mandag 16. mai 2022

Rekk opp hånda! ep. 197: Læringsidentitet - med Øysten Gilje

 


Læring foregår i både formelle og uformelle situasjoner og på tvers. Begge er like viktig for elevenes læring. Men hva er egentlig læringsidentitet - og hvordan utvikles den?

Øystein Gilje er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo og faglig leder av FIKS (forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) Han har vært gjest i Rekk opp hånda flere ganger og er nå aktuell med boka Læringsidentitet. Elevmedvirkning i den digitale skolen (Universitetsforlaget, 2022).

Hva er pedagogikk? Trenger begrepet en utvidelse for å favne den tiden vi lever i nå? Hva er det som definerer formell utdanning og læring? Hva er læringsidentitet? Hva er frihetsgrader? Dette er spørsmål vi forsøker å besvare i ukens episode av Rekk opp hånda.


Les også:



Om boka Læringsidentitet av Øystein Gilje (Skolemagasinet)

Foto: Magnus Andersen/Både Og

mandag 9. mai 2022

Rekk opp hånda! ep. 196: Sammen og aktiv med mening. Gjester: Ellen Sandøe og Kristin Oudmayer fra UNICEF



To år med pandemi har rammet barn og unge ekstra hardt. Skolevegring, spiseforstyrrelser og forsterking av andre psykiske plager er noen av konsekvensene vi nå ser slår inn hos mange barn og unge. Derfor trenger vi gode opplegg i skolen.

Nå lanserer UNICEF et gratis undervisningsopplegg om psykisk helse:
SAM - Sammen og aktiv med mening.

Ellen Sandøe og Kristin Oudmayer jobber begge i UNICEF Norge. Ellen er skolefaglig rådgiver for skole og barnehage, Kristin er direktør for barns rettigheter og bærekraft. Og har dessuten skrevet flere viktige bøker om mobbing som skolefolk burde ha i bokhylla. De er gjester i ukens episode av Rekk opp hånda.

- Prinsippet er enkelt og allment. Både fysisk og psykisk aktivitet bidrar til god mental helse. Og vi trenger meningsfulle aktiviteter og følelse av fellesskap for å ha det bra, sier Ellen Sandøe.

- Alle barn har rett til best mulig fysisk og psykisk helsehjelp. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet ekstra viktig. SAM skal gi elevene kunnskap og verktøy til å mestre sitt eget liv med medgang og motgang på en best mulig måte, sier Kristin Oudmayer.


Foto: Magnus Andersen/Både Og

torsdag 5. mai 2022

60 undervisningsopplegg om rasisme, likestilling, menneskerettigheter, ytringsfrihet, konspirasjonsteorier og demokrati



Overordnet del av læreplanverket slår fast at skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis:

Opplæringen skal fremme oppslutning om demokratiske verdier og demokratiet som styreform. Den skal gi elevene forståelse for demokratiets spilleregler og betydningen av å holde disse i hevd. Å delta i samfunnet innebærer å respektere og slutte opp om grunnleggende demokratiske verdier som gjensidig respekt, toleranse, den enkeltes tros- og ytringsfrihet og frie valg. Demokratiske verdier må fremmes gjennom aktiv deltakelse i hele opplæringsløpet.

Demokrati og medborgerskap er også et tverrfaglig tema som skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser.

For å være en aktiv deltager i samfunnet er det dermed mye som må på plass. I dette blogginnlegget har jeg samlet 60 undervisningsopplegg som dreier seg demokrati og demokratiske holdninger, rasisme, likestilling, ytringsfrihet, menneskerettigheter og konspirasjonsteorier.

Demokrati er mer enn en styreform. Det er også et grunnleggende tankesett. Skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere, og gi dem kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge.

Overordnet del slår fast at skolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten. Å jobbe mot rasisme er dermed et av skolens viktigste oppdrag.

Visste du at 12 millioner jenter under 18 år blir giftet bort hvert år? Eller at kvinner i 17 land i verden ikke får lov til å gå ut av huset, hvis ikke mannen sier det er greit?

Ytringsfrihet er friheten til å søke, motta og meddele informasjon og opplysninger. Og det er friheten til å uttrykke oss på den måten vi selv ønsker.

Overordnet del av læreplanverket slår fast at kolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten.

Demokrati og demokratiske holdninger er dermed noe vi skal etterstrebe i skolen og i klasserommet. Alle mennesker er like mye verdt uansett bakgrunn.

Konspirasjonsteori er en teori hvor noe forklares som resultat av en konspirasjon; forestilling om at noe er resultat av en sammensvergelse.

Konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda.

Konspirasjonsteorier er ofte gode historier det er gøy å tro på - og som kan være vanskelig å skjønne at ikke er sanne. Konspirasjonsteorier er det motsatte av kritisk tenkning.

Demokrati er mer enn en styreform. Det er også et grunnleggende tankesett. Skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere, og gi dem kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge.

Bilde: Pixabay

mandag 2. mai 2022

Rekk opp hånda! ep. 195: Hvorfor husker vi bedre når vi noterer med penn og papir? Med Ingeborg Stana



Om digitalisering fører til bedre læring er et spørsmål som egentlig står ubesvart? Er det sant at vi husker vi bedre når vi noterer med penn og papir? Fører tastaturskriving til kjedeligere tekster? Det skal snakker vi om i denne episoden.

Ingeborg Stana er professor i visuelle fag ved Institutt for estetiske fag ved OsloMet og kunster. Hun har skrevet flere vitenskapelige artikler om kreativitet, men også fagbøker og lærebøker. Hun har også undervist i tegning i mange år både på videregående og i høyere utdanning.

Debatten om digitalisering i skolen er på ingen måte over. Ingeborg Stana snakker om fordelene ved analog skriving i ukens episode av Rekk opp hånda.

- Mye av skrivingen foregår digitalt helt fra start på barneskolen, sier hun i et intervju med Forskning.no. Dette er både Ingeborg Stana og jeg skeptisk til.

- Kort sagt er det å lære å skrive for hånd på barneskolen helt nødvendig for en best mulig utvikling av hjernen. En hjerne som ikke utvikles optimalt, kan igjen gå utover skoleprestasjoner, sier Stana.

Hvorfor husker vi bedre når vi bruker penn og papir fremfor tastatur og skjerm? Er det sånn at hjernen oppfører seg helt annerledes?

- Håndskrift gir hjernen flere knagger for å huske, sier Stana. Det er veldig uheldig hvis opplæringen i å skrive for hånd fjernes fra undervisningen.

Det har vært kjent en stund at vi husker bedre det som er skrevet for hånd, men i 2020 kom en studie fra NTNU hvor forskerne hadde undersøkt hvorfor det er slik.

Forskerne undersøkte hjerneaktiviteten til 12 unge voksne og 12 barn. De så tydelig at hjernen oppførte seg helt annerledes ved tegning og håndskriving enn ved tasting, som er mye enklere bevegelser.

Ved å bruke håndskrift skapes det mye mer aktivitet i de sensomotoriske delene av hjernen. Gjennom å trykke pennen på papiret, se bokstavene man lager og høre lyden av å skrive, aktiveres mange sanser.

Et annet interessant spørsmål er kvaliteten på det som skrives på tastatur i motsetning til blyant eller penn: Blir det kjedeligere tekster når vi skriver på tastatur?

I forskning fra 2014 registrete forskerne at tekstene har blitt mer standardiserte og mindre sjangeroverskridende. Det blir altså kjedeligere tekster.

Forskningen forteller oss at kjennetegnet på den oppvoksende App-generasjonen er at de er mindre risikosøkende og mindre eksperimenterende enn fra tidligere generasjoner, konkluderer studien.



Foto: Ansgar Valbø