mandag 30. mai 2022

Rekk opp hånda! ep. 200: Smart bruk av av teknologi i skolen - med Jan Gamre og Steinar Sevje fra Kreasjon



Kreasjon bistår av kompetanseprosjekter med eLæringskurs og workshoper. De leverer egen kurskatalog til skoler, og vi bidrar overfor eksterne oppdragsgivere som bygger egne kurs.

De ønsker å være med i den store samtalen om bruk av teknologi i skolen – særlig utforskende og skapende elevaktiviteter og en vurderingspraksis som støtter oppunder at elevenes eierskap til egen læring.


Jan Gamre er lærer i bånn og gründer og daglig leder av Kreasjon. Han har god erfaring med digitaliseringsprosjekter i skolene gjennom mange år. Han har bidratt sterkt i byggingen av flere kompetansemiljø, gjennom blant andre Rikt og Kreasjon. Han har også startet Whyzo, som tilbyr gratis tverrfaglige læringsopplegg med utforskende og skapende elevaktivitet.

- Vi hjelper skoler i starten av sin digitale satsing, men også de med etablert praksis, sier han.

Steinar Sevje var den første til å starte opp med iPad i Bærum kommune og har vært involvert i alle faser av 1:1 prosjektet i Bærum. Og er nå leder for koding og skaperverksted i Kreasjon.

Hvordan kan smart bruk av teknologi i skolen føre til bedre læring? Hvilke egenskaper må lærerne i dag ha for å lykkes med elevene sine? Kan teknologien løse alle skolens problemer?


Les også:

Er digitalisering en "usynlig" skolereform? (Lærerbloggen, 2022)

Foto: Magnus Andersen/Både Og

lørdag 28. mai 2022

Rekk opp hånda! ep. 199: Tips til 10 nettsteder du kan bruke i naturfag



I denne episoden gir jeg deg 10 tips til nettsteder du kan bruke i naturfag. Selv om naturvitenskapen er delt opp i ulike fagdisipliner, som biologi, fysikk og kjemi og geofag, er målet at skolefaget naturfag både teoretisk og praktisk framstår som et helhetlig fag.

På nettstedene og oppleggene under finner du mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang.

Jeg starter med et lite boktips. Boka Tettere på Naturfag i klasserommet på Fagbokforlaget. Naturfag på sitt beste kan nemlig engasjere elevene i praktiske problemstillinger i klasserommet med situasjoner som må løses her og nå. Det er dette blant annet boka handler om. Alltid lurt å holde seg oppdatert på fersk litteratur.

Du finner lenker til alle tipsene under.


1. Loop Miljøskole
Et eldorado av gode undervisningsopplegg. Hensikten med oppleggene til Loop Miljøskole er å lære barn og unge om å leve bærekraftig og ta vare på naturressursene. Alt er selvfølgelig gratis og tilpasset de nye kompetansemålene i fagfornyelsen.

Her finner du opplegg tilpasset barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående. Du kan også sortere opplegg etter diverse emner som avfallsreduksjon, biologisk mangfold, resirkulering, sirkulær økonomi og mange, mange fler.

2. Engasjerende naturfag
Kari Folkvord og Grethe Mahan er ansvarlig for Engasjerende naturfag-bloggen. Sammen har de skrevet tre bøker om naturfagundervisning, der de er spesielt opptatt av hvilke arbeidsmåter - eller pedagogiske grep - vi velger å bruke i teoriundervisningen, og hvordan dette påvirker elevenes engasjement og læring. Her finner du mange og gode opplegg.

3. Insektøkologene
Noen ganger kommer jeg over et nettsted eller en blogg som er usedvanlig god og som alle skolefolk burde vite om. Insktøkologene er en slik blogg. Her møter vi en formidlingsevne på høyt nivå. Bloggen er full av underholdende fortellinger om insekter, som det er en fryd å lese. De tre som skriver bloggen har alle høy faglig kompetanse, og en evne til å fortelle en historie som fenger både lærere og elever.

Skal du undervise om insekter, du sjekke ut insektøkologene først!

4. Det periodiske system - interaktivt
Lær om hvert enkelt element i den periodiske tabellen gjennom videoer. Genialt! I videoene diskuteres alt mulig som har med det enkelte grunnstoffet å gjøre; anvendelse i hverdagen, oppdagelsen av det, hvordan det reagerer i ulike kjemiske prosesser, eller om det er relatert til en hendelse. Det er Universitetet i Nottingham i England som har produsert videoene.

