fredag 30. desember 2022

Lærerlørdag med Munchmuseet og Rekk opp hånda!



Dette ser jeg fram til: På Lærerlørdag 21. januar kan du delta på live-podcast med Rekk opp hånda, omvisning og verksted på Munchmuseet! Dørene åpner kl 12.45.

Gratis påmelding her.

Denne våren åpner MUNCH utstillingen Frihetens former med noen av etterkrigstidens viktigste kunstnere innen 
abstrakt ekspresjonisme fra etterkrigstidens USA og Europa: Sam Francis, Jackson Pollock, Judit Reigl, Mark Rothko og mange fler.

Krigserfaringer, Holocaust og atombombens ødeleggelser preget folk på begge sider av Atlanteren. Utstillingen viser hvordan kunstnerne fant nye måter å uttrykke seg på når alt fremsto som sagt, gjort og håpløst. Den ser også på sammenhenger og ulikheter mellom hvordan USA og Europa håndterte det. 

I den anledning har MUNCH invitert Rekk opp hånda og meg til å snakke med gjester om kriser. Hva slags krise var det som utviklet abstrakt ekspresjonisme? Kan det sammenlignes med kriser i Edvard Munchs kunst eller kriser elevene opplever i dag?

Gjester er formidlingsprodusent Christin Fonn Tømte og kunstformidler Zeenat Amiri Waaler ved Munchmuseet.

I forbindelse med Lærerlørdag er det mulig å melde seg på en omvisning i samlingsutstillingen Edvard Munch uendelig. Du kan også teste vårt kommende verksted Mal stort og fargerikt! som tilpasses alle aldersgrupper.

Lærerlørdag med Munchmuseet og Rekk opp hånda!



Dette ser jeg fram til: På Lærerlørdag 21. januar kan du delta på live-podcast med Rekk opp hånda, omvisning og verksted på Munchmuseet! Dørene åpner kl 12.45.

Gratis påmelding her.

Denne våren åpner MUNCH utstillingen Frihetens former med noen av etterkrigstidens viktigste kunstnere innen 
abstrakt ekspresjonisme fra etterkrigstidens USA og Europa: Sam Francis, Jackson Pollock, Judit Reigl, Mark Rothko og mange fler.

Krigserfaringer, Holocaust og atombombens ødeleggelser preget folk på begge sider av Atlanteren. Utstillingen viser hvordan kunstnerne fant nye måter å uttrykke seg på når alt fremsto som sagt, gjort og håpløst. Den ser også på sammenhenger og ulikheter mellom hvordan USA og Europa håndterte det. 

I den anledning har MUNCH invitert Rekk opp hånda og meg til å snakke med gjester om kriser. Hva slags krise var det som utviklet abstrakt ekspresjonisme? Kan det sammenlignes med kriser i Edvard Munchs kunst eller kriser elevene opplever i dag?

Gjester er formidlingsprodusent Christin Fonn Tømte og kunstformidler Zeenat Amiri Waaler ved Munchmuseet.

I forbindelse med Lærerlørdag er det mulig å melde seg på en omvisning i samlingsutstillingen Edvard Munch uendelig. Du kan også teste vårt kommende verksted Mal stort og fargerikt! som tilpasses alle aldersgrupper.

torsdag 29. desember 2022

De 10 mest populære episodene av Rekk opp hånda i 2022



2022 har vært et spennende år for Rekk opp hånda og meg. Hver uke har jeg snakket med kloke skolefolk om saker som angår lærere, elever, foresatte, skoleledere, skoleutdannere og politikere.

Tematisk har vi dykket ned i temaer som digitalisering i skolen, skolefravær, dysleksi, uro i klasserommet, kontaktlærerrollen, tverrfaglig undervisning og mye mer.

Her har jeg samlet de 10 mest populære episodene fra 2022. Til hver episode finner du lenker til relevante saker:

Dysleksivennlig undervisning - med Åsne Midtbø Aas
Åsne Midtbø Aas er pedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge og en rutinert foredragsholder. Nå er hun aktuell med Dysleksihåndboka for lærere. En dysleksihåndbok er akkurat en sånn bok jeg har savna!

Dysleksi er en livslang lærevanske. Men når den oppdages tidlig og eleven får tilpasset undervisning og trening i å bruke kompenserende verktøy, blir ikke dysleksi et hinder.

5-7 % av Norges befolkning har dysleksi. I hver klasse er det 1-3 elever med slike lese- og skrivevansker. Derfor har hver eneste lærer - ikke bare spesialpedagogene - behov for kunnskap om hvordan undervisningen kan bli dysleksivennlig.

