom elev og lærer i sentrum. For det er der læringen foregår; i møtet mellom mennesker.

Dialogisk pedagogikk er en grunnleggende dialogisk og utforskende holdning til det å undervise og lære i alle fag.

Alle barn er forskjellige. Alle elever er ulike. Derfor må vi ta utgangspunkt i barna og hva de allerede kan for å drive tilpasset undervisning. Vi må navigere med elevene som kompass.

Tilpasset opplæring er viktig. Man kan ikke behandle ulike elever likt. Dersom målet er at alle skal nå så langt som mulig, så må elevene behandles forskjellig.

Og selv om du baserer deg på tradisjonelle metoder eller mer progressiv pedagogikk må det bli skreddersøm. Du må tilpasse undervisninga til det enkelte barnet.

Er det tidkrevende? Javisst er det tidkrevende. Men vi har tid. Det tar 10 år å bli ferdig med grunnskolen. Det er hva vi gjør i klasserommet som er viktig.

- Å lytte og delta konstruktivt i dialog krever trening. En må også beherske kunsten å møte motstand, sier professor emerita Olga Dysthe (Universitetet i Bergen).

- Dialogisk pedagogikk er en grunnleggende holdning til det å undervise, der en åpner opp for flerstemmighet, undring, tvil, motforestillinger og videretenkning, sier hun.

Og som med alt annet du vil blir god på, må du øve, øve og øve litt til.

Olga Dysthe snakker om dialogisk pedagogikk - hva, hvorfor og hvordan - i denne episoden av Akedemisk lunsj. Podcasten er er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket i Bergen, Bergen Offentlige Bibliotek, Høgskulen på Vestlandet og Norges handelshøyskole.


Dialogisk pedagogikk er ikke en enkelt fastlagt retning som innebærer én bestemt didaktisk metode, men et overordnet pedagogisk prinsipp som skal prege alt arbeid på skolen. I dialogisk pedagogikk ligger at kunnskap oppstår i møtet mellom mennesker:

  • Læring foregår i et møte mellom elever og lærere og mellom elever
  • Læreren har et bevisst forhold til sin sterke posisjon i møte med eleven og søker å unngå manipulasjon
  • Elevene er bevisste på og trygge på at læreren vil veilede dem mot mer kunnskap og hjelpe dem til å få brukt sitt potensiale
  • Eleven kommer med reelle bidrag i læringsprosessen som blir verdsatt av læreren
  • Åpenhet og tillit er grunntonen i læringssituasjonene
  • Lærerne har som grunnholdning at elevene kan og vil lære og kan og vil ta ansvar, altså at elevene kan og vil myndiggjøres
  • Lærerne har respekt for hver enkelt elev som grunnholdning
  • Elevene har som grunnholdning at lærerne respekterer dem
  • Foreldre og lærere jobber begge for å fremme samarbeid mellom hjem og skole, tilstreber å ha en respektfull dialog og er seg bevisst sine ulike roller og ulike kunnskaper og referanserammer

Derfor må du som lærer beherske forskjellige faglige tilnærminger og metoder. Sånn unngår du at eleven tilpasser seg metoden. For å utvikle elevenes potensiale må du tilpasse undervisninga!

Kunsten å lytte
For å kunne være i fruktbar dialog med elevene våre må vi lære oss kunsten å lytte.

- Først handler det om kunsten å lytte, sier Olga Dysthe. Når alle bare er opptatt av å få sagt sitt uten å lytte på andres synspunkter, lærer vi mindre.

- Ekkokammer er en alvorlig trussel mot demokratiet. Vi må lære elever og studenter å vise respekt for de som tenker annerledes, og se på uenighet som en ressurs, også faglig. Dette er forutsetning for den kreativitet som trengs i dag dersom barn og unge skal få en god fremtid.

Prosessorientert skriving
Olga Dysthe og jeg er helt enig når hun sier at vi lærer best i fellesskap, i dialog og diskusjon med andre. Dette burde være grunnholdningen i alle klasserom.

Prosessorientert skriving er en god metode å bruke dersom du skal bli bedre til å skrive og produsere tekster. Metoden kan brukes på fagtekster, fortellinger, dikt og alle andre former for tekstproduksjon i skolen. Prosessorientert skriving er dialogisk pedagogikk i praksis.

Prosessorientert skriving defineres på forskellige måter, men kjernen er at teksten utvikles gjennom flere skrivefaser, med vurdering underveis. Dette kan skje mellom elev og lærer, men også involvere flere elever som vurderer hverandres tekst.

- Skriving hjelper elever og studenter å tenke. Tekst som er skrevet, kan alltid forbedres og danne grunnlag for videre tenkning, sier hun. Selv om formen er dialogisk, kan veiledning fremdeles være svært autoritativ og til forveksling lik retting.

I dette blogginnlegget beskriver jeg åtte punkter til prosessorientert skriving:
  1. Idéfase
  2. Idéutforming
  3. Respons
  4. Første utkast - “kladd”
  5. Finpuss og klargjøring
  6. Sluttføring
  7. Utgivelse/innlevering
  8. Vurdering og evaluering

Illustrasjon: Flickr/Jurgen Appelo

tirsdag 15. mars 2022

Ressurser for ukrainske elever og studenter



10 millioner mennesker har flyktet fra hjemmene sine i Ukraina, ifølge UNHCR. Rundt 3,4 millioner mennesker flyktet ut av landet og 6,5 millioner mennesker er internt fordrevet, og på flukt, inne i landet.

Over en million av disse er barn. Noen av dem kommer til Norge, og noen finner veien til norske klasserom. Da må vi være forberedt.

Her har jeg samlet flere nettsteder med gode ressurser for ukrainske elever og studenter.

Jeg tar gjerne imot tips: martin.johannessen@nionett.no

Utdanningsdirektoratet
Slik situasjonen er nå, er det sannsynlig at det vil komme mange flyktninger fra Ukraina til Norge. Udir har samlet relevant informasjon til oss som jobber i eller med barnehage- og skole:
  • Hvordan barnehager og skoler kan ta imot flyktninger på en best mulig måte
  • Hvordan snakke med barn og unge om krig og frykt
  • Hvordan påvirker denne krigen andre barn i norske barnehager og skoler?
Siden oppdateres forløpende.

OsloMet/NAFO: 
Opplæring av barn, unge og voksne fra Ukraina
Her er både ressurser som elever og deltakere kan benytte selv i undervisningssammenheng og ressurser for deg som er lærer eller ansatt i møte med flyktninger eller asylsøkere fra Ukraina.

Det offisielle språket i Ukraina er siden 2019 ukrainsk. En tredjedel av befolkningen oppgir derimot at deres førstespråk er russisk. Derfor funner du lenker til både ukrainske og russiske ressurser. Ukrainere har også andre førstespråk enn ukrainsk og russisk, og det snakkes mange ulike minoritetsspråk i landet. Det kan være mange følelser knyttet til språk. La det være opp til eleven eller deltakeren å definere hvilke språk de ønsker å bruke.

Matematikksenteret:
I tiden som kommer skal Norge ta imot mange flyktninger fra Ukraina. For de fleste flyktningene vil skolen bli det første møtet med et nytt land, dets språk og kultur. Her har Matematikksenteret samlet en rekke ressurser som kan være til hjelp for læreren i undervisningen, og noen råd om hvordan matematikk kan brukes som inngang til språk og kultur.

Barbara Anna Zielonka:
Ukrainske eventyr, historier, audiobøker og andre ressurser
Barbara Anna Zielonka er lærer på videregående skole og har samlet en rekke gode ressurser. Hun håper at alle ukrainske barn finner noe interessant på denne siden. Nettsiden oppdateres jevnlig.

