torsdag 17. mars 2022

Dialogisk pedagogikk: - Å lytte og delta konstruktivt i dialog krever trening, hevder professor Olga Dysthe



Dialogisk pedagogikk er en måte å tenke på som setter møtet mellom elev og lærer i sentrum. For det er der læringen foregår; i møtet mellom mennesker.

Dialogisk pedagogikk er en grunnleggende dialogisk og utforskende holdning til det å undervise og lære i alle fag.

Alle barn er forskjellige. Alle elever er ulike. Derfor må vi ta utgangspunkt i barna og hva de allerede kan for å drive tilpasset undervisning. Vi må navigere med elevene som kompass.

Tilpasset opplæring er viktig. Man kan ikke behandle ulike elever likt. Dersom målet er at alle skal nå så langt som mulig, så må elevene behandles forskjellig.

Og selv om du baserer deg på tradisjonelle metoder eller mer progressiv pedagogikk må det bli skreddersøm. Du må tilpasse undervisninga til det enkelte barnet.

Er det tidkrevende? Javisst er det tidkrevende. Men vi har tid. Det tar 10 år å bli ferdig med grunnskolen. Det er hva vi gjør i klasserommet som er viktig.

- Å lytte og delta konstruktivt i dialog krever trening. En må også beherske kunsten å møte motstand, sier professor emerita Olga Dysthe (Universitetet i Bergen).

- Dialogisk pedagogikk er en grunnleggende holdning til det å undervise, der en åpner opp for flerstemmighet, undring, tvil, motforestillinger og videretenkning, sier hun.

Og som med alt annet du vil blir god på, må du øve, øve og øve litt til.

Olga Dysthe snakker om dialogisk pedagogikk - hva, hvorfor og hvordan - i denne episoden av Akedemisk lunsj. Podcasten er er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket i Bergen, Bergen Offentlige Bibliotek, Høgskulen på Vestlandet og Norges handelshøyskole.


Dialogisk pedagogikk er ikke en enkelt fastlagt retning som innebærer én bestemt didaktisk metode, men et overordnet pedagogisk prinsipp som skal prege alt arbeid på skolen. I dialogisk pedagogikk ligger at kunnskap oppstår i møtet mellom mennesker:

  • Læring foregår i et møte mellom elever og lærere og mellom elever
  • Læreren har et bevisst forhold til sin sterke posisjon i møte med eleven og søker å unngå manipulasjon
  • Elevene er bevisste på og trygge på at læreren vil veilede dem mot mer kunnskap og hjelpe dem til å få brukt sitt potensiale
  • Eleven kommer med reelle bidrag i læringsprosessen som blir verdsatt av læreren
  • Åpenhet og tillit er grunntonen i læringssituasjonene
  • Lærerne har som grunnholdning at elevene kan og vil lære og kan og vil ta ansvar, altså at elevene kan og vil myndiggjøres
  • Lærerne har respekt for hver enkelt elev som grunnholdning
  • Elevene har som grunnholdning at lærerne respekterer dem
  • Foreldre og lærere jobber begge for å fremme samarbeid mellom hjem og skole, tilstreber å ha en respektfull dialog og er seg bevisst sine ulike roller og ulike kunnskaper og referanserammer

Derfor må du som lærer beherske forskjellige faglige tilnærminger og metoder. Sånn unngår du at eleven tilpasser seg metoden. For å utvikle elevenes potensiale må du tilpasse undervisninga!

Kunsten å lytte
For å kunne være i fruktbar dialog med elevene våre må vi lære oss kunsten å lytte.

- Først handler det om kunsten å lytte, sier Olga Dysthe. Når alle bare er opptatt av å få sagt sitt uten å lytte på andres synspunkter, lærer vi mindre.

- Ekkokammer er en alvorlig trussel mot demokratiet. Vi må lære elever og studenter å vise respekt for de som tenker annerledes, og se på uenighet som en ressurs, også faglig. Dette er forutsetning for den kreativitet som trengs i dag dersom barn og unge skal få en god fremtid.

Prosessorientert skriving
Olga Dysthe og jeg er helt enig når hun sier at vi lærer best i fellesskap, i dialog og diskusjon med andre. Dette burde være grunnholdningen i alle klasserom.

Prosessorientert skriving er en god metode å bruke dersom du skal bli bedre til å skrive og produsere tekster. Metoden kan brukes på fagtekster, fortellinger, dikt og alle andre former for tekstproduksjon i skolen. Prosessorientert skriving er dialogisk pedagogikk i praksis.

Prosessorientert skriving defineres på forskellige måter, men kjernen er at teksten utvikles gjennom flere skrivefaser, med vurdering underveis. Dette kan skje mellom elev og lærer, men også involvere flere elever som vurderer hverandres tekst.

- Skriving hjelper elever og studenter å tenke. Tekst som er skrevet, kan alltid forbedres og danne grunnlag for videre tenkning, sier hun. Selv om formen er dialogisk, kan veiledning fremdeles være svært autoritativ og til forveksling lik retting.

I dette blogginnlegget beskriver jeg åtte punkter til prosessorientert skriving:
  1. Idéfase
  2. Idéutforming
  3. Respons
  4. Første utkast - “kladd”
  5. Finpuss og klargjøring
  6. Sluttføring
  7. Utgivelse/innlevering
  8. Vurdering og evaluering

Illustrasjon: Flickr/Jurgen Appelo

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.