Les også:




De faglige konsekvensene av koronapandemien - med Marte Blikstad-Balas
Marte Blikstad-Balas er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (UiO). Vi snakker om koronatiltak, kvalitet på digital undervisning, trafikklysmodellen, mangelfull spesialundervisning, tapt praksisopplæring og konsekvenser av læringstap.

- Litt satt på spissen er lærere kastet under bussen, sier hun.

Norge er nemlig, som det eneste av de skandinaviske landene, som ikke har tatt større nasjonale grep for å bøte på koronasituasjonen, med blant annet digital undervisning eller skole fra rommet hjemme.

Les også:




Hva vet vi om digitalisering av skolen? - med Øystein Gilje
Hva mener vi med digitalisering? Hva innebærer det for skolen? Er digitalsering en "usynlig" skolereform? Fører digitalisering til bedre læring?

GrunnDig er et nytt forskningsprosjekt som skal besvare spørsmålet "hva vet vi om digitalisering skolen - og hvor skal vi?"

Forskningsprosjekt skal gi lærere, skoleeiere og beslutningstakere svar på hvor vi står og hva som er veien videre i digitalisering i den norske grunnopplæringen.

Rapporten ble publisert i desember 2022:

Øystein Gilje er professor i pedagogikk og fagleder ved FIKS (forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) ved Universitetet i Oslo.

Les også:

Med GrunnDig-rapporten har Norge et solid kunnskapsgrunnlag om digitalisering i skolen (Universitetet i Stavanger)



Hva gjør vi med uro i klasserommet - med Magnar Ødegård
Det er oppsiktsvekkende lite forskning om om uro i klasserommet. Temaet blir i liten grad nevnt i stortingsmeldinger og andre politiske dokumenter. Likevel skal alle elever i skolen ha rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

- Hva lærere og ledelse skal gjøre med uro i klasserommet har fått for lite oppmerksomhet, sier universitetslektor Magnar Ødegård.

Magnar Ødegård forsker på den menneskelige væremåte. Rett mann til å diskutere uro i klasserommet med, tenker jeg.

Les også:



Å være kontaktlærer i grunnskolen - med Heidi Granberg
Å være kontaktlærer er en stor og viktig oppgave. Men lærer du nok om det i lærerutdanninga? Er det sånn at alle lærere er forberedt på den hverdagen som møter dem når de setter sine føtter inn i klasserommet med rollen og ansvaret som kontaktlærer?

Dette har Heidi Granberg snakket og skrevet mye om, både her i Rekk opp hånda og i diverse spalter. Nå har hun skrevet boka Kontaktlærer i grunnskolen (Fagbokforlaget, 2021). Den burde selvfølgelig bli pensum.

Hør også episoden der Heidi og jeg deler gode tips til ferske lærere.



Digitaldiktaturet - med Lise Røsvik
- Digitaliseringen i skolen har gått for langt. Det er på tide å hente fram bøkene igjen, skrev Lise Røsvik i en kronikk på NRK Ytring nylig - med tittelen Digitaldiktaturet.

Alt er digitalt nå: bøker, innleveringer, vurderinger. Det er kanskje effektivt. - Men det har også sin pris, mener Røsvik.

Lise Røsvik er lærer ved Gvar ungdomsskole i Midt-Telemark kommune.

Les også:



Kom i gang med podcast i klasserommet - med Martin Johannessen
Det er mye enklere enn man tror å komme i gang med podcast i klasserommet. Teknologien er allerede tilstede og det du må bruke tid på er planlegging og innhold.

I denne episoden forteller jeg om hvordan du kommer i gang med podcast med dine elever i ditt klasserom, hvordan du kan planlegge innhold, noen tips til digitale verktøy du kan bruke, og noen pedagogiske og didaktiske tips.

Les også:




Ludittene bør ta seg en titt i speilet - med 
 Carl Andreas Myrland
- Ludittene bør ta seg en titt i speilet, sier han. Å kaste ut de digitale verktøyene av skolen er like idiotisk som å droppe historie eller norsk, sier 
Myrland.

Hvilket verktøy som er det best til hvilken oppgave er opp til læreren å finne ut, mener han.

- Det er min jobb å finne ut når elevene skal bruke blyanten i boka si, når skal dem skrive med tastaturet, når skal vi lage film, når skal vi lage skuespill, når skal vi bygge roboter.

Les også:




Hvorfor unngår lærere kontroversielle tema i skolen - med Beate Goldschmidt-Gjerløw
- Ikke vær bekymra for at temperaturen går opp. Du må legge til rette for at eleven kan være uenige, sier Beate Goldschmidt-Gjerløw.