Education Without Backpacks - Obr Education:
Åpne ressurser for skolen
Formålet til Education Without Backpacks er å være nyttig for de ukrainske barna og familiene som flykter fra krigen, så vel som for alle frivillige og lærere i Bulgaria som vil hjelpe til med å fortsette utdanningsløpet til flyktningbarn. 

De har samlet gratis læringsressurser på nett for å bidra til at barn kan fortsette å lære og føle gleden ved kunnskap, selv om de er langt fra skolene, klassekameratene og lærerne, langt fra hjemlandet. Sidene oppdateres jevnlig.

Manitoba Parents for Ukrainian Education (MPUE):
Ukrainian Language Resources For Students
Kanadisk organisasjon som jobber tett med skoleadministratorer og lærere for å gi ukrainske elever gode ressurser i klasserommet. Det er et relativt stort ukrainsk miljø i Kanada.

Nettsiden er delt i fire temaer: Education Resources, Interesting Websites, Cartoons og For Elementary Students.

ILT Education:
Nå åpner vi opp Manabua og gir gratis tilgang til ukrainske flyktninger
Manabua er en tjeneste som består av flerspråklige filmer, quiz og begrepslister på ulike morsmål. Nå som ukrainsk er lagt til i tjenesten, vil det gi en enorm merverdi for skoler og kommuner som allerede bruker Manabua, og som i disse dager tar imot ukrainske flyktninger. Men vi åpner samtidig opp for at alle ukrainske flyktninger, deres familier, og læresteder, kan benytte Manabua gratis ut dette semesteret.

Goethe Verlag:
Det finnes en del digitale ressurser for å lære ukrainske ord, eller for ukrainere å lære norsk. Her er noen eksempler fra Goethe Verlag:

Goethe Verlag ukrainsk/norsk: Med bilderUten bilder

Goethe Verlag norsk/ukrainsk: Med bilder - Uten bilder

Det flerspråklige bibliotek:
Ukrainsk українська - gratis nettressurser - bøker og lydbøker for barn og voksne
I disse dager vil det starte mange Ukrainske barn på norsk skole. I den forbindelse er tilgang på digitale bøker på deres språk samlet på Det flersprøklige bibliotek. Den ukrainske samlingen ble opprettet i 2011. Utvalget av bøker er begrenset; de har ca. 200 titler for voksne og om lag 170 titler for barn.

Aftenposten Junior skole:
Aftenposten Junior skole oversatt noen tekster fra norsk til ukrainsk. Disse tekstene ligger åpent for alle. Flere tekster vil bli gjort tilgjengelig i løpet av kort tid.

Voksne for Barn:
Mange klasser skal snart ta imot nye elever fra Ukraina. For skolen og for deg som lærer krever dette masse forberedelser. Et avgjørende ledd i dette arbeidet er å gjøre klassen klar for å inkludere en ny medelev i gruppen sin.

Nynorsksenteret:
Tegneserie på flere språk, blant andre ukrainsk.

Facebookgruppe:
Målet med denne gruppen er å utveksle tips og ideer slik at elever og deltagere fra Ukraina raskest mulig kan komme i gang med språklæring og utdanning.

Gruppa ønsker å komme i kontakt med flerspråklige ukrainere og ukrainere med kjennskap til det ukrainske skolesystemet.

Admin vil bidra med sin kompetanse i norsk som andrespråk.

De oppfordrer til deling av tips, lenker, opplegg og oversettelser som andre kan ha glede av.
Foresatte til ukrainske barn kan også bli medlem i gruppa for å få direkte tips om opplæring i morsmål og norsk som andrespråk.

TV2 Skole/Elevkanalen:
- Ukrainske barn, unge og voksne trenger informasjon på sitt eget morsmål. Flyktninger som nå kommer til Norge trenger tilpassede nyheter og læremidler om landet de nå har kommet til, sier Yngvar C. A. Nordberg, daglig leder og ansvarlig redaktør for TV 2 Skole.

