10 undervisningsopplegg om konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteori er en teori hvor noe forklares som resultat av en konspirasjon; forestilling om at noe er resultat av en sammensvergelse.

Konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda.

Konspirasjonsteorier er ofte gode historier det er gøy å tro på - og som kan være vanskelig å skjønne at ikke er sanne. Konspirasjonsteorier er det motsatte av kritisk tenkning.



Konspirasjon er en sammensvergelse eller et komplott. En konspirasjon er ofte en hemmelig sammenslutning for å skade noen, eller holde sannheten skjult for allmennheten. En konspirasjonsteori er altså en teori om at det foregår en konspirasjon.

Noen kjennetegn på konspirasjoner er:

• Konspiratorisk tankegang viser ofte til en eller få kilder.
• Konspiratorisk tankegang henter gjerne kilder fra ukjente steder.
• Konspiratorisk tankegang bygger ofte på mistillit.
• Konspiratorisk tankegang anser ofte kritiske spørsmål som angrep.
• Konspiratorisk tankegang legger ofte vekt på at den egentlige sannheten holdes skjult.

Vi snakker ofte om at de finnes tre hovedkategorier: hendelseskonspirasjoner, systemiske konspirasjoner og superkonspirasjoner, som er en slags blanding av de to første.

Her er noen eksempler på konspirasjonsteorier:

Amerikanske myndigheter planla 9/11

Romvesner har landet på jorden

Holocaust er en løgn

Månelandingen i 1969 skjedde ikke på ordentlig

Qanon - verden er styrt av pedofile

Konspirasjonsteorien Eurabia

Her er 10 undervisningsopplegg om konspirasjonsteorier:

1. Tenk.Faktisk: Konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteorier kan være spennende historier, og vi har eksempler på at de kan gi store konsekvenser. Men hvordan kan vi kjenne igjen en konspirasjonsteori?

2. DEMBRA: "Infodemi"? Rykter, falske nyheter og konspirasjonsteorier om koronapandemien
Målet med opplegget er å gi elevene kjennskap til begrepene feilinformasjon og infodemi. Opplegget er delt i tre deler.

Du finner flere beslektede undervisningsopplegg fra DEMBRA her.

3. Skolestudio: Lær mer om konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteorier kan by på underholdende historier. Det å lete etter sammenhenger og forklaringer er dessuten en naturlig del av det å være menneske, og konspirasjonsteorier i ulike former vil derfor alltid eksistere. Men når konspirasjoner blir brukt til å splitte folk eller til å forsvare grusomheter, da kan konspirasjonstenkning bli ordentlig farlig.

4. 22. juliressurser: Konspirasjonsteorier

Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet som kan brukes på mange måter. Du finner gode kilder og ressurser på nettsiden.

5. Faktafyk 2022: Konspirasjonsteorier

Detter er et solid opplegg. Du finner all den informasjonen du trenger i lærerveiledingen over. Den ene delen handler om konspirasjonsteorier og algoritmer, den andre er knyttet til 22. juli.

6. Fagbokforlaget: Hatprat og konspirasjonsteorier som trusler mot demokratiet

Internett og nye digitale plattformer og apper gir flere aktører makt på en måte som aldri før har vært mulig. Aldri før har det vært enklere å si sin mening, diskutere med andre eller å slippe til flere ulike avsendere i et stadig større mediemangfold. Likevel fører også denne utviklingen med seg noen utfordringer for demokratiet.

7. Undervis.no: Konspirasjonsteorier

Hensikten er å gi elevene innsikt i kjennetegn på konspirasjonsteorier, hvordan konspirasjonsteorier blir fremstilt, innblikk i hvorfor noen er mer tilbøyelige til å tro på slike teorier enn andre, hvilke konsekvenser konspirasjonsteorier kan føre til og øve de i å tenke kritisk rundt det de leser, ser og hører.

8. Læringsbanken: Jorden er flat og andre verdenskrig har ikke skjedd!

Opplegget tar utgangspunkt i konspirasjonsteorier der målet at elevene skal få innsikt i viktigheten av god kildekritikk og kritisk tenkning.

9. Aschehoug undervisning: Konspirasjonsteorier og kritisk tenkning

Dette undervisningsopplegget er knyttet til artikkelen "Konspirasjonsteori og kritisk tenkning" av Asbjørn Dyrendal som ligger på Aunivers.no. Det anbefales at elevene leser den før de går i gang med oppgavene nedenfor.

10. Folk og forsvar: Falske nyheter

Falske nyheter er et begrep som først og fremst brukes om nyhetslignende saker som bevisst sprer desinformasjon, propaganda, konspirasjonsteorier eller lignende. Der det tidligere kun var mediehus med ansvarlige redaktører som stod for nyhetssaker, er det nå mulig for alle å være "journalister" via Internett og sosiale medier.

Andre ressurser og informasjonsmateriell:

22. juli-senteret: Konspirasjonsteorier

Jødisk museum: Konspirasjon

HL-Senteret: Konspirasjonsteorier. Enkle forklaringer på en kompleks verden?

NDLA: Film: Konspirasjonsteoriar
Var det amerikanske myndigheiter som stod bak terrorangrepa i USA 9/11? Ønskjer muslimane å overta Europa? Det kan oppstå alternative teoriar i etterkant av store hendingar og fenomen. Få svar på kva, korleis og kvifor i denne filmen.

