mandag 16. januar 2023

Rekk opp hånda! ep. 225: Hva som skal til for å rekruttere og beholde kontaktlærere fremtiden? Gjest: Heidi Granberg



Heidi Granberg er lærer på mellomtrinnet i Oslo, har skrevet en rekke kronikker, har tatt en master i utdanningsledelse og ga ut boka Kontaktlærer i grunnskolen i 2021. Hun har vært gjest i Rekk opp hånda en rekke ganger.

Vi har snakket om flere ulike aspekter ved det å være lærer, kontaktlærer tidligere. Denne gangen har jeg gitt ChatGPT oppgaven om å generere spørsmål som egner seg for en lærer på mellomtrinnet. Og vi snakker om hva som skal til for å rekruttere og beholde kontaktlærere fremtiden.



Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 225: Hva som skal til for å rekruttere og beholde kontaktlærere fremtiden? Gjest: Heidi Granberg



Heidi Granberg er lærer på mellomtrinnet i Oslo, har skrevet en rekke kronikker, har tatt en master i utdanningsledelse og ga ut boka Kontaktlærer i grunnskolen i 2021. Hun har vært gjest i Rekk opp hånda en rekke ganger.

Vi har snakket om flere ulike aspekter ved det å være lærer, kontaktlærer tidligere. Denne gangen har jeg gitt ChatGPT oppgaven om å generere spørsmål som egner seg for en lærer på mellomtrinnet. Og vi snakker om hva som skal til for å rekruttere og beholde kontaktlærere fremtiden.



Foto: Magnus Andersen/Både Og

mandag 9. januar 2023

Rekk opp hånda! ep. 224: Skriving og motivasjon med Steffen Sørum


 
Godt nyttår alle sammen og velkommen til en ny episode og ny sesong av Rekk opp hånda! Det er mye spennende som skal skje dette året. I mars fyller vi 5 år, og det skal feires. 21. januar blir det lærerlørdag i samarbeid med Munchmuseet: live-podcast, omvisning og verksted på MUNCH. Og jeg tester ut ChatGPT på ulike måter i de kommende episodene.

Årets første gjest er Steffen Sørum. Han er forfatter og faglig leder for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Sørum har også vært forlagsredaktør hos Cappelen Damm og har gitt ut bøker for barn, ungdom og voksne.

I november i fjor leste jeg et interessant innlegg på Facebook. Det var skrevet av Sørum og handlet om et skriveverksted for ungdom. En elev sa ”jeg skal ikke være med på noen føkkings workshop”. Men så gikk det bra likevel.

Sørum har holdt skrivekurs for ungdom i en årrekke og har lang erfaring med motivasjon og skriving i møte med unge mennesker. I 2016 ga han ut boka Skriv genialt - den fullstendig rå skriveboka for kommende stjerneforfattere sammen med Eldrid Johansen og Ingrid dos Santos (ill.). Boka vant Fagbokprisen for 2016.

- Det har skjedd noe i klasserommet de siste årene. Jeg må motivere mer, ha kortere oppgaver, mindre tid på å skrive. Jeg må i større grad fange og underholde, skriver han i Facebook-innlegget.

Hvordan kan vi bli bedre til å motivere elevene våre til skriving? Hva må vi lærere gjøre for å holde på elevenes fokus og konsentrasjon? Vi snakker om skriving og motivasjon i ukens episode av Rekk opp hånda. Og vi sjekker hvordan ChatGPT definerer skriving.



Foto: Magnus Andersen/Både Og

Rekk opp hånda! ep. 224: Skriving og motivasjon med Steffen Sørum


 
Godt nyttår alle sammen og velkommen til en ny episode og ny sesong av Rekk opp hånda! Det er mye spennende som skal skje dette året. I mars fyller vi 5 år, og det skal feires. 21. januar blir det lærerlørdag i samarbeid med Munchmuseet: live-podcast, omvisning og verksted på MUNCH. Og jeg tester ut ChatGPT på ulike måter i de kommende episodene.

Årets første gjest er Steffen Sørum. Han er forfatter og faglig leder for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Sørum har også vært forlagsredaktør hos Cappelen Damm og har gitt ut bøker for barn, ungdom og voksne.

I november i fjor leste jeg et interessant innlegg på Facebook. Det var skrevet av Sørum og handlet om et skriveverksted for ungdom. En elev sa ”jeg skal ikke være med på noen føkkings workshop”. Men så gikk det bra likevel.

Sørum har holdt skrivekurs for ungdom i en årrekke og har lang erfaring med motivasjon og skriving i møte med unge mennesker. I 2016 ga han ut boka Skriv genialt - den fullstendig rå skriveboka for kommende stjerneforfattere sammen med Eldrid Johansen og Ingrid dos Santos (ill.). Boka vant Fagbokprisen for 2016.

- Det har skjedd noe i klasserommet de siste årene. Jeg må motivere mer, ha kortere oppgaver, mindre tid på å skrive. Jeg må i større grad fange og underholde, skriver han i Facebook-innlegget.

Hvordan kan vi bli bedre til å motivere elevene våre til skriving? Hva må vi lærere gjøre for å holde på elevenes fokus og konsentrasjon? Vi snakker om skriving og motivasjon i ukens episode av Rekk opp hånda. Og vi sjekker hvordan ChatGPT definerer skriving.



Foto: Magnus Andersen/Både Og

tirsdag 3. januar 2023

God vurderingspraksis ifølge ChatGPT



Kunstig intelligens ble tilgjengelig for alle i 2022, og da særlig gjennom ChatGPT. Mange er skeptiske, mens andre er positivt innstilt. Jeg tilhører den siste kategorien. Denne teksten er generert ut fra tre spørsmål om god vurderingspraksis i skolen. 

Hva er kjennetegn på god vurderingspraksis i skolen?
God vurderingspraksis i skolen innebærer at vurderingen tar hensyn til elevernes ulike forutsetninger og at den reflekterer mangfoldet i klassen. Det innebærer også at vurderingen er tilpasset læringen og at den gir elever og lærere informasjon om hva elevene kan og hva de trenger å jobbe mer med. Videre bør vurderingen være åpen og inkluderende, slik at elever føler at de blir sett og hørt. Det er også viktig at vurderingen gir tilbakemeldinger til elevene på hvordan de kan forbedre seg.

Fem eksempler på god vurderingspraksis:
  1. Bruk av ulike vurderingsmetoder: Det er viktig å bruke ulike vurderingsmetoder for å få en helhetlig vurdering av elevens kunnskaper og ferdigheter. Det kan for eksempel være skriftlige prøver, muntlige eksamener, prosjekter, presentasjoner og observasjon av elevens arbeid i løpet av læringsprosessen.
  2. Tilbakemeldinger: Det er viktig at elevene får tilbakemeldinger på sin vurdering, slik at de kan forstå hva de har gjort bra og hva de kan forbedre seg på. Tilbakemeldingene bør være konkrete og hjelpe elevene med å forstå hva de kan gjøre for å forbedre seg.
  3. Samarbeid og deltakelse: Det kan være nyttig å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid og i arbeidet med å sette mål for videre læring. Dette kan bidra til økt motivasjon og eierskap til egen læring.
  4. Formålsrelatert vurdering: Vurderingen bør ha et formål, for eksempel å gi elevene mulighet til å vise hva de har lært, å gi læreren informasjon om elevenes læring eller å hjelpe elevene med å sette mål for videre læring.
  5. Relevant og utfordrende oppgaver: Oppgavene som brukes i vurderingen bør være relevante for det elevene skal lære og utfordrende på en passende måte. Dette kan bidra til økt motivasjon og læring hos elevene.

Hvordan kan skolen jobbe med vurdering i kollegiet?
  1. Gjøre vurdering til et fast tema på kollegiemøtene: Dette kan være en god anledning til å diskutere og utveksle erfaringer og ideer om vurdering.
  2. Utarbeide felles retningslinjer for vurdering: Det kan være nyttig å ha felles retningslinjer for hvordan vurdering skal gjennomføres og hva som skal vurderes. Dette kan bidra til å sikre konsistens og likhet i vurderingen på skolen.
  3. Tilby kurs og opplæring: Det kan være nyttig å tilby kurs og opplæring i vurdering for lærerne på skolen. Dette kan bidra til å øke lærernes kompetanse og bevissthet om viktigheten av god vurderingspraksis.
  4. Utvikle vurderingsverktøy: Det kan være nyttig å utvikle verktøy som kan brukes i vurderingen, for eksempel læringsmål, vurderingskriterier og skjema for tilbakemeldinger. Dette kan bidra til at vurderingen blir mer målrettet og strukturert.
  5. Involvere elever og foreldre: Det kan være nyttig å involvere elever og foreldre i vurderingsarbeidet, for eksempel gjennom elevsamtaler eller foreldremøter. Dette kan bidra til å øke forståelsen og eierskapet til vurderingen hos disse gruppene.



