Sider

onsdag 27. april 2022

10 undervisningsopplegg om konspirasjonsteorier



Konspirasjonsteori er en teori hvor noe forklares som resultat av en konspirasjon; forestilling om at noe er resultat av en sammensvergelse.

Konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda.

Konspirasjonsteorier er ofte gode historier det er gøy å tro på - og som kan være vanskelig å skjønne at ikke er sanne. 
Konspirasjonsteorier er det motsatte av kritisk tenkning.



Konspirasjon er en sammensvergelse eller et komplott. En konspirasjon er ofte en hemmelig sammenslutning for å skade noen, eller holde sannheten skjult for allmennheten. En konspirasjonsteori er altså en teori om at det foregår en konspirasjon.

Noen kjennetegn på konspirasjoner er:
  • Konspiratorisk tankegang viser ofte til en eller få kilder.
  • Konspiratorisk tankegang henter gjerne kilder fra ukjente steder.
  • Konspiratorisk tankegang bygger ofte på mistillit.
  • Konspiratorisk tankegang anser ofte kritiske spørsmål som angrep.
  • Konspiratorisk tankegang legger ofte vekt på at den egentlige sannheten holdes skjult.

Vi snakker ofte om at de finnes tre hovedkategorier: hendelseskonspirasjoner, systemiske konspirasjoner og superkonspirasjoner, som er en slags blanding av de to første.



Her er noen eksempler på konspirasjonsteorier:

Amerikanske myndigheter planla 9/11

Romvesner har landet på jorden

Holocaust er en løgn

Månelandingen i 1969 skjedde ikke på ordentlig

Qanon - verden er styrt av pedofile

Konspirasjonsteorien Eurabia

Her er 10 undervisningsopplegg om konspirasjonsteorier:

1. Tenk.Faktisk: Konspirasjonsteorier
Konspirasjonsteorier kan være spennende historier, og vi har eksempler på at de kan gi store konsekvenser. Men hvordan kan vi kjenne igjen en konspirasjonsteori?

2. DEMBRA: "Infodemi"? Rykter, falske nyheter og konspirasjonsteorier om koronapandemien
Målet med opplegget er å gi elevene kjennskap til begrepene feilinformasjon og infodemi. Opplegget er delt i tre deler.

Konspirasjonsteorier kan by på underholdende historier. Det å lete etter sammenhenger og forklaringer er dessuten en naturlig del av det å være menneske, og konspirasjonsteorier i ulike former vil derfor alltid eksistere. Men når konspirasjoner blir brukt til å splitte folk eller til å forsvare grusomheter, da kan konspirasjonstenkning bli ordentlig farlig.

4. 22. juliressurser: Konspirasjonsteorier
Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet som kan brukes på mange måter. Du finner gode kilder og ressurser på nettsiden.

5. Faktafyk 2022: Konspirasjonsteorier
Detter er et solid opplegg. Du finner all den informasjonen du trenger i lærerveiledingen over. Den ene delen handler om konspirasjonsteorier og algoritmer, den andre er knyttet til 22. juli.

Internett og nye digitale plattformer og apper gir flere aktører makt på en måte som aldri før har vært mulig. Aldri før har det vært enklere å si sin mening, diskutere med andre eller å slippe til flere ulike avsendere i et stadig større mediemangfold. Likevel fører også denne utviklingen med seg noen utfordringer for demokratiet.

7. Undervis.no: Konspirasjonsteorier
Hensikten er å gi elevene innsikt i kjennetegn på konspirasjonsteorier, hvordan konspirasjonsteorier blir fremstilt, innblikk i hvorfor noen er mer tilbøyelige til å tro på slike teorier enn andre, hvilke konsekvenser konspirasjonsteorier kan føre til og øve de i å tenke kritisk rundt det de leser, ser og hører.

Opplegget tar utgangspunkt i konspirasjonsteorier der målet at elevene skal få innsikt i viktigheten av god kildekritikk og kritisk tenkning.

9. Aschehoug undervisning: Konspirasjonsteorier og kritisk tenkning
Dette undervisningsopplegget er knyttet til artikkelen "Konspirasjonsteori og kritisk tenkning" av Asbjørn Dyrendal som ligger på Aunivers.no. Det anbefales at elevene leser den før de går i gang med oppgavene nedenfor.

10. Folk og forsvar: Falske nyheter
Falske nyheter er et begrep som først og fremst brukes om nyhetslignende saker som bevisst sprer desinformasjon, propaganda, konspirasjonsteorier eller lignende. Der det tidligere kun var mediehus med ansvarlige redaktører som stod for nyhetssaker, er det nå mulig for alle å være "journalister" via Internett og sosiale medier.

Andre ressurser og informasjonsmateriell:

22. juli-senteret: Konspirasjonsteorier

Jødisk museum: Konspirasjon

HL-Senteret: Konspirasjonsteorier. Enkle forklaringer på en kompleks verden?

NDLA: Film: Konspirasjonsteoriar
Var det amerikanske myndigheiter som stod bak terrorangrepa i USA 9/11? Ønskjer muslimane å overta Europa? Det kan oppstå alternative teoriar i etterkant av store hendingar og fenomen. Få svar på kva, korleis og kvifor i denne filmen.




Asbjørn Dyrendal og Terje Emberland: Hva er konspirasjonsteorier
Dette er et boktips. Det er nødvendig å kjenne konspirasjonstenkningens mekanismer for å forstå mange av historiens mørkeste hendelser. Men også for å forstå samtiden: konspirasjonsteorier gjennomsyrer for eksempel verdensbildet til massemorderen fra 22. juli 2011.




NRK: Slik kjenner du igjen en konspirasjonsteori
Lever Hitler? Er jorda flat? Kan vaksiner gi autisme? Vi tviler, frykter og søker bekreftelse på internett. Hvordan vet vi om det vi leser er sant?

NRK: Folkeopplysningen – Konspirasjonen

NRK: Trygdekontoret – Propaganda spessial

NRK: Urix (29. sep. 2021) – Konspirasjonsteoriene

Schrödingers Katt:
9/11 konspirasjonsteori


Flere undervisningsopplegg:




Podcast
I denne episoden av Lektor Lomsdalens innfall snakker Christian Lomsdalen med Kjetil Braut Simonsen. Simonsen er forsker ved Jødisk Museum i Oslo, og han har særlig arbeidet med antisemittismens og høyreekstremismens historie:


Bilde: Pxfuel

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.