Store norske leksikon: Konspirasjonsteori

WikiPedia: Konspirasjonsteori

Ublogg: Konspirasjonsteorier er det stikk motsatte av kritisk tenkning

Samfunnsviteren: Konspirasjonsteorier skaper mistillitssamfunn

Lærerbloggen: Hva er kritisk tenkning? (undervisningsopplegg)

Nysgjerrigper: Konspirasjonsteorier og farlige rykter

Asbjørn Dyrendal og Terje Emberland: Hva er konspirasjonsteorier

Dette er et boktips. Det er nødvendig å kjenne konspirasjonstenkningens mekanismer for å forstå mange av historiens mørkeste hendelser. Men også for å forstå samtiden: konspirasjonsteorier gjennomsyrer for eksempel verdensbildet til massemorderen fra 22. juli 2011.

Transit magasin: En ny verdensorden. Konspirasjonsteoriene rundt FNs utviklingsagenda – Agenda 21

Forskning.no: Nå vet forskerne mer om hvem som tror på konspirasjons­teorier

NRK: Stor europeisk studie: Dette har konspirasjonsteoretikere ofte til felles

NRK: Slik kjenner du igjen en konspirasjonsteori
Lever Hitler? Er jorda flat? Kan vaksiner gi autisme? Vi tviler, frykter og søker bekreftelse på internett. Hvordan vet vi om det vi leser er sant?

NRK: Folkeopplysningen – Konspirasjonen

NRK: Trygdekontoret – Propaganda spessial

NRK: Urix (29. sep. 2021) – Konspirasjonsteoriene

Schrödingers Katt: 9/11 konspirasjonsteori

Flere undervisningsopplegg:

10 undervissningsopplegg om rasisme

10 undervissningsopplegg om likestilling

10 undervisningsopplegg om ytringsfrihet

10 undervisningsopplegg om menneskerettigheter

10 undervisningsopplegg om demokrati

Podcast

I denne episoden av Lektor Lomsdalens innfall snakker Christian Lomsdalen med Kjetil Braut Simonsen. Simonsen er forsker ved Jødisk Museum i Oslo, og han har særlig arbeidet med antisemittismens og høyreekstremismens historie:

Bilde: Pxfuel

10 undervisningsopplegg om konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteori er en teori hvor noe forklares som resultat av en konspirasjon; forestilling om at noe er resultat av en sammensvergelse.

Konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda.

Konspirasjonsteorier er ofte gode historier det er gøy å tro på - og som kan være vanskelig å skjønne at ikke er sanne. Konspirasjonsteorier er det motsatte av kritisk tenkning.



Konspirasjon er en sammensvergelse eller et komplott. En konspirasjon er ofte en hemmelig sammenslutning for å skade noen, eller holde sannheten skjult for allmennheten. En konspirasjonsteori er altså en teori om at det foregår en konspirasjon.

Noen kjennetegn på konspirasjoner er:

• Konspiratorisk tankegang viser ofte til en eller få kilder.
• Konspiratorisk tankegang henter gjerne kilder fra ukjente steder.
• Konspiratorisk tankegang bygger ofte på mistillit.
• Konspiratorisk tankegang anser ofte kritiske spørsmål som angrep.
• Konspiratorisk tankegang legger ofte vekt på at den egentlige sannheten holdes skjult.

Vi snakker ofte om at de finnes tre hovedkategorier: hendelseskonspirasjoner, systemiske konspirasjoner og superkonspirasjoner, som er en slags blanding av de to første.

Her er noen eksempler på konspirasjonsteorier:

Amerikanske myndigheter planla 9/11

Romvesner har landet på jorden

Holocaust er en løgn

Månelandingen i 1969 skjedde ikke på ordentlig

Qanon - verden er styrt av pedofile

Konspirasjonsteorien Eurabia

Her er 10 undervisningsopplegg om konspirasjonsteorier:

1. Tenk.Faktisk: Konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteorier kan være spennende historier, og vi har eksempler på at de kan gi store konsekvenser. Men hvordan kan vi kjenne igjen en konspirasjonsteori?

2. DEMBRA: "Infodemi"? Rykter, falske nyheter og konspirasjonsteorier om koronapandemien
Målet med opplegget er å gi elevene kjennskap til begrepene feilinformasjon og infodemi. Opplegget er delt i tre deler.

Du finner flere beslektede undervisningsopplegg fra DEMBRA her.

3. Skolestudio: Lær mer om konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteorier kan by på underholdende historier. Det å lete etter sammenhenger og forklaringer er dessuten en naturlig del av det å være menneske, og konspirasjonsteorier i ulike former vil derfor alltid eksistere. Men når konspirasjoner blir brukt til å splitte folk eller til å forsvare grusomheter, da kan konspirasjonstenkning bli ordentlig farlig.

4. 22. juliressurser: Konspirasjonsteorier

Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet som kan brukes på mange måter. Du finner gode kilder og ressurser på nettsiden.

5. Faktafyk 2022: Konspirasjonsteorier

Detter er et solid opplegg. Du finner all den informasjonen du trenger i lærerveiledingen over. Den ene delen handler om konspirasjonsteorier og algoritmer, den andre er knyttet til 22. juli.

6. Fagbokforlaget: Hatprat og konspirasjonsteorier som trusler mot demokratiet

Internett og nye digitale plattformer og apper gir flere aktører makt på en måte som aldri før har vært mulig. Aldri før har det vært enklere å si sin mening, diskutere med andre eller å slippe til flere ulike avsendere i et stadig større mediemangfold. Likevel fører også denne utviklingen med seg noen utfordringer for demokratiet.

7. Undervis.no: Konspirasjonsteorier

Hensikten er å gi elevene innsikt i kjennetegn på konspirasjonsteorier, hvordan konspirasjonsteorier blir fremstilt, innblikk i hvorfor noen er mer tilbøyelige til å tro på slike teorier enn andre, hvilke konsekvenser konspirasjonsteorier kan føre til og øve de i å tenke kritisk rundt det de leser, ser og hører.

8. Læringsbanken: Jorden er flat og andre verdenskrig har ikke skjedd!

Opplegget tar utgangspunkt i konspirasjonsteorier der målet at elevene skal få innsikt i viktigheten av god kildekritikk og kritisk tenkning.

9. Aschehoug undervisning: Konspirasjonsteorier og kritisk tenkning

Dette undervisningsopplegget er knyttet til artikkelen "Konspirasjonsteori og kritisk tenkning" av Asbjørn Dyrendal som ligger på Aunivers.no. Det anbefales at elevene leser den før de går i gang med oppgavene nedenfor.

10. Folk og forsvar: Falske nyheter

Falske nyheter er et begrep som først og fremst brukes om nyhetslignende saker som bevisst sprer desinformasjon, propaganda, konspirasjonsteorier eller lignende. Der det tidligere kun var mediehus med ansvarlige redaktører som stod for nyhetssaker, er det nå mulig for alle å være "journalister" via Internett og sosiale medier.

Andre ressurser og informasjonsmateriell:

22. juli-senteret: Konspirasjonsteorier

Jødisk museum: Konspirasjon

HL-Senteret: Konspirasjonsteorier. Enkle forklaringer på en kompleks verden?

NDLA: Film: Konspirasjonsteoriar
Var det amerikanske myndigheiter som stod bak terrorangrepa i USA 9/11? Ønskjer muslimane å overta Europa? Det kan oppstå alternative teoriar i etterkant av store hendingar og fenomen. Få svar på kva, korleis og kvifor i denne filmen.

Store norske leksikon: Konspirasjonsteori

WikiPedia: Konspirasjonsteori

Ublogg: Konspirasjonsteorier er det stikk motsatte av kritisk tenkning

Samfunnsviteren: Konspirasjonsteorier skaper mistillitssamfunn

Lærerbloggen: Hva er kritisk tenkning? (undervisningsopplegg)

Nysgjerrigper: Konspirasjonsteorier og farlige rykter

Asbjørn Dyrendal og Terje Emberland: Hva er konspirasjonsteorier

Dette er et boktips. Det er nødvendig å kjenne konspirasjonstenkningens mekanismer for å forstå mange av historiens mørkeste hendelser. Men også for å forstå samtiden: konspirasjonsteorier gjennomsyrer for eksempel verdensbildet til massemorderen fra 22. juli 2011.

Transit magasin: En ny verdensorden. Konspirasjonsteoriene rundt FNs utviklingsagenda – Agenda 21

Forskning.no: Nå vet forskerne mer om hvem som tror på konspirasjons­teorier

NRK: Stor europeisk studie: Dette har konspirasjonsteoretikere ofte til felles

NRK: Slik kjenner du igjen en konspirasjonsteori
Lever Hitler? Er jorda flat? Kan vaksiner gi autisme? Vi tviler, frykter og søker bekreftelse på internett. Hvordan vet vi om det vi leser er sant?

NRK: Folkeopplysningen – Konspirasjonen

NRK: Trygdekontoret – Propaganda spessial

NRK: Urix (29. sep. 2021) – Konspirasjonsteoriene

Schrödingers Katt: 9/11 konspirasjonsteori

Flere undervisningsopplegg:

10 undervissningsopplegg om rasisme

10 undervissningsopplegg om likestilling

10 undervisningsopplegg om ytringsfrihet

10 undervisningsopplegg om menneskerettigheter

10 undervisningsopplegg om demokrati

Podcast

I denne episoden av Lektor Lomsdalens innfall snakker Christian Lomsdalen med Kjetil Braut Simonsen. Simonsen er forsker ved Jødisk Museum i Oslo, og han har særlig arbeidet med antisemittismens og høyreekstremismens historie:

Bilde: Pxfuel

Rekk opp hånda! ep. 194: - Alle skolefraværssaker kan løses, sier Sara Eline Eide

Saker som gjelder skolefravær, skolevegring, skoleangst kan være en utfordring å jobbe med. Det er ofte vanskelig og lykkes! Er det sånn at alle skolefraværssaker kan løses? Er målet for alle elevene det gjelder, skal være å komme tilbake til skolen?

-Troen på egen mestring kommer når mestring blir en naturlig del av skolehverdagen, sier Sara Eline Eide.