God vurderingspraksis ifølge ChatGPT



Kunstig intelligens ble tilgjengelig for alle i 2022, og da særlig gjennom ChatGPT. Mange er skeptiske, mens andre er positivt innstilt. Jeg tilhører den siste kategorien. Denne teksten er generert ut fra tre spørsmål om god vurderingspraksis i skolen. 

Hva er kjennetegn på god vurderingspraksis i skolen?
God vurderingspraksis i skolen innebærer at vurderingen tar hensyn til elevernes ulike forutsetninger og at den reflekterer mangfoldet i klassen. Det innebærer også at vurderingen er tilpasset læringen og at den gir elever og lærere informasjon om hva elevene kan og hva de trenger å jobbe mer med. Videre bør vurderingen være åpen og inkluderende, slik at elever føler at de blir sett og hørt. Det er også viktig at vurderingen gir tilbakemeldinger til elevene på hvordan de kan forbedre seg.

Fem eksempler på god vurderingspraksis:
  1. Bruk av ulike vurderingsmetoder: Det er viktig å bruke ulike vurderingsmetoder for å få en helhetlig vurdering av elevens kunnskaper og ferdigheter. Det kan for eksempel være skriftlige prøver, muntlige eksamener, prosjekter, presentasjoner og observasjon av elevens arbeid i løpet av læringsprosessen.
  2. Tilbakemeldinger: Det er viktig at elevene får tilbakemeldinger på sin vurdering, slik at de kan forstå hva de har gjort bra og hva de kan forbedre seg på. Tilbakemeldingene bør være konkrete og hjelpe elevene med å forstå hva de kan gjøre for å forbedre seg.
  3. Samarbeid og deltakelse: Det kan være nyttig å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid og i arbeidet med å sette mål for videre læring. Dette kan bidra til økt motivasjon og eierskap til egen læring.
  4. Formålsrelatert vurdering: Vurderingen bør ha et formål, for eksempel å gi elevene mulighet til å vise hva de har lært, å gi læreren informasjon om elevenes læring eller å hjelpe elevene med å sette mål for videre læring.
  5. Relevant og utfordrende oppgaver: Oppgavene som brukes i vurderingen bør være relevante for det elevene skal lære og utfordrende på en passende måte. Dette kan bidra til økt motivasjon og læring hos elevene.

Hvordan kan skolen jobbe med vurdering i kollegiet?
  1. Gjøre vurdering til et fast tema på kollegiemøtene: Dette kan være en god anledning til å diskutere og utveksle erfaringer og ideer om vurdering.
  2. Utarbeide felles retningslinjer for vurdering: Det kan være nyttig å ha felles retningslinjer for hvordan vurdering skal gjennomføres og hva som skal vurderes. Dette kan bidra til å sikre konsistens og likhet i vurderingen på skolen.
  3. Tilby kurs og opplæring: Det kan være nyttig å tilby kurs og opplæring i vurdering for lærerne på skolen. Dette kan bidra til å øke lærernes kompetanse og bevissthet om viktigheten av god vurderingspraksis.
  4. Utvikle vurderingsverktøy: Det kan være nyttig å utvikle verktøy som kan brukes i vurderingen, for eksempel læringsmål, vurderingskriterier og skjema for tilbakemeldinger. Dette kan bidra til at vurderingen blir mer målrettet og strukturert.
  5. Involvere elever og foreldre: Det kan være nyttig å involvere elever og foreldre i vurderingsarbeidet, for eksempel gjennom elevsamtaler eller foreldremøter. Dette kan bidra til å øke forståelsen og eierskapet til vurderingen hos disse gruppene.