Ifølge en undersøkelse blant lærere gjennomført for et par år siden, viser det seg at blant temaene flest lærere har unngått av frykt for at det kan virke støtende på enkeltelever, er religion, seksualitet og rasisme. Hvorfor er det sånn? Hva kan vi gjøre for å motivere lærere til å snakke om vanskelige tema i klasserommet?

Beate Goldschmidt-Gjerløw er en av redaktørene av boka Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen (Universitetsforlaget, 2022).

Les også:




Alle skolefraværssaker kan løses - med Sara Eline Eide
- Alle skolefraværssaker kan løses,sier Sara Eline Eide.

Saker som gjelder skolefravær, skolevegring og skoleangst kan være en utfordring å jobbe med. Det er ofte vanskelig og lykkes. Hvordan bør lærere og skolen jobbe med elevene sånn at vi kommer frem til en felles forståelse og til de tiltakene som virker? Skal målet alltid være å komme tilbake til skolen?

Sara Eline Eide er forfatter, foredragsholder og coach gjennom sitt eget firma UngOppvekst. Nå er hun aktuell med boka Skolefravær (Cappelen Damm Akademisk, 2022).

Les også:

De 10 mest populære episodene av Rekk opp hånda i 2022



2022 har vært et spennende år for Rekk opp hånda og meg. Hver uke har jeg snakket med kloke skolefolk om saker som angår lærere, elever, foresatte, skoleledere, skoleutdannere og politikere.

Tematisk har vi dykket ned i temaer som digitalisering i skolen, skolefravær, dysleksi, uro i klasserommet, kontaktlærerrollen, tverrfaglig undervisning og mye mer.

Her har jeg samlet de 10 mest populære episodene fra 2022. Til hver episode finner du lenker til relevante saker:

Dysleksivennlig undervisning - med Åsne Midtbø Aas
Åsne Midtbø Aas er pedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge og en rutinert foredragsholder. Nå er hun aktuell med Dysleksihåndboka for lærere. En dysleksihåndbok er akkurat en sånn bok jeg har savna!

Dysleksi er en livslang lærevanske. Men når den oppdages tidlig og eleven får tilpasset undervisning og trening i å bruke kompenserende verktøy, blir ikke dysleksi et hinder.

5-7 % av Norges befolkning har dysleksi. I hver klasse er det 1-3 elever med slike lese- og skrivevansker. Derfor har hver eneste lærer - ikke bare spesialpedagogene - behov for kunnskap om hvordan undervisningen kan bli dysleksivennlig.

Les også:




De faglige konsekvensene av koronapandemien - med Marte Blikstad-Balas
Marte Blikstad-Balas er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (UiO). Vi snakker om koronatiltak, kvalitet på digital undervisning, trafikklysmodellen, mangelfull spesialundervisning, tapt praksisopplæring og konsekvenser av læringstap.

- Litt satt på spissen er lærere kastet under bussen, sier hun.

Norge er nemlig, som det eneste av de skandinaviske landene, som ikke har tatt større nasjonale grep for å bøte på koronasituasjonen, med blant annet digital undervisning eller skole fra rommet hjemme.

Les også:




Hva vet vi om digitalisering av skolen? - med Øystein Gilje
Hva mener vi med digitalisering? Hva innebærer det for skolen? Er digitalsering en "usynlig" skolereform? Fører digitalisering til bedre læring?

GrunnDig er et nytt forskningsprosjekt som skal besvare spørsmålet "hva vet vi om digitalisering skolen - og hvor skal vi?"

Forskningsprosjekt skal gi lærere, skoleeiere og beslutningstakere svar på hvor vi står og hva som er veien videre i digitalisering i den norske grunnopplæringen.

Rapporten ble publisert i desember 2022:

Øystein Gilje er professor i pedagogikk og fagleder ved FIKS (forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) ved Universitetet i Oslo.

Les også:

Med GrunnDig-rapporten har Norge et solid kunnskapsgrunnlag om digitalisering i skolen (Universitetet i Stavanger)



Hva gjør vi med uro i klasserommet - med Magnar Ødegård
Det er oppsiktsvekkende lite forskning om om uro i klasserommet. Temaet blir i liten grad nevnt i stortingsmeldinger og andre politiske dokumenter. Likevel skal alle elever i skolen ha rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

- Hva lærere og ledelse skal gjøre med uro i klasserommet har fått for lite oppmerksomhet, sier universitetslektor Magnar Ødegård.

Magnar Ødegård forsker på den menneskelige væremåte. Rett mann til å diskutere uro i klasserommet med, tenker jeg.

Les også:



Å være kontaktlærer i grunnskolen - med Heidi Granberg
Å være kontaktlærer er en stor og viktig oppgave. Men lærer du nok om det i lærerutdanninga? Er det sånn at alle lærere er forberedt på den hverdagen som møter dem når de setter sine føtter inn i klasserommet med rollen og ansvaret som kontaktlærer?

Dette har Heidi Granberg snakket og skrevet mye om, både her i Rekk opp hånda og i diverse spalter. Nå har hun skrevet boka Kontaktlærer i grunnskolen (Fagbokforlaget, 2021). Den burde selvfølgelig bli pensum.

Hør også episoden der Heidi og jeg deler gode tips til ferske lærere.



Digitaldiktaturet - med Lise Røsvik
- Digitaliseringen i skolen har gått for langt. Det er på tide å hente fram bøkene igjen, skrev Lise Røsvik i en kronikk på NRK Ytring nylig - med tittelen Digitaldiktaturet.

Alt er digitalt nå: bøker, innleveringer, vurderinger. Det er kanskje effektivt. - Men det har også sin pris, mener Røsvik.

Lise Røsvik er lærer ved Gvar ungdomsskole i Midt-Telemark kommune.

Les også:



Kom i gang med podcast i klasserommet - med Martin Johannessen
Det er mye enklere enn man tror å komme i gang med podcast i klasserommet. Teknologien er allerede tilstede og det du må bruke tid på er planlegging og innhold.

I denne episoden forteller jeg om hvordan du kommer i gang med podcast med dine elever i ditt klasserom, hvordan du kan planlegge innhold, noen tips til digitale verktøy du kan bruke, og noen pedagogiske og didaktiske tips.

Les også:




Ludittene bør ta seg en titt i speilet - med 
 Carl Andreas Myrland
- Ludittene bør ta seg en titt i speilet, sier han. Å kaste ut de digitale verktøyene av skolen er like idiotisk som å droppe historie eller norsk, sier 
Myrland.

Hvilket verktøy som er det best til hvilken oppgave er opp til læreren å finne ut, mener han.

- Det er min jobb å finne ut når elevene skal bruke blyanten i boka si, når skal dem skrive med tastaturet, når skal vi lage film, når skal vi lage skuespill, når skal vi bygge roboter.

Les også:




Hvorfor unngår lærere kontroversielle tema i skolen - med Beate Goldschmidt-Gjerløw
- Ikke vær bekymra for at temperaturen går opp. Du må legge til rette for at eleven kan være uenige, sier Beate Goldschmidt-Gjerløw.

Ifølge en undersøkelse blant lærere gjennomført for et par år siden, viser det seg at blant temaene flest lærere har unngått av frykt for at det kan virke støtende på enkeltelever, er religion, seksualitet og rasisme. Hvorfor er det sånn? Hva kan vi gjøre for å motivere lærere til å snakke om vanskelige tema i klasserommet?

Beate Goldschmidt-Gjerløw er en av redaktørene av boka Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen (Universitetsforlaget, 2022).

Les også:




Alle skolefraværssaker kan løses - med Sara Eline Eide
- Alle skolefraværssaker kan løses,sier Sara Eline Eide.

Saker som gjelder skolefravær, skolevegring og skoleangst kan være en utfordring å jobbe med. Det er ofte vanskelig og lykkes. Hvordan bør lærere og skolen jobbe med elevene sånn at vi kommer frem til en felles forståelse og til de tiltakene som virker? Skal målet alltid være å komme tilbake til skolen?

Sara Eline Eide er forfatter, foredragsholder og coach gjennom sitt eget firma UngOppvekst. Nå er hun aktuell med boka Skolefravær (Cappelen Damm Akademisk, 2022).

Les også:

mandag 19. desember 2022

Rekk opp hånda! ep. 223: Lærerfortellinger med Merethe Henden

 


Hver uke deler Merethe Henden læreres egne historier i sosiale medier. Hun er selv lærer og vet hva det vil si å stå i klasserommet og hvilke utfordringer vi lærere står i.

Hun har vært norsk- og engelsklærer i ungdomsskolen og videregående skole i 20 år. Med lærerfortellingene har hun et hårete mål: Å redde læreryrkets fremtid!


Vi snakker om sterke historier fra lærerlivet og hva det vil si å være lærer i ukens episode av Rekk opp hånda:


Les også:


Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 223: Lærerfortellinger med Merethe Henden

 


Hver uke deler Merethe Henden læreres egne historier i sosiale medier. Hun er selv lærer og vet hva det vil si å stå i klasserommet og hvilke utfordringer vi lærere står i.

Hun har vært norsk- og engelsklærer i ungdomsskolen og videregående skole i 20 år. Med lærerfortellingene har hun et hårete mål: Å redde læreryrkets fremtid!


Vi snakker om sterke historier fra lærerlivet og hva det vil si å være lærer i ukens episode av Rekk opp hånda:


Les også:


Foto: Magnus Andersen/Både Og

tirsdag 13. desember 2022

Barbara Anna Zielonka: Hvordan bruke AI i undervisningen - ChatGPT er et verktøy med stort potensial



ChatGPT er et verktøy med stort potensial 
Av Barbara Anna Zielonka

ChatGPT, utviklet av OpenAI, er en ny og revolusjonerende AI-teknologi som alle har snakket om den siste tiden. Over en million mennesker oprettet konto i løpet av få dager. Lanseringen av chatboten har skapt både motstand, men også begeistring blant lærere fra hele verden.

Selv om vi allerede bruker AI-teknologi til daglig (Siri, Google Assistant, navigasjonssystemer, Grammarly, anbefalingsalgoritmer i streamingtjenester som Netflix og Spotify, rådgivningstjenester, bildegjenkjenningsteknologi i sosiale medier) uten å tenke på den, gir ChatGPT oss lærere nye muligheter til å endre og skape nye læringsprosesser for elevene våre, og til å tilpasse opplæringen innenfor læreplanen, og øke både engasjementet og forståelsen av lærestoffet.


ChatGPT kan bidra til å fremme diskusjoner og kritisk tenkning ved å gi forslag og "writing prompts" som elevene kan vurdere. For eksempel kan du bruke ChatGPT til å generere en liste med åpne spørsmål knyttet til et bestemt tema, og deretter la elevene diskutere og svare på disse spørsmålene i små grupper eller som en hel klasse. Dette kan hjelpe elevene å utvikle evner til å tenke kritisk og få en dypere forståelse av det aktuelle temaet.


En annen fordel med ChatGPT er at det gir læreren mulighet til å bruke teknologien som en form for støttende skriveprogram eller matteprogram. I stedet for å gi elevene oppgaver som skal løses manuelt, kan ChatGPT brukes til å generere oppgaver og gi personlig tilpasset tilbakemelding på løsningen. Dette sparer læreren tid og arbeid, samtidig som det gir elevene mulighet til å lære på en mer selvstendig og raskere måte.

Jeg må understreke at ingenting kan erstatte menneskelig kontakt (en til en interaksjon med lærer), men vi vet at å hjelpe alle elevene i en gruppe på 30 personer er tidkrevende og ofte ganske umulig.


Det er også viktig å poengtere at denne chatboten kan hjelpe elevene med lese- og skrivevansker. Ved å bruke ChatGPT, kan elevene få hjelp til å forstå og lese tekster på en mer effektiv måte. ChatGPT benytter en KI-algoritme som kan analysere tekster og lage et oversiktlig sammendrag. Dette gjør det enklere for elevene å forstå og fokusere på de viktigste delene av teksten. For å bruke ChatGPT, trenger elevene bare å kopiere og lime inn teksten de ønsker å analysere i chatboksen, og ChatGPT vil automatisk generere et sammendrag.



Elevene kan også benytte funksjoner som stavekontroll og synonymer for å forbedre sine skriveferdigheter i engelsk og andre fremmedspråk som undervises i på norske skoler.



I løpet av noen sekunder kan ChatGPT omskrive ganske kompliserte tekster eller forklare begreper på en enklere måte. Noe som tar vanligvis mye tid, kan utføres raskt og effektivt med denne teknologien.


En sjette fordel med ChatGPT er at den gir læreren mulighet til å lage interaktive læringsaktiviteter. Ved å bruke ChatGPT kan lærere bygge selvrettende oppgaver i rekordfart. Dette kan bidra til økt forståelse og læring for elevene.



Denne teknologien kan også brukes som personlig coach eller AI-ferdigheter-coach. La oss si at en av dine elever gjerne vil bli bedre til å kommunisere eller vil lære å spille sjakk. ChatGPT kan lage en detaljert plan som gjør det mer oversiktlig for elevene å sette i gang med det de har planlagt å gjøre.


ChatGPT er en spennende teknologi som kan brukes av oss lærere til å forbedre læringen for elevene og jeg mener det er min oppgave å gjøre elevene "AI literate". Ved å tilpasse læringsopplegget til den enkelte elev, å bruke teknologien som støttende programmer, og å lage interaktive læringsaktiviteter, kan ChatGPT bidra til økt motivasjon, engasjement og kanskje læringsutbytte. Men det er også viktig å lære elevene om etikken bak AI-teknologien og utarbeide felles regler for bruk av den.

Hvis du ikke har undersøkt ChatGPT ennå, anbefaler jeg på det sterkeste å teste alle muligheter som ligger i denne teknologien. Besøk siden https://chat.openai.com/ og finn ut hvordan du kan bruke ChatGPT i dine fag. Kanskje dette spennende temaet kan være et utgangspunkt for en interessant diskusjon på neste fagteammøte? Se på refleksjonsspørsmål laget av ChatGPT som du kunne bruke:


Vil du vite mer om ChatGPT, sjekk de lenkene:

Gally, T. [@Tom_Gally_UTokyo]. (2022, December 4). ChatGPT and Language Education. Youtube. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=NVPHY3fYfmc

Gleason, N. (2022, December 9). ChatGPT and the rise of AI writers: how should higher education respond? THE Campus Learn, Share, Connect. Hentet fra https://www.timeshighereducation.com/campus/chatgpt-and-rise-ai-writers-how-should-higher-education-respond

Herman, D. (2022, December 9). The end of high-school English. Atlantic Monthly (Boston, Mass.: 1993). Hentet fra https://www.theatlantic.com/technology/archive/2022/12/openai-chatgpt-writing-high-school-english-essay/672412/

Hughes, A. (2022, December 8). ChatGPT: Everything you need to know about OpenAI’s GPT-3 tool. BBC Science Focus Magazine. Hentet fra https://www.sciencefocus.com/future-technology/gpt-3/

Razavidinani, K. (2022, December 8). Google: Disruption is in the air. Seeking Alpha. Hentet fra https://seekingalpha.com/article/4563335-google-disruption-is-in-the-air

Stokel-Walker, C. (2022). AI bot ChatGPT writes smart essays - should academics worry? Nature. Hentet fra https://doi.org/10.1038/d41586-022-04397-7

Twarog, A. [@AdrianTwarog]. (2022, December 9). What is ChatGPT and how you can use it. Youtube. https://www.youtube.com/watch?v=40Kp_fa8vIwWood, P. (2022, December 7). We made the ChatGPT AI take a GCSE History exam, and had it marked by a teacher. INews. https://inews.co.uk/news/education/what-happened-ai-gcse-history-homework-chatgpt-fears-death-essay-2013269

-------------------------------------------------------

Rekk opp hånda kommer med ny episode hver mandag!


Barbara Anna Zielonka: Hvordan bruke AI i undervisningen - ChatGPT er et verktøy med stort potensial



ChatGPT er et verktøy med stort potensial 
Av Barbara Anna Zielonka

ChatGPT, utviklet av OpenAI, er en ny og revolusjonerende AI-teknologi som alle har snakket om den siste tiden. Over en million mennesker oprettet konto i løpet av få dager. Lanseringen av chatboten har skapt både motstand, men også begeistring blant lærere fra hele verden.

Selv om vi allerede bruker AI-teknologi til daglig (Siri, Google Assistant, navigasjonssystemer, Grammarly, anbefalingsalgoritmer i streamingtjenester som Netflix og Spotify, rådgivningstjenester, bildegjenkjenningsteknologi i sosiale medier) uten å tenke på den, gir ChatGPT oss lærere nye muligheter til å endre og skape nye læringsprosesser for elevene våre, og til å tilpasse opplæringen innenfor læreplanen, og øke både engasjementet og forståelsen av lærestoffet.


ChatGPT kan bidra til å fremme diskusjoner og kritisk tenkning ved å gi forslag og "writing prompts" som elevene kan vurdere. For eksempel kan du bruke ChatGPT til å generere en liste med åpne spørsmål knyttet til et bestemt tema, og deretter la elevene diskutere og svare på disse spørsmålene i små grupper eller som en hel klasse. Dette kan hjelpe elevene å utvikle evner til å tenke kritisk og få en dypere forståelse av det aktuelle temaet.


En annen fordel med ChatGPT er at det gir læreren mulighet til å bruke teknologien som en form for støttende skriveprogram eller matteprogram. I stedet for å gi elevene oppgaver som skal løses manuelt, kan ChatGPT brukes til å generere oppgaver og gi personlig tilpasset tilbakemelding på løsningen. Dette sparer læreren tid og arbeid, samtidig som det gir elevene mulighet til å lære på en mer selvstendig og raskere måte.

Jeg må understreke at ingenting kan erstatte menneskelig kontakt (en til en interaksjon med lærer), men vi vet at å hjelpe alle elevene i en gruppe på 30 personer er tidkrevende og ofte ganske umulig.


Det er også viktig å poengtere at denne chatboten kan hjelpe elevene med lese- og skrivevansker. Ved å bruke ChatGPT, kan elevene få hjelp til å forstå og lese tekster på en mer effektiv måte. ChatGPT benytter en KI-algoritme som kan analysere tekster og lage et oversiktlig sammendrag. Dette gjør det enklere for elevene å forstå og fokusere på de viktigste delene av teksten. For å bruke ChatGPT, trenger elevene bare å kopiere og lime inn teksten de ønsker å analysere i chatboksen, og ChatGPT vil automatisk generere et sammendrag.



Elevene kan også benytte funksjoner som stavekontroll og synonymer for å forbedre sine skriveferdigheter i engelsk og andre fremmedspråk som undervises i på norske skoler.



I løpet av noen sekunder kan ChatGPT omskrive ganske kompliserte tekster eller forklare begreper på en enklere måte. Noe som tar vanligvis mye tid, kan utføres raskt og effektivt med denne teknologien.


En sjette fordel med ChatGPT er at den gir læreren mulighet til å lage interaktive læringsaktiviteter. Ved å bruke ChatGPT kan lærere bygge selvrettende oppgaver i rekordfart. Dette kan bidra til økt forståelse og læring for elevene.



Denne teknologien kan også brukes som personlig coach eller AI-ferdigheter-coach. La oss si at en av dine elever gjerne vil bli bedre til å kommunisere eller vil lære å spille sjakk. ChatGPT kan lage en detaljert plan som gjør det mer oversiktlig for elevene å sette i gang med det de har planlagt å gjøre.


ChatGPT er en spennende teknologi som kan brukes av oss lærere til å forbedre læringen for elevene og jeg mener det er min oppgave å gjøre elevene "AI literate". Ved å tilpasse læringsopplegget til den enkelte elev, å bruke teknologien som støttende programmer, og å lage interaktive læringsaktiviteter, kan ChatGPT bidra til økt motivasjon, engasjement og kanskje læringsutbytte. Men det er også viktig å lære elevene om etikken bak AI-teknologien og utarbeide felles regler for bruk av den.

Hvis du ikke har undersøkt ChatGPT ennå, anbefaler jeg på det sterkeste å teste alle muligheter som ligger i denne teknologien. Besøk siden https://chat.openai.com/ og finn ut hvordan du kan bruke ChatGPT i dine fag. Kanskje dette spennende temaet kan være et utgangspunkt for en interessant diskusjon på neste fagteammøte? Se på refleksjonsspørsmål laget av ChatGPT som du kunne bruke:


Vil du vite mer om ChatGPT, sjekk de lenkene:

Gally, T. [@Tom_Gally_UTokyo]. (2022, December 4). ChatGPT and Language Education. Youtube. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=NVPHY3fYfmc

Gleason, N. (2022, December 9). ChatGPT and the rise of AI writers: how should higher education respond? THE Campus Learn, Share, Connect. Hentet fra https://www.timeshighereducation.com/campus/chatgpt-and-rise-ai-writers-how-should-higher-education-respond

Herman, D. (2022, December 9). The end of high-school English. Atlantic Monthly (Boston, Mass.: 1993). Hentet fra https://www.theatlantic.com/technology/archive/2022/12/openai-chatgpt-writing-high-school-english-essay/672412/

Hughes, A. (2022, December 8). ChatGPT: Everything you need to know about OpenAI’s GPT-3 tool. BBC Science Focus Magazine. Hentet fra https://www.sciencefocus.com/future-technology/gpt-3/

Razavidinani, K. (2022, December 8). Google: Disruption is in the air. Seeking Alpha. Hentet fra https://seekingalpha.com/article/4563335-google-disruption-is-in-the-air

Stokel-Walker, C. (2022). AI bot ChatGPT writes smart essays - should academics worry? Nature. Hentet fra https://doi.org/10.1038/d41586-022-04397-7

Twarog, A. [@AdrianTwarog]. (2022, December 9). What is ChatGPT and how you can use it. Youtube. https://www.youtube.com/watch?v=40Kp_fa8vIwWood, P. (2022, December 7). We made the ChatGPT AI take a GCSE History exam, and had it marked by a teacher. INews. https://inews.co.uk/news/education/what-happened-ai-gcse-history-homework-chatgpt-fears-death-essay-2013269

-------------------------------------------------------

Rekk opp hånda kommer med ny episode hver mandag!


mandag 12. desember 2022

Rekk opp hånda! ep. 222: Skal vi lære eller bare være på skolen (litt flere timer)?



Fra 1990 til 2008 fikk grunnskolen over 1000 timer ekstra på timeplanen. Det finnes ingen undersøkelser som gir et fullgodt svar på hvilken effekt det har hatt.

Blir vi smartere av å gå flere år på skolen og ha flere timer? Eller er det noe annet som trigger lærelysten vår?

Elise Farstad Djupedal er stipendiat ved NTNU og har skapt en viss furore den siste tiden. Hun skriver på en doktorgrad med (foreløpig) tittel Grunnskolen som kunnskapspolitikk: politisk styring av skolens kunnskapsinnhold fra 1959 til 2016. I dette arbeidet har hun blant annet funnet en hel del ekstra timer som har kommet til underveis, 1359 timer for å være nøyaktig.

- Visjonen om kunnskapssamfunnet har gitt en smalere og mer ensformig skole, mener Djupedal.

7 av 10 kjeder seg på skolen og 1 av 4 gruer seg til å gå på skolen ifølge Ungdata-undersøkelsen.

Er det en sammenheng mellom økt kjedsomhet og mistrivsel på den ene siden, og dagens ensretting av skolen på den andre siden? Elevene går lenger på skolen - men lærer de mer av den grunn?

- Vi må dempe fremtidsfokuset, sier Elise Farstad Djupedal i ukens episode av Rekk opp hånda.

Du kan lese mer om hennes arbeid på kunnskapspolitikk.no.

Rekk opp hånda! ep. 222: Skal vi lære eller bare være på skolen (litt flere timer)?



Fra 1990 til 2008 fikk grunnskolen over 1000 timer ekstra på timeplanen. Det finnes ingen undersøkelser som gir et fullgodt svar på hvilken effekt det har hatt.

Blir vi smartere av å gå flere år på skolen og ha flere timer? Eller er det noe annet som trigger lærelysten vår?

Elise Farstad Djupedal er stipendiat ved NTNU og har skapt en viss furore den siste tiden. Hun skriver på en doktorgrad med (foreløpig) tittel Grunnskolen som kunnskapspolitikk: politisk styring av skolens kunnskapsinnhold fra 1959 til 2016. I dette arbeidet har hun blant annet funnet en hel del ekstra timer som har kommet til underveis, 1359 timer for å være nøyaktig.

- Visjonen om kunnskapssamfunnet har gitt en smalere og mer ensformig skole, mener Djupedal.

7 av 10 kjeder seg på skolen og 1 av 4 gruer seg til å gå på skolen ifølge Ungdata-undersøkelsen.

Er det en sammenheng mellom økt kjedsomhet og mistrivsel på den ene siden, og dagens ensretting av skolen på den andre siden? Elevene går lenger på skolen - men lærer de mer av den grunn?

- Vi må dempe fremtidsfokuset, sier Elise Farstad Djupedal i ukens episode av Rekk opp hånda.

Du kan lese mer om hennes arbeid på kunnskapspolitikk.no.

mandag 5. desember 2022

Rekk opp hånda! ep. 221: Intensiv lesetrening med Aski Raski

 


Aski Raski har etter hvert etablert seg som et solid og godt opplegg for leseopplæringen for de yngste elevene.

I startpakken fra Aski Raski møter elevene en kombinasjon av digitale, papirbaserte og praktiske aktiviteter. Disse optimaliserer samspillet mellom leseteknikk og teknologi.

Nøkkelen til å lære å lese, er å høre alle lydene i ordene. Den fonologiske bevisstheten er derfor viktig når det gjelder både lesing og skriving. Elevene trener seg på å lytte ut første lyd, telle stavelser og ord og gjøre analyse av stavelser, ord og setninger.

Ingunn Vatshelle Bratberg er kursansvarlig og innholdsutvikler i Aski Raski. Vi snakker om god leseopplæring i ukens episode av Rekk opp hånda.



Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 221: Intensiv lesetrening med Aski Raski

 


Aski Raski har etter hvert etablert seg som et solid og godt opplegg for leseopplæringen for de yngste elevene.

I startpakken fra Aski Raski møter elevene en kombinasjon av digitale, papirbaserte og praktiske aktiviteter. Disse optimaliserer samspillet mellom leseteknikk og teknologi.

Nøkkelen til å lære å lese, er å høre alle lydene i ordene. Den fonologiske bevisstheten er derfor viktig når det gjelder både lesing og skriving. Elevene trener seg på å lytte ut første lyd, telle stavelser og ord og gjøre analyse av stavelser, ord og setninger.

Ingunn Vatshelle Bratberg er kursansvarlig og innholdsutvikler i Aski Raski. Vi snakker om god leseopplæring i ukens episode av Rekk opp hånda.



Foto: Magnus Andersen/Både Og