lørdag 25. juni 2022

Selvfølgelig må vi kjempe for homofiles rettigheter i skolen!



Skytingen i Oslo natt til lørdag 25. juni viser at det fremdeles er viktig å kjempe for skeives rettigheter. To ble drept og 21 ble skadet da en gjerningsmann skjøt mot sivile på tre utesteder i Oslo sentrum. Skytingen fant sted i det det såkalte homokvartalet og ett av utestedene var London Pub, et kjent utested for homofile.

Gjerningemannen er arrestert. I følge polititiet er det en norsk statsborger med iransk bakgrunn på 42 år.

Dette er et tragisk og grusomt angrep på uskyldige mennesker. Mine tanker går til de rammede og deres familie og venner.

Selvfølgelig må vi kjempe for homofiles rettigheter i skolen!

En av konsekvensene er at Oslo Pride 2022 avlyses. De skriver i en pressemelding:

"Oslo Pride har fått tydelig råd og anbefaling fra politiet om at paraden, Pride park og andre arrangementer i forbindelse med Oslo Pride avlyses. Oslo Pride anmoder derfor alle som har planlagt å delta på eller se parade om å ikke møte. Alle arrangementer i tilknytning Oslo Pride avlyses".

Pride bygger på tre hovedpremisser: at folk skal være stolte av sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet, at seksuell diversitet er et gode, og at seksuell orientering og kjønnsidentitet ikke kan forandres bevisst.

Selvfølgelig må vi kjempe for homofiles rettigheter i skolen!

Pride 2020 skulle være en festdag, der vi blant annet skulle markert at det i år er 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. Det skulle vært en dag med glede og stolthet. I steden blir det en dag i sorg.

Vi må fortsette å kjempe for retten til å elske den du vil, og retten til å være den du er. Skolen spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Overordnet del av læreplanen slår fast at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av hva som ellers skiller oss. Dermed er det en selvfølge å kjempe for homofiles rettigheter i klasserommet og på skolen.

Selvfølgelig må vi kjempe for homofiles rettigheter i skolen!

Osloskolen annonserte tidlig i juni at de skulle være med i årets Pride-parade. Det var det mange som ikke likte. En lærer mente at dette "var å pushe ideologi" på barna. Til det er det bare å si at legning ikke har noe som helst med ideologi å gjøre. Jeg håper at osloskolen står ved sitt og deltar til neste år.

På Nyskolen i Oslo markerer vi Pride på ulike måter i løpet av juni. Vi underviser om emnet fra ulike vinkler, vi arrangerte skeiv bokcafe på ungdomstrinnet og daglig leder Sunniva Sandanger farget håret:

Foto: Jónína Arnorsdottir

- Vi lever i et samfunn der ulike kjønnsuttrykk har en naturlig plass i skolen. Mennesker er forskjellige også med hensyn til kjønnsidentitet. Vi har et mangfold i dag som sørger for at alle i mye større grad enn for flere år siden kan leve åpent som dem de er, sier leder av Utdanningsforbundet i Oslo, Therese Thyness Fagerhaug til Dagsavisen.

Jeg er glad for at Utdanningsforbundet og osloskolen er såpass tydelige når det gjelder en så viktig sak som å ha rett til å være den du er uavhengig av kjønn og legning.

Selvfølgelig må vi kjempe for homofiles rettigheter i skolen!

Foto: Freepik

mandag 20. juni 2022

Derfor må kunst være integrert i undervisningen



Kunst må være en integrert del av undervisningen og kan ikke overlates til kunst og håndverkfaget alene.

Som gammel steinerskolelærer vet jeg hvor viktig det er at de kunstneriske uttrykkene er grunnfjellet i opplæringen. Det kan dreie seg om flere typer kunstneriske uttrykk som tegning, maling, resitasjon, sang og skuespill. Eller foto, video, animasjon og podcast.

Regjeringens forslag om å innføre eksamen i de praktiske og estetiske fagene er feilslått. Fagene trenger ikke en eksamen for å bli løftet. De trenger å brukes. De må heller integreres i de andre fagene.

Nylig har det kommet to ulike rapporter som tar for seg kunstnes viktige rolle på skolen. Den ene handler om kunst som nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner. Den andre handler om kunstens rolle for fysisk og psykisk helse. Begge rapportene burde leses av skolefolk med stor interesse.

Tegning er best for læring og hukommelse
Når du tegner er det nemlig flere ting som skjer i hjernen samtidig. Forskerne ved University of Waterloo i Canada har slått fast at tegning er bra for å huske nye ting du har lært. Det har jeg skrevet om tidligere i et innlegg som forklarer hvorfor tegning er best for læring og hukommelse.