Hun er forfatter, foredragsholder og coach gjennom sitt eget firma UngOppvekst. Nå er hun aktuell med boka "Skolefravær" (Cappelen Damm Akademisk, 2022).

Sara Eline Eide har jobbet som miljøarbeider i skolen. Hun har mange års erfaring fra barnehage og skole og er spesielt opptatt av barn- og unges psykiske helse og betydningen av den gode relasjonen. Hun er utdannet barne- og ungdomsarbeider, og har studert spesialpedagogikk.

Skolefravær - skolevegring - skoleangst: hvilket begrep er mest egnet og hvorfor? Min egen erfaring med skolefraværssaker er at de er komplekse og vanskelige å løse. Kan alle saker løses? - Ja, mener Sara Eline Eide.

- Målet er at eleven sitter igjen med en god selvfølelse og at vi tar bort skamfølelsen, sier hun.

Uansett hvordan vi definerer skolevegring, handler det om enkeltmennesker som trenger aksept og forståelse for sin situasjon.

Hvordan bør lærere og skolen jobbe med elevene sånn at vi kan komme frem til en felles forståelse og til de tiltakene som virker? Det snakker vi om i ukens episode av Rekk opp hånda. Stikkord er å ha en undersøkende holdning:

- Skal vi lykkes i å bringe elever med skolefravær tilbake til skolen, må vi undersøke hva som fører til elevens opplevelse av utenforskap.

- Vi har alle et behov for å oppleve at vi har verdi for det fellesskapet vi er en del av. Skal vi lykkes i å bringe elever med skolefravær tilbake til skolen, må vi undersøke hva som fører til elevens opplevelse av utenforskap.

Les også:

De første tegnene på skolevegring (Psykologisk, 2020)

Skolefravær – en felles utfordring (Sara Eline Eide i Fagsnakk, Cappelen Damm, 2022)

Skolevegrerne (NRK, 2022)

Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 194: - Alle skolefraværssaker kan løses, sier Sara Eline Eide

Saker som gjelder skolefravær, skolevegring, skoleangst kan være en utfordring å jobbe med. Det er ofte vanskelig og lykkes! Er det sånn at alle skolefraværssaker kan løses? Er målet for alle elevene det gjelder, skal være å komme tilbake til skolen?

-Troen på egen mestring kommer når mestring blir en naturlig del av skolehverdagen, sier Sara Eline Eide.

Hun er forfatter, foredragsholder og coach gjennom sitt eget firma UngOppvekst. Nå er hun aktuell med boka "Skolefravær" (Cappelen Damm Akademisk, 2022).

Sara Eline Eide har jobbet som miljøarbeider i skolen. Hun har mange års erfaring fra barnehage og skole og er spesielt opptatt av barn- og unges psykiske helse og betydningen av den gode relasjonen. Hun er utdannet barne- og ungdomsarbeider, og har studert spesialpedagogikk.

Skolefravær - skolevegring - skoleangst: hvilket begrep er mest egnet og hvorfor? Min egen erfaring med skolefraværssaker er at de er komplekse og vanskelige å løse. Kan alle saker løses? - Ja, mener Sara Eline Eide.

- Målet er at eleven sitter igjen med en god selvfølelse og at vi tar bort skamfølelsen, sier hun.

Uansett hvordan vi definerer skolevegring, handler det om enkeltmennesker som trenger aksept og forståelse for sin situasjon.

Hvordan bør lærere og skolen jobbe med elevene sånn at vi kan komme frem til en felles forståelse og til de tiltakene som virker? Det snakker vi om i ukens episode av Rekk opp hånda. Stikkord er å ha en undersøkende holdning:

- Skal vi lykkes i å bringe elever med skolefravær tilbake til skolen, må vi undersøke hva som fører til elevens opplevelse av utenforskap.

- Vi har alle et behov for å oppleve at vi har verdi for det fellesskapet vi er en del av. Skal vi lykkes i å bringe elever med skolefravær tilbake til skolen, må vi undersøke hva som fører til elevens opplevelse av utenforskap.

Les også:

De første tegnene på skolevegring (Psykologisk, 2020)

Skolefravær – en felles utfordring (Sara Eline Eide i Fagsnakk, Cappelen Damm, 2022)

Skolevegrerne (NRK, 2022)

Foto: Magnus Andersen/Både Og

10 undervisningsopplegg om demokrati

Overordnet del av læreplanverket slår fast at skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis:

Opplæringen skal fremme oppslutning om demokratiske verdier og demokratiet som styreform. Den skal gi elevene forståelse for demokratiets spilleregler og betydningen av å holde disse i hevd. Å delta i samfunnet innebærer å respektere og slutte opp om grunnleggende demokratiske verdier som gjensidig respekt, toleranse, den enkeltes tros- og ytringsfrihet og frie valg. Demokratiske verdier må fremmes gjennom aktiv deltakelse i hele opplæringsløpet.

Demokrati og medborgerskap er også et tverrfaglig tema som skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser.

Demokrati er mer enn en styreform. Det er også et grunnleggende tankesett. Skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere, og gi dem kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge.

På Stortingets undervisningsressurser til skolen finner du tekster, filmer og oppgaver, som dekker ulike temaer knyttet til demokrati, politikk og historie.

Her finner du 10 undervisningsopplegg om demokrati:

1. Dembra: Demokrati, medborgerskap og kritisk tenkning

Hva vil det si at demokratiske verdier kan være en motvekt mot fordommer og diskriminering? Her kan du finne stoff om hva det vil si å legge til rette for kritisk tenkning og dannelse til demokratisk medborgerskap, samt undervisningsopplegg som fremmer likeverdig samhandling og refleksjon.

2. Global Skole: Demokratiet i krise?

Undervisningsopplegget inneholder artikler, filmer og bakgrunnsstoff om utfordringene for det liberale demokratiet, og demokratiets stilling i verden. Det blir satt i sammenheng med hva som kjennetegner et fungerende demokrati.

3. Global Skole: Demokrati og medborgerskap

Undervisningsopplegg med demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema på Global skole gir elevene kunnskap om menneskerettigheter og demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler i et internasjonalt perspektiv. De skal også legge vekt på å motivere, og vise muligheter, til engasjement og deltagelse i samfunnet.

4. Redd Barna: Undervisningsopplegg i demokrati

Her finner du undervisningsmateriell til 5.-10. trinn innenfor temaene demokrati, valg, politiske partier og nasjonaldager. Materiellet kan brukes for å gi elevene kunnskap om og øvelse i demokrati.

5. Min Stemme: Lær om demokrati i skolen

Ta utgangspunkt i elevenes skolehverdag og lær dem om demokrati. Bevisstgjør elevene på deres samhandling og meningsytringer i og utenfor klasserommet på skolen, og få dem til å forstå hva demokrati egentlig er!

6. Demokrativerkstedet på Utøya: Undervisningsopplegg
Her finner du en rekke opplegg knyttet til demokratisk læring. Undervisningsoppleggene kan brukes i forkant eller etterkant av et besøk i Demokrativersktedet på Utøya, eller dersom du ønsker å ta opp spørsmål knyttet til 22. juli, demokrati og medborgerskap med klassen din, i Elevrådet på skolen, i ungdomsrådet eller på fritidsklubben.

7. Undervisningsplan: Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen

Det tverrfalige temaet, demokrati og medborgerskap, åpner opp for mange spennende innfallsvinkler til undervisningen. Undervisningsplan har samlet våre tanker og forslag til hvordan du kan jobbe med demokrati og medborgerskap sammen med dine elever.

8. Norsk senter for forskningsdata (NSD): Ungdom og valgdeltakelse = Demokrati?

For vgs. Undervisningsopplegget om ungdommer og valgdeltakelse er i særdeleshet knyttet opp til det tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap i ny overordnet del av Fagfornyelsen, men opplegget reflekterer også opplæringens verdigrunnlag gjennom sitt fokus på utforskertrang samt vitenskapelig tenkning og metode.

9. Skrivesenteret: Slik styres Norge

Stortingsvalg er grunnsteinen i demokratiet vårt, og hvert fjerde år velges 169 representanter til Stortinget for å ta viktige beslutninger på vegne av hele samfunnet. Hva kan elevene dine om styresettet og valgordningen i Norge?

I denne ressursen skisserer de hvordan du som lærer kan legge til rette for en helhetlig skriveprosess i samfunnsfag, der elevene bruker skriving for å utvikle og presentere kunnskap om styresettet i Norge.

10. Nyskolen i Oslo: Læreplan i demokrati og demokratisk deltagelse

Nyskolen i Oslo er godkjent av Utdanningsdirektoratet som en profilskole, med demokrati og demokratisk deltagelse som profil. Det betyr at vi må ha en egen læreplan i demokrati. Hensikten er å gi elevene opplæring i demokrati, og praktisering av demokrati.

I denne episoden snakker jeg med Sunniva Sandanger, som er daglig leder på Nyskolen i Oslo. Hun var også med å starte Nyskolen tilbake i 2004, og har sammen med alle de ansatte formulert den nye læreplanen i demokrati.

Bonus:

NDLA: Antikken og demokrati

I denne oppgaven skal du jobbe med å sammenligne det moderne demokratiet opp mot demokratiet i antikken.

Boklister - demokrati og medborgerskap

Demokrati og medborgerskap (Foreningen !les): Som tverrfaglig tema i skolen skal "demokrati og medborgerskap gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser". Foreningen !les har samlet et utvalg boktips for ulike aldersgrupper som kan passe inn i temaet.

Bøker om demokrati og medborgerskap (Søvberget): Mye av skjønnlitteraturen og faglitteraturen på denne listen kan være et godt utgangspunkt for å få innsikt i utfordringer for demokratiet og hvorfor demokratiet ikke kan tas for gitt, at det må utvikles og vedlikeholdes.

Flere undervisningsopplegg:

10 undervisningsopplegg om rasisme

10 undervisningsopplegg om likestilling

10 undervisningsopplegg om ytringsfrihet

10 undervisningsopplegg om menneskerettigheter

Bilde: Pixabay

10 undervisningsopplegg om demokrati

Overordnet del av læreplanverket slår fast at skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis:

Opplæringen skal fremme oppslutning om demokratiske verdier og demokratiet som styreform. Den skal gi elevene forståelse for demokratiets spilleregler og betydningen av å holde disse i hevd. Å delta i samfunnet innebærer å respektere og slutte opp om grunnleggende demokratiske verdier som gjensidig respekt, toleranse, den enkeltes tros- og ytringsfrihet og frie valg. Demokratiske verdier må fremmes gjennom aktiv deltakelse i hele opplæringsløpet.

Demokrati og medborgerskap er også et tverrfaglig tema som skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser.

Demokrati er mer enn en styreform. Det er også et grunnleggende tankesett. Skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere, og gi dem kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge.

På Stortingets undervisningsressurser til skolen finner du tekster, filmer og oppgaver, som dekker ulike temaer knyttet til demokrati, politikk og historie.

Her finner du 10 undervisningsopplegg om demokrati:

1. Dembra: Demokrati, medborgerskap og kritisk tenkning

Hva vil det si at demokratiske verdier kan være en motvekt mot fordommer og diskriminering? Her kan du finne stoff om hva det vil si å legge til rette for kritisk tenkning og dannelse til demokratisk medborgerskap, samt undervisningsopplegg som fremmer likeverdig samhandling og refleksjon.

2. Global Skole: Demokratiet i krise?

Undervisningsopplegget inneholder artikler, filmer og bakgrunnsstoff om utfordringene for det liberale demokratiet, og demokratiets stilling i verden. Det blir satt i sammenheng med hva som kjennetegner et fungerende demokrati.

3. Global Skole: Demokrati og medborgerskap

Undervisningsopplegg med demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema på Global skole gir elevene kunnskap om menneskerettigheter og demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler i et internasjonalt perspektiv. De skal også legge vekt på å motivere, og vise muligheter, til engasjement og deltagelse i samfunnet.

4. Redd Barna: Undervisningsopplegg i demokrati

Her finner du undervisningsmateriell til 5.-10. trinn innenfor temaene demokrati, valg, politiske partier og nasjonaldager. Materiellet kan brukes for å gi elevene kunnskap om og øvelse i demokrati.

5. Min Stemme: Lær om demokrati i skolen

Ta utgangspunkt i elevenes skolehverdag og lær dem om demokrati. Bevisstgjør elevene på deres samhandling og meningsytringer i og utenfor klasserommet på skolen, og få dem til å forstå hva demokrati egentlig er!

6. Demokrativerkstedet på Utøya: Undervisningsopplegg
Her finner du en rekke opplegg knyttet til demokratisk læring. Undervisningsoppleggene kan brukes i forkant eller etterkant av et besøk i Demokrativersktedet på Utøya, eller dersom du ønsker å ta opp spørsmål knyttet til 22. juli, demokrati og medborgerskap med klassen din, i Elevrådet på skolen, i ungdomsrådet eller på fritidsklubben.

7. Undervisningsplan: Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen

Det tverrfalige temaet, demokrati og medborgerskap, åpner opp for mange spennende innfallsvinkler til undervisningen. Undervisningsplan har samlet våre tanker og forslag til hvordan du kan jobbe med demokrati og medborgerskap sammen med dine elever.

8. Norsk senter for forskningsdata (NSD): Ungdom og valgdeltakelse = Demokrati?

For vgs. Undervisningsopplegget om ungdommer og valgdeltakelse er i særdeleshet knyttet opp til det tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap i ny overordnet del av Fagfornyelsen, men opplegget reflekterer også opplæringens verdigrunnlag gjennom sitt fokus på utforskertrang samt vitenskapelig tenkning og metode.

9. Skrivesenteret: Slik styres Norge

Stortingsvalg er grunnsteinen i demokratiet vårt, og hvert fjerde år velges 169 representanter til Stortinget for å ta viktige beslutninger på vegne av hele samfunnet. Hva kan elevene dine om styresettet og valgordningen i Norge?

I denne ressursen skisserer de hvordan du som lærer kan legge til rette for en helhetlig skriveprosess i samfunnsfag, der elevene bruker skriving for å utvikle og presentere kunnskap om styresettet i Norge.

10. Nyskolen i Oslo: Læreplan i demokrati og demokratisk deltagelse

Nyskolen i Oslo er godkjent av Utdanningsdirektoratet som en profilskole, med demokrati og demokratisk deltagelse som profil. Det betyr at vi må ha en egen læreplan i demokrati. Hensikten er å gi elevene opplæring i demokrati, og praktisering av demokrati.

I denne episoden snakker jeg med Sunniva Sandanger, som er daglig leder på Nyskolen i Oslo. Hun var også med å starte Nyskolen tilbake i 2004, og har sammen med alle de ansatte formulert den nye læreplanen i demokrati.

Bonus:

NDLA: Antikken og demokrati

I denne oppgaven skal du jobbe med å sammenligne det moderne demokratiet opp mot demokratiet i antikken.

Boklister - demokrati og medborgerskap

Demokrati og medborgerskap (Foreningen !les): Som tverrfaglig tema i skolen skal "demokrati og medborgerskap gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser". Foreningen !les har samlet et utvalg boktips for ulike aldersgrupper som kan passe inn i temaet.

Bøker om demokrati og medborgerskap (Søvberget): Mye av skjønnlitteraturen og faglitteraturen på denne listen kan være et godt utgangspunkt for å få innsikt i utfordringer for demokratiet og hvorfor demokratiet ikke kan tas for gitt, at det må utvikles og vedlikeholdes.

Flere undervisningsopplegg:

10 undervisningsopplegg om rasisme

10 undervisningsopplegg om likestilling

10 undervisningsopplegg om ytringsfrihet

10 undervisningsopplegg om menneskerettigheter

Bilde: Pixabay

10 undervisningsopplegg om menneskerettigheter

Overordnet del av læreplanverket slår fast at skolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten.

Menneskerettighetene har sitt grunnlag i menneskeverdet og er en viktig del av fundamentet for rettsstaten. De bygger på universelle verdier som gjelder for alle uansett hvem de er, hvor de kommer fra, og hvor de befinner seg. Barnekonvensjonen er en del av menneskerettighetene og gir barn og unge et særlig vern. Opplæringen må være i samsvar med menneskerettighetene, samtidig som elevene skal tilegne seg kunnskap om menneskerettighetene.

Demokrati og demokratiske holdninger er dermed noe vi skal etterstrebe i skolen og i klasserommet. Alle mennesker er like mye verdt uansett bakgrunn.

Her finner du 10 undervisningsopplegg om mennesekerettigheter:

1. FN-Sambandet: Menneskerettigheter og demokrati (8-10)

Oppgavene tydeliggjør hvordan menneskerettighetene og demokrati utfyller og forsterker hverandre.

Målet med oppgavene er å:

• få forståelse av hva verdenserklæringen om menneskerettighetene er og hvem de 30 artiklene gjelder for
• se sammenhengen mellom demokrati og menneskerettigheter
• gi elevene handlingskompetanse for en bærekraftig utvikling og gi dem trening i kritisk tenkning, systemforståelse, kreativitet, kommunikasjon, samarbeid og problemløsing

Oppgavene er differensierte og oppgave A-D passer best for ungdomsskoletrinnet. Videregående skole kan i tillegg gjennomføre oppgave E-G.

2. FN-Sambandet: Menneskerettigheter for mellomtrinnet
Undervisningsopplegget skal lære elevene hva menneskerettighetene er og at dette er rettigheter alle har, uavhengig av kjønn, alder, religion, legning eller nasjonalitet.

3. FN-Sambandet: Verdenserklæringen om menneskerettigheter (8-10)

I dette tverrfaglige undervisningsopplegget vil elevene lære om menneskerettigheter knyttet opp mot FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.

4. Amnesty: Menneskerettighetene (8-10)

Undervisningsmaterialet setter fokus på menneskerettighetserklæringen, dens historie og dens betydning for individet. Målgruppen for opplegget er elever på ungdomstrinnet.

Hensikten med opplegget er å utforske og beskrive hvordan menneske- og urfolksrettigheter og andre internasjonale avtaler og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til mennesker, likestilling og likeverd.

5. Global Skole: Menneskerettigheter

Her finner du flere undervisningsopplegg om emner knyttet til menneskerettigheter. Slik som barnerettigheter, menneskehandel og slaveri, kvinners rettigheter og demokrati og ytringsfrihet.

Oppleggene er sortert etter 1.-4. trinn, mellomtrinnet, ungdomstrinnet og videregående.

6. UNICEF: Undervisningsopplegg om barnerettighetene

FNs barnekonvensjon forplikter myndighetene til å gjøre alle barn (og voksne) kjent med innholdet i konvensjonen. Dette ansvaret er blant annet delegert til deg som lærer i skole og barnehage gjennom læreplanverk og rammeplan. Her finner du flere gode opplegg som både gir barna kunnskap og mulighet til refleksjon.

7. Elevkanalen: Oppgaver om menneskerettigheter

Her finner du et sett med oppgaver knyttet til menneskerettighetserklæringen

8. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM): Oppgaver om menneskerettighetene (8-10) 

Her finner du 14 ulike oppgaver om menneskerettighetene som alle kan gjennomføres i løpet av 60 minutter. Oppgavene er beregnet til ungdomstrinnet.

9. Røde Kors: Når krigen raser

Når krigen raser består av en rekke undervisningsopplegg om blant annet menneskerettigheter, krig, flukt, våpen og internasjonal humanitærrett. Alt materiellet er gratis, og forankret i fagfornyelsen.

10. Demokrativersksted Utøya: Rettighetstemperaturen

Hvordan står det til med menneskerettighetene på elevenes skoler? I denne øvelsen skal deltakerne kartlegge hvordan menneskerettighetene faktisk respekteres på deres skoler samt lage en handlingsplan for å styrke disse.

Bonus:

UNICEF: Rettighetsskoler
UNICEF Rettighetsskoler forener elever, foreldre og ansatte i et fellesskap som tar utgangspunkt i alle de gode verdiene som er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Skolene vektlegger raushet, respekt, likeverd, engasjement og ansvarsfølelse på en konkret måte i sitt arbeid. Elevmedvirkning står sentralt, og det arbeides systematisk og planmessig med skolens psykososiale miljø.

Å være Rettighetsskole er å drive et langsiktig, skolebasert utviklingsarbeid rotfestet i barnerettighetene. Barn som kjenner egne og andre barns rettigheter og forstår dem i praksis, trives og behandler hverandre med respekt.

Flere undervisningsopplegg:

10 undervissningsopplegg om rasisme

10 undervissningsopplegg om likestilling

10 undervisningsopplegg om ytringsfrihet

Bilde: piqsels

10 undervisningsopplegg om menneskerettigheter

Overordnet del av læreplanverket slår fast at skolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten.

Menneskerettighetene har sitt grunnlag i menneskeverdet og er en viktig del av fundamentet for rettsstaten. De bygger på universelle verdier som gjelder for alle uansett hvem de er, hvor de kommer fra, og hvor de befinner seg. Barnekonvensjonen er en del av menneskerettighetene og gir barn og unge et særlig vern. Opplæringen må være i samsvar med menneskerettighetene, samtidig som elevene skal tilegne seg kunnskap om menneskerettighetene.

Demokrati og demokratiske holdninger er dermed noe vi skal etterstrebe i skolen og i klasserommet. Alle mennesker er like mye verdt uansett bakgrunn.

Her finner du 10 undervisningsopplegg om mennesekerettigheter:

1. FN-Sambandet: Menneskerettigheter og demokrati (8-10)

Oppgavene tydeliggjør hvordan menneskerettighetene og demokrati utfyller og forsterker hverandre.

Målet med oppgavene er å:

• få forståelse av hva verdenserklæringen om menneskerettighetene er og hvem de 30 artiklene gjelder for
• se sammenhengen mellom demokrati og menneskerettigheter
• gi elevene handlingskompetanse for en bærekraftig utvikling og gi dem trening i kritisk tenkning, systemforståelse, kreativitet, kommunikasjon, samarbeid og problemløsing

Oppgavene er differensierte og oppgave A-D passer best for ungdomsskoletrinnet. Videregående skole kan i tillegg gjennomføre oppgave E-G.

2. FN-Sambandet: Menneskerettigheter for mellomtrinnet
Undervisningsopplegget skal lære elevene hva menneskerettighetene er og at dette er rettigheter alle har, uavhengig av kjønn, alder, religion, legning eller nasjonalitet.

3. FN-Sambandet: Verdenserklæringen om menneskerettigheter (8-10)

I dette tverrfaglige undervisningsopplegget vil elevene lære om menneskerettigheter knyttet opp mot FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.

4. Amnesty: Menneskerettighetene (8-10)

Undervisningsmaterialet setter fokus på menneskerettighetserklæringen, dens historie og dens betydning for individet. Målgruppen for opplegget er elever på ungdomstrinnet.

Hensikten med opplegget er å utforske og beskrive hvordan menneske- og urfolksrettigheter og andre internasjonale avtaler og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til mennesker, likestilling og likeverd.

5. Global Skole: Menneskerettigheter

Her finner du flere undervisningsopplegg om emner knyttet til menneskerettigheter. Slik som barnerettigheter, menneskehandel og slaveri, kvinners rettigheter og demokrati og ytringsfrihet.

Oppleggene er sortert etter 1.-4. trinn, mellomtrinnet, ungdomstrinnet og videregående.

6. UNICEF: Undervisningsopplegg om barnerettighetene

FNs barnekonvensjon forplikter myndighetene til å gjøre alle barn (og voksne) kjent med innholdet i konvensjonen. Dette ansvaret er blant annet delegert til deg som lærer i skole og barnehage gjennom læreplanverk og rammeplan. Her finner du flere gode opplegg som både gir barna kunnskap og mulighet til refleksjon.

7. Elevkanalen: Oppgaver om menneskerettigheter

Her finner du et sett med oppgaver knyttet til menneskerettighetserklæringen

8. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM): Oppgaver om menneskerettighetene (8-10) 

Her finner du 14 ulike oppgaver om menneskerettighetene som alle kan gjennomføres i løpet av 60 minutter. Oppgavene er beregnet til ungdomstrinnet.

9. Røde Kors: Når krigen raser

Når krigen raser består av en rekke undervisningsopplegg om blant annet menneskerettigheter, krig, flukt, våpen og internasjonal humanitærrett. Alt materiellet er gratis, og forankret i fagfornyelsen.

10. Demokrativersksted Utøya: Rettighetstemperaturen

Hvordan står det til med menneskerettighetene på elevenes skoler? I denne øvelsen skal deltakerne kartlegge hvordan menneskerettighetene faktisk respekteres på deres skoler samt lage en handlingsplan for å styrke disse.

Bonus:

UNICEF: Rettighetsskoler
UNICEF Rettighetsskoler forener elever, foreldre og ansatte i et fellesskap som tar utgangspunkt i alle de gode verdiene som er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Skolene vektlegger raushet, respekt, likeverd, engasjement og ansvarsfølelse på en konkret måte i sitt arbeid. Elevmedvirkning står sentralt, og det arbeides systematisk og planmessig med skolens psykososiale miljø.

Å være Rettighetsskole er å drive et langsiktig, skolebasert utviklingsarbeid rotfestet i barnerettighetene. Barn som kjenner egne og andre barns rettigheter og forstår dem i praksis, trives og behandler hverandre med respekt.

Flere undervisningsopplegg:

10 undervissningsopplegg om rasisme

10 undervissningsopplegg om likestilling

10 undervisningsopplegg om ytringsfrihet

Bilde: piqsels