Aschehoug:
Sammen for Ukraina
På få uker har situasjonen i Europa forandret seg brutalt. Selv om Norge ikke er direkte involvert i krigen i Ukraina, påvirker den oss i stor grad.

Hver dag kommer nye ukrainske barn til Norge og inn i klasserommene. I denne situasjonen har skolen en utrolig viktig oppgave med å undervise, trygge og forsøke å skape forutsigbare rammer for hverdagen, både for ukrainske og norske elever.

Aschehoug ønsker å bidra. På Aunivers.no finner du nå innhold som strekker seg fra 1.-13. trinn samlet på ett sted. Her er noen overskrifter:

- Til læreren
- Velkommen til klassen
- Lær norsk
- Innhold på ukrainsk
- Til forberedelse: krig og konflikt

Alle som har Feide-innlogging kan bruke innholdet og det er selvfølgelig helt gratis.

mandag 14. mars 2022

Rekk opp hånda! ep. 187: Hvorfor unngår lærere kontroversielle tema i klasserommet? Med Beate Goldschmidt-Gjerløw



Ifølge en undersøkelse blant lærere gjennomført for et par år siden, viser det seg at blant temaene flest lærere har unngått av frykt for at det kan virke støtende på enkeltelever, er religion, seksualitet og rasisme.

26 prosent av lærerne har unngått å ta temaer inn i undervisningen fordi de har vært bekymra for at det kunne virke støtende på noen av elevene.

Dette er faktisk noe det er vanskelig å få oppmerksomhet om. Hvorfor er det sånn? Hva kan vi gjøre for å motivere lærere til å snakke om vanskelige tema i klasserommet?

- Ikke vær bekymra for at temperaturen går opp. Du må legge til rette for at eleven kan være uenige, sier Beate Goldschmidt-Gjerløw. Hun er ukens gjest i Rekk opp hånda.

Menneskeverd, kjærlighet og relasjonskompetanse er stikkord som går igjen i antologien Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen (Universitetsforlaget, 2022). Beate Goldschmidt-Gjerløw, Kristin Gregers Eriksen og Mari Kristin Jore er redaktører.

Beate Goldschmidt-Gjerløw er statsviter og doktorgradsstipendiat i samfunnsfagsdidaktikk ved Universitetet i Agder (og en forskerstilling Universitetet i Oslo som evaluerer fagfornyelsen). Hun er tidligere samfunnsfaglærer i videregående skole og i lærarutdanninga. Nå forsker hun på undervisning om seksuelle krenkelser, og er interessert i demokratiseringsprosesser, sosial rettferdighet og menneskerettighetsopplæring.

Hun er dessuten er en av redaktørene av boka Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen (Universitetsforlaget, 2022).

Et av de mest kontroversielle temaene akkurat nå er krigen i Ukraina. Hvordan kan lærerne ta fatt på oppgaven om å undervise om invasjonen av Ukraina?


Mer fra Rekk opp hånda:

Antirasistisk undervisning - med Sahar Memarour og Øyvind Østby (Rekk opp hånda, 2022)

søndag 13. mars 2022

Rekk opp hånda fyller 4 år!


I dag er det 4 år siden den aller første episoden av Rekk opp hånda ble publisert. Mandag 12. mars 2018 snakket vi om å komme for seint. Medprogramleder var Janne Rønningen og første gjest var Jørgen Moltubak. Tusen takk til dere begge to for å være en viktig del av historien om norges største skolepodcast!

Det har etterhvert blitt ca 200 episoder og nesten 700 000 nedlastinger. Det er jeg veldig stolt av!

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke fra hjerterota alle som lytter til episodene. Og en ekstra stor takk til alle skolefolk som stiller opp i studio. Uten dere ville det ikke vært noen podcast!

Jeg vil også takke Cappelen Damm som er en faglig god sponsor. Tusen takk til folka på Både Og; Stian og Eskil. En ekstra tusen takk til lydtekniker Magnus som sørger for god lyd og god stemning.

Rekk opp hånda skal fortsette å være en møteplass der skolefolk kommer til orde. I hver episode møter du en gjest med kompetanse på et aktuelt tema, og får et innblikk i norsk skole fra alle vinkler.

Rekk opp hånda har som mål å gi deg et unikt innsyn i hva og hvordan ulike lærere og andre fagfolk diskuterer skolehverdagens små og store utfordringer. Vi skal være en podcast for engasjerte lærere, skolefolk, foreldre og andre som er opptatt av skole og barns utvikling.

Vi ønsker også å gi et innblikk i det som rører seg blant ulike aktører som skriver bøker, kronikker eller på andre måter deltar i den pågående debatten om skolen. Først og fremst lager vi denne podcasten fordi vi mener skolen er verdens viktigste institusjon.

Husk å abonnere, så går du ikke glipp av noe som helst. Lytt til kloke skolefolk!

Apple - Spotify 


Foto: Magnus Andersen/Både Og

mandag 7. mars 2022

Rekk opp hånda! ep. 186: Antirasistisk undervisning - med Sahar Memarour og Øyvind Østby

 


Vi forstår godt at elever har behov for å undersøke bakgrunnen for ord som “hvit løgn” og “svart arbeid” Dette er overskriften på en kronikk i Aftenposten nylig.

De som har skrevet kronikken er Øyvind Amundsen Østby (samfunnsfag, norsk, gym) og Sahar Memarpour (Krle, engelsk) - begge er lektor ved Sofienberg ungdomsskole i Oslo som vant årets Benjaminpris.

- Vi jobber mye tverrfaglig på skolen vår, sier Memarpour. Vi har jobbet med temaer som inkludering, og seksualitet og identitet.

- Vi har et godt felleskap med elevene våre, sier Østby. Vi har et elevmangfold som er veldig sunt på Sofienberg.

Hvorfor er det så vanskelig å snakke om rasisme i klasserommet? Gode relasjoner må alltid ligge i bunn.

- Hvis skolen skal bidra til å bekjempe rasisme, er det en forutsetning at lærerne har en trygg og tillitsfull relasjon til hver enkelt elev, skriver de.

- Vi bruker mye tid de første skoleukene på klassemiljø, elevrelasjoner og på å bli kjent med elevene, sier Memarpour.

I den nye antologien Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen (Universitetsforlaget, 2022), er det et kapittel om antirasisme: Innganger til en antirasistisk undervisning. Det er skrevet av Guro Sibeko og Kristin Gregers Eriksen. De skriver at “undervisningen må være eksplisitt og styrende antirasistisk. Hensynet til at elever skal slippe å oppleve rasisme i skolehverdagen, må være en ufravikelig ramme.”

- Det er vanskelig å snakke om rasisme for veldig mange fordi det er så lett å si noe som andre kan bli seg av, sier Memarpour. Og derfor er det ekstra viktig med de gode relasjonene. Ungdommene er interessert å snakke om rasime og da må vi som lærere skape et rom der det er mulig å snakke om disse tingene. 

- Sånn som vi tolker det, handler det om å ta rasismedebatten på alvor og ta det opp i klasserommet, sier Østby. Noe annet ville vært i strid med opplæringsloven.

Vi snakker om begreper, utfordringer og muligheter med antirasistisk undervisning i denne episoden av Rekk opp hånda.



Kurs 28. mars: Hvordan snakke om hverdagsrasisme i klasserommet?
28. mars arrangerer HL-senteret lærerkurs som tar for seg hverdagsrasisme og hvordan lærere kan snakke om hverdagsrasisme med sine elever. Kurset tar utgangspunkt i senterets nye utstilling "U/synlig - hverdagsrasisme i Norge" og vil presentere både faglig påfyll om temaet og diskutere konkrete pedagogiske tilnærminger og didaktisk metodikk. Kurset er beregnet for lærere fra barneskolen (mellomtrinnet), ungdomskolen og videregående skole.

Foto: Martin Johannessen