5. Energiutfordringen
Undervisningsopplegget Energiutfordringen er et gratis og digitalt verktøy om energi og klimatema utarbeidet av Enova, NTNU og lærere og baserer seg på kompetansemål i naturfag og samfunnsfag. Det er et interaktivt og nettbaserte verktøyet utarbeidet for elever på 5.-7. trinn.

6. Nordic ESERO - bring verdensrommet inn i klasserommet
Nordic ESERO tilbyr flere og flere klasseromsressurser som passer til bruk i grunnskolen, men som fint kan brukes på andre trinn også med litt tilpasning. De fleste av aktivitetene tar én til to klokketimer å gjennomføre, og det krever relativt lite ressurser bortsett fra planlegging. Men det skal du jo gjøre likevel.

Her finner du opplegg om mars, månen, solsystemet, eksoplaneter, raketter, romfartøy, satellitter, vær, atmosfære og mye annet om verdensrommet.

7. Dyreskolen
Dyreskolen er en enkel og engasjerende innføring i matens opprinnelse, dyrs behov og etisk matforbruk. Undervisningsmateriellet vil gi elevene på småtrinnet kunnskap om de viktigste gårdsdyra i norsk landbruk og havbruk.

Å diskutere dyrevelferd er et eget kompetansemål i naturfag etter 4. trinn. Materiellet bidrar til å oppnå flere av læreplanens kompetansemål i naturfag, mat og helse, KRLE, samfunnsfag og norsk.

8. NRK Skole: Naturfag
Må også tipse om naturfagsiden til NRK Skole. Her finner du mange filmer sortert under fenomer og stoffer, Forskerspiren, kropp og helse, mangfold i naturen, og teknologi og design. Mye nyttig der altså.

9. Plastic Pirates
Skal dere jobbe med plastforsøpling, så sjekk nettstedet Plastic Pirates. Veldig gode ressurser for alle trinn. Gratis å laste ned - inkludert lærerveiledninger.

10. Naturfag.no
Dette er Naturfagsenterets nettsted for lærere. Her finner du læringsressurser, metoder og mye mer. De har har som mål å være et sentralt sted for lærere i naturfag og å skape interesse og entusiasme for metodisk fornyelse, blant annet gjennom mer aktivitetsbasert undervisning med fokus på læring. Minner også om tidsskriftet Naturfag som kommer ut to ganger i året. Det er gratis å abonnere.

Bonustips:

SkoleromSkoleromsidene har mye bra for de fleste fag inkludert naturfag. Det er enkelt å søke seg fram, Jeg skrev “naturfag” i søkefeltet og fikk opp opplegg som “hvorfor er himmelen blå”, “hva er en regnskog?” og “syrer og baser”.

Øyeblikket er en serie korte vitenskapsinnslag som viser deg verden slik den egentlig er. Filmsnuttene tar for seg ulike temaer som salt, buldring, tatoverings-penn, kviser og en hel del andre temaer. Hver filmsnutt varer i ca 1 minutt og er godt egnet til å introdusere diverse fagemner. Serien er produsert av NRK.

Den magiske kroppen er et program hvor barn lærer barn nyttig og artig fakta om den fantastiske kroppen vår. Serien viser 15 av kroppens mest fascinerende organer. Alt formidlet på en leken og nyskapende måte. Programmet ledes av de nysgjerrige kidsa, Eiril og Filip.

Jeg tar med et tips til, siden vi er så godt i gang: Atomify er en gratis app som kan lastes ned til de fleste mobiler og nettbrett. Med Atomify kan du få en visuell forståelse av sammenhengen mellom temperatur, trykk og volum for ulike typer atomer, uansett om de er i fast form, væske eller gass.

Appen kan du laste ned fra iTunes/Apple eller Google Play.

Bilde: Science kid/Public Domain Vectors

mandag 23. mai 2022

Rekk opp hånda! ep. 198: - Lesing er noe av det mest kreative du kan gjøre, sier Kari Spjeldnæs



For en stund siden leste jeg en kronikk med tittelen "Oppmerksomheten glipper når telefonen bipper", skrevet av Kari Spjeldnæs. For hva er det egentlig som skjer med konsentrasjonsevnen vår når telefonen tar mye av oppmerksomheten? Hva skjer med evnen vår til å lese? Hva er det som skjer med oss når vi leser? Hva er egentlig lesing?

- Lesing er noe av det mest kreative du kan gjøre, sier Spjeldnæs.

Kari Spjeldnæs er doktorgradsstipendiat ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania. Hun er litteraturviter med mer enn tretti års arbeidserfaring fra norsk bokbransje.

- Hvis vi skal være tilstede når vi leser for å kunne hente ut mening fra teksten, må vi være digitalt frakoblet, sier Spjeldnæs. Digitox-prosjektet tar for seg flere sider av denne problemstillingen.

Hun arbeider nå med en doktorgrad der hun skal forske på endringer i lesevaner og konsekvenser av digitalisering for litteraturlesere og -utgivere. Forskningsprosjektet heter “Invaderende medier, ambivalente brukere og digital detox”. Det er selvfølgelig interessant for oss skolefolk.

- Lesing er en tankedans, sier hun. Det er en vakker formulering!

- Meningen i en tekst oppstår når jeg som leser tar til meg de bokstavene forfatteren har skrevet til ord og setninger. Men jeg må berike dem ved at de går en runde i mitt eget hode, med mine egne erfaringer. Da først vil teksten gi mening som vi kan forholde oss til.

Lange tekster og hele bøker blir stadig sjeldnere i skolen. Vi snakker om lesing, og hvor viktig det faktisk er i skolen, i denne episoden av Rekk opp hånda.

- En bok eller en lang artikkel trenger en hjerne som går inn i teksten og blir der en stund. Leseren får med seg innhold og mening i en tekst ved å involvere egen tankekraft.

mandag 16. mai 2022

Rekk opp hånda! ep. 197: Læringsidentitet - med Øysten Gilje

 


Læring foregår i både formelle og uformelle situasjoner og på tvers. Begge er like viktig for elevenes læring. Men hva er egentlig læringsidentitet - og hvordan utvikles den?

Øystein Gilje er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo og faglig leder av FIKS (forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) Han har vært gjest i Rekk opp hånda flere ganger og er nå aktuell med boka Læringsidentitet. Elevmedvirkning i den digitale skolen (Universitetsforlaget, 2022).

Hva er pedagogikk? Trenger begrepet en utvidelse for å favne den tiden vi lever i nå? Hva er det som definerer formell utdanning og læring? Hva er læringsidentitet? Hva er frihetsgrader? Dette er spørsmål vi forsøker å besvare i ukens episode av Rekk opp hånda.


Les også:



Om boka Læringsidentitet av Øystein Gilje (Skolemagasinet)

Foto: Magnus Andersen/Både Og

mandag 9. mai 2022

Rekk opp hånda! ep. 196: Sammen og aktiv med mening. Gjester: Ellen Sandøe og Kristin Oudmayer fra UNICEF



To år med pandemi har rammet barn og unge ekstra hardt. Skolevegring, spiseforstyrrelser og forsterking av andre psykiske plager er noen av konsekvensene vi nå ser slår inn hos mange barn og unge. Derfor trenger vi gode opplegg i skolen.

Nå lanserer UNICEF et gratis undervisningsopplegg om psykisk helse:
SAM - Sammen og aktiv med mening.

Ellen Sandøe og Kristin Oudmayer jobber begge i UNICEF Norge. Ellen er skolefaglig rådgiver for skole og barnehage, Kristin er direktør for barns rettigheter og bærekraft. Og har dessuten skrevet flere viktige bøker om mobbing som skolefolk burde ha i bokhylla. De er gjester i ukens episode av Rekk opp hånda.

- Prinsippet er enkelt og allment. Både fysisk og psykisk aktivitet bidrar til god mental helse. Og vi trenger meningsfulle aktiviteter og følelse av fellesskap for å ha det bra, sier Ellen Sandøe.

- Alle barn har rett til best mulig fysisk og psykisk helsehjelp. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet ekstra viktig. SAM skal gi elevene kunnskap og verktøy til å mestre sitt eget liv med medgang og motgang på en best mulig måte, sier Kristin Oudmayer.


Foto: Magnus Andersen/Både Og

torsdag 5. mai 2022

60 undervisningsopplegg om rasisme, likestilling, menneskerettigheter, ytringsfrihet, konspirasjonsteorier og demokrati



Overordnet del av læreplanverket slår fast at skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis:

Opplæringen skal fremme oppslutning om demokratiske verdier og demokratiet som styreform. Den skal gi elevene forståelse for demokratiets spilleregler og betydningen av å holde disse i hevd. Å delta i samfunnet innebærer å respektere og slutte opp om grunnleggende demokratiske verdier som gjensidig respekt, toleranse, den enkeltes tros- og ytringsfrihet og frie valg. Demokratiske verdier må fremmes gjennom aktiv deltakelse i hele opplæringsløpet.

Demokrati og medborgerskap er også et tverrfaglig tema som skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser.

For å være en aktiv deltager i samfunnet er det dermed mye som må på plass. I dette blogginnlegget har jeg samlet 60 undervisningsopplegg som dreier seg demokrati og demokratiske holdninger, rasisme, likestilling, ytringsfrihet, menneskerettigheter og konspirasjonsteorier.

Demokrati er mer enn en styreform. Det er også et grunnleggende tankesett. Skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere, og gi dem kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge.

Overordnet del slår fast at skolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten. Å jobbe mot rasisme er dermed et av skolens viktigste oppdrag.

Visste du at 12 millioner jenter under 18 år blir giftet bort hvert år? Eller at kvinner i 17 land i verden ikke får lov til å gå ut av huset, hvis ikke mannen sier det er greit?

Ytringsfrihet er friheten til å søke, motta og meddele informasjon og opplysninger. Og det er friheten til å uttrykke oss på den måten vi selv ønsker.

Overordnet del av læreplanverket slår fast at kolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten.

Demokrati og demokratiske holdninger er dermed noe vi skal etterstrebe i skolen og i klasserommet. Alle mennesker er like mye verdt uansett bakgrunn.

Konspirasjonsteori er en teori hvor noe forklares som resultat av en konspirasjon; forestilling om at noe er resultat av en sammensvergelse.

Konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda.

Konspirasjonsteorier er ofte gode historier det er gøy å tro på - og som kan være vanskelig å skjønne at ikke er sanne. Konspirasjonsteorier er det motsatte av kritisk tenkning.

Demokrati er mer enn en styreform. Det er også et grunnleggende tankesett. Skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere, og gi dem kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge.

Bilde: Pixabay

mandag 2. mai 2022

Rekk opp hånda! ep. 195: Hvorfor husker vi bedre når vi noterer med penn og papir? Med Ingeborg Stana



Om digitalisering fører til bedre læring er et spørsmål som egentlig står ubesvart? Er det sant at vi husker vi bedre når vi noterer med penn og papir? Fører tastaturskriving til kjedeligere tekster? Det skal snakker vi om i denne episoden.

Ingeborg Stana er professor i visuelle fag ved Institutt for estetiske fag ved OsloMet og kunster. Hun har skrevet flere vitenskapelige artikler om kreativitet, men også fagbøker og lærebøker. Hun har også undervist i tegning i mange år både på videregående og i høyere utdanning.

Debatten om digitalisering i skolen er på ingen måte over. Ingeborg Stana snakker om fordelene ved analog skriving i ukens episode av Rekk opp hånda.

- Mye av skrivingen foregår digitalt helt fra start på barneskolen, sier hun i et intervju med Forskning.no. Dette er både Ingeborg Stana og jeg skeptisk til.

- Kort sagt er det å lære å skrive for hånd på barneskolen helt nødvendig for en best mulig utvikling av hjernen. En hjerne som ikke utvikles optimalt, kan igjen gå utover skoleprestasjoner, sier Stana.

Hvorfor husker vi bedre når vi bruker penn og papir fremfor tastatur og skjerm? Er det sånn at hjernen oppfører seg helt annerledes?

- Håndskrift gir hjernen flere knagger for å huske, sier Stana. Det er veldig uheldig hvis opplæringen i å skrive for hånd fjernes fra undervisningen.

Det har vært kjent en stund at vi husker bedre det som er skrevet for hånd, men i 2020 kom en studie fra NTNU hvor forskerne hadde undersøkt hvorfor det er slik.

Forskerne undersøkte hjerneaktiviteten til 12 unge voksne og 12 barn. De så tydelig at hjernen oppførte seg helt annerledes ved tegning og håndskriving enn ved tasting, som er mye enklere bevegelser.

Ved å bruke håndskrift skapes det mye mer aktivitet i de sensomotoriske delene av hjernen. Gjennom å trykke pennen på papiret, se bokstavene man lager og høre lyden av å skrive, aktiveres mange sanser.

Et annet interessant spørsmål er kvaliteten på det som skrives på tastatur i motsetning til blyant eller penn: Blir det kjedeligere tekster når vi skriver på tastatur?

I forskning fra 2014 registrete forskerne at tekstene har blitt mer standardiserte og mindre sjangeroverskridende. Det blir altså kjedeligere tekster.

Forskningen forteller oss at kjennetegnet på den oppvoksende App-generasjonen er at de er mindre risikosøkende og mindre eksperimenterende enn fra tidligere generasjoner, konkluderer studien.



Foto: Ansgar Valbø