Når du tegner er det flere områder i hjernen som blir aktivert. Det viser seg at tegning fungerer bedre enn lesing og skriving, fordi det tvinger personen til å prosessere informasjonen på mange flere måter: visuelt, motorisk og semantisk (hukommelse for kunnskap).

Når man tegner notatene, er man nødt til å samtidig fortolke det som blir sagt, og dermed forholde seg mye mer aktivt enn når man skriver direkte av. Dette gjør at du får en dypere forsåelse for det læringsstoffet du holder på med. Når du tegner det du har lært dobles sjansen for at de faktisk husker det, sammenlignet med andre teknikker som skriving.

Derfor burde tegning regnes som en grunnleggende ferdighet som er like viktig som lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter.



Kunst som nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner

"Kan kunst være nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner hos barn?" er både det sentrale spørsmålet og tittel på den avsluttende rapporten om forskningspiloten Kunsten å lære fra Høgskolen i Innlandet.

Eksekutive funksjoner er betegnelse vi bruker for en persons evne til problemløsning, planlegging, logisk tenking, gjennomføring av oppgaver og regulering av atferd.

Til sammen har ca 220 elever i alderen 6-8 år vært involvert. Over en periode på 12 uker ble elevene eksponert for ulike kunstfaglige aktiviteter med kunstnere og lærere fra 6 ulike kunstformer, musikk, teater, dans, litteratur, visuell kunst og foto/film (digital kunst).

Marie Hundevadt, rådgiver for kultur i Oppland fylkeskommune, har vært prosjektleder for pilotenDe hevder at "etter gjennomgang av alle data, både kvalitative og kvantitative, er det gode indikasjoner på at en læreplan med kunst som læringsform kan øke elevenes eksekutive funksjoner (EF) over tid."

Det er et veldig interessant funn som burde få oss lærere til å hoppe og sprette av begeistring. For det betyr at det er lurt å ha en kunstnerisk og leken tilnærming til undervisningen for de yngste; vi burde tegne mer, synge mer, male mer, spille mer teater.

Og selvsagt vil det være smart å fortsette med kunstneriske aktiviteter i fagene oppover i skoleløpet også.

Kunstens rolle for fysisk og psykisk helse
Kunst i undervisningen er ikke bare positivt for de eksekutive funksjonene. Det er bra for helsa også.

En ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) slår nemlig fast at kunst spiller en betydelig rolle for fysisk og psykisk helse.

Definisjonen av kunst er bred i rapporten: den inkluderer blant annet musikk, dans, litteratur, teater, visuell kunst og animasjon.

Noe av det de har funnet ut er at du ikke trenger å være utøvende kunstner for å fra nytte av helsefordelene. Det er bra for helsa å gå på teater også. Å gå på konsert eller museum gir også positive utslag.

Noen av funnene er svært konkrete. Blant annet pekes det på at å spille et instrument kan bedre immunsystemet, eller at lytting til musikk kan hjelpe med å kontrollere glukosenivået i blodet.

Piroska Östlin er regionaldirektør for WHO Europa. Hun sier: "Å bringe kunst inn i folks liv gjennom aktiviteter som dansing, synging, og å gå på museum og konserter tilfører en ekstra dimensjon til hvordan vi kan forbedre den fysiske og mentale helsen vår".

Alt dette er gode argumenter for at kunstfagene må integreres mye bedre i de teoretiske fagene enn vi gjør i dag. Kanskje vil fagfornyelsen og tverrfaglighet åpne opp for dette på en bedre måte enn tidligere. Jeg håper hvertfall det.

Jeg er overbevist om at kunsten må få en mye større rolle i undervisningen og aller helst bli integrert i alle fag på alle klassetrinn. Dessuten har kunst en verdi i seg selv som er minst like viktig som all annen nytteverdi.

Rapportene leser du her:

Kan kunst være nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner hos barn?

What is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being?

Foto: pxfuel

Rekk opp hånda! ep, 203: Hvor lenge må man jobbe i skolen for å få fast stilling?



Hvor lenge må man egentlig jobbe i skolen for å få fast stilling? Og holder det med en femmer i matte?

Det er lov å være forbanna når du fortsatt ikke har fått fast stilling etter 10 år i skolen. Terje Boklund er i tillegg en forbanna god lærer (etter eget utsagn).

Terje Boklund er lektor i Oslo-skolen på tiende året, men er fremdeles ikke fast ansatt. I en kronikk i Aftenposten skriver han: Mangelen på faste stillinger må være en av de mest alvorlige problemstillingene vi står overfor i skolen.

Man skulle tro at det var bra for skolen at læreren var fast ansatt. Det motsatte fører til mangel på forutsigbarhet - både for elever og læreren.

Terje Boklund er ikke bare forbanna. Han er en forbanna god lærer også. Nå må skoleledelsen skjerpe seg. Fast ansettelse burde være normalen. Vi snakker om lærerens arbeidsvilkår i ukens episode av Rekk opp hånda.



Foto: Magnus Andersen/Både Og

mandag 13. juni 2022

Undervisningsopplegg: Hvordan bygge en Da Vinci-bro



Denne geniale konstruksjonen lagde Leonardo Da Vinci på slutten av 1400-tallet. Den er like genial i dag. Dessuten er den lett å bygge.

Du kan bygge den i mange ulike størrelser. Jeg anbefaler å først bygge en modell, for så å bygge en bro i stor versjon. I videoene under ser du hvordan prinsippet fungerer.


Det geniale med broen er at du ikke trenger spiker, skruer, lim eller annet festemateriale. Den kan enkelt settes opp og den kan enkelt plukkes ned. 

Vitensenteret: Hvordan bygge Leonardos bro.

Leonardo Da Vinci kalte konstruksjonen for "trygghetsbroen". Den var lett å frakte for både folk og militære. Med broen kunne de lett kunne komme seg over elver eller andre hindringer.

I 2001 åpnet kunstneren Vebjørn Sand Da Vinci-broen i Ås kommune. Det var en del i hans Da Vinci-prosjekt. Da Vinci-broen er en gangbro, og ligger i Nygårdskrysset i Ås kommune over E18. Broen er 108 meter lang.





------------------------------------------

Er du interessert i skole og utdanning? Er du lærer eller forelder, skoleleder eller lærerutdanner? Da er Rekk opp hånda podcasten for deg!

Rekk opp hånda er en møteplass der skolefolk kommer til orde. I hver episode møter du en gjest med kompetanse på et aktuelt tema, og får et innblikk i norsk skole fra alle vinkler.

Rekk opp hånda har som mål å gi deg et unikt innsyn i hva og hvordan ulike lærere og andre fagfolk diskuterer skolehverdagens små og store utfordringer. Vi skal være en podcast for engasjerte lærere, skolefolk, foreldre og andre som er opptatt av skole og barns utvikling.

Vi ønsker også å gi et innblikk i det som rører seg blant ulike aktører som skriver bøker, kronikker eller på andre måter deltar i den pågående debatten om skolen. Først og fremst lager vi denne podcasten fordi vi mener skolen er verdens viktigste institusjon.

Rekk opp hånda! ep. 202: Er nysgjerrighet den nye oljen?



Det finnes et hav av ulike digitale verktøy skoler kan ta i bruk. Det kan være vrient å finne ut hvilken man skal velge - jeg sliter hvertfall med det. Og ikke minst hvordan man bruker dem på en best mulig måte.

Curipod er ett av dem. Nysgjerrighet er den nye oljen, hevder de. Hvorfor er nysgjerrighet så viktig i skolen?

Du finner også undervisningsopplegg laget av Curipod og andre lærere for alle fag og trinn med fokus på dybdelæring og utforskende læring.

Jens Aarre Seip er grunder og daglig leder i Curipod. Curipod er en slags blanding av Kahoot og powerpoint. - Hensikten er å pirre nysgjerrigheten og skape diskusjon, sier han.

Curipod er lærerikt for elever. Det blander lek med læring, og har en god brukervennlighet. Vi snakker om nysgjerrighet og digitale verktøy i ukens episode av Rekk opp hånda.


Foto: Magnus Andersen/Både Og

mandag 6. juni 2022

Rekk opp hånda! ep. 201: Hva skjer i ungdomshjernen? Med Marte Roa Syvertsen



Man sier ofte at ungdommen er stengt på grunn av ombygging. Men i hjernen skjer det en hel del. Nevrolog Marte Roa Syvertsen er aktuell med boka "Ungdomshjernen: Vill og visjonær" (Bonnier forlag, 2022).

Hjernen er under utvikling frem til vi er ca 25 år. Hva er det egentlig som skjer i ungdomsårene? Er det forskjell på gutter og jenter?

Hjernen er et fantastisk organ: 86 milliarder nevroner er i sving. Vi vet mer og mer om hjernen og nå vet vi etter hvert ganske mye mer om ungdomshjernen også.

Ungdom er nemlig mer åpne for endringer, nye mennesker og nye løsninger. Potensialet for læring er dessuten på topp når vi er ungdom. Hvorfor er det sånn?

- Når det gjelder læring og ungdomshjernen, så lærer den raskere enn den voksne hjernen, sier Syvertsen. Det dannes nye nettverk mellom hjernecellene, som vi kaller synapser. Det er grunnlaget for å lage ny kunnskap.

Synapsene må stimuleres mange ganger, ellers forsvinner den. Dette er den nevrobiologiske forklaringen på at repetisjon er nøkkelen til læring. Jo sterkere synapsen er, desto sterkere er læringen.

- Ungdom trenger ikke like mange slike stimuleringer for å lære noe nytt, sier hun. Ungdom lærer dermed raskere enn oss voksne.

All læring innebærer en eller annen form for innsats, og derfor må du også ønske å tilegne deg kunnskap eller utvikler ferdigheter.

torsdag 2. juni 2022

Pride 2022: Skeive lesetips



Juni er Pride-måneden. Det burde alle skoler markere på en eller annen (eller flere) måter. På ungdomstrinnet på Nyskolen i Oslo har vi arrangert skeiv bokcafe. Alle elevene først har lest skeiv litteratur og det ender i en bokcafe i klasserommet der de snakker sammen om det de har lest.

De yngste elevene vil ha sitt eget pridetog i nærmiljøet før sommerferien.

Pride bygger på tre hovedpremisser: at folk skal være stolte av sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet, at seksuell diversitet er et gode, og at seksuell orientering og kjønnsidentitet ikke kan forandres bevisst.

I 2022 er det dessuten Skeivt kulturår som markerer at det er 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge.

Den gode litteraturen kan endre måten vi forstår verden. Det er viktig når vi tenker på at læring handler om endring. Gjennom bøkene kan vi observere virkeligheten vi er en del av. Litteratur er mer enn et personlig møte mellom tekst og leser. Litteratur hjelper deg med å forstå verden.

Her finner du flere lister over skeiv litteratur:

Pride: Boktips om skeiv litteratur (Foreningen !les): Her finner du et utvalg nyere titler innen skeiv litteratur for ulike målgrupper.

Skeivt kulturår med skeive boktips fra NLB (Norsk lydbokbibliotek): I 2022 er det 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. Dette markeres og feires over hele landet under Skeivt kulturår. Hos NLB får du skeive boktips gjennom hele året.

Skeiv fantasy og sci-fi (Deichman)Alle vet jo om Kirk og Spock - men det har skjedd en del siden! Senest siden N.K. Jemisin vant tre Hugo-priser på rad, kan vi konstatere at sci-fi og fantasy ikke lenger er dominert av Straight White Men. De siste årene har det kommet utrolig mye mangfoldig fabelprosa - så oppdag nye univers, kjønn, og måter å være på!

Fem skeive bøker i anledning Pride (Boktips)Nettstedet har samlet fem bøker som på ulike måter tar opp kjønnsnormer, seksualitet, kjærlighet og familierelasjoner.

Skeiv litteratur (Tronsmo): Tronsmo har en lang liste over skeiv litteratur.

UB anbefaler skeiv liutteratur (Universitetsbiblioteket): Universitetsbibliotekets samlinger inneholder mye skeiv litteratur. Her presenterer de et utvalg av fagbøker, skjønnlitteratur og tegneserier knyttet til LHBTQ-tematikk, kjønn og seksualitet. Listen er oppdatert i juni 2021.

Skeive bøker gjennom historien (Skeivt Arkiv): Bøker og tidsskrifter har spilt en viktig rolle i kampen for synlighet og rettigheter for skeive verden over. I Norge var bøkene som omtalte homofile og lesbiske i første halvdel av 1900-tallet noen av de første (så smått) positive representasjonene av denne gruppen, og de sto i kontrast til det ensidig negative bildet som ble skapt av nyhetsmediene.

Les også:

Pride og politikk (NUPI Skole): Hva har Pride og politikk med hverandre å gjøre? Hvordan startet Pride-bevegelsen? Hvordan er det å være skeiv og markere Pride i andre land?
-----------------------------------------------

Er du interessert i skole og utdanning? Er du lærer eller forelder, skoleleder eller lærerutdanner? Da er Rekk opp hånda podcasten for deg! Ny episode hver mandag: