onsdag 31. august 2022

Gode tips til foreldremøtet



Det nye skoleåret er i gang og det er straks klart for årets første foreldremøte. I dette innlegget finner du gode tips til hvordan du kan planlegge og gjennomføre det på en god måte.

Da jeg hadde min første klasse som lærer og arrangerte mitt aller første foreldremøte, tenkte jeg “nå er jeg voksen”.

Etter 18 år i skolen som lærer og pappa, har jeg vært med på bortimot 50 foreldremøter. I tillegg kommer utviklingssamtalene, epostene, telefonsamtalene og andre formelle og uformelle møter. Med så mye øving skulle man tro man ble ekspert, men det er jeg altså ikke.

I denne episoden av Rekk opp hånda snakker jeg med Gøril Lyngstad og Maj Iren Jakobsen om hvorfor vi trenger foreldremøter, hvem de er til for, og hva de skal brukes til. For mange er foreldremøtet en nervepirrende, men uunngåelig begivenhet. Heldigvis finnes det flere gode måter å gjennomføre foreldremøtene på.

- Det er lite fokus på det i utdanninga, mange føler seg alene og mange opplever at foreldremøtet har stivna i en sjanger, sier Gøril Lyngstad.


Lyngstad har også skrevet boka Foreldremøtet (Cappelen Damm/Skoleserien). Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig både for skolemiljøet og læringsmiljøet. I boka finner du mange tips til hvordan du kan gjennomføre dine foreldremøter.

Forskriften til opplæringslova paragraf 20 sier at skolen skal arrangere foreldremøter hver høst, like etter skolestart, for å informere om skolen, innholdet i opplæringen, hvordan foreldre kan medvirke, rutiner og andre ting som kan være relevante for foreldrene.

- Et godt samarbeid mellom skolen og foreldrene har stor betydning for elevenes trivsel og læring. Med litt investering i forkant, tydelig mål og styrt opplegg kan foreldremøtene bli noe alle ser fram til, skriver hun.

Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) sender også i disse dager flere gode tips til alt du må vite om foreldremøtet som kan være nyttig å lese:



Alt du trenger å vite om Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU)


Har du spørsmål om skole? Kontakt FUG for gratis råd og veiledning


Et godt samarbeid mellom skolen og foreldrene har stor betydning for elevenes trivsel og læring. Med litt investering i forkant, tydelig mål og styrt opplegg kan foreldremøtene bli noe alle ser fram til.

– Foreldremøtene har mange steder nærmest stivnet i en egen sjanger, hvor det er lagt opp til enveisinformasjon fra skolen, og foreldrene sitter tause helt til de skal gå hjem. Slik bør det jo ikke være, sier Gøril Lyngstad i et intervju i Aftenposten.

mandag 29. august 2022

Rekk opp hånda! ep. 207: Tverrfaglig opplæring i skolen - med Dag Johannes Sunde og Hans-Marius Fløtre Christensen




Hvordan ser et godt planlagt tverrfaglig prosjekt ut? Hvordan jobber man best på tvers av fag? Hva er den pedagogiske gevinsten for elevene (og lærerne)?

- Når grensene mellom fagene i skolen brytes, vil fagene berike hverandre og styrke elevenes læring og utvikling.

Det hevder forfatterne av boka Kunsten å bryte grenser. Tverrfaglig opplæring i skolen (Universitetsforlaget, 2022), Dag Johannes Sunde og Hans-Marius Fløtre Christensen.

Dag Johannes Sunde er lærer i bånn - blanta nnet fra Ringstabekk skole i Bærum, han har også jobbet hos Udir. I dag jobber han som spesialrådgiver for byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo og som studieleder på institutt for estetiske fag ved OsloMet. Hans-Marius Fløtre Christensen er også lærer i bånn og er nå rektor ved Ringstabekk skole i Bærum.


Vi snakker om forskjellen på tverrfalig og flerfaglig læring, om det mer tidkrevende å planlegge på tvers av fag, og om det er noen knep det er ekstra lurt å lære seg - enten som lærer eller rektor.



Les også:



Foto: Magnus Andersen/Både og

mandag 22. august 2022

Rekk opp hånda! ep. 206: Hva gjør vi med uro i klasserommet - med Magnar Ødegård


Uro i klasserommet er velkjent for all lærere. Noen ganger får man bukt med det, andre ganger ikke. Noen ganger virker tiltakene, mens andre ganger blir det bare verre. Uro i klasserommet har liksom kommet for å bli. Eller?

Det er oppsiktsvekkende lite forskning om om uro i norske klasserom. Temaet blir i liten grad nevnt i stortingsmeldinger og andre politiske dokumenter. Likevel skal alle elever i skolen ha rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

- Hva lærere og ledelse skal gjøre med uro i klasserommet har fått for lite oppmerksomhet, sier universitetslektor Magnar Ødegård.


Magnar Ødegård forsker på den menneskelige væremåte. Rett mann til å diskutere uro i klasserommet med, tenker jeg. Doktorgradsavhandlingen hans handler blant annet om eksistensielle betingelser for hvordan og hvorfor uro oppstår og manifesterer seg i skolen. Ødegård jobber ved Høgskolen i Østfold.

- Lærerne forteller at de i liten grad var forberedt på mengden relasjonelt arbeid som er nødvendig for å skape et godt læringsmiljø, sier Ødegård. 

Læringsmiljø, relasjonelle og akademiske forhold er uløselig sammenknyttet. Om en av disse svikter risikerer vi at elevene ikke bare får et svakere faglig utbytte, men også en dårligere sosial utvikling i tillegg til lav trivsel og motivasjon.

- Vi kan kanskje få ro - arbeidsro - i klasserommet. Men er det noe mål for mennesker å være rolige? spør Ødegård.
- Elever rapporterer at uro i skolen er et utbredt problem og at lærere strever med å håndtere dette.

Disse seks grepene fra læreren skaper ro i klasserommet (Forskning.no, 2021)
Svenske forskere peker på seks metoder som gir elever ro i klasserommet. Men nyutdannede lærere er lite forberedt på hva som kreves i klasserommet, ifølge norsk forsker.

Brødrene Hubert L. Dreyfus og Stuart E. Dreyfus ved Universitetet i California har forsket på hvordan mennesker lærer seg nye ferdigheter og hvordan læreprosesser ser ut. 

- Ferdighetsmodellen kan ha stor nytte for analyse av både elever og læreres ferdighetsutvikling, sier Magnar Ødegård.

Foto: Magnus Andersen/Både Og

mandag 15. august 2022

Rekk opp hånda! ep. 205: Gode tips til ferske lærere - med Heidi Granberg



I dag begynner mange elever på skolen, og neste uke begynner resten. Men hvordan er det å være lærer å ha sin aller første arbeidsdag?

Det er ikke bare enkelt å være nyutdannet lærer og stå foran klassen sin for aller første gang. I denne episoden av Rekk opp hånda gir vi deg noen gode tips vi håper du vil få bruk for som nyansatt lærer.

Det er mye å sette seg inni: Foreldremøter, utviklingssamtaler, klasseledelse, kollegasamarbeid, kontaktlærerrollen, vurdering med og uten karakter, IOP, elever med utfordrende atferd, plikter og forventninger, og midt oppi det hele: undervisningen.

Gjest: Heidi Granberg er lærer og forfatter og har vært gjest i Rekk opp hånda en rekke ganger. Hun har skrevet boka Kontaktlærer i grunnskolen (Fagbokforlaget, 2021) der hun blant annet deler gode tips til lærere som står i klasserommet for første gang.


Foto: Magnus Andersen/Både Og

mandag 8. august 2022

Rekk opp hånda! ep. 204: Blogging i klasserommet - med Kenneth Bareksten og Sveinung Bjørkøy



Å la elevene blogge i klasserommet er en skikkelig god ide. På Engebråten skole i Oslo er de nå i gang med dette. Ved å la elevens stemme blir publisert på denne måten sørger du både for god skriveopplæring og demokratisk praksis.

I denne episoden av Rekk opp hånda får du greie alt du trenger å vite for å komme i gang med blogging med elevene dine i klasserommet.

Ukens gjester: Kenneth Bareksten er lærer ved Engebråten skole, har vært gjest i Rekk opp hånda flere ganger tidligere - blogger selv også. Sveinung Bjørkøy er rektor ved Engebråten skole.

Her kan du lese Engebråtenbloggen.

Engebråtenbloggen ble lansert helt i slutten mai. Hensikten er å fremme elevstemmen og samfunnsengasjementet.

Hvordan organiserer man dette? Hvem bestemmer hva som skal bli publisert? Hvilke utfordringer kan man forvente å møte? Dette snakker vi om i ukens episode av Rekk opp hånda!


Foto: Magnus Andersen/Både Og