onsdag 27. april 2022

10 undervisningsopplegg om konspirasjonsteorier



Konspirasjonsteori er en teori hvor noe forklares som resultat av en konspirasjon; forestilling om at noe er resultat av en sammensvergelse.

Konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda.

Konspirasjonsteorier er ofte gode historier det er gøy å tro på - og som kan være vanskelig å skjønne at ikke er sanne. 
Konspirasjonsteorier er det motsatte av kritisk tenkning.



Konspirasjon er en sammensvergelse eller et komplott. En konspirasjon er ofte en hemmelig sammenslutning for å skade noen, eller holde sannheten skjult for allmennheten. En konspirasjonsteori er altså en teori om at det foregår en konspirasjon.

Noen kjennetegn på konspirasjoner er:
  • Konspiratorisk tankegang viser ofte til en eller få kilder.
  • Konspiratorisk tankegang henter gjerne kilder fra ukjente steder.
  • Konspiratorisk tankegang bygger ofte på mistillit.
  • Konspiratorisk tankegang anser ofte kritiske spørsmål som angrep.
  • Konspiratorisk tankegang legger ofte vekt på at den egentlige sannheten holdes skjult.

Vi snakker ofte om at de finnes tre hovedkategorier: hendelseskonspirasjoner, systemiske konspirasjoner og superkonspirasjoner, som er en slags blanding av de to første.



Her er noen eksempler på konspirasjonsteorier:

Amerikanske myndigheter planla 9/11

Romvesner har landet på jorden

Holocaust er en løgn

Månelandingen i 1969 skjedde ikke på ordentlig

Qanon - verden er styrt av pedofile

Konspirasjonsteorien Eurabia

Her er 10 undervisningsopplegg om konspirasjonsteorier:

1. Tenk.Faktisk: Konspirasjonsteorier
Konspirasjonsteorier kan være spennende historier, og vi har eksempler på at de kan gi store konsekvenser. Men hvordan kan vi kjenne igjen en konspirasjonsteori?

2. DEMBRA: "Infodemi"? Rykter, falske nyheter og konspirasjonsteorier om koronapandemien
Målet med opplegget er å gi elevene kjennskap til begrepene feilinformasjon og infodemi. Opplegget er delt i tre deler.

Konspirasjonsteorier kan by på underholdende historier. Det å lete etter sammenhenger og forklaringer er dessuten en naturlig del av det å være menneske, og konspirasjonsteorier i ulike former vil derfor alltid eksistere. Men når konspirasjoner blir brukt til å splitte folk eller til å forsvare grusomheter, da kan konspirasjonstenkning bli ordentlig farlig.

4. 22. juliressurser: Konspirasjonsteorier
Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet som kan brukes på mange måter. Du finner gode kilder og ressurser på nettsiden.

5. Faktafyk 2022: Konspirasjonsteorier
Detter er et solid opplegg. Du finner all den informasjonen du trenger i lærerveiledingen over. Den ene delen handler om konspirasjonsteorier og algoritmer, den andre er knyttet til 22. juli.

Internett og nye digitale plattformer og apper gir flere aktører makt på en måte som aldri før har vært mulig. Aldri før har det vært enklere å si sin mening, diskutere med andre eller å slippe til flere ulike avsendere i et stadig større mediemangfold. Likevel fører også denne utviklingen med seg noen utfordringer for demokratiet.

7. Undervis.no: Konspirasjonsteorier
Hensikten er å gi elevene innsikt i kjennetegn på konspirasjonsteorier, hvordan konspirasjonsteorier blir fremstilt, innblikk i hvorfor noen er mer tilbøyelige til å tro på slike teorier enn andre, hvilke konsekvenser konspirasjonsteorier kan føre til og øve de i å tenke kritisk rundt det de leser, ser og hører.

Opplegget tar utgangspunkt i konspirasjonsteorier der målet at elevene skal få innsikt i viktigheten av god kildekritikk og kritisk tenkning.

9. Aschehoug undervisning: Konspirasjonsteorier og kritisk tenkning
Dette undervisningsopplegget er knyttet til artikkelen "Konspirasjonsteori og kritisk tenkning" av Asbjørn Dyrendal som ligger på Aunivers.no. Det anbefales at elevene leser den før de går i gang med oppgavene nedenfor.

10. Folk og forsvar: Falske nyheter
Falske nyheter er et begrep som først og fremst brukes om nyhetslignende saker som bevisst sprer desinformasjon, propaganda, konspirasjonsteorier eller lignende. Der det tidligere kun var mediehus med ansvarlige redaktører som stod for nyhetssaker, er det nå mulig for alle å være "journalister" via Internett og sosiale medier.

Andre ressurser og informasjonsmateriell:

22. juli-senteret: Konspirasjonsteorier

Jødisk museum: Konspirasjon

HL-Senteret: Konspirasjonsteorier. Enkle forklaringer på en kompleks verden?

NDLA: Film: Konspirasjonsteoriar
Var det amerikanske myndigheiter som stod bak terrorangrepa i USA 9/11? Ønskjer muslimane å overta Europa? Det kan oppstå alternative teoriar i etterkant av store hendingar og fenomen. Få svar på kva, korleis og kvifor i denne filmen.




Asbjørn Dyrendal og Terje Emberland: Hva er konspirasjonsteorier
Dette er et boktips. Det er nødvendig å kjenne konspirasjonstenkningens mekanismer for å forstå mange av historiens mørkeste hendelser. Men også for å forstå samtiden: konspirasjonsteorier gjennomsyrer for eksempel verdensbildet til massemorderen fra 22. juli 2011.




NRK: Slik kjenner du igjen en konspirasjonsteori
Lever Hitler? Er jorda flat? Kan vaksiner gi autisme? Vi tviler, frykter og søker bekreftelse på internett. Hvordan vet vi om det vi leser er sant?

NRK: Folkeopplysningen – Konspirasjonen

NRK: Trygdekontoret – Propaganda spessial

NRK: Urix (29. sep. 2021) – Konspirasjonsteoriene

Schrödingers Katt:
9/11 konspirasjonsteori


Flere undervisningsopplegg:




Podcast
I denne episoden av Lektor Lomsdalens innfall snakker Christian Lomsdalen med Kjetil Braut Simonsen. Simonsen er forsker ved Jødisk Museum i Oslo, og han har særlig arbeidet med antisemittismens og høyreekstremismens historie:


Bilde: Pxfuel

mandag 25. april 2022

Rekk opp hånda! ep. 194: - Alle skolefraværssaker kan løses, sier Sara Eline Eide



Saker som gjelder skolefravær, skolevegring, skoleangst kan være en utfordring å jobbe med. Det er ofte vanskelig og lykkes! Er det sånn at alle skolefraværssaker kan løses? Er målet for alle elevene det gjelder, skal være å komme tilbake til skolen?

-Troen på egen mestring kommer når mestring blir en naturlig del av skolehverdagen, sier Sara Eline Eide.

Hun er forfatter, foredragsholder og coach gjennom sitt eget firma UngOppvekst. Nå er hun aktuell med boka "Skolefravær" (Cappelen Damm Akademisk, 2022).

Sara Eline Eide har jobbet som miljøarbeider i skolen. Hun har mange års erfaring fra barnehage og skole og er spesielt opptatt av barn- og unges psykiske helse og betydningen av den gode relasjonen. Hun er utdannet barne- og ungdomsarbeider, og har studert spesialpedagogikk.

Skolefravær - skolevegring - skoleangst: hvilket begrep er mest egnet og hvorfor? Min egen erfaring med skolefraværssaker er at de er komplekse og vanskelige å løse. Kan alle saker løses? - Ja, mener Sara Eline Eide.

- Målet er at eleven sitter igjen med en god selvfølelse og at vi tar bort skamfølelsen, sier hun.

Uansett hvordan vi definerer skolevegring, handler det om enkeltmennesker som trenger aksept og forståelse for sin situasjon.

Hvordan bør lærere og skolen jobbe med elevene sånn at vi kan komme frem til en felles forståelse og til de tiltakene som virker? Det snakker vi om i ukens episode av Rekk opp hånda. Stikkord er å ha en undersøkende holdning:

- Skal vi lykkes i å bringe elever med skolefravær tilbake til skolen, må vi undersøke hva som fører til elevens opplevelse av utenforskap.

- Vi har alle et behov for å oppleve at vi har verdi for det fellesskapet vi er en del av. Skal vi lykkes i å bringe elever med skolefravær tilbake til skolen, må vi undersøke hva som fører til elevens opplevelse av utenforskap.


Les også:

De første tegnene på skolevegring (Psykologisk, 2020)

Skolefravær – en felles utfordring (Sara Eline Eide i Fagsnakk, Cappelen Damm, 2022)


Foto: Magnus Andersen/Både Og

søndag 24. april 2022

10 undervisningsopplegg om demokrati



Overordnet del av læreplanverket slår fast at skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis:

Opplæringen skal fremme oppslutning om demokratiske verdier og demokratiet som styreform. Den skal gi elevene forståelse for demokratiets spilleregler og betydningen av å holde disse i hevd. Å delta i samfunnet innebærer å respektere og slutte opp om grunnleggende demokratiske verdier som gjensidig respekt, toleranse, den enkeltes tros- og ytringsfrihet og frie valg. Demokratiske verdier må fremmes gjennom aktiv deltakelse i hele opplæringsløpet.

Demokrati og medborgerskap er også et tverrfaglig tema som skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser.

Demokrati er mer enn en styreform. Det er også et grunnleggende tankesett. Skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere, og gi dem kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge.

Stortingets undervisningsressurser til skolen finner du tekster, filmer og oppgaver, som dekker ulike temaer knyttet til demokrati, politikk og historie.

Her finner du 10 undervisningsopplegg om demokrati:

Hva vil det si at demokratiske verdier kan være en motvekt mot fordommer og diskriminering? Her kan du finne stoff om hva det vil si å legge til rette for kritisk tenkning og dannelse til demokratisk medborgerskap, samt undervisningsopplegg som fremmer likeverdig samhandling og refleksjon.

2. Global Skole: Demokratiet i krise?
Undervisningsopplegget inneholder artikler, filmer og bakgrunnsstoff om utfordringene for det liberale demokratiet, og demokratiets stilling i verden. Det blir satt i sammenheng med hva som kjennetegner et fungerende demokrati.

Undervisningsopplegg med demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema på Global skole gir elevene kunnskap om menneskerettigheter og demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler i et internasjonalt perspektiv. De skal også legge vekt på å motivere, og vise muligheter, til engasjement og deltagelse i samfunnet.

Her finner du undervisningsmateriell til 5.-10. trinn innenfor temaene demokrati, valg, politiske partier og nasjonaldager. Materiellet kan brukes for å gi elevene kunnskap om og øvelse i demokrati.

Ta utgangspunkt i elevenes skolehverdag og lær dem om demokrati. Bevisstgjør elevene på deres samhandling og meningsytringer i og utenfor klasserommet på skolen, og få dem til å forstå hva demokrati egentlig er!

6. Demokrativerkstedet på Utøya: Undervisningsopplegg
Her finner du en rekke opplegg knyttet til demokratisk læring. Undervisningsoppleggene kan brukes i forkant eller etterkant av et besøk i Demokrativersktedet på Utøya, eller dersom du ønsker å ta opp spørsmål knyttet til 22. juli, demokrati og medborgerskap med klassen din, i Elevrådet på skolen, i ungdomsrådet eller på fritidsklubben.

Det tverrfalige temaet, demokrati og medborgerskap, åpner opp for mange spennende innfallsvinkler til undervisningen. Undervisningsplan har samlet våre tanker og forslag til hvordan du kan jobbe med demokrati og medborgerskap sammen med dine elever.

8. Norsk senter for forskningsdata (NSD): Ungdom og valgdeltakelse = Demokrati?
For vgs. Undervisningsopplegget om ungdommer og valgdeltakelse er i særdeleshet knyttet opp til det tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap i ny overordnet del av Fagfornyelsen, men opplegget reflekterer også opplæringens verdigrunnlag gjennom sitt fokus på utforskertrang samt vitenskapelig tenkning og metode.

9. Skrivesenteret: Slik styres Norge
Stortingsvalg er grunnsteinen i demokratiet vårt, og hvert fjerde år velges 169 representanter til Stortinget for å ta viktige beslutninger på vegne av hele samfunnet. Hva kan elevene dine om styresettet og valgordningen i Norge?

I denne ressursen skisserer de hvordan du som lærer kan legge til rette for en helhetlig skriveprosess i samfunnsfag, der elevene bruker skriving for å utvikle og presentere kunnskap om styresettet i Norge.


Nyskolen i Oslo er godkjent av Utdanningsdirektoratet som en profilskole, med demokrati og demokratisk deltagelse som profil. Det betyr at vi må ha en egen læreplan i demokrati. Hensikten er å gi elevene opplæring i demokrati, og praktisering av demokrati.

I denne episoden snakker jeg med Sunniva Sandanger, som er daglig leder på Nyskolen i Oslo. Hun var også med å starte Nyskolen tilbake i 2004, og har sammen med alle de ansatte formulert den nye læreplanen i demokrati.



Bonus:

I denne oppgaven skal du jobbe med å sammenligne det moderne demokratiet opp mot demokratiet i antikken.

Boklister - demokrati og medborgerskap

Demokrati og medborgerskap (Foreningen !les): Som tverrfaglig tema i skolen skal "demokrati og medborgerskap gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser". F
oreningen !les har samlet et utvalg boktips for ulike aldersgrupper som kan passe inn i temaet.

Bøker om demokrati og medborgerskap (Søvberget): Mye av skjønnlitteraturen og faglitteraturen på denne listen kan være et godt utgangspunkt for å få innsikt i utfordringer for demokratiet og hvorfor demokratiet ikke kan tas for gitt, at det må utvikles og vedlikeholdes.


Flere undervisningsopplegg:




Bilde: Pixabay

torsdag 21. april 2022

10 undervisningsopplegg om menneskerettigheter



Overordnet del av læreplanverket slår fast at skolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten.


Menneskerettighetene har sitt grunnlag i menneskeverdet og er en viktig del av fundamentet for rettsstaten. De bygger på universelle verdier som gjelder for alle uansett hvem de er, hvor de kommer fra, og hvor de befinner seg. Barnekonvensjonen er en del av menneskerettighetene og gir barn og unge et særlig vern. Opplæringen må være i samsvar med menneskerettighetene, samtidig som elevene skal tilegne seg kunnskap om menneskerettighetene.

Demokrati og demokratiske holdninger er dermed noe vi skal etterstrebe i skolen og i klasserommet. Alle mennesker er like mye verdt uansett bakgrunn.

Her finner du 10 undervisningsopplegg om mennesekerettigheter:

Oppgavene tydeliggjør hvordan menneskerettighetene og demokrati utfyller og forsterker hverandre.

Målet med oppgavene er å:

  • få forståelse av hva verdenserklæringen om menneskerettighetene er og hvem de 30 artiklene gjelder for
  • se sammenhengen mellom demokrati og menneskerettigheter
  • gi elevene handlingskompetanse for en bærekraftig utvikling og gi dem trening i kritisk tenkning, systemforståelse, kreativitet, kommunikasjon, samarbeid og problemløsing

Oppgavene er differensierte og oppgave A-D passer best for ungdomsskoletrinnet. Videregående skole kan i tillegg gjennomføre oppgave E-G.

2. FN-Sambandet: Menneskerettigheter for mellomtrinnet
Undervisningsopplegget skal lære elevene hva menneskerettighetene er og at dette er rettigheter alle har, uavhengig av kjønn, alder, religion, legning eller nasjonalitet.

I dette tverrfaglige undervisningsopplegget vil elevene lære om menneskerettigheter knyttet opp mot FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.

Undervisningsmaterialet setter fokus på menneskerettighetserklæringen, dens historie og dens betydning for individet. Målgruppen for opplegget er elever på ungdomstrinnet.

Hensikten med opplegget er å utforske og beskrive hvordan menneske- og urfolksrettigheter og andre internasjonale avtaler og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til mennesker, likestilling og likeverd.

5. Global Skole: Menneskerettigheter
Her finner du flere undervisningsopplegg om emner knyttet til menneskerettigheter. Slik som barnerettigheter, menneskehandel og slaveri, kvinners rettigheter og demokrati og ytringsfrihet.

Oppleggene er sortert etter 1.-4. trinn, mellomtrinnet, ungdomstrinnet og videregående.

FNs barnekonvensjon forplikter myndighetene til å gjøre alle barn (og voksne) kjent med innholdet i konvensjonen. Dette ansvaret er blant annet delegert til deg som lærer i skole og barnehage gjennom læreplanverk og rammeplan. Her finner du flere gode opplegg som både gir barna kunnskap og mulighet til refleksjon.

Her finner du et sett med oppgaver knyttet til menneskerettighetserklæringen

8. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM): Oppgaver om menneskerettighetene (8-10
Her finner du 14 ulike oppgaver om menneskerettighetene som alle kan gjennomføres i løpet av 60 minutter. Oppgavene er beregnet til ungdomstrinnet.

9. Røde Kors: Når krigen raser
Når krigen raser består av en rekke undervisningsopplegg om blant annet menneskerettigheter, krig, flukt, våpen og internasjonal humanitærrett. Alt materiellet er gratis, og forankret i fagfornyelsen.

10. Demokrativersksted Utøya: Rettighetstemperaturen
Hvordan står det til med menneskerettighetene på elevenes skoler? I denne øvelsen skal deltakerne kartlegge hvordan menneskerettighetene faktisk respekteres på deres skoler samt lage en handlingsplan for å styrke disse.

Bonus:

UNICEF: Rettighetsskoler

UNICEF Rettighetsskoler forener elever, foreldre og ansatte i et fellesskap som tar utgangspunkt i alle de gode verdiene som er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Skolene vektlegger raushet, respekt, likeverd, engasjement og ansvarsfølelse på en konkret måte i sitt arbeid. Elevmedvirkning står sentralt, og det arbeides systematisk og planmessig med skolens psykososiale miljø.

Å være Rettighetsskole er å drive et langsiktig, skolebasert utviklingsarbeid rotfestet i barnerettighetene. Barn som kjenner egne og andre barns rettigheter og forstår dem i praksis, trives og behandler hverandre med respekt.

Flere undervisningsopplegg:




Bilde: piqsels

mandag 18. april 2022

Rekk opp hånda! ep. 193: Les for framtida med Bærekraftsbiblioteket - med Ayse Koca



Bærekraftsbiblioteket startet i 2019 - og er et opplegg for skoler, biblioteker og andre organisasjoner til å arrangere lesesirkler for barn i alderen 6-12 år - fra første klasse til syvende klasse.


Bærekraftsbiblioteket består av boklister med aktiviteter til alle 17 bærekraftsmålene, og tilbyr deltakerne en litterær og samtalebasert forståelse av verdens felles arbeidsplan.

Ayse Koca er forfatter, mangeårig lærer og pedagogisk veileder for lærerstudenter. Hun er utdannet adjunkt med tilleggsutdanning fra Universitetet i Sørøst-Norge. Hun er prosjektleder i Bærekraftsbiblioteket.

For at bærekraft-begrepet skal få mening og praktiske konsekvenser, må det praktiseres alle steder. Skolen er en særlig viktig arena for en bærekraftig utvikling.

Hvordan holde en lesesirkel
Selve gjennomføringen av lesesirklene kan tilpasses de forskjellige barnegruppene, antallet barn, deres alder og stedene der de samles. Her er noen tips:

  • Etabler en barnegruppe
  • Presenter boklistene for dem og la dem velge bok
  • Bestill bøkene.
  • Avtal hvordan barna skal lese boka.
  • Avtal når dere skal snakke om bøkene dere har lest, gjennomføre aktivitetene og diskutere det bærekraftsmålet boka er knyttet til.

Dersom dere leser en bok med lite tekst kan dere starte med høytlesning og gjennomføre aktivitetene rett etterpå. Men det er opp til hver enkelt hvordan dere vil ta i bruk materialet.

Hva er det viktigste skolene kan gjøre med tanke på bærekraftsmålene og bærekraftig utvikling? Det finner du ut i ukens episode av Rekk opp hånda!



Les også: FNs bærekraftsmål - lister med ressurser og opplegg

Foto: Magnus Andersen/Både Og

tirsdag 12. april 2022

10 undervisningsopplegg om ytringsfrihet



Ytringsfrihet er friheten til å søke, motta og meddele informasjon og opplysninger. Og det er friheten til å uttrykke oss på den måten vi selv ønsker.

Ytringsfriheten er beskyttet av artikkel 19 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, som støttes av hele verden:

Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

Ytringsfrihet er den friheten alle mennesker har til å gi uttrykk for det de mener og ønsker å si noe om. Siden slutten av 1700-tallet er den ansett for å være en menneskerettighet, og den har et sterkt vern i både nasjonale og overnasjonale lovverk.

Paragraf 100 i Grunnloven slår fast at Ytringsfridom skal det vere: Alle har rett til å ytre seg frimodig om statsstyringa og kva anna emne som helst.

Her finner du 10 undervisningsopplegg om ytringsfrihet:

1. Ascehoug: Ytringsfrihet
Hvorfor er ytringsfrihet så viktig? Har alle mennesker lik mulighet til å si hva de mener? Aschehoug blir 150 år i 2022 og gir derfor alle landets skoler gratis tilgang til et viktig undervisningsopplegg om ytringsfrihet.

Å undervise i ytringsfrihet er kanskje noe av det viktigste du gjør som lærer. Elever med god dømmekraft og ytringskompetanse blir gode og demokratiske medborgere.

Logg inn med Feide på Aunivers.no og bruk opplegget i klasserommet ditt. Du finner tilpassede opplegg for 1.–4. trinn, 5.–7. trinn, 8.–10. trinn og videregående skole.

Tenk hvis noen hindret deg i å si din mening i klassen. Eller at du ikke fikk poste noe du synes er viktig på sosiale medier. At du ikke fikk lov til å kritisere det regjeringen gjør. Eller at nyheter blir sensurert av staten.

I Norge trenger vi sjelden å tenke på slike problemstillinger, siden vi bor i et fullverdig demokrati som ivaretar borgernes ytringsfrihet.

Målet med dette opplegget er å få kjennskap til og reflektere rundt dilemmaer knyttet til ytringsfrihet. Det er en fordel om elevene allerede kjenner noe av historikken bak, og innholdet i, FNs Menneskerettighetserklæring. Innled timen med å hente opp disse forkunnskapene, før du dreier fokuset over på artikkel 19: retten til menings- og ytringsfrihet.

Opplegget passer for barneskolens mellomtrinn. For elever på småtrinnet tilbyr undervisningsopplegget Min stemme: Hvordan bruker jeg den? gode refleksjoner rundt barns rett til å ytre seg og bli hørt.

4. NIM: Ytringsfrihet - undervisningspakke
Denne undervisningspakken er et interaktivt undervisningsopplegg som elevene kan jobbe med på skolen eller ved digital undervisning. Undervisningspakken er en fordypning i menneskerettigheter og har som mål å gi en forståelse av hvorfor vi har menneskerettigheter, hvem de gjelder for og hva som skal til for å ivareta dem. Elevene øver på kritisk tenkning, argumentering, å ta standpunkt og meningsbrytning.

5. Norsk Pen: Det har aldri vært lettere å ytre seg, men…
Dagens debattklima oppleves av mange ungdom og unge voksne som polariserende og avskrekkende, og den åpner ikke alltid for å se ulike opplevelser og ytringer fra et annet perspektiv.

Norsk PENs skoleopplegg “Det har aldri vært lettere å ytre seg, men…” har som mål å lære ungdom og unge voksne om ytringsfrihet og trene på ytringsfrihet i praksis, som dialog og debatt. Undervisningsopplegget er basert på rapporten til Ungdommens ytringsfrihetsråd, og er dermed laget av og for unge.

Hvordan jobber ulike aktører for å aktivere ungdom i den norske debatten? Og hvorfor er det viktig at ungdom deltar i demokratiet? I denne streamen svarer blant annet SI;D, Amnesty, Morten Hegseth, VG på Snapchat og kollegaer av fredsprisvinnerne.

7. Penelope undervisning: Stemmer fra...
Dette opplegget består av oppgaver knyttet til "Stemmer fra..."-filmene.

Hva gjør vi når andre har en annen mening enn vi har?
Hva skjer i Norge om du har en annen mening enn statsministeren?
Hva skjer i Myamar om du offentlig utrykker en annen mening enn presidentens?

Diskutér ulike former for ytring; gjennom malerkunst, demonstrasjoner, film, lyd, musikk, media av diverse slag. Hvilke land i verden tillater ikke ytringsfrihet? Eksempler på hva som kan skje i disse landene?


Er ytringsfrihet alltid en god ting? Finnes grenser for hva som faller inn under ytringsfrihet? Hva kan være mulige dilemma knyttet til ytringsfrihet?

Denne diskusjonsøvelsen gir dilemmaer knyttet til ytringsfrihet, og elevene skal utforske om det 
finnes grenser for hva som faller inn under ytringsfrihet.

I denne oppgaven vil elevene lære hva menneskerettighetene er og at de er universelle. De vil arbeide med artiklene i menneskerettighetserklæringen og lære hva ytringsfrihet er. Tegneserien gir god visuell støtte i arbeidet og de får øve på både skriftlige og muntlige ferdigheter.

Dette undervisningsopplegget er basert på stasjonsundervisning med fem stasjoner. Gjennom disse stasjonene får elevene trene på ferdighetene samtale, lese og skrive i tillegg til å trene ordforråd. Dersom du ikke ønsker å bruke undervisningsopplegget til stasjonsundervisning, kan du fint bruke de enkelte delene over lenger tid.

  1. Arbeid med sitater fra kjente mennesker om temaet demokrati. Du kan velge mellom åtte ulike sitater.
  2. Lesetekst med spørsmål. (Løsningsforslag er vedlagt).
  3. Vokabular øvelser - ordsøk og kryssord. (Løsningsforslag er vedlagt).
  4. Skriveoppgaver. Det er med tre skriveoppgaver du kan velge mellom.
  5. Søk etter informasjon på nettet. Det følger med åtte oppgavekort knyttet til temaet demokrati. Til denne oppgaven trenger elevene PC (én hver eller to elever per PC).

Bonus:

Elevkanalen: Ytringsfrihet
Hva er ytringsfrihet? Hvor går grensen for hva vi kan si til hverandre?

I denne artikkelen kan du blant annet se videoer om ulike sider ved ytringsfrihet i Norge og utlandet. Lese tekster om ytringsfrihet og medier. Arbeid med quizzer om ytringsfrihet og demokrati, samt øve på relevante begreper. Arbeide med oppgaver knyttet til ytringsfrihet og medier både i din egen hverdag og i verden.

Andre ressurser:

Wikipedia: Ytringsfrihet

Store norske leksikon: Ytringsfrihet


- Ytringsfrihet er friheten til å søke, motta og meddele informasjon og opplysninger. Og det er friheten til å uttrykke oss på den måten vi selv ønsker.

Flere undervisningsopplegg:



Bilde: Pixabay

mandag 11. april 2022

Rekk opp hånda! ep. 192: Elevbasert profesjonsutvikling - med Bryne vgs


 
Elevmedvirkning burde være navet som skolen dreier seg rundt: Elev Med Virkning. Ikke alle får det til. Men på Bryne videregående skole på Vestlandet tar de dette på alvor med elevbasert profesjonsutvikling og Læringsråd.

På Bryne vgs sitter elever, lærere, tillitsvalgte og ledere sitter i samme råd og drøfter undervisning og vurdering. Det er 2000 elever ved skole i 80 klasser og 340 ansatte. Eleven blir hørt og elevens synspunkter blir vektlagt. Bakgrunnen for elevbasert profesjonsutvikling var å forbedre undervisningskvaliteten ved skolen. Og det har de fått til.

Elevene og lærerene blir enige om noe som er spennende å prøve ut og så planlegger de sammen hvordan det skal gjøres. Etter gjennomføring blir prosjektet evaluert. Både elever og lærere er fornøyd med ordningen.

- Vi merker et stort fokus på å få til den endringen vi er blitt enige om, sier elev Oda Karoline Nord-Varhaug Ånestad. Det er veldig motiverende.

- Det er flere av elevene som blir mer motivert, sier elev Sandra Kristensen.

Denne våren har hele skolen Læringsråd på alle avdelingene med flere elever i hvert råd der de diskuterer elevaktive vurderingsformer. Elevene skal være i flertall. Målet er å avgjør hvilken praksis de skal prøve ut i vårterminen.

Læringsråd som metode for elevbasert profesjonsutvikling har også mye å si for det lærende profesjonsfellesskapet på skolen, men også myndiggjøre elevene.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker vi om hvor viktig det er at elever, lærere og skoleledere samarbeider om den beste måten å heve undervisningskvaliteten.

Det er hele fire gjester i denne episoden: Ingunn Folgerø, rektor på Bryne vgs og leder av lærerprofesjonens etiske råd. Christina Finne som er avdelingsleder, og elevene Oda Nord-Varhaug Ånestad og Sandra Kristensen.


Foto: Fra øverst til venstre, med klokka: Ingunn Folgerø, Oda Karoline Nord-Varhaug Ånestad, Christina Finne og Sandra Kristensen.

onsdag 6. april 2022

10 undervisningsopplegg om likestilling



Visste du at 12 millioner jenter under 18 år blir giftet bort hvert år? Eller at kvinner i 17 land i verden ikke får lov til å gå ut av huset, hvis ikke mannen sier det er greit?

FNs bærekraftsmål 5 handler om likestilling mellom kjønnene. Likestilling er en menneskerett. Det handler om å gi begge kjønn like rettigheter og muligheter til å bestemme over eget liv. Kvinners tilgang til utdanning, helsetjenester, arbeid og juridiske rettigheter er nødvendig for å skape utvikling i et land. Det innebærer å gjøre slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i hele verden.

Likestilling betyr at alle personer skal ha like rettigheter og muligheter i samfunnet, uavhengig av blant annet kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion. Men slik er det ikke. Ikke den fattige delen av verden og ikke i den rike delen av verden. I Norge er det fremdeles slik at menn tjener mer penger enn kvinner i like yrker og likt arbeid. I Norge tjener også menn i snitt over 150 000 mer enn kvinner i året.

Her finner du 10 undervisningsopplegg om likestilling:

La elevene jobbe med spørsmål knyttet til likestilling i Norge og verden, FNs bærekraftsmål 5, kjønnsstereotypier samt reflektere rundt hvorfor det fortsatt er viktig med en kvinnedag.

Plan Norge har laget en kort presentasjon som introduksjon til tematikken, samt 10 oppgaver som du kan plukke og mikse slik at det passer klassen din og den tiden dere har til rådighet. Lengde og vanskelighetsgrad varierer, og kan enkelt tilpasses.

2. Elevkanalen: Hva er likestilling?
Likestilling er et tema som mange avistegnere har satt på spissen. Likestilling er en menneskerett. FN sier at kvinner og menn skal ha like rettigheter og muligheter til å bestemme over eget liv. Likevel forskjellsbehandles og undertrykkes kvinner mange steder i verden.

Bruk filmer, engasjerende oppgaver og morsomme spill for å bli kjent med sentrale fakta rundt rettigheter og likestilling.

Opplegget passer fint i forbindelse med kvinnedagen 8. mars, relevante FN-dager og når tema som rettigheter, likestilling, fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling står på timeplanen.

Se tre filmene om kjønnsroller i samfunnet og test dine kunnskaper i quizen som handler om kjønnskvotering og fordeling av kvinner og menn på forskjellige yrker.

Likestilling handler om en rettferdig fordeling av makt, innflytelse og ressurser. Å leve et fritt liv uten vold og diskriminering er en grunnleggende menneskerettighet og er avgjørende for utvikling av menneskene og for samfunnet.

Det er bevist mange ganger at politisk, økonomisk og sosial likestilling mellom kjønnene bidrar til en positiv utvikling på alle plan. Likestilling og kvinners rettigheter er et gjennomgående tema i bærekraftsmålene, og det er helt essensielt for å kunne nå alle FNs bærekraftsmål innen 2030.

Dette temamateriellet fokuserer på kjønn og kjønnsroller. Temaet er valgt fordi kjønn har stor betydning for barn og unges muligheter og begrensninger knyttet til trivsel, likestilling, kropp, identitet og seksualitet. Hovedbudskapet i temamateriellet er at kjønn betyr noe – på godt og vondt. Kjønn gir muligheter, men kjønn kan også gi opphav til bekymring, frustrasjon og diskriminering hvis man ikke gjør som de fleste andre

7. Kunnskapsfilm: Kjønn og makt
Filmen på 8 minutter handler om likestilling, makt og kjønnsfordeling i arbeidslivet. Den består av intervju med ungdommer og fageksperter med kompetanse på området. Under finner du oppgaver på bokmål og nynorsk.

Dette er et ressurshefte med opplegg for 1. til 10. klasse. I tillegg til konkrete undervisningsopplegg, inneholder dette heftet tips til hvordan man kan snakke om kjønns- og seksualitetsmangfold på en inkluderende og profesjonell måte. Vi har derfor laget noen rosa tanker som viser hvordan man kan gjøre disse temaene til en naturlig del av skolehverdagen.

9. Redd Barna: Ikke-diskrimiering
Det magiske klasserommet er et opplegg fra Redd Barna med filmer og oppgaver du løser sammen med elevene dine.

En grunnleggende årsak til diskriminering av jenter, er at jenter blir sett på som mindre verdt enn gutter:
  • Det er mindre verdt at hun får utdanning enn at han får det.
  • Det er mindre verdt at hun får jobb og egen inntekt enn at hanfår det.
  • Det er mindre verdt at hun er lykkelig enn at han er det.
Her finner du en rekke oppgaver, quiz, rollespill og selvfølgelig en lærerguide.


Bonus:

I hver episode svarer kjønnsforskere på spørsmål om problemstillinger innenfor områdene, og aktuelle navn fra samfunnsdebatten diskuterer erfaringer og løsninger.

mandag 4. april 2022

Rekk opp hånda! ep. 191: Digital eksamen og nye kartleggingsprøver - med Per Kristian Larsen-Evjen og Marthe Akselsen fra Udir


 
Eksamen er avlyst for tredje år på rad, men arbeidet med å utvikle eksamen fortsetter selvfølgelig. Nå er Udir i gang med både digitalisering av eksamen og med de nye kartleggingsprøvene som startet i mars.

Gjester i ukens episode av Rekk opp hånda er Per Kristian Larsen-Evjen, avdelingsdirektører for læreplan videregående opplæring, og Marthe Akselsen som er avdelingsdirektører for prøve- og eksamenstjenesten i Utdanningsdirektoratet.

Vi snakker om digitalisering av eksamen og eksamens- og prøvesystemet, og hva som skjer med eksamen i fremtiden.

Digitalisering i seg selv fører verken til bedre læring eller til bedre eksamener, men det er viktig å bruke de mulighetene som ligger i ulik digital teknologi, til å styrke eksamenskvaliteten. Hvilke nye muligheter er det som dukker opp?

Kan vi ende opp med en digital eksamen som blir rettet av kunstig intelligens?

Kommer vi i det hele tatt til å ha eksamen i fremtidens skole?

Vi snakker også om de nye kartleggingsprøvene som startet opp i mars. Hvordan kan lærere bruke disse på en god måte?

Prøvene er i lesing og regning, og er utviklet etter de nye læreplanene. Er ikke det en stort problem at disse skal være digitale? Å lese på papir og skjerm er jo to ulike kompetanser? Jeg ville foretrukket papir både i lesing og regning - ikke minst for å kunne gjøre notater i selve oppgaven. Vil det fortsatt være mulig å løse oppgavene på papir?


Les også:

lørdag 2. april 2022

10 undervisningsopplegg om rasisme



Overordnet del slår fast at skolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten. Å jobbe mot rasisme er dermed et av skolens viktigste oppdrag.

- Undervisningen må være eksplisitt og styrende antirasistisk. Hensynet til at elever skal slippe å oppleve rasisme i skolehverdagen, må være en ufravikelig ramme, skriver Guro Sibeko og Kristin Gregers Eriksen i boka Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen (Universitetsforlaget, 2022).

Dersom skolen skal bidra til å bekjempe rasisme, er det en forutsetning at du har en trygg og tillitsfull relasjon til hver enkelt elev.

Her er 10 undervisningsopplegg som tar for seg rasisme på ulike måter:

1. UNICEF: Rasisme og diskriminering
Undervisningsopplegg for ungdomsskolen med aktiviteter og refleksjonsoppgaver om fordommer, stereotypier og rasisme.

I UNICEF Norges rapport Hva mener barn og unge om rasisme? svarer mange unge at de må lære mer om det på skolen. Dette opplegget er en mulighet til å gjøre noe med det. Her finner du aktiviteter og oppgaver som skal bevisstgjøre og utfordre elevene på egne holdninger og hverdagsrasisme i samfunnet.

2. DEMBRA: Hverdagsrasisme?
DEMBRA har mange gode undervisningsopplegg, og dette er kun ett av mange. Målet er at elevene skal reflektere over hvordan ulike utsagn kan oppfattes og hvordan det kan ligge rasistiske budskap både i hverdagslige og mer ekstreme utsagn.

Øvelsen tar utgangspunkt i en rekke utsagn og hendelser, fra tydelige rasistiske hendelser til utsagn som ikke er direkte rasistiske. Deltakerne skal diskutere utsagnene i grupper.

3. Antirasistisk Senter: Aldri mer 22. juli - nettressurs om rasisme
Hva trenger elever å lære om rasisme og etnisk diskriminering, både historisk og i vår samtid, og om innvandring, inkludering og mangfold?

Nettsiden er tenkt som et verktøy for elever og lærere, og dekker derfor mange områder i Kunnskapsløftet, med artikler tilpasset alle klassetrinn. Siden er også ment som en kunnskapsbase for folk flest, og er bygd opp som artikler under ulike relevante emner.


4. Redd Barna: Undervisningsopplegg om rasisme
Her finner du undervisningsopplegg tilknyttet NRK Supers temadager om rasisme 24.-26. januar 2022. Bruk materialet for å lære elevene om fordommer, rasisme og hvordan vi kan gjenkjenne, stå opp mot og bekjempe rasisme.

NRK Super har laget tre korte informasjonsfilmer om rasisme. I undervisningsopplegget finner du forslag til en undervisningsøkt per film. Det er i tillegg utviklet en undervisningsøkt til en episode av serien Klassen som omhandler rasisme.

5. Min Stemme: Rasisme
Min Stemme har flere opplegg som dreier seg om rasisme:

Hvordan har rasisme utviklet seg over tid? Finnes det rasisme i Norge i dag?

Rasismeparagrafen - i strid med ytringsfriheten?

Etnisk diskriminering


6. Aldri mer 22.juli: Black Lives Matter
Black Lives Matter (BLM) en aktivistbevegelse som oppsto i USA i 2013 etter at den afro-amerikanske tenåringen Trayvon Martin ble skutt og drept av en hvit mann som drev med nabolagspatrulje.

Bevegelsen er ikke en organisasjon, men et stort nettverk av aktivister, politikere og kjendiser.

7. Amnesty: Rasisme og diskriminering
Ønsker du å gi elevene dine en engasjerende innføring i menneskerettigheter knyttet opp mot rasisme og diskriminering? Human Rights Dialogue er et tilbud til elever på ungdomsskole og videregående.

Amnesty tilbyr et undervisningsopplegg som enkelt kan tilpasses ulike elevgrupper. Elevene deltar aktivt ved å ta stilling til ulike påstander og utsagn om rasisme og diskriminering. Målet er å få til en engasjerende samtale der elevene samtidig får kunnskap om hvordan de kan motarbeide menneskerettighetsbrudd.

8. Oslo kommune: Rasisme og fordommer
Her finner du sju kortfilmer lærere kan ta i bruk for å ta opp temaer rasisme og fordommer i klasserommet. Filmene er spesifikt rettet mot ungdomsskoleelever. Du kan også laste ned veiledning til bruk av filmene.

9. Skolerom: Hva er rasisme?
Rasisme er et omfattende begrep, og har eksistert i nesten hele verdenshistorien. Ulik etnisitet blant verdens befolkning har lagt grunnlag for oppfatningen om at menneskeheten kan deles i ulike raser. Grunnleggende for rasisme er troen på at det nettopp finnes ulike «menneskeraser» og at noen av disse er mer intelligente og verdifulle enn andre.

10. Skrivesenteret: Arbeid med temaet rasisme i norskfaget
I overordnet del av læreplanen står det at skolen «skal formidle felles verdier som trengs for å møte og delta i mangfoldet». I denne ressursen viser vi hvordan samtidstekster fra "Håndbok for unge antirasister" av Tinashe Williamson kan brukes som utgangspunkt for lesing og skriving i norskfaget.

Denne boka skal gi en forståelse til alle om hva rasisme er og et språk til de som er utsatt for rasisme. Den skal gi kunnskap om hvordan vi alle kan kjempe mot rasisme. Og den skal være et verktøy for lærere som vil diskutere rasisme i klasserommet.

Podcaster

Rekk opp hånda: Rasisme, antirasisme, kontroversielle temaer

Her er fire episoder av Rekk opp hånda som tar for seg rasisme, antirasisme, kontroversielle temaer og hvordan det er å komme som flyktning til Norge. Disse kan være nyttige både i klasserommet og til planlegging av undervisning.

1. Hvorfor unngår lærere kontroversielle tema i klasserommet?
- Ikke vær bekymra for at temperaturen går opp. Du må legge til rette for at eleven kan være uenige, sier Beate Goldschmidt-Gjerløw.

Ifølge en undersøkelse blant lærere gjennomført for et par år siden, viser det seg at blant temaene flest lærere har unngått av frykt for at det kan virke støtende på enkeltelever, er religion, seksualitet og rasisme. Hvorfor er det sånn? Hva kan vi gjøre for å motivere lærere til å snakke om vanskelige tema i klasserommet?



2. Antirasistisk undervisning
Sahar Memarpour og Øyvind Amundsen Østby er lærere ved Sofienberg ungdomsskole i Oslo som vant årets Benjaminpris. Vi snakker sammen om rasisme og antirasistisk undervisning.

- Vi jobber mye tverrfaglig på skolen vår, sier Memarpour. Vi har jobbet med temaer som inkludering, og seksualitet og identitet.

- Vi har et godt felleskap med elevene våre, sier Østby. Vi har et elevmangfold som er veldig sunt på Sofienberg.



3. Ungdom som flykter til Norge
Det er over 80 millioner flyktninger i verden og cirka 34 millioner som har flyktet fra sitt hjemland til et annet land. I snitt er de som flykter på flukt i 17 år! Noen av dem kommer aldri frem. Noen av dem kommer til Norge og noen av dem er ungdommer. Hvorfor måtte de flykte?

Mohd hadde bodd hele sitt liv i en palestinsk flyktningler utenfor Damaskus i Syria. Familien hadde bodd der i generasjoner, helt siden 1948. Han var 16 år og satt og spilte Counter-Strike da bombeangrepet kom.

- Det var som om krigen i spillet fylte rommet mitt, sier han. Mohd forteller sin historie om oppveksten i en flyktningleir og den framatiske flukten til Norge i denne episoden av Rekk opp hånda.



4. Å jobbe med rasisme i skolen
Dembra står for demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme og udemokratiske holdninger. Rasisme er dessverre utbredt i skolen - særlig på barneskolen og ungdomsskolen.

Overordnet del slår fast at skolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten. Å jobbe mot rasisme er dermed et av skolens viktigste oppdrag.

Mari Erstad er barneskolelærer og Dembra-veileder med kontorplass på Holocaust-senteret på Bygdøy i Oslo.


Boklister - rasisme/antirasisme:

Foreningen !les har laget en liste med utvalgte boktips som omhandler rasisme.

Håndbok mot rasisme (Minotenk): Denne boka skal gi en forståelse til alle om hva rasisme er og et språk til de som er utsatt for rasisme. Den skal gi kunnskap om hvordan vi alle kan kjempe mot rasisme. Og den skal være et verktøy for lærere som vil diskutere rasisme i klasserommet. Boka er gratis.

5 filmer som beskriver rasisme i USA (Transit Magasin): Dette er ikke litteratur. Men også gode spillefilmer er gode kilder til å forstå komplekse problemer.

Bøker om kulturmøter, innvandring og rasisme (Sølvberget): Bøker om kulturmøter og kulturforskjeller, innvandring, asylsøkere, flyktninger og rasisme. Dette er bare noen av stikkordene som kan relateres til tekstene i denne lista. Felles er likevel at de tar for seg møter mellom kulturer der ulike nasjonaliteter og religioner møtes. Mange av tekstene tar opp dagsaktuelle tema i samfunnsdebatten